Gå til innhold
Hundesonen.no

Har dine hundeønsker forandret seg mye?


tm100021

Recommended Posts

Mitt spørsmål er om deres hundeønsker har forandret seg mye igjenom tiden, altså feks om din favoritt rase har forandret seg når du har lært om nye osv..

Før kunne jeg aldri tenkt meg og hatt noe annet enn collie..

Nå har jeg Borzoi og kan aldri tenke meg å ha noe annet enn mynde.. Man skal ikke se bort i fra at det ikke blir lenge før neste kommer...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar

Absolutt! Her er noe:

Jeg ville ha en hund jeg ikke brukte til noe spesielt, nå er jeg på vei til å få En LP hund som er med på absolutt alt, sykkling, ski, kløv, lange turer, båt-turer osv, spor og søk.

Jeg skulle ha golden retriever, og buhund sto ikke en gang opprinnelig på listen før like før kjøpet ;)

Før trudde jeg alle trente hund likt, nå vet jeg bedre! :)

Jeg ville ha den perfekte hund, det fikk jeg - nesten ;)

Jeg trudde det var enkelt å trene på å gå fint i bånd osv, hahaha sier jeg til det nå.

Fy søren jeg visste lite i det jeg fikk hunden! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei de har ikke forandret seg så veldig mye. Jeg har alltid hatt lyst på en apporterende jakthund, og etterhvert også en stående fuglehund. Toller visste jeg ikke så mye om før jeg beynte på grunnkurs for snart 4 år siden, og i ettertid så har jeg bare falt mer å mer for rasen. Felles for hunderasene jeg ønsker meg er at de har mye arbeidsvilje, og de fleste har og en god av og på knapp. Nå skal vi prøve å ha toller først, og hvis det klaffer så blir det nok alltid en toller i hus med en og annen stående fuglehund i tillegg. Jeg er veldig interessert i jakt og friluftsliv og vil derfor ha en hund som passer godt med de interessene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har gått litt opp og ned, men ender alltid opp på rasen jeg skulle ha i utgangspunktet. Siden jeg fikk øynene opp for CC så har det vandret litt mellom at det er en hund jeg absolutt skal ha til, hva skal jeg med den? Men har kommet frem til at det blir neste rase, selv om det sikkert kommer til å dukke opp nye raser jeg tenker på frem til jeg får den :) . Jeg har også vurdert sheltie og kerry blue terrier, det er to raser jeg liker mye og har bestemt meg for at jeg skal ha begge rasene en gang.

Men så finnes det også raser jeg interesserer meg for og vil lære mer om, men ikke nødvendigvis skal ha selv om jeg er nyssjerrig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, for 3-4 år siden ville jeg ha shiba og saluki og afghaner.

Så collie og saluki.

Så saluki.

Jeg har alltid ville hatt collie da. fordi de var så søte. og først syns jeg saluki var skikkelig stygge.

også endte jeg opp med oes. og nå har jeg lyst på så mange raser. bytter hver dag omtrent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid vært mest glad i retriever rasene, å slik er det enda...

Å "min første hund" har alltid skulle vært Tolleren... :)

Men andre raser har jeg også hatt i øyekroken, å de er også de samme... ;)

Så nei, min ønsker har ikke forandret seg i d heletatt, bare fått noen nye raser inn på "ønskelista" med tiden...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har kun hatt en drømmerase. Jeg ville egentlig ikke ha hund hvis det ikke var rasen i mine øyne.. Og sånn ble det. Jeg vil alltid like denne rasen best. Men når jeg har blitt godt kjent med rasen så kommer de spesielle kriteriene man ønsker i en hund frem, og da får man øynene opp for andre raser som kan virke spennende. Så jeg har fått andre hundeønsker nå etter at jeg har blitt godt kjent med dobermann, og vil ønske en hund med flere andre fordeler enn min rase. Nå vil jeg gjerne ha en mindre aktiv hund. En hund med lavere astressnivå, kanskje mindre i størrelse også. Ikke fordi dobermann er en dårlig rase, men rett og slett fordi dette er personlige ønsker jeg har fått med tid og erfaring. Sånn uten om det, er jeg ganske lik det jeg alltid har vært. Bortsett fra at jeg sitter på mye mer erfaring enn før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja her har det vært store svingninger......oppvokst med dvergpuddel x 2 og elghund. Dette er raser jeg ikke ville ha selv, men svensk lapphund, engelsk cocker og welsh springer var store favoritter.

