Gå til innhold
Hundesonen.no

Kattehater


PsychoLynx

Recommended Posts

Jeg har nå en hund i hus her som jeg har fått tilbud om å ta over permanent. Hun er en liten herlig blandingshund, lydig som få, perfekt i størrelse, elsker å kjøre bil, glad i barn, glad i folk, går greit med andre hunder (litt usikker men det er kun trening som gjelder). Hu tåler å være hjemme alene i lengre tid osv osv. Hu er rett og slett perfekt! Men... hu hater katter... Og jeg har to av eksemplaret i hus...

Første møte mellom Sasha og kattene endte med en smell på snuta og en skrikende Sasha. Så var det på med bånd inne, og hu roer seg med engang kattene er ute av syne, men dukker de opp klikker hun i vinkel og skal helst drepe dem.

Bikkja er blanding av buhund, dverg schnauzer og papillon, og det er nok schnauzern som kommer gjennom her.

Istad sleit hu seg fra båndet og fløy rett i trynet på Psycho så det sang her, han sloss tilbake men kom seg ikke vekk fra bikkja som bare gikk på hardere samtidig som hu skreik og bjeffet. Jeg fikk kastet meg over båndet hennes og dratt henne vekk til slutt, men hu er helt vill.

Er det i det hele tatt håp med en sånn hund? Og på kort sikt? Jeg tørr ikke ta sjansen på å ha denne hunden om hu kan komme til å ta livet av kattene, da har både jeg,kattene og ikke minst bikkja selv det bedre et sted ute katter... men, noen som har konkrete erfaringer med dette de vil dele med meg?

Jeg har tenkt klikker og alt, men siden bikkja ikke er klikker klok selv, så vil ting ta lang tid... Og tid har man ikke mye av om det kan risikere livet på dyra.

Så, hva tror dere? skal jeg gi det opp før jeg har begynt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bare erfaring med å bringe en valp inn i et hus med to voksne katter. Det var jo endel jakt og spetakkel i begynnelsen, men jeg la mye vekt på å vise lille Pippin at kattene er med i gjengen, de bor her og skal aksepteres. Kattene slappet fort av, de kunne jo bare hoppe opp på et bord eller noe, med en voksen hund blir det vel litt mer svett det hele. Jeg laget et "gjerde" i en døråpning som kattene kunne hoppe over, på den måten kunne de bestemme selv hvor mye kontakt de ville ha med den lille raringen. Jeg tipper at hunden din etterhver forstår at kattene hører til i huset. Du må jo selvsagt ikke la dem være sammen uten tilsyn før du føler deg trygg på at de ikke skader hverandre, det kan jo løses ved at hunden er i bur hvis de må være alene hjemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, tenker det er enklere med valp for den er blandt annet rett og slett ikke så rask som dette dyret her. Har delt av med barnegrind, men kattene kommer på stua allikevel og bikkja er så kjapp at kommer hun seg løs fra båndet hun er bundet i, rekker hun å ta kattene før de kommer seg ut på kjøkkenet.

Vet vel at det kan funke med trening og trening og trening osv, men vet ikke om jeg tar sjansen for vet aldri hva som kan ske i mellomtiden liksom. Og å binde en hund fast i stua som er vandt med å løpe fritt ute på en diger gård er jeg også usikker på. Hu sover hele tiden nå, men så er hu type veldig sliten etter en aktiv dag også.

Jeg er bare usikker på om det egentlig ER håp jeg... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hei,

jeg tror det bør gå..

men, ja.. en del arbeid.

bør vel gjerne ha litt hjelp av familie eller venner til slikt, tro jeg.. slik at en kan holde hunden.

det er kanskje i bunn og grunn bare hunden som er nervøs for katten.

hunden min vokste opp med katter, men han vil jage katter når vi går på tur.

fugler er han også vill etter.

jeg prøver å avvenne han med det, ved å prøve å gå litt "innpå" fugler og om jeg mreker han vil løpe, så sier jeg "Nei", "Gå Fint", etc. men, ja.. det hjelper ikkeså mye inne da, hehe.. men, tror som sagt det kan være nervøsistet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så hun stopper ikke opp når katta stopper? Vanligvis så gjør de det.Har bare hatt en hund som har fortsatt og som virkelig har gått inn for å skade kattene og det var tolleren min.Men han hadde store problemer (han hadde gjort akkurat det samme med et menneske eller en annen hund feks) og var faktisk oppvokst blandt katter :rolleyes:

Ellers så har alle mine, selv de mest innbitte kattejagerene, bråstoppet og blitt usikkre når pusen stopper og snur seg.

