Gå til innhold
Hundesonen.no

Har dine hundeønsker forandret seg mye?


tm100021

Recommended Posts

Skrevet

Mitt spørsmål er om deres hundeønsker har forandret seg mye igjenom tiden, altså feks om din favoritt rase har forandret seg når du har lært om nye osv..

Før kunne jeg aldri tenkt meg og hatt noe annet enn collie..

Nå har jeg Borzoi og kan aldri tenke meg å ha noe annet enn mynde.. Man skal ikke se bort i fra at det ikke blir lenge før neste kommer...

  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Absolutt! Her er noe:

Jeg ville ha en hund jeg ikke brukte til noe spesielt, nå er jeg på vei til å få En LP hund som er med på absolutt alt, sykkling, ski, kløv, lange turer, båt-turer osv, spor og søk.

Jeg skulle ha golden retriever, og buhund sto ikke en gang opprinnelig på listen før like før kjøpet ;)

Før trudde jeg alle trente hund likt, nå vet jeg bedre! :)

Jeg ville ha den perfekte hund, det fikk jeg - nesten ;)

Jeg trudde det var enkelt å trene på å gå fint i bånd osv, hahaha sier jeg til det nå.

Fy søren jeg visste lite i det jeg fikk hunden! ;)

Skrevet

Nei de har ikke forandret seg så veldig mye. Jeg har alltid hatt lyst på en apporterende jakthund, og etterhvert også en stående fuglehund. Toller visste jeg ikke så mye om før jeg beynte på grunnkurs for snart 4 år siden, og i ettertid så har jeg bare falt mer å mer for rasen. Felles for hunderasene jeg ønsker meg er at de har mye arbeidsvilje, og de fleste har og en god av og på knapp. Nå skal vi prøve å ha toller først, og hvis det klaffer så blir det nok alltid en toller i hus med en og annen stående fuglehund i tillegg. Jeg er veldig interessert i jakt og friluftsliv og vil derfor ha en hund som passer godt med de interessene.

Skrevet

Det har gått litt opp og ned, men ender alltid opp på rasen jeg skulle ha i utgangspunktet. Siden jeg fikk øynene opp for CC så har det vandret litt mellom at det er en hund jeg absolutt skal ha til, hva skal jeg med den? Men har kommet frem til at det blir neste rase, selv om det sikkert kommer til å dukke opp nye raser jeg tenker på frem til jeg får den :) . Jeg har også vurdert sheltie og kerry blue terrier, det er to raser jeg liker mye og har bestemt meg for at jeg skal ha begge rasene en gang.

Men så finnes det også raser jeg interesserer meg for og vil lære mer om, men ikke nødvendigvis skal ha selv om jeg er nyssjerrig.

Skrevet

Ja, for 3-4 år siden ville jeg ha shiba og saluki og afghaner.

Så collie og saluki.

Så saluki.

Jeg har alltid ville hatt collie da. fordi de var så søte. og først syns jeg saluki var skikkelig stygge.

også endte jeg opp med oes. og nå har jeg lyst på så mange raser. bytter hver dag omtrent.

Skrevet

Jeg har alltid vært mest glad i retriever rasene, å slik er det enda...

Å "min første hund" har alltid skulle vært Tolleren... :)

Men andre raser har jeg også hatt i øyekroken, å de er også de samme... ;)

Så nei, min ønsker har ikke forandret seg i d heletatt, bare fått noen nye raser inn på "ønskelista" med tiden...

Skrevet

Jeg har kun hatt en drømmerase. Jeg ville egentlig ikke ha hund hvis det ikke var rasen i mine øyne.. Og sånn ble det. Jeg vil alltid like denne rasen best. Men når jeg har blitt godt kjent med rasen så kommer de spesielle kriteriene man ønsker i en hund frem, og da får man øynene opp for andre raser som kan virke spennende. Så jeg har fått andre hundeønsker nå etter at jeg har blitt godt kjent med dobermann, og vil ønske en hund med flere andre fordeler enn min rase. Nå vil jeg gjerne ha en mindre aktiv hund. En hund med lavere astressnivå, kanskje mindre i størrelse også. Ikke fordi dobermann er en dårlig rase, men rett og slett fordi dette er personlige ønsker jeg har fått med tid og erfaring. Sånn uten om det, er jeg ganske lik det jeg alltid har vært. Bortsett fra at jeg sitter på mye mer erfaring enn før.

Skrevet

Ja her har det vært store svingninger......oppvokst med dvergpuddel x 2 og elghund. Dette er raser jeg ikke ville ha selv, men svensk lapphund, engelsk cocker og welsh springer var store favoritter.