Senere var det Bearded collie og collie, men da jeg "oppdaget" wheaten terrieren ble jeg solgt. Så de siste åtte årene har det kun vært wheaten terrier som har vært aktuell....(+ tibetansk terrier og schapendoes da :) )

Etter å ha hatt to katter de siste ti årene ble plutselig røytefrie raser svært attraktive..synes det holder å støvsuge kattehår hver dag...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har veldig lik smak lizzie :) Jeg har alltid sett for meg at når jeg skulle ha hund, så skulle det være en mellomstor en med masse pels. Old english sheepdog, bearded collie, tibetansk terrier, schapendoes, katalansk gjeterhund, briard... Så oppdaget jeg wheatenterrieren jeg også, først så jeg bare veldig friserte eksemplarer, men fant ut at hvis jeg skaffet meg en, så skulle den få ha en litt mer avslappet sveis, og da ble det min drømmehund. Da jeg hørte at den ikke røyter heller var det bare å springe og kjøpe en! Når han kikker på meg med bare ett øye bak den lange luggen så smelter jeg som smør! Min neste hund blir nok også en mellomstor pjusk av noe slag! (Kanskje i løpet av høsten/vinteren? Æ glær mæ!!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine hundeønsker har forandret seg mye gjennom tidene.

Det eneste jeg holder fast ved er hva jeg ikke skal ha, det har faktisk aldri endret seg. :)

At det kommer til å holde seg innen gruppe 1 mange år framover er ganske så sikkert ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei kan ikke si det... har vokst opp med schäfer og har enda ikke funnet en rase som tiltaler meg like mye.

Er litt svak for Akita Inu, men ikke nok til at jeg pr. i dag vil bytte...

Det eneste jeg kunne tenkt meg er at helsebildet til schäferhunden kunne blitt bedre..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har forandret seg i forhold til at jeg er mer bevisst egenskaper og hva jeg vil ha og trives med kontra hva jeg absolutt ikke vil ha og som er upraktisk med tanke på mine interesseområder. Raser jeg før har syntes var fryktelig stygg og noe jeg aldri ville hatt i min egen stue har gjerne over tid blitt noe jeg kunne tenkt meg.

Litt går vel også på erfaring, raser jeg ikke så på før fordi det var "mye hund" som jeg følte krevde mye kunnskap og erfaring er mer interessante nå og kanskje enda mer om noen år...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke vært så store forandringer , første plass på listen har alltid vært blandingshund , men hundene nedover på listen har endret seg en del det siste året. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine hundeønsker har forandret seg litt over tid og gått fra fuglehund via turhund til gjeterhund. Jeg har vokst opp med settere, jakt og hundekjøring så det har hele tiden vært "naturlig" å ha en jakthund eller husky. Siden jeg for tiden jakter så lite (har ikke hagle nå..), så ble det først husky. Fikk så snusen i andre artige ting å gjøre med hund, og dermed kom det en gjeterhund i hus etter mye om og men;) Er mange raser som er interessante nå, både innen fuglehunder (skal ha en senere), husky og "brukshunder" (retrievere og gjeterhunder), men akkurat nå er jeg veldig fornøyd med min lille australian shepherd og alaska huskyen min:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg ble "Storunge" begynte jeg å ønske meg Basenji dypt og inderlig ;) Da hadde jeg vokst opp med Irsk Ulvehund og Tibetansk Terrier. Fikk min drømmehund når jeg ble konfirmert ;)

Har Basenji igjen nå i voksen alder og det er nok umulig for meg å bli avvent den rasen ;)

Hundeønskene har nok ikke endret seg så mye: Jeg har alltid hatt sansen for Basenji, Ulvehund og Grand Danois. Rhodesian Ridgeback kan mer enn gjerne slenges på ønskelista :P Doberman og Thai Ridgeback også :rolleyes:

Eneste forandring må være Schaeferen. Når jeg var lita var jeg redd dem, men nå elsker jeg rasen.

I en perfekt verden blir det småbruk og flere enn en hund på meg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Raseønske er veldig forandret siden bare noen få år siden. Jeg vet at det kommer ut av at jeg har fått mer kunnskap om hund og de forskjellige rasene (hva de krever osv) og at jeg kjenner meg selv såpass godt at jeg har nok erfaring til å ha den type hunderase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja uten tvil! Før ville jeg ha chihuahua koste hva det koste ville.

Pga at besteforeldrene mine hadde hatt det og den var med familien på alt, både camping,i stallen, på lange turer osv.

Men nå kunne jeg ikke tenkt meg chihuahua pga jeg ønsker ikke gå mer ned i str enn pom. Men jeg liker utrolig godt chi utseendemessig enda seff.