Jeg kjenner jeg blir litt usikker når du forteller om Sasha. Stort sett så pleier jeg å være den første til bedyre at hund og katt ikke er et problem, men hvis hun virkelig kan finne på å skade kattene når de står front mot front så hadde jeg vært litt skeptisk. En klikker hjelper deg lite vil jeg tro, hva slags belønning har du som overskygger det å jage katta? Jeg klikker det meste annet men akkurat kattejaging bruker jeg ekstinsjon på.(bånd inne) Og hvis hunden er redd og velger å angripe så voldsomt av redsel, se da har hun noe til felles med min lille fryktaggresive Toller som gjerne valgte samme løsningen på barn. Får heller håpe det er jaktatferd, noe som kan enklere trenes.Men det tar lang tid og jeg tror nok det er en viss mulighet for at du leker litt med livene til kattene mens det står på.Spesiellt fordi hun ikke avbryter jakten når "byttet" står stille.(de aller fleste katter som blir drept av hund blir tatt i fart)

*gruble*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, hun gir seg ikke om katten står stille. Men, det skal litt til for at katta skal stå stille da det kommer et vesen i 120 mot dem og bjeffer og knurrer også..

I går kveld smalt Psycho og Sasha sammen så det sang her. Alt gikk så fort at jeg vet egentlig ikke hva som skjedde, men Psycho kom på stua, Sasha angrep og fikk revet løs båndet hun stod i og fløy rett på katta. Jeg hørte bare fres fra Psycho og skrik fra Sasha og at hun sprang etter han og klemte han opp i et hjørne før jeg rakk å kaste meg over båndet og dra henne vekk. Hun fortsatte å bjeffe og "angripe" selv med meg i andre enden av båndet. Men, så fort jeg bandt henne fast på ny så la hun seg rett ned og sovnet. Out of sight, out of mind funker veldig bra på hu her.

Jeg er så usikker her. Hun er uten tvil den mest gjennomførte hunden jeg har møtt, men tar hun kattene mine kan hun ikke bli... Har trent en del idag og brukt godbiter. Hu så på Psycho som satt oppå kjøleskapet og hun fikk godbit for å være rolig. Bjeffet hun snudde jeg ryggen til, og snudde meg igjen da hun var rolig. Psycho ertet jo med å knurre litt også da. Hun hadde virkelig fokus åp meg og overså katta da, men så fort han leet seg var det rabalder.

Nå hører hun en av kattene spise på kjøkkenet, og da står hun å småbjeffer her. Eller boffer, sånn "moff" lyd. Og hu klikker i vinkel om hun ser dem...

Argh asså! Jeg er så i tvil!!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vennina mi fikk en bullterrier da han var 2 år gammel.

Da vi tok han med inn i huset fikk han øye på min vennines katt, og flippa totalt, han skulle rett og slett drepe den katten. Og tro det eller ei, katt lever i beste velgående og han har vent seg til katten :-) Så det tror jeg kan gå bra med tid!

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette må du nesten føle på..Sannsynligheten for at det går bra til slutt er jo ganske høy.Jeg har aldri hørt om tilfeller hvor det aldri har gått bra egentlig.. :unsure:

