Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund i "tenårene"


_aussie_

Recommended Posts

Ja, nå gir jeg nesten opp dette "vill" dyret her. Etter hun fikk løpetid er hun blitt ett monster, mildt sagt. Hun angriper andre hunder, stresser seg opp av den minste ting og oppfører seg som den lille djevelen. Det er så frustrerende og jeg føler meg helt mislykka, pappa sier det er min skyld at hun er blitt sånn :lol: Mange ganger har jeg bare lyst å gi hun opp. Jeg føler at jeg har gjort alt, hun har jo vært med overalt for å bli sosialisert og hun får masse trening og tur.

Er det noen som har noen gode tips når hun er sånn? :unsure:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 59
  • Created
  • Siste svar

Hvor gammel er hun nå?

Det er veldig ofte sånn når de er i puberteten. Det fin er at det mest sannsynlig går over. Jeg hadde nok prøvd å skjerme henne mest mulig så hun ikke legger til seg noen uvaner.

Puberteten er noe alle hunder må gjennom, og det er ikke eiers feil hvis hunden plutselig forandrer atferd. Har hun veldige hormonsvingninger bør du nok ta henne til en veterinær og vurdere evt sterilisering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor gammel er hun nå?

Det er veldig ofte sånn når de er i puberteten. Det fin er at det mest sannsynlig går over. Jeg hadde nok prøvd å skjerme henne mest mulig så hun ikke legger til seg noen uvaner.

Puberteten er noe alle hunder må gjennom, og det er ikke eiers feil hvis hunden plutselig forandrer atferd. Har hun veldige hormonsvingninger bør du nok ta henne til en veterinær og vurdere evt sterilisering.

Litt over 1 år, hun ble 1 år den 12 mars..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan aldri si hvordan en hund blir atferdsmessig før hormonene har roet seg. Hun blir ikke voksen før hun er over 2 år, og noen har verre pubertet enn andre. Bare vent til hun kommer til toårskrisa!!! :lol:

åå, hjelpes, hun gjør meg gaaal :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle må gjenom dette, hold ut, det gir seg! :lol: puberteten hos hundene er ofte eierens største prøve på hundehold, og mange gir opp hunden netopp der, beskriver den som enten dum eller farlig, og omplaserer :) Vi mennesker er jo gjerne litt villere av oss i tenårene også?

Et tisp kan være å legge treningen litt på hyllen, ikke forvent at hun skal være seg selv i denne perioden, prøv heller å gjør det beste ut av det, gå lange turer, gi henne med hjernetrim, og mindre AG/LP samma hva - trening.

Lykke til, heng in there! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg følte det akkurat sånn som deg! Helt sant. FØlte at jeg hadde mislykktes med hundeholdet mitt. Men jeg holdt ut, og ting gikk av seg selv. Og vips ble hunden eldre og alt går så myyye bedre. Bare gjør som normalt, så vil det gå seg til. Bare tenkt på at dette er en tull tid, og det vil gå over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja de tennåra er ikke lette værken for mennesker eller dyr.

Jeg synes ikke du skal unngå sitvasjoner, eller ignorere oppførselen og tenke at det går sikkert over når hunden blir voksen.Men heller prøve å avlede hunden i de problematiske sitvasjonene som oppstår med en godbit e.l.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tro meg Lise, er mange som kjenner og har kjent seg sånn... så du er heldigvis ikke alene.... Husker selv hvor sliten jeg var. Var en periode jeg ikke sov på mange døgn, for hunden hadde raptus, og da trodde jeg virkelig at det var noe galt med meg som eier. Men heldigvis hadde jeg gode trenere rundt meg som støttet meg opp. Gjør det samme som jeg :lol: Tren med vennene dine i klubben, Er helt sikker på at de kan mye :) Det er kanskje ikke noen motivasjon nå, men det vil heldigvis bli bedre :) Husker selv jeg hadde en gal aussie som skulle hoppe på alle, leke med alle, tulle med alle, kose med alle, springe fra fellesdekk, rulle seg i hestemøkk, osv... Du har en gjeterhund, og de er det mye futt og fres i :P Og det er litt mer jobb med enn med en chihuahua.... Men tro meg, det du legger i henne og jobber med nå, det vil du få masse igjen for senere Lise :P En ting som du kan trene med henne er å være rolig. Min måtte jeg også lære å roe seg ned noen hakk når det var fullt kjør. Belønn hver gang hun klarer å være rolig i de situasjonene Luna syns er oppgirende eller skumle. La henne leke med hunder som er snille, men som vet å si ifra. :) Det hjelper veldig.