Senere var det Bearded collie og collie, men da jeg "oppdaget" wheaten terrieren ble jeg solgt. Så de siste åtte årene har det kun vært wheaten terrier som har vært aktuell....(+ tibetansk terrier og schapendoes da :) )

Etter å ha hatt to katter de siste ti årene ble plutselig røytefrie raser svært attraktive..synes det holder å støvsuge kattehår hver dag...

Skrevet

Vi har veldig lik smak lizzie :) Jeg har alltid sett for meg at når jeg skulle ha hund, så skulle det være en mellomstor en med masse pels. Old english sheepdog, bearded collie, tibetansk terrier, schapendoes, katalansk gjeterhund, briard... Så oppdaget jeg wheatenterrieren jeg også, først så jeg bare veldig friserte eksemplarer, men fant ut at hvis jeg skaffet meg en, så skulle den få ha en litt mer avslappet sveis, og da ble det min drømmehund. Da jeg hørte at den ikke røyter heller var det bare å springe og kjøpe en! Når han kikker på meg med bare ett øye bak den lange luggen så smelter jeg som smør! Min neste hund blir nok også en mellomstor pjusk av noe slag! (Kanskje i løpet av høsten/vinteren? Æ glær mæ!!)

Skrevet

Mine hundeønsker har forandret seg mye gjennom tidene.

Det eneste jeg holder fast ved er hva jeg ikke skal ha, det har faktisk aldri endret seg. :)

At det kommer til å holde seg innen gruppe 1 mange år framover er ganske så sikkert ;)

Skrevet

Nei kan ikke si det... har vokst opp med schäfer og har enda ikke funnet en rase som tiltaler meg like mye.

Er litt svak for Akita Inu, men ikke nok til at jeg pr. i dag vil bytte...

Det eneste jeg kunne tenkt meg er at helsebildet til schäferhunden kunne blitt bedre..

Skrevet

Har forandret seg i forhold til at jeg er mer bevisst egenskaper og hva jeg vil ha og trives med kontra hva jeg absolutt ikke vil ha og som er upraktisk med tanke på mine interesseområder. Raser jeg før har syntes var fryktelig stygg og noe jeg aldri ville hatt i min egen stue har gjerne over tid blitt noe jeg kunne tenkt meg.

Litt går vel også på erfaring, raser jeg ikke så på før fordi det var "mye hund" som jeg følte krevde mye kunnskap og erfaring er mer interessante nå og kanskje enda mer om noen år...

Skrevet

Har ikke vært så store forandringer , første plass på listen har alltid vært blandingshund , men hundene nedover på listen har endret seg en del det siste året. :)

Skrevet

Mine hundeønsker har forandret seg litt over tid og gått fra fuglehund via turhund til gjeterhund. Jeg har vokst opp med settere, jakt og hundekjøring så det har hele tiden vært "naturlig" å ha en jakthund eller husky. Siden jeg for tiden jakter så lite (har ikke hagle nå..), så ble det først husky. Fikk så snusen i andre artige ting å gjøre med hund, og dermed kom det en gjeterhund i hus etter mye om og men;) Er mange raser som er interessante nå, både innen fuglehunder (skal ha en senere), husky og "brukshunder" (retrievere og gjeterhunder), men akkurat nå er jeg veldig fornøyd med min lille australian shepherd og alaska huskyen min:)

Skrevet

Når jeg ble "Storunge" begynte jeg å ønske meg Basenji dypt og inderlig ;) Da hadde jeg vokst opp med Irsk Ulvehund og Tibetansk Terrier. Fikk min drømmehund når jeg ble konfirmert ;)

Har Basenji igjen nå i voksen alder og det er nok umulig for meg å bli avvent den rasen ;)

Hundeønskene har nok ikke endret seg så mye: Jeg har alltid hatt sansen for Basenji, Ulvehund og Grand Danois. Rhodesian Ridgeback kan mer enn gjerne slenges på ønskelista :P Doberman og Thai Ridgeback også :rolleyes:

Eneste forandring må være Schaeferen. Når jeg var lita var jeg redd dem, men nå elsker jeg rasen.

I en perfekt verden blir det småbruk og flere enn en hund på meg :)

Skrevet

Raseønske er veldig forandret siden bare noen få år siden. Jeg vet at det kommer ut av at jeg har fått mer kunnskap om hund og de forskjellige rasene (hva de krever osv) og at jeg kjenner meg selv såpass godt at jeg har nok erfaring til å ha den type hunderase.

