Gå til innhold
Hundesonen.no

Bilkjøring


victoria_e

Bil  

107 stemmer

  1. 1.

    • Ja
      80
    • Nei
      10
    • Tja litt
      17


Recommended Posts

Skrevet

Absolutt. Ero er førstemann inn i bilen når vi skal noen plasser, han vet vel at noe kommer til å skje.

Skrevet

Når vi skal ut å kjøre hopper Miko rett inn i bilen og inn i buret sitt, han syns det er morro ;)

Noen ganger så vil han ikke ut igjen :o

Skrevet

Buster liker og å kjøre bil, heldigvis. Han har ikke vært bilsyk siden han var valp heller. Det morsomste han vet er å få sitte framme sammen med meg, men det gjør vi nok ikke så ofte som han skulle likt ;)

Skrevet

Timon kan ligge hele dagen bak i bilen med åpen dør mens han håpefull venter på at noen skal kjøre en tur med han ;)

Tassen er i hvert fall på god vei til å like å kjøre bil :o

Skrevet

Om han direkte liker det vet jeg ikke, men han har ingenting synlig imot det, for han vet at når han må inn i bilen, så skjer det noe snart ;) men han er mer skeptisk til bilen i sin helthet, og går helst unna bilder. Men å kjøre en er greit :o

Skrevet

av og til når jeg og sean skal gå tur og vi går forbi bilen, stopper han opp å ser først på bilen så på meg

Skrevet

Å huff nei,Emma blir bilsyk,hver gang! :) Å det er jo ganske ofte siden jeg kjører mye.Men håper hun vokser det av seg(håpe,håpe) Yaris elsker å kjøre bil :)

Skrevet

Alle våre hunder har elsket bilen.

En av dem var så ille at han presterte å hoppe rett i buret når han ikke kom inn i bilen fort nok :) (Døren var lukket)

Skrevet

Åja...litt for godt nesten..og så begynner han med en femi og opphisset "stønning" hver gang veien blir humpete, svingete, eller jeg bare trykker litt på bremsen..Det har vært litt for mange bilturer til morsomme aktiviteter etter at jeg fikk førerkortet :) Men han bjeffer i hvertfall ikke *phuh*

Skrevet

Hmm både ja og nei. Om han kjører med min samboer og jeg ikke er med syter han bare. Men om jeg er med kikker han ut vinduet osv... Men dette vil vel komme med tiden kanskje ?

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...