Stå på Lisemor! Du klarer det!! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

oi :lol: ikke enkelt det der nei, jeg har vell vært heldig med mine hunder ser det ut til for mine har aldri forandret seg noe i den alderen de har alltid vært de samme snille hundene :P

Det eneste problemet vi har er at Tinka og Aiwa ikke er så glad i hverandre når det er løpetid på gang men med an gang løpetiden er der så står de å rir på hverandre som noe idioter :) se for dere stor hun ri på liten hund og liten hund prøve så godt den kan å ri på den store men bare klarer å "ta" det ene bakbenet dens :):P må jo skille dem av da for ellers så holder de på hele dagen <_< rare hundene mine(Småen bryr seg ikke om slikt og vil helst være i fred for de andre når hun har løpetid).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes Vicky gir deg gode råd her. Rotrening er viktig og du får masse igjen for det.

Og også greit å styre unna det som girer hunden mest opp.

Det jeg gjorde når min gjeter-gutt var som verst, var å legge all nyinnlæring på hylla. Vi drev kun med vedlikeholdstrening, samt at vi gikk masse spor for å slite han litt ut psykisk.

Selv om trening virker nyttesløst, så tro det eller ei, men du får mye igjen for det senere.

Plutselig en dag er hunden over det verste, og du ser at det har hjulpet å jobbe... :)

Men jeg vet akkurat hvordan du har det. Ikke moro når det står på. Min hund er nesten to år, og på vei ned igjen fra sin andre pubertet. Og jeg kan trøste deg med at jeg synes første runde var annerledes, men hakket verre.. :)

Lykke til, og ikke glem at det går over... :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en tid hvor hunden er helt forferdelig, og selv om det overhodet ikke hjelper å høre det, så går det over! Hunden min var helt forjævlig for noen få måneder siden, men har modnet seg og blitt en langt mer harmonisk og behagelig hund. Jeg vær utrolig nær til å gi henne opp, og nå kunne jeg ikke ønsket meg en annen hund. Og det vil skje med Luna også, selv om det kan føles ut som om det er mange år fram i tid! ;)

Senk kriteriene, ikke forvent mer enn det hun kan klare å gjennomføre. Om det betyr å belønne for helt banale og latterlige ting, så får det bety det. Tren ro-trening! Legg inn pauser hvor du sitter helt stille og lærer henne til å slappe av, øk kriteriene etterhvert.

Lykke til! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Senk kriteriene, ikke forvent mer enn det hun kan klare å gjennomføre. Om det betyr å belønne for helt banale og latterlige ting, så får det bety det. Tren ro-trening! Legg inn pauser hvor du sitter helt stille og lærer henne til å slappe av, øk kriteriene etterhvert.

treningen er vel ikke det vanskelige for Luna.. er vel det med hyperaktivitet. som er vanlig hos unge gjetere. :) hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

treningen er vel ikke det vanskelige for Luna.. er vel det med hyperaktivitet. som er vanlig hos unge gjetere. :) hehe.

Tenkte ikke på trening, tenkte på å belønne i hverdagssituasjoner hvor hun ikke er stressa, men hvor hun lett kan bli det - situasjoner hvor hun tidligere overhodet ikke ville blitt stressa.

Som med Tinka f.eks. - for fire måneder måtte jeg ha belønnet henne stadig vekk for å sitte stille på bussen til byen, nå sitter/ligger hun stille og slapper av hele veien.

Redigert pga dårlig formulering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenkte ikke på trening, tenkte på å belønne i hverdagssituasjoner hvor hun ikke er stressa, men hvor hun lett kan bli det - situasjoner hvor hun tidligere overhodet ikke ville blitt stressa.

Som med Tinka f.eks. - for fire måneder måtte jeg ha belønnet henne stadig vekk for å sitte stille på bussen til byen, nå sitter/ligger hun stille og slapper av hele veien.

Redigert pga dårlig formulering.

oki :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hva pleier du å gjøre? og hvordan skjer det?

