Gå til innhold
Hundesonen.no

Kattehater


PsychoLynx

Recommended Posts

Jeg har nå en hund i hus her som jeg har fått tilbud om å ta over permanent. Hun er en liten herlig blandingshund, lydig som få, perfekt i størrelse, elsker å kjøre bil, glad i barn, glad i folk, går greit med andre hunder (litt usikker men det er kun trening som gjelder). Hu tåler å være hjemme alene i lengre tid osv osv. Hu er rett og slett perfekt! Men... hu hater katter... Og jeg har to av eksemplaret i hus...

Første møte mellom Sasha og kattene endte med en smell på snuta og en skrikende Sasha. Så var det på med bånd inne, og hu roer seg med engang kattene er ute av syne, men dukker de opp klikker hun i vinkel og skal helst drepe dem.

Bikkja er blanding av buhund, dverg schnauzer og papillon, og det er nok schnauzern som kommer gjennom her.

Istad sleit hu seg fra båndet og fløy rett i trynet på Psycho så det sang her, han sloss tilbake men kom seg ikke vekk fra bikkja som bare gikk på hardere samtidig som hu skreik og bjeffet. Jeg fikk kastet meg over båndet hennes og dratt henne vekk til slutt, men hu er helt vill.

Er det i det hele tatt håp med en sånn hund? Og på kort sikt? Jeg tørr ikke ta sjansen på å ha denne hunden om hu kan komme til å ta livet av kattene, da har både jeg,kattene og ikke minst bikkja selv det bedre et sted ute katter... men, noen som har konkrete erfaringer med dette de vil dele med meg?

Jeg har tenkt klikker og alt, men siden bikkja ikke er klikker klok selv, så vil ting ta lang tid... Og tid har man ikke mye av om det kan risikere livet på dyra.

Så, hva tror dere? skal jeg gi det opp før jeg har begynt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bare erfaring med å bringe en valp inn i et hus med to voksne katter. Det var jo endel jakt og spetakkel i begynnelsen, men jeg la mye vekt på å vise lille Pippin at kattene er med i gjengen, de bor her og skal aksepteres. Kattene slappet fort av, de kunne jo bare hoppe opp på et bord eller noe, med en voksen hund blir det vel litt mer svett det hele. Jeg laget et "gjerde" i en døråpning som kattene kunne hoppe over, på den måten kunne de bestemme selv hvor mye kontakt de ville ha med den lille raringen. Jeg tipper at hunden din etterhver forstår at kattene hører til i huset. Du må jo selvsagt ikke la dem være sammen uten tilsyn før du føler deg trygg på at de ikke skader hverandre, det kan jo løses ved at hunden er i bur hvis de må være alene hjemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, tenker det er enklere med valp for den er blandt annet rett og slett ikke så rask som dette dyret her. Har delt av med barnegrind, men kattene kommer på stua allikevel og bikkja er så kjapp at kommer hun seg løs fra båndet hun er bundet i, rekker hun å ta kattene før de kommer seg ut på kjøkkenet.

Vet vel at det kan funke med trening og trening og trening osv, men vet ikke om jeg tar sjansen for vet aldri hva som kan ske i mellomtiden liksom. Og å binde en hund fast i stua som er vandt med å løpe fritt ute på en diger gård er jeg også usikker på. Hu sover hele tiden nå, men så er hu type veldig sliten etter en aktiv dag også.

Jeg er bare usikker på om det egentlig ER håp jeg... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hei,

jeg tror det bør gå..

men, ja.. en del arbeid.

bør vel gjerne ha litt hjelp av familie eller venner til slikt, tro jeg.. slik at en kan holde hunden.

det er kanskje i bunn og grunn bare hunden som er nervøs for katten.

hunden min vokste opp med katter, men han vil jage katter når vi går på tur.

fugler er han også vill etter.

jeg prøver å avvenne han med det, ved å prøve å gå litt "innpå" fugler og om jeg mreker han vil løpe, så sier jeg "Nei", "Gå Fint", etc. men, ja.. det hjelper ikkeså mye inne da, hehe.. men, tror som sagt det kan være nervøsistet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så hun stopper ikke opp når katta stopper? Vanligvis så gjør de det.Har bare hatt en hund som har fortsatt og som virkelig har gått inn for å skade kattene og det var tolleren min.Men han hadde store problemer (han hadde gjort akkurat det samme med et menneske eller en annen hund feks) og var faktisk oppvokst blandt katter :rolleyes:

Ellers så har alle mine, selv de mest innbitte kattejagerene, bråstoppet og blitt usikkre når pusen stopper og snur seg.

