Gå til innhold
Hundesonen.no

Har dine hundeønsker forandret seg mye?


tm100021

Recommended Posts

Skrevet

Mitt spørsmål er om deres hundeønsker har forandret seg mye igjenom tiden, altså feks om din favoritt rase har forandret seg når du har lært om nye osv..

Før kunne jeg aldri tenkt meg og hatt noe annet enn collie..

Nå har jeg Borzoi og kan aldri tenke meg å ha noe annet enn mynde.. Man skal ikke se bort i fra at det ikke blir lenge før neste kommer...

  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Absolutt! Her er noe:

Jeg ville ha en hund jeg ikke brukte til noe spesielt, nå er jeg på vei til å få En LP hund som er med på absolutt alt, sykkling, ski, kløv, lange turer, båt-turer osv, spor og søk.

Jeg skulle ha golden retriever, og buhund sto ikke en gang opprinnelig på listen før like før kjøpet ;)

Før trudde jeg alle trente hund likt, nå vet jeg bedre! :)

Jeg ville ha den perfekte hund, det fikk jeg - nesten ;)

Jeg trudde det var enkelt å trene på å gå fint i bånd osv, hahaha sier jeg til det nå.

Fy søren jeg visste lite i det jeg fikk hunden! ;)

Skrevet

Nei de har ikke forandret seg så veldig mye. Jeg har alltid hatt lyst på en apporterende jakthund, og etterhvert også en stående fuglehund. Toller visste jeg ikke så mye om før jeg beynte på grunnkurs for snart 4 år siden, og i ettertid så har jeg bare falt mer å mer for rasen. Felles for hunderasene jeg ønsker meg er at de har mye arbeidsvilje, og de fleste har og en god av og på knapp. Nå skal vi prøve å ha toller først, og hvis det klaffer så blir det nok alltid en toller i hus med en og annen stående fuglehund i tillegg. Jeg er veldig interessert i jakt og friluftsliv og vil derfor ha en hund som passer godt med de interessene.

Skrevet

Det har gått litt opp og ned, men ender alltid opp på rasen jeg skulle ha i utgangspunktet. Siden jeg fikk øynene opp for CC så har det vandret litt mellom at det er en hund jeg absolutt skal ha til, hva skal jeg med den? Men har kommet frem til at det blir neste rase, selv om det sikkert kommer til å dukke opp nye raser jeg tenker på frem til jeg får den :) . Jeg har også vurdert sheltie og kerry blue terrier, det er to raser jeg liker mye og har bestemt meg for at jeg skal ha begge rasene en gang.

Men så finnes det også raser jeg interesserer meg for og vil lære mer om, men ikke nødvendigvis skal ha selv om jeg er nyssjerrig.

Skrevet

Ja, for 3-4 år siden ville jeg ha shiba og saluki og afghaner.

Så collie og saluki.

Så saluki.

Jeg har alltid ville hatt collie da. fordi de var så søte. og først syns jeg saluki var skikkelig stygge.

også endte jeg opp med oes. og nå har jeg lyst på så mange raser. bytter hver dag omtrent.

Skrevet

Jeg har alltid vært mest glad i retriever rasene, å slik er det enda...

Å "min første hund" har alltid skulle vært Tolleren... :)

Men andre raser har jeg også hatt i øyekroken, å de er også de samme... ;)

Så nei, min ønsker har ikke forandret seg i d heletatt, bare fått noen nye raser inn på "ønskelista" med tiden...

Skrevet

Jeg har kun hatt en drømmerase. Jeg ville egentlig ikke ha hund hvis det ikke var rasen i mine øyne.. Og sånn ble det. Jeg vil alltid like denne rasen best. Men når jeg har blitt godt kjent med rasen så kommer de spesielle kriteriene man ønsker i en hund frem, og da får man øynene opp for andre raser som kan virke spennende. Så jeg har fått andre hundeønsker nå etter at jeg har blitt godt kjent med dobermann, og vil ønske en hund med flere andre fordeler enn min rase. Nå vil jeg gjerne ha en mindre aktiv hund. En hund med lavere astressnivå, kanskje mindre i størrelse også. Ikke fordi dobermann er en dårlig rase, men rett og slett fordi dette er personlige ønsker jeg har fått med tid og erfaring. Sånn uten om det, er jeg ganske lik det jeg alltid har vært. Bortsett fra at jeg sitter på mye mer erfaring enn før.

Skrevet

Ja her har det vært store svingninger......oppvokst med dvergpuddel x 2 og elghund. Dette er raser jeg ikke ville ha selv, men svensk lapphund, engelsk cocker og welsh springer var store favoritter.