Men det blir en lang hard jobb. Hvis hun virkelig er "drømmehunden" på alt annet ville jeg ha gitt det en sjanse.Hvis du har "tøffe" katter som ikke pakker snippesken og går vel og merke. (noen katter gjør gjerne det) Lotte her er av typen som tåler "alt", ting bare preller av, men hadde hun vært litt mykere så hadde hun flyttet ut for lengst (jeg hadde nok fått henne fort tilbake - hun er en smaksak :) ) Pass på å gi pus fluktmuligheter og et godt tips er å bimnde Sasha et sted hun ikke når bort til sofaen og sitte med pusene på fanget når du ser på tv en liten stund hver kveld. (det må nok litt tvang til) Uansett hvor mye Sasha og pusen/e bærer seg så bare sitt i ro og lat som ingenting.Sasha må lære at pus er et kjært medlem av flokken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men gjett om det er trivelig når Pippin, Timo og Murre ligger sammen i sofaen! Her i huset gikk det ganske knirkefritt, men jeg tror jeg ville vært villig til å jobbe litt også for å oppleve den sofaidyllen vi har her nå. Pippin slikker ørene til kattene og de finner seg malende i det! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sasha dro hjem idag.. Jeg tok ikke sjansen. MEN, finner jeg ingen andre som virkelig kan gi den bikkja det den fortjener, så vurderer jeg det på nytt evnt. Sammen med at jeg kanskje snart vet hvor jeg ska bo osv. Men, midlertidig er kattene glad igjen, kommet ned fra skapet og tørr bevege seg. Så får vi se hva som skjer bare.. Jeg skal opp å snakke med eier på onsdag, så...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg hadde vurdert det nøye, og kanskje heller valgt en valp som du kunne trene selv. Du vil jo ha en som blir "venner" med kattene, ikke sant - du har vel ikke allverdens plass, så du kan være sikker på å holde dem separat til evig tid.

Ser også hvor mye rase kan bety, såvel som individ. En ting er selve jakten - løpe etter. Gamlerasen løp gjerne etter, med et tonn instinkt på "jakt", men stoppet katten, stoppet bikkja og de gikk greit innendørs :)

En bekjent har to godt voksne, rolige katter - men en av hundene, som er vokst opp med dem, født og oppvokst der faktisk, har så sterkt jaktinstinkt at den "sniker" på dem med intenst blikk selv innendørs. Utendørs holder kattene seg langt unna, der er de nok i reell fare.

Så har du de hundene som lærer å tøyle seg når eier er der, og som er mindre hyggelige når eier er vekk. Det kostet et par katter livet hos to ulike bekjente med forskjellige hunderaser; felles må ha vært at "noe" har utløst et eller annet hos pus og hund - når de var alene.

Det er jo litt av en kunst å skulle trene BÅDE hund OG katt samtidig. Ser en kar som driver med schäfere i statene og ofte får inn voksne hunder fra utlandet, beskriver hvordan han legger hunden i bur - mens katten får gå fritt, og han kjæler med den og viser at den hører hjemme, og at dette er "hans" katt, punktum. Kan kanskje virke på noen?

Jeg har også lyst på en liten pus, men vet hvor forskjellige mine to hunder er når jeg er hjemme og når jeg er borte - at det kan bli litt vanskelig. Det er andre grunner til at jeg avstår også, men jeg er litt redd for at katten ikke skal føle seg like TRYGG som den bør. Det er jo ikke noe gøy å få heimen sin invadert, verken for hund eller katt, og ikke risikere å finne full husfred :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg er veldig usikker på om det er håp med Sasha. Hadde hun KUN hatt jakt delen liksom, (som Buffy hadde) og ikke gripe/drepe punktene så hadde det vært noe annet. Men hun gikk virkelig på og ga seg ikke selv om hu klemte Psycho opp i et hjørne her. Og hu bjeffet som besatt og hoppet på skapdørene da hun så kattene ligge oppå skapet.

Så hun er nå tilbake til eier, og vi ser etter ny eier. (har et par kandidater). Jeg skal opp å snakke med eier i morra, så får se litt da.

Grunnen til at jeg ville ha voksen hund nå er fordi hun virkelig er "ferdig" trent på mange måter, og siden jeg ikke aner hvor jeg flytter eller hva jeg skal gjøre de nærmeste måtene, hadde en valp vært et usikkerhetsmoment. Det, sammen med at eier sa seg villig til å passe hunden om jeg fikk skoleplass og må til Danmark 2x10 uker i året var veldig vesentlig. Kan nok ikke ta på meg hund uten å ha det klarert... Så, egentlig var ALT perfekt ang Sasha, men.. Det syns ikke kattene... :unsure: Så... Foreløpig er hun tilbake hos eier iallefall. Vurderer å prøve dette med bur bare for å se om det er håp, men vet ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi fikk uventet et nytt (gammelt) familiemedlem, som var sykt, en gammel schäferhann. Han tålte overhodet ikke katter, da naboens katt fikk skylden for naboens gummikuler som traff bikkja.

