Gå til innhold
Hundesonen.no

Bilkjøring


victoria_e

Bil  

107 stemmer

  1. 1.

    • Ja
      80
    • Nei
      10
    • Tja litt
      17


Recommended Posts

Skrevet

Jøss, og jeg som trodde Pippin var spesiell som liker så godt å kjøre bil. Han hopper lykkelig inn i buret sitt når vi åpner døra. Han kan også godt ligge en god stund i buret mens vi f.eks. er inne på en butikk, hvis jeg går ut og sjekker ligger han helt rolig og venter.

Skrevet

Alle hunder har elsket bilen.

En av dem var så ille at han presterte å hoppe rett i buret når han ikke kom inn i bilen fort nok :) (Døren var lukket)

Det har Balder også gjort flere ganger :) Så ja han elsker å kjøre bil :D

Skrevet

Det blir "Tjaa" på oss. Han synes det er greit, men liker det ikke kjempegodt. Det kan bli litt kvining,

og han blir bilsyk hvis det er svingete veier.

Skrevet

Tja her også. Molly var mye bilsyk som valp, noe vi fikk stagget til en viss grad ved å legge et teppe over bilburet.

Fortsatt er vi forsiktige med å kjøre bil rett etter måltider (venter som regel i 1-2 timer), og tar det med ro på svingete veier.

Hun er stort sett stille i bilen, men kan pipe av "skuffelse" dersom vi stopper bilen og kjører videre uten å slippe henne ut.

Av og til må vi være litt kontante i stemmebruken for å få henne inn - mens andre ganger hopper hun inni tvert på eget initiativ. Særlig etter lengre turer eller treninger ser det ut som om hun synes det er godt å legge seg der for å hvile ut.

Skrevet

Ja, hvis bildøren står oppe hopper han gladelig inn. En gang lå pappa under bilen og mekka i 1-2 timer, og da lå felix å sov i bilen hele tiden :)

Skrevet

Buffy syns bilkjøring var veldig gøy, og ble yr av glede da jeg sa "kjøre bil". Men har hatt en hund som var stikk motsatt også... Og han er aldri blitt bedre selv om han har kjørt en del og trent på det med han i 4 år... Han sikler med det samme han ser en bil, og spyr mer eller mindre alltid.

Det var forøvrig den største grunnen til at jeg ikke beholdt han selv, eller har han nå for den del. Jeg kan ikke ha en hund som ikke takler å kjøre bil. Men, jeg er redd det er skjedd en skade fra før jeg fikk hendene mine i han.. Halen hans er knekt og den minner mistenkelig om en dør liksom... Samt at siden dyret syns det er kjempegøy å kjøre traktor, så virker det jo litt mistenkelig.

Men nei, ikke gøy å ha hund som ikke liker å kjøre bil...

Skrevet

Vesla er litt engstelig i begynnelsen, men når vi har kjørt en stund går det helt fint.

Lisa elsker å kjøre bil.

Hos den forrige eieren klarte hun å snike seg inn i bilen til naboen(som bodde i Moss) som skulle til sørlandet et sted. Da de kom fram fant de Lisa bak i bilen, fornøyd og glad, og måtte kjøre hele veien tilbake.

  • 2 years later...
Skrevet

Han er ikke spesielt glad i å kjøre bil, men hopper inn så fort han får sjansen (er livredd for å ikke få være med).

Skrevet

Det ble tja på oss. Hun syntes ikke det er noe gøy men godtar det helt fint.

Men så er hun bare 3 mnd også da, så kanskje hun lærer å like det etterhvert :ermm:

Skrevet
Han er ikke spesielt glad i å kjøre bil, men hopper inn så fort han får sjansen (er livredd for å ikke få være med).

Der har du Gulla! :D

Men hun har blitt litt mer redd for og kjøre bil i det siste da... :ermm:

Skrevet

Har ikke bil selv og forrige frøkena ble trent opp på bussen.Resultatet ble at sto hun i ro og kom en buss startet hu logre som besatt,ville bli med ja!Elsket kjøre buss,bil,tog osv.Det var gøy!

Har fremdeles ikke bil men,frøkena jeg har nå liker veldig godt kjøre bil/buss hun også :ermm:

Skrevet

Liker og liker.. Tulla hopper inni når jeg sier hun skal gjøre det, sier ingenting mens vi kjører, men lager et rabalder når vi er fremme - nå skjer det nemlig noe gøy! Selve bilturen tror jeg ikke hun syns er så himla morsom, selv om hun ikke gjør noe av seg. Aynï liker ikke å bli løftet inn i bilen så hun trekker seg unna, men når hun først er inni buret sitt, vil hun ikke ut. Ikke lyd fra henne heller mens vi kjører, og heller ikke når vi stopper.

Skrevet

Nei, ikke noe særlig. Han vet at han må, så han hopper inn selv, men det blir litt piping innimellom, og når bilturen er over kan han ikke komme seg ut fort nok. :yes: Men vi kjører veldig sjelden bil da.

Skrevet

Emma er litt sånn delt der tror jeg. Hun syns det er greit nok, men ikke noe hun elsker...

My derimot elsker å kjøre bil, spesielt på dagtid når det er lyst ute - da SER man jo noe ut vinduene :yes: Hun eeeelsker å sitte å se ut vinduene og får med seg det utroligste. Når det er mørkt blir hun trøtt veldig fort og sovner raskt, så tror hun syns bil i det store og hele er en ganske behagelig plass.

Skrevet

Jaily er mer enn gjerne med på biltur, men jeg tror ikke det er selve kjøringen hun er så glad i. Tror det er det å få være med som er viktigst for henne. Roer seg fort ned, piper ikke, tygger ikke på ting, sovner gjerne på lengre turer.

På trening er hun endel i buret mellom øktene og da ligger hun i buret og slapper av som den lille dronninga hun er, så hun har tydeligvis ikke noe imot å være i bilen. :yes:

Skrevet

Embla hopper inn i bilen ved enhver anledning:)

Sover ofte når det er et stykke å kjøre. veldig greit, aldri hatt problemer med bil aldri spydd, ikke en gang når jeg hentet henne og kjørte 7 timer.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...