Jeg prøver å avlede, men det er ikke alltid like lett når hun er så fokusert på den andre hunden, det kan skje i mange forskjellige situasjoner egentlig, hun bare flyr på andre hunder. Eller vis det er en hund som ser mot oss, osv så kan hun knurre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, nå gir jeg nesten opp dette "vill" dyret her. Etter hun fikk løpetid er hun blitt ett monster, mildt sagt. Hun angriper andre hunder, stresser seg opp av den minste ting og oppfører seg som den lille djevelen. Det er så frustrerende og jeg føler meg helt mislykka, pappa sier det er min skyld at hun er blitt sånn.

Er det noen som har noen gode tips når hun er sånn? :unsure:

Ikke slipp henne bort til andre hunder på en stund. Reagerer hun på andre hunder, så rygg til de er utenfor stress-sonen hennes. Få henne til å sette seg. Ros og godbit og prøv å passere andre hunder på en avstand hun mestrer. Ros og godbit. Mink gradvis avstanden osv. Hva mener egentlig pappan din med sitt utsagn? Tror han det gjør det lettere for deg, eller at hunden blir bedre av at du får skylda? Han kan ta ansvar som en mann og ta med Luna på språk og passeringskurs, eller spandere et på deg!! Hilsen en hønenmor!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund har kommet i 2 årskrisen nå og jeg holder på å bli gal. Nesten så kveler henne noen ganger. Hun gjør ALT for å få oppmerksomhet hele tiden, og har glemt alt av regler. Gleder meg til dette er over, for jeg orker snart ikke mer. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har en gjeterhund, og de er det mye futt og fres i :) Og det er litt mer jobb med enn med en chihuahua....

Hvordan vet du deT?

Jeg har en som er nett ferdig med pub. og en som er midt i smørja.. føler meg ganske misslykka til tider, eneste forskjellen er vel størrelsen vil jeg tro! Chihuahuaen er like mye en DRITT bikkje i den alderen som alle andre..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke slipp henne bort til andre hunder på en stund. Reagerer hun på andre hunder, så rygg til de er utenfor stress-sonen hennes. Få henne til å sette seg. Ros og godbit og prøv å passere andre hunder på en avstand hun mestrer. Ros og godbit. Mink gradvis avstanden osv. Hva mener egentlig pappan din med sitt utsagn? Tror han det gjør det lettere for deg, eller at hunden blir bedre av at du får skylda? Han kan ta ansvar som en mann og ta med Luna på språk og passeringskurs, eller spandere et på deg!! Hilsen en hønenmor!

Jeg vet ikke hva han mener, men jeg tror han mener at han er mye flinkere til å oppdra hunder enn meg. Han hinter stadig vekk til at ingen av hundene de har hatt har blitt sånn. Men jeg kan selv huske at selv Jenna var litt sånn når hun var på den alderen å.

Å holde seg unna andre hunderpå en stund blir litt vanskelig, siden vi er påmeldt på en del kurs framover, denne helga er det agilitykurs, samma med neste. Så skal vi snart på et canis kurs der jeg håper vi får litt hjelp. :) Ellers skal jeg prøve å følge dine råd her :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan vet du deT?

Jeg har en som er nett ferdig med pub. og en som er midt i smørja.. føler meg ganske misslykka til tider, eneste forskjellen er vel størrelsen vil jeg tro! Chihuahuaen er like mye en DRITT bikkje i den alderen som alle andre..

jaja. men en aussie krever mye mer aktivisering og hjernetrim for å holde seg bra. Og jeg vil tro det er rimelig stor forskjell på aktivitetsnivået til en aussie og bc sammenlignet med en chi.

Jeg prøver å avlede, men det er ikke alltid like lett når hun er så fokusert på den andre hunden, det kan skje i mange forskjellige situasjoner egentlig, hun bare flyr på andre hunder. Eller vis det er en hund som ser mot oss, osv så kan hun knurre.

en ting som er viktig er at du forholder deg rolig i den situasjonen. Kan ikke bedømme hva du skal gjøre uten å ha sett situasjonen :) Men det aller viktigste i en sånn situasjon er at du er veldig rolig. Møte med andre hunder må være et sted hvor det ikke er stress rundt dere. Hvis det er mye mennesker og hunder rundt øker risikoen for at hunden stresser eller blir usikker. Møte med andre hunder må være så naturlig som mulig, og det må være gode og snille hunder som kan si ifra som leker med henne. Gjerne en som er voksen og har god selvtillit. Da lærer hun av av dem :) Men husk å være VELDIG rolig i alle disse situasjonene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...