Han ble fullstendig uregjerlig hver gang han fikk øye på husets katt, og fløy etter og bjeffet og knurret. Katten stakk naturligvis av, en smule forvirret ettersom hun var vant med at hund er gøy. Det var nok av høyder, kriker og kroker å gjemme seg i, og katten var kvikk, så jeg var lite bekymret for skader, men hyggelig var det jo ikke.

Jeg benyttet enhver anledning til å ha katten på fanget, demonstrativt foran hunden. Enten ved et hinder, eller ved at noen holdt ham fast. Jeg passet også på å holde fast hunden og kose med ham og rose ham når katten tuslet rundt.

Han har fått muligheten til å få tak i henne ved en håndfull anledninger, hvor katten har vært for treg, og da har han som regel lukket øynene og fortsatt å buse på, eller stoppet i total forundring lenge nok til at katten forsvinner.

Nå har de bodd sammen i over et halvt år, og det er fortsatt ikke fredelig. Han skal fortsatt brumme på den, men blir som regel liggende. Av og til snur han seg bare en annen vei, andre ganger skal han opp og snuse (noe som selvsagt ender med at han får seg et hves og et slag over snuten, og så er vi igang igjen).

Jeg har fått til TO fullstendig vellykkede møter, med katten i fanget. Det er nok fordi katten fortsatt er redd, og uansett hvor mye bikkja bare vil hilse, blir hun redd og forsvarer seg. Men det er levelig her, katten kan gå hvor hun vil, og bikkja gir mer og mer blaffen.

Jeg hadde naturligvis ikke valgt dette, det bare ble sånn, og det var uaktuelt å kvitte seg med hverken katten eller hunden.

Hadde jeg vært i din situasjon, ville jeg vurdert hundens evne til å omstille seg, og kattenes evne til å takle overgangen, samt hvordan mulig utfall ville bli.

Om du har katter som går inn og ut som de vil og tåler litt bråk, ville jeg gitt det en sjanse.

Har du derimot sofakatter (altså som ligger og drar seg og krever mye oppmerksomhet og kos), ville jeg nok latt det være.

Det er ikke særlig snilt å ta fra en katt hele sin hverdag, og sin eier.

Min er av sofatypen, men er heldgivis også en tøffing, og jeg har mulighet til å ha hunden ute alene.

I tillegg er hun lur, så når beistet har sovnet, kommer hun og legger seg i den andre enden av senga. :huh:

Siden hunden er, som du sier, perfekt på alle andre måter, er det kanskje verdt et forsøk?

Lykke til uansett! :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det skal jo være koselig for KATTEN også, da...

Hvis det bare blir "levelig"... så er det kanskje ikke rettferdig å dra en kattehater inn i huset, hvis du har noe valg. Har man ikke noe valg, vil det stille seg litt annerledes, som i sistnevnte tilfelle.

En bekjent har katter, og hennes er veldig godt vant til snille hunder. Det hun ser, er at hvis hun har hatt besøkende med litt masete og kjeftete hunder som var der i flere dager, så holdt særlig den ene katten seg lenger unna - hun ble alltid bekymret for om den skulle rett og slett si takk og farvel, eller holde seg ute om natten også (i et område med mye rev og tildels gaupe). Disse kattene hadde muligheten til å være ute, til å være i et hundefritt område av huset, og gå som de ville. Men likevel...

Hørte en som jobbet mye med katt og adferd, som sa at slike ting - altså endringer i husholdet, inklusive nye katter som ikke gikk overens, kunne være en grunn til at katter "flyttet hjemmefra". At sånt var en undervurdert årsak til katter som "forsvant" - altså at de gikk frivillig.

Skal ikke være lett :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg slipper uansett å tenke noe mer på det nå. Sasha er tilbake hos opprinnelig eier nå, men har fått en ny eier som overtar henne senere. Den nye eiern er aktiv her på Sonen, men hun får fortelle det selv. :huh:

Jeg hadde nok gjort et forsøk til på dette om jeg ikke hadde trodd at Sasha vil få det bra hos ny eier. Eller om vi hadde fnnet noen i det hele tatt liksom, men jeg tipper voffen vil få det kjempe bra jeg, så da skal kattene her få kose seg alene ei stund til. Og heller satse på en kattevennlig voff siden. Eller en valp...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...