Ellers så var jeg bombe sikker på at jeg skulle ha en collie når jeg var liten. Men nå så kommer jeg nok aldri til å skaffe meg en.

Keeshound ofret jeg knapt et blikk før, de var så "vanlige" å se på. Nå så smelter jeg helt og blir helt fjern når jeg ser dem! De er så utrolig pene!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det har forandret seg myyyye. Særlig etter at jeg fikk hund, og har lært flere raser å kjenne.

Når jeg bodde hjemme og ønsket meg hund, og familien endte opp med en bichon var jeg først super skuffet. En hund du kunne bære i håndveska var ingen ordentlig hund. Men jeg ble selvfølgelig veldig glad i denne krabaten, og innså at det var mye hund i en liten kropp.

Jeg har alltid likt hunder med litt "tøft" utseende. Drømmen var en rottis, men pga dens størrelse kontro min egen så jeg det som ganske vanskelig. Jeg endte opp med en amstaff, som fortsatt er hunden som står mitt hjerte nærmest. Dessverre, kan jeg ikke i dag ha en slik hund, da den i Norge er "farlig".

En rase jeg absolutt aldri skulle ha når jeg var yngre, var i hvert fall Border Collie. Så stressa, snappete og smånervøse hunder var ikke noe for meg.... ;)

Men etter å ha blitt kjent med noen eksemplarer av rasen forelsket jeg meg mer og mer, og endte opp med en til slutt. Men jeg må si jeg var litt "nervøs" etter at avgjørelsen var tatt, og jeg ventet på valpen. Store variasjoner i rasen, så man vet jo aldri helt hva man får. Valpetiden var heller ingen drøm, og jeg fryktet mer enn en gang at jeg hadde tatt meg vann over hodet. Men det har gått seg til, jeg har vært veldig heldig med min bc og kunne ikke vært mer fornøyd, men av samme grunn er jeg ikke sikker på om jeg kommer til å velge BC neste gang...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde egentlig ikke tenkt ut noen spesiell rase før jeg fikk vite at jeg fikk lov til å ha hund, så jeg har ikke endret rasevalg mange ganger. Men før jeg bestemte meg for portis var det noen raser jeg var veldig interessert i, men som jeg i dag har lagt på hylla:

-Hovawart

-Flat coated retriver

-Toller

-Finsk Lapphund

-Afghansk mynde

-Kooiker

Men så endte jeg nå opp med portis da. Har ikke angret ett sekund, bortsett fra når hun får floker i hele pelsen.. ;) Da jeg hadde bestilt portisvalp var portis det eneste jeg drømte om hver dag og natt, siden har det vært sånn! Men jeg kan jo selvsagt tenke meg en annen rase i tillegg til portis etter hvert da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har nesten hatt siberian husky og alaskan malamute som drømmehunder hele mitt liv. Fra jeg var liten og bare synes de var pane og snille, til nå som jeg har satt meg inn i disse rasene og har funnet ut at de passer bra for meg. Men det er mange andre raser jeg også kunne tenke meg ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder jeg har vært innom tanken på er vel: siberian husky, alaskan malamute, aussie, mudi, puddel, lapsk vallhund, afghansk mynde og div nakenhunder.

Men så endte det opp med en portis da, og er veldi glad for at valget falt på den rasen:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg var liten ville jeg ha golden retriever. Når jeg ble sånn 12-13 år var jeg fast bestemt på å kjøpe chihuahua. Plutselig kom jeg over noen bilder av papillon, og da forelsket jeg meg i rasen. Jeg fant ut at det var rasen for meg ;) Men jeg kommer nok kanskje til å skaffe meg en chihuahua i fremtiden. Og flere papilloner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skifter rase hele tiden... Altså rase jeg kunne tenke meg seinere... Den ene dagen har jeg siklet over noen grand danios bilder, neste dag ser jeg med nye øyne på cocker spanielen.

Tror egentlig jeg kan få meg til å like alle raser. Det gir meg dessuten enda flere å velge i. Positivt eller negativt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden jeg var liten har jeg villet hatt cocker spaniel,og nå har jeg to herlige=)og vet at dette er rasen for meg,selv om jeg iblant skulle ønske det ikke var så mye pels stell hehe.Meg og min samboers første hund er jo Janka,langt fra en spaniel hehe,men da vi så henne på kennelen måtte det bare bli henne,og det angrer vi ikke på da,men i det store og det hele har ikke mine hundeønsker forandret seg mye,elsker cockere =)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...