Gå til innhold
Hundesonen.no

Bilkjøring


victoria_e

Bil  

107 stemmer

  1. 1.

    • Ja
      80
    • Nei
      10
    • Tja litt
      17


Recommended Posts

Skrevet

Absolutt. Ero er førstemann inn i bilen når vi skal noen plasser, han vet vel at noe kommer til å skje.

Skrevet

Når vi skal ut å kjøre hopper Miko rett inn i bilen og inn i buret sitt, han syns det er morro ;)

Noen ganger så vil han ikke ut igjen :o

Skrevet

Buster liker og å kjøre bil, heldigvis. Han har ikke vært bilsyk siden han var valp heller. Det morsomste han vet er å få sitte framme sammen med meg, men det gjør vi nok ikke så ofte som han skulle likt ;)

Skrevet

Timon kan ligge hele dagen bak i bilen med åpen dør mens han håpefull venter på at noen skal kjøre en tur med han ;)

Tassen er i hvert fall på god vei til å like å kjøre bil :o

Skrevet

Om han direkte liker det vet jeg ikke, men han har ingenting synlig imot det, for han vet at når han må inn i bilen, så skjer det noe snart ;) men han er mer skeptisk til bilen i sin helthet, og går helst unna bilder. Men å kjøre en er greit :o

Skrevet

av og til når jeg og sean skal gå tur og vi går forbi bilen, stopper han opp å ser først på bilen så på meg

Skrevet

Å huff nei,Emma blir bilsyk,hver gang! :) Å det er jo ganske ofte siden jeg kjører mye.Men håper hun vokser det av seg(håpe,håpe) Yaris elsker å kjøre bil :)

Skrevet

Alle våre hunder har elsket bilen.

En av dem var så ille at han presterte å hoppe rett i buret når han ikke kom inn i bilen fort nok :) (Døren var lukket)

Skrevet

Åja...litt for godt nesten..og så begynner han med en femi og opphisset "stønning" hver gang veien blir humpete, svingete, eller jeg bare trykker litt på bremsen..Det har vært litt for mange bilturer til morsomme aktiviteter etter at jeg fikk førerkortet :) Men han bjeffer i hvertfall ikke *phuh*

Skrevet

Hmm både ja og nei. Om han kjører med min samboer og jeg ikke er med syter han bare. Men om jeg er med kikker han ut vinduet osv... Men dette vil vel komme med tiden kanskje ?

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er helst jeg som tar ansvar for fôr, tur og trening. Siden jeg jobber langvakter har jeg jo også mye fritid, så det blir veldig naturlig at jeg har hovedansvaret. Men skal prøve å få de andre i huset til å ta i mer.  Begynne med å få en av de andre i huset til å ta han ut når jeg kommer hjem, slik som du foreslår 👍
    • Har god erfaring med Baggen softbelt. Ser de har det hos Troll. Det kan oppleves som litt klumpete for jogging, men til gåtur er det supert. Vet ikke hva du tenker om frontfestet der men jeg har ikke opplevd problemer med det.  Jeg liker spesielt at dempingen er i selve beltet så jeg kan bruke det båndet jeg vil. Ikke alltid så praktisk med strikkbånd. 
    • Kan noen andre ta ham med ut når du kommer hjem?  Altså, når du kommer hjem, ignorere ham til du har fått tatt av deg og satt deg ned. Om han så begynner å mase om å få komme ut, at noen andre tar ham med ut litt. Det kan nok ta en del tid å snu denne adferden.  Det har jo også mye å si hvem som fôrer, går tur og trener med en hund. Gjør du det meste der, eller varierer det? Kan noen andre ta mer ansvar? 
    • Jeg har litt utfordringer med whippet hannen min på 5 år. Det er veldig tydelig at jeg er hovedmennesket til hunden, han søker til meg, det er meg han blir mest glad når kommer hjem men det er også meg han maser mest på. Jeg jobber langvakter, og når jeg er på jobb så er hunden helt rolig. De andre i huset forteller at han ligger å slapper av og er rolig og snill stort sett hele dagen. Når jeg kommer hjem blir han jo veldig glad for at jeg kommer, men jeg får nesten ikke satt meg ned før han  begynner med klynking/gråting og skal ha meg med ut - jeg tar han da som regel med meg ut, selv om de hjemme forteller at det ikke er lenge siden han var ute. Etter vi har vært ute, så kan gjerne klynkingen fortsette litt, og det kan til tider også være klynking på natten. Akkurat nå er vi i en ekstra tøff periode, da det er løpetid på byggefeltet og hannhunden har det veldig tøft, han spiser nesten ikke og sover ikke - noe som igjen gjør at jeg heller ikke sover, for jeg må være med han for at han ikke skal holde hele huset våkent om natten. Jeg har tilbrakt nettene på et rom med han i bånd og med hørselvern på for å få sove. Jeg begynner å bli rimelig desperat 🙈😭 Jeg har avtale med dyrlege om å prøve ut kjemisk kastrasjon, slik at vi kanskje kan slippe dette igjen. Men jeg er også redd for at han skal reagere dårlig på det - at han kanskje blir mer klynkende og "masete". I kveld når jeg kom hjem fra jobb så har jeg ignorert hunden, jeg har vært ute med han, men ikke "snakket" til han eller anerkjent han på annet vis, det føles ikke bra men tenker kanskje at det er noe jeg bør gjøre i en periode? Er dette helt feil tenkt av meg? Noen som har råd og veiledning for å kanskje få en litt mer selvstendig hund når også jeg er hjemme?
    • Bare det at noen har tenkt tanken er for meg helt på trynet. Og det er en herlig ironi i at de ikke tester produktene sine på dyr, men selger til dem... Hjelpes, hvem er disse folka😄
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...