Senere var det Bearded collie og collie, men da jeg "oppdaget" wheaten terrieren ble jeg solgt. Så de siste åtte årene har det kun vært wheaten terrier som har vært aktuell....(+ tibetansk terrier og schapendoes da :) )

Etter å ha hatt to katter de siste ti årene ble plutselig røytefrie raser svært attraktive..synes det holder å støvsuge kattehår hver dag...

Skrevet

Vi har veldig lik smak lizzie :) Jeg har alltid sett for meg at når jeg skulle ha hund, så skulle det være en mellomstor en med masse pels. Old english sheepdog, bearded collie, tibetansk terrier, schapendoes, katalansk gjeterhund, briard... Så oppdaget jeg wheatenterrieren jeg også, først så jeg bare veldig friserte eksemplarer, men fant ut at hvis jeg skaffet meg en, så skulle den få ha en litt mer avslappet sveis, og da ble det min drømmehund. Da jeg hørte at den ikke røyter heller var det bare å springe og kjøpe en! Når han kikker på meg med bare ett øye bak den lange luggen så smelter jeg som smør! Min neste hund blir nok også en mellomstor pjusk av noe slag! (Kanskje i løpet av høsten/vinteren? Æ glær mæ!!)

Skrevet

Mine hundeønsker har forandret seg mye gjennom tidene.

Det eneste jeg holder fast ved er hva jeg ikke skal ha, det har faktisk aldri endret seg. :)

At det kommer til å holde seg innen gruppe 1 mange år framover er ganske så sikkert ;)

Skrevet

Nei kan ikke si det... har vokst opp med schäfer og har enda ikke funnet en rase som tiltaler meg like mye.

Er litt svak for Akita Inu, men ikke nok til at jeg pr. i dag vil bytte...

Det eneste jeg kunne tenkt meg er at helsebildet til schäferhunden kunne blitt bedre..

Skrevet

Har forandret seg i forhold til at jeg er mer bevisst egenskaper og hva jeg vil ha og trives med kontra hva jeg absolutt ikke vil ha og som er upraktisk med tanke på mine interesseområder. Raser jeg før har syntes var fryktelig stygg og noe jeg aldri ville hatt i min egen stue har gjerne over tid blitt noe jeg kunne tenkt meg.

Litt går vel også på erfaring, raser jeg ikke så på før fordi det var "mye hund" som jeg følte krevde mye kunnskap og erfaring er mer interessante nå og kanskje enda mer om noen år...

Skrevet

Har ikke vært så store forandringer , første plass på listen har alltid vært blandingshund , men hundene nedover på listen har endret seg en del det siste året. :)

Skrevet

Mine hundeønsker har forandret seg litt over tid og gått fra fuglehund via turhund til gjeterhund. Jeg har vokst opp med settere, jakt og hundekjøring så det har hele tiden vært "naturlig" å ha en jakthund eller husky. Siden jeg for tiden jakter så lite (har ikke hagle nå..), så ble det først husky. Fikk så snusen i andre artige ting å gjøre med hund, og dermed kom det en gjeterhund i hus etter mye om og men;) Er mange raser som er interessante nå, både innen fuglehunder (skal ha en senere), husky og "brukshunder" (retrievere og gjeterhunder), men akkurat nå er jeg veldig fornøyd med min lille australian shepherd og alaska huskyen min:)

Skrevet

Når jeg ble "Storunge" begynte jeg å ønske meg Basenji dypt og inderlig ;) Da hadde jeg vokst opp med Irsk Ulvehund og Tibetansk Terrier. Fikk min drømmehund når jeg ble konfirmert ;)

Har Basenji igjen nå i voksen alder og det er nok umulig for meg å bli avvent den rasen ;)

Hundeønskene har nok ikke endret seg så mye: Jeg har alltid hatt sansen for Basenji, Ulvehund og Grand Danois. Rhodesian Ridgeback kan mer enn gjerne slenges på ønskelista :P Doberman og Thai Ridgeback også :rolleyes:

Eneste forandring må være Schaeferen. Når jeg var lita var jeg redd dem, men nå elsker jeg rasen.

I en perfekt verden blir det småbruk og flere enn en hund på meg :)

Skrevet

Raseønske er veldig forandret siden bare noen få år siden. Jeg vet at det kommer ut av at jeg har fått mer kunnskap om hund og de forskjellige rasene (hva de krever osv) og at jeg kjenner meg selv såpass godt at jeg har nok erfaring til å ha den type hunderase.

Skrevet

Ja uten tvil! Før ville jeg ha chihuahua koste hva det koste ville.

Pga at besteforeldrene mine hadde hatt det og den var med familien på alt, både camping,i stallen, på lange turer osv.

Men nå kunne jeg ikke tenkt meg chihuahua pga jeg ønsker ikke gå mer ned i str enn pom. Men jeg liker utrolig godt chi utseendemessig enda seff.