Jeg kjenner jeg blir litt usikker når du forteller om Sasha. Stort sett så pleier jeg å være den første til bedyre at hund og katt ikke er et problem, men hvis hun virkelig kan finne på å skade kattene når de står front mot front så hadde jeg vært litt skeptisk. En klikker hjelper deg lite vil jeg tro, hva slags belønning har du som overskygger det å jage katta? Jeg klikker det meste annet men akkurat kattejaging bruker jeg ekstinsjon på.(bånd inne) Og hvis hunden er redd og velger å angripe så voldsomt av redsel, se da har hun noe til felles med min lille fryktaggresive Toller som gjerne valgte samme løsningen på barn. Får heller håpe det er jaktatferd, noe som kan enklere trenes.Men det tar lang tid og jeg tror nok det er en viss mulighet for at du leker litt med livene til kattene mens det står på.Spesiellt fordi hun ikke avbryter jakten når "byttet" står stille.(de aller fleste katter som blir drept av hund blir tatt i fart)

*gruble*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, hun gir seg ikke om katten står stille. Men, det skal litt til for at katta skal stå stille da det kommer et vesen i 120 mot dem og bjeffer og knurrer også..

I går kveld smalt Psycho og Sasha sammen så det sang her. Alt gikk så fort at jeg vet egentlig ikke hva som skjedde, men Psycho kom på stua, Sasha angrep og fikk revet løs båndet hun stod i og fløy rett på katta. Jeg hørte bare fres fra Psycho og skrik fra Sasha og at hun sprang etter han og klemte han opp i et hjørne før jeg rakk å kaste meg over båndet og dra henne vekk. Hun fortsatte å bjeffe og "angripe" selv med meg i andre enden av båndet. Men, så fort jeg bandt henne fast på ny så la hun seg rett ned og sovnet. Out of sight, out of mind funker veldig bra på hu her.

Jeg er så usikker her. Hun er uten tvil den mest gjennomførte hunden jeg har møtt, men tar hun kattene mine kan hun ikke bli... Har trent en del idag og brukt godbiter. Hu så på Psycho som satt oppå kjøleskapet og hun fikk godbit for å være rolig. Bjeffet hun snudde jeg ryggen til, og snudde meg igjen da hun var rolig. Psycho ertet jo med å knurre litt også da. Hun hadde virkelig fokus åp meg og overså katta da, men så fort han leet seg var det rabalder.

Nå hører hun en av kattene spise på kjøkkenet, og da står hun å småbjeffer her. Eller boffer, sånn "moff" lyd. Og hu klikker i vinkel om hun ser dem...

Argh asså! Jeg er så i tvil!!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vennina mi fikk en bullterrier da han var 2 år gammel.

Da vi tok han med inn i huset fikk han øye på min vennines katt, og flippa totalt, han skulle rett og slett drepe den katten. Og tro det eller ei, katt lever i beste velgående og han har vent seg til katten :-) Så det tror jeg kan gå bra med tid!

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette må du nesten føle på..Sannsynligheten for at det går bra til slutt er jo ganske høy.Jeg har aldri hørt om tilfeller hvor det aldri har gått bra egentlig.. :unsure:

Men det blir en lang hard jobb. Hvis hun virkelig er "drømmehunden" på alt annet ville jeg ha gitt det en sjanse.Hvis du har "tøffe" katter som ikke pakker snippesken og går vel og merke. (noen katter gjør gjerne det) Lotte her er av typen som tåler "alt", ting bare preller av, men hadde hun vært litt mykere så hadde hun flyttet ut for lengst (jeg hadde nok fått henne fort tilbake - hun er en smaksak :) ) Pass på å gi pus fluktmuligheter og et godt tips er å bimnde Sasha et sted hun ikke når bort til sofaen og sitte med pusene på fanget når du ser på tv en liten stund hver kveld. (det må nok litt tvang til) Uansett hvor mye Sasha og pusen/e bærer seg så bare sitt i ro og lat som ingenting.Sasha må lære at pus er et kjært medlem av flokken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men gjett om det er trivelig når Pippin, Timo og Murre ligger sammen i sofaen! Her i huset gikk det ganske knirkefritt, men jeg tror jeg ville vært villig til å jobbe litt også for å oppleve den sofaidyllen vi har her nå. Pippin slikker ørene til kattene og de finner seg malende i det! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sasha dro hjem idag.. Jeg tok ikke sjansen. MEN, finner jeg ingen andre som virkelig kan gi den bikkja det den fortjener, så vurderer jeg det på nytt evnt. Sammen med at jeg kanskje snart vet hvor jeg ska bo osv. Men, midlertidig er kattene glad igjen, kommet ned fra skapet og tørr bevege seg. Så får vi se hva som skjer bare.. Jeg skal opp å snakke med eier på onsdag, så...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg hadde vurdert det nøye, og kanskje heller valgt en valp som du kunne trene selv. Du vil jo ha en som blir "venner" med kattene, ikke sant - du har vel ikke allverdens plass, så du kan være sikker på å holde dem separat til evig tid.

Ser også hvor mye rase kan bety, såvel som individ. En ting er selve jakten - løpe etter. Gamlerasen løp gjerne etter, med et tonn instinkt på "jakt", men stoppet katten, stoppet bikkja og de gikk greit innendørs :)

En bekjent har to godt voksne, rolige katter - men en av hundene, som er vokst opp med dem, født og oppvokst der faktisk, har så sterkt jaktinstinkt at den "sniker" på dem med intenst blikk selv innendørs. Utendørs holder kattene seg langt unna, der er de nok i reell fare.

Så har du de hundene som lærer å tøyle seg når eier er der, og som er mindre hyggelige når eier er vekk. Det kostet et par katter livet hos to ulike bekjente med forskjellige hunderaser; felles må ha vært at "noe" har utløst et eller annet hos pus og hund - når de var alene.

Det er jo litt av en kunst å skulle trene BÅDE hund OG katt samtidig. Ser en kar som driver med schäfere i statene og ofte får inn voksne hunder fra utlandet, beskriver hvordan han legger hunden i bur - mens katten får gå fritt, og han kjæler med den og viser at den hører hjemme, og at dette er "hans" katt, punktum. Kan kanskje virke på noen?

Jeg har også lyst på en liten pus, men vet hvor forskjellige mine to hunder er når jeg er hjemme og når jeg er borte - at det kan bli litt vanskelig. Det er andre grunner til at jeg avstår også, men jeg er litt redd for at katten ikke skal føle seg like TRYGG som den bør. Det er jo ikke noe gøy å få heimen sin invadert, verken for hund eller katt, og ikke risikere å finne full husfred :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg er veldig usikker på om det er håp med Sasha. Hadde hun KUN hatt jakt delen liksom, (som Buffy hadde) og ikke gripe/drepe punktene så hadde det vært noe annet. Men hun gikk virkelig på og ga seg ikke selv om hu klemte Psycho opp i et hjørne her. Og hu bjeffet som besatt og hoppet på skapdørene da hun så kattene ligge oppå skapet.

Så hun er nå tilbake til eier, og vi ser etter ny eier. (har et par kandidater). Jeg skal opp å snakke med eier i morra, så får se litt da.

Grunnen til at jeg ville ha voksen hund nå er fordi hun virkelig er "ferdig" trent på mange måter, og siden jeg ikke aner hvor jeg flytter eller hva jeg skal gjøre de nærmeste måtene, hadde en valp vært et usikkerhetsmoment. Det, sammen med at eier sa seg villig til å passe hunden om jeg fikk skoleplass og må til Danmark 2x10 uker i året var veldig vesentlig. Kan nok ikke ta på meg hund uten å ha det klarert... Så, egentlig var ALT perfekt ang Sasha, men.. Det syns ikke kattene... :unsure: Så... Foreløpig er hun tilbake hos eier iallefall. Vurderer å prøve dette med bur bare for å se om det er håp, men vet ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi fikk uventet et nytt (gammelt) familiemedlem, som var sykt, en gammel schäferhann. Han tålte overhodet ikke katter, da naboens katt fikk skylden for naboens gummikuler som traff bikkja.

