Gå til innhold
Hundesonen.no

GLAD det ikke gikk værre.....


Guest Christine

Recommended Posts

Guest Christine
Skrevet

I går var vi i hagen til veninnna mi og trente hundene våre. Vi bygdre ordentlige hoppbaner. Mens vi satte opp hinderne løp hundene løse. Når vi sto inne igarasjen hørte vi plutselig MASSE hyling osv...Ja, det hørtes ut som en hund i nød..En hund i panikk og angst. Da jeg løp ned til hagen(hørte at det var Min) så fikk jeg se et ekkelt syn...Bena ville liksom ikke ta fatt på meg...Det eneste jeg tenkte var: "Ååå..Guud..IKKE KVELES!"

Synet som møtte meg var Milo..I hagen har de en port som fører ned til stien...Der er det ca. 15. cm mellom hver pinne...Milo hadde tydelig løpt rett inni porten, og med denn farten, hadde han tydeligvis ikke klart og stoppe...Det så vi på sporne i gjørma. Hodet satt fast mellom en 15cm sprekk, og han rykket og sleit og vred på seg..

Tenken min som satt i hodet: " Herregud..Noen kom og få han løs...IKKE kveeel deg vennen..Ro deg ned så skal jeg komme..." ble utrolig redd, og noen tårer begynte å renne, da jeg så for meg Milo kvelt mellom de pinnene...

Så tenkte jeg..: " Jeg og Marit er de eneste her borte..JEG må hjelpe hann....."

Vet jeg ikke burde ha løpt, men jeg løp så fort bena bar meg(Det var ikke fort med de geleføttene som jeg fikk!) og da jeg kom til hunden hadde han sunket sammen...Han hadde fullstendig panikk...

Løftet hunden opp av gjørma, men hodet satt fortsatt fast...Prøvde å ta hånda på utsiden, men det hjalp ikke...Dro bittelitt i han, for jeg ENDELIG fikk han løs...Hunden bykset opp i armene mine og det virket som om han sa: "Takk mamma, jeg er redd...!"

Hunden skalv lenge etterpå..Jeg sjekket litt på nakken og ryggen, og ingen skader hadde han fått..På turen etterpå løp han trakk han osv..Nei, han ble ikke skadet...

Han kunne ha blitt kvelt..Ja, enn om vi ikke har hørt hylene, og kommet ned til en død Milo :huh:

Enkelte ganger skal man være glad man har den huynden som hyler HØYT.. :huh:

Skrevet

off for en oppevelse..bra det endte godt da =)

Sist sommer løp hundene løs her,og plutselig hørte vi Janka klynke,vi løp bort til henne,og hun harket og brakk seg,så helt vrengt ut i ansiktet..så så vi at hun hadde knaska på en pinne,vi trodde hun hadde satt den i halsen,og ble jo livredde..men heldigvis satt den bare fast langt bak i ganen,så vi fikk den rimelig raskt ut..men er skummelt når man ser hunden har det vondt,man stivner liksom til et øyeblikk..

Skrevet

dumme meg, tenkte bare " takk gud at det gikk bra..." men nå ser jeg at jeg glemte å skrive det...

rare rare jente... :P

Skrevet

Herregud jeg hadde blitt livredd selv jeg :P heldigvis at det gikk bra med han hverfall..... Godt at dem kan gi beskjed hverfall :P

Skrevet

Takk gud at det gikk bra. Skjønner veldig godt at du ble så redd.

Jeg hadde en Lundehund-tispe i barndommen, og broren min hadde maken hennes.

En gang jeg satt i stua hørte jeg hannens paniske hyl nede ved sjøen. Da jeg kikka ut stod

han inne på land og gaula utover isen på sjøen. Langt utpå der så jeg ett lite hode som

stakk opp av isen. Jeg har nok aldri løpt så fort som den gang. Jeg løp alt jeg kunne, og

lekte isbryter til jeg nådde henne, og isvannet nådde meg til livet. Hører med til historien

at hun var høygravid... Jenta og hunden var i badekar før vi fikk tid til å skjelve, og hun

fikk 4 velskapte små når tiden var inne :P

Skrevet

OI :P Bra det gikk bra da! må ha vært skummelt :P

Sånne opplevelser får nok en til å innse hvor indelig høyt en elsker det lille firbente dyret!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...