Ellers så var jeg bombe sikker på at jeg skulle ha en collie når jeg var liten. Men nå så kommer jeg nok aldri til å skaffe meg en.

Keeshound ofret jeg knapt et blikk før, de var så "vanlige" å se på. Nå så smelter jeg helt og blir helt fjern når jeg ser dem! De er så utrolig pene!

Skrevet

Ja, det har forandret seg myyyye. Særlig etter at jeg fikk hund, og har lært flere raser å kjenne.

Når jeg bodde hjemme og ønsket meg hund, og familien endte opp med en bichon var jeg først super skuffet. En hund du kunne bære i håndveska var ingen ordentlig hund. Men jeg ble selvfølgelig veldig glad i denne krabaten, og innså at det var mye hund i en liten kropp.

Jeg har alltid likt hunder med litt "tøft" utseende. Drømmen var en rottis, men pga dens størrelse kontro min egen så jeg det som ganske vanskelig. Jeg endte opp med en amstaff, som fortsatt er hunden som står mitt hjerte nærmest. Dessverre, kan jeg ikke i dag ha en slik hund, da den i Norge er "farlig".

En rase jeg absolutt aldri skulle ha når jeg var yngre, var i hvert fall Border Collie. Så stressa, snappete og smånervøse hunder var ikke noe for meg.... ;)

Men etter å ha blitt kjent med noen eksemplarer av rasen forelsket jeg meg mer og mer, og endte opp med en til slutt. Men jeg må si jeg var litt "nervøs" etter at avgjørelsen var tatt, og jeg ventet på valpen. Store variasjoner i rasen, så man vet jo aldri helt hva man får. Valpetiden var heller ingen drøm, og jeg fryktet mer enn en gang at jeg hadde tatt meg vann over hodet. Men det har gått seg til, jeg har vært veldig heldig med min bc og kunne ikke vært mer fornøyd, men av samme grunn er jeg ikke sikker på om jeg kommer til å velge BC neste gang...

Skrevet

Jeg hadde egentlig ikke tenkt ut noen spesiell rase før jeg fikk vite at jeg fikk lov til å ha hund, så jeg har ikke endret rasevalg mange ganger. Men før jeg bestemte meg for portis var det noen raser jeg var veldig interessert i, men som jeg i dag har lagt på hylla:

-Hovawart

-Flat coated retriver

-Toller

-Finsk Lapphund

-Afghansk mynde

-Kooiker

Men så endte jeg nå opp med portis da. Har ikke angret ett sekund, bortsett fra når hun får floker i hele pelsen.. ;) Da jeg hadde bestilt portisvalp var portis det eneste jeg drømte om hver dag og natt, siden har det vært sånn! Men jeg kan jo selvsagt tenke meg en annen rase i tillegg til portis etter hvert da.

Skrevet

Har nesten hatt siberian husky og alaskan malamute som drømmehunder hele mitt liv. Fra jeg var liten og bare synes de var pane og snille, til nå som jeg har satt meg inn i disse rasene og har funnet ut at de passer bra for meg. Men det er mange andre raser jeg også kunne tenke meg ;)

Skrevet

Hunder jeg har vært innom tanken på er vel: siberian husky, alaskan malamute, aussie, mudi, puddel, lapsk vallhund, afghansk mynde og div nakenhunder.

Men så endte det opp med en portis da, og er veldi glad for at valget falt på den rasen:)

Skrevet

Når jeg var liten ville jeg ha golden retriever. Når jeg ble sånn 12-13 år var jeg fast bestemt på å kjøpe chihuahua. Plutselig kom jeg over noen bilder av papillon, og da forelsket jeg meg i rasen. Jeg fant ut at det var rasen for meg ;) Men jeg kommer nok kanskje til å skaffe meg en chihuahua i fremtiden. Og flere papilloner.

Skrevet

åja. før sku jeg bare ha store hunder.. så blei det terrier, har vel vurdert mynder. men nå tenker jeg på å få am. coker spaniel.. (men er vel terrier frelst enda)

Skrevet

Jeg skifter rase hele tiden... Altså rase jeg kunne tenke meg seinere... Den ene dagen har jeg siklet over noen grand danios bilder, neste dag ser jeg med nye øyne på cocker spanielen.

Tror egentlig jeg kan få meg til å like alle raser. Det gir meg dessuten enda flere å velge i. Positivt eller negativt. :)

Skrevet

Siden jeg var liten har jeg villet hatt cocker spaniel,og nå har jeg to herlige=)og vet at dette er rasen for meg,selv om jeg iblant skulle ønske det ikke var så mye pels stell hehe.Meg og min samboers første hund er jo Janka,langt fra en spaniel hehe,men da vi så henne på kennelen måtte det bare bli henne,og det angrer vi ikke på da,men i det store og det hele har ikke mine hundeønsker forandret seg mye,elsker cockere =)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...