Han ble fullstendig uregjerlig hver gang han fikk øye på husets katt, og fløy etter og bjeffet og knurret. Katten stakk naturligvis av, en smule forvirret ettersom hun var vant med at hund er gøy. Det var nok av høyder, kriker og kroker å gjemme seg i, og katten var kvikk, så jeg var lite bekymret for skader, men hyggelig var det jo ikke.

Jeg benyttet enhver anledning til å ha katten på fanget, demonstrativt foran hunden. Enten ved et hinder, eller ved at noen holdt ham fast. Jeg passet også på å holde fast hunden og kose med ham og rose ham når katten tuslet rundt.

Han har fått muligheten til å få tak i henne ved en håndfull anledninger, hvor katten har vært for treg, og da har han som regel lukket øynene og fortsatt å buse på, eller stoppet i total forundring lenge nok til at katten forsvinner.

Nå har de bodd sammen i over et halvt år, og det er fortsatt ikke fredelig. Han skal fortsatt brumme på den, men blir som regel liggende. Av og til snur han seg bare en annen vei, andre ganger skal han opp og snuse (noe som selvsagt ender med at han får seg et hves og et slag over snuten, og så er vi igang igjen).

Jeg har fått til TO fullstendig vellykkede møter, med katten i fanget. Det er nok fordi katten fortsatt er redd, og uansett hvor mye bikkja bare vil hilse, blir hun redd og forsvarer seg. Men det er levelig her, katten kan gå hvor hun vil, og bikkja gir mer og mer blaffen.

Jeg hadde naturligvis ikke valgt dette, det bare ble sånn, og det var uaktuelt å kvitte seg med hverken katten eller hunden.

Hadde jeg vært i din situasjon, ville jeg vurdert hundens evne til å omstille seg, og kattenes evne til å takle overgangen, samt hvordan mulig utfall ville bli.

Om du har katter som går inn og ut som de vil og tåler litt bråk, ville jeg gitt det en sjanse.

Har du derimot sofakatter (altså som ligger og drar seg og krever mye oppmerksomhet og kos), ville jeg nok latt det være.

Det er ikke særlig snilt å ta fra en katt hele sin hverdag, og sin eier.

Min er av sofatypen, men er heldgivis også en tøffing, og jeg har mulighet til å ha hunden ute alene.

I tillegg er hun lur, så når beistet har sovnet, kommer hun og legger seg i den andre enden av senga. :huh:

Siden hunden er, som du sier, perfekt på alle andre måter, er det kanskje verdt et forsøk?

Lykke til uansett! :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det skal jo være koselig for KATTEN også, da...

Hvis det bare blir "levelig"... så er det kanskje ikke rettferdig å dra en kattehater inn i huset, hvis du har noe valg. Har man ikke noe valg, vil det stille seg litt annerledes, som i sistnevnte tilfelle.

En bekjent har katter, og hennes er veldig godt vant til snille hunder. Det hun ser, er at hvis hun har hatt besøkende med litt masete og kjeftete hunder som var der i flere dager, så holdt særlig den ene katten seg lenger unna - hun ble alltid bekymret for om den skulle rett og slett si takk og farvel, eller holde seg ute om natten også (i et område med mye rev og tildels gaupe). Disse kattene hadde muligheten til å være ute, til å være i et hundefritt område av huset, og gå som de ville. Men likevel...

Hørte en som jobbet mye med katt og adferd, som sa at slike ting - altså endringer i husholdet, inklusive nye katter som ikke gikk overens, kunne være en grunn til at katter "flyttet hjemmefra". At sånt var en undervurdert årsak til katter som "forsvant" - altså at de gikk frivillig.

Skal ikke være lett :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg slipper uansett å tenke noe mer på det nå. Sasha er tilbake hos opprinnelig eier nå, men har fått en ny eier som overtar henne senere. Den nye eiern er aktiv her på Sonen, men hun får fortelle det selv. :huh:

Jeg hadde nok gjort et forsøk til på dette om jeg ikke hadde trodd at Sasha vil få det bra hos ny eier. Eller om vi hadde fnnet noen i det hele tatt liksom, men jeg tipper voffen vil få det kjempe bra jeg, så da skal kattene her få kose seg alene ei stund til. Og heller satse på en kattevennlig voff siden. Eller en valp...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...