Skrevet

Ja uten tvil! Før ville jeg ha chihuahua koste hva det koste ville.

Pga at besteforeldrene mine hadde hatt det og den var med familien på alt, både camping,i stallen, på lange turer osv.

Men nå kunne jeg ikke tenkt meg chihuahua pga jeg ønsker ikke gå mer ned i str enn pom. Men jeg liker utrolig godt chi utseendemessig enda seff.

Ellers så var jeg bombe sikker på at jeg skulle ha en collie når jeg var liten. Men nå så kommer jeg nok aldri til å skaffe meg en.

Keeshound ofret jeg knapt et blikk før, de var så "vanlige" å se på. Nå så smelter jeg helt og blir helt fjern når jeg ser dem! De er så utrolig pene!

Skrevet

Ja, det har forandret seg myyyye. Særlig etter at jeg fikk hund, og har lært flere raser å kjenne.

Når jeg bodde hjemme og ønsket meg hund, og familien endte opp med en bichon var jeg først super skuffet. En hund du kunne bære i håndveska var ingen ordentlig hund. Men jeg ble selvfølgelig veldig glad i denne krabaten, og innså at det var mye hund i en liten kropp.

Jeg har alltid likt hunder med litt "tøft" utseende. Drømmen var en rottis, men pga dens størrelse kontro min egen så jeg det som ganske vanskelig. Jeg endte opp med en amstaff, som fortsatt er hunden som står mitt hjerte nærmest. Dessverre, kan jeg ikke i dag ha en slik hund, da den i Norge er "farlig".

En rase jeg absolutt aldri skulle ha når jeg var yngre, var i hvert fall Border Collie. Så stressa, snappete og smånervøse hunder var ikke noe for meg.... ;)

Men etter å ha blitt kjent med noen eksemplarer av rasen forelsket jeg meg mer og mer, og endte opp med en til slutt. Men jeg må si jeg var litt "nervøs" etter at avgjørelsen var tatt, og jeg ventet på valpen. Store variasjoner i rasen, så man vet jo aldri helt hva man får. Valpetiden var heller ingen drøm, og jeg fryktet mer enn en gang at jeg hadde tatt meg vann over hodet. Men det har gått seg til, jeg har vært veldig heldig med min bc og kunne ikke vært mer fornøyd, men av samme grunn er jeg ikke sikker på om jeg kommer til å velge BC neste gang...

Skrevet

Jeg hadde egentlig ikke tenkt ut noen spesiell rase før jeg fikk vite at jeg fikk lov til å ha hund, så jeg har ikke endret rasevalg mange ganger. Men før jeg bestemte meg for portis var det noen raser jeg var veldig interessert i, men som jeg i dag har lagt på hylla:

-Hovawart

-Flat coated retriver

-Toller

-Finsk Lapphund

-Afghansk mynde

-Kooiker

Men så endte jeg nå opp med portis da. Har ikke angret ett sekund, bortsett fra når hun får floker i hele pelsen.. ;) Da jeg hadde bestilt portisvalp var portis det eneste jeg drømte om hver dag og natt, siden har det vært sånn! Men jeg kan jo selvsagt tenke meg en annen rase i tillegg til portis etter hvert da.

Skrevet

Har nesten hatt siberian husky og alaskan malamute som drømmehunder hele mitt liv. Fra jeg var liten og bare synes de var pane og snille, til nå som jeg har satt meg inn i disse rasene og har funnet ut at de passer bra for meg. Men det er mange andre raser jeg også kunne tenke meg ;)

Skrevet

Hunder jeg har vært innom tanken på er vel: siberian husky, alaskan malamute, aussie, mudi, puddel, lapsk vallhund, afghansk mynde og div nakenhunder.

Men så endte det opp med en portis da, og er veldi glad for at valget falt på den rasen:)

Skrevet

Når jeg var liten ville jeg ha golden retriever. Når jeg ble sånn 12-13 år var jeg fast bestemt på å kjøpe chihuahua. Plutselig kom jeg over noen bilder av papillon, og da forelsket jeg meg i rasen. Jeg fant ut at det var rasen for meg ;) Men jeg kommer nok kanskje til å skaffe meg en chihuahua i fremtiden. Og flere papilloner.

Skrevet

åja. før sku jeg bare ha store hunder.. så blei det terrier, har vel vurdert mynder. men nå tenker jeg på å få am. coker spaniel.. (men er vel terrier frelst enda)

Skrevet

Jeg skifter rase hele tiden... Altså rase jeg kunne tenke meg seinere... Den ene dagen har jeg siklet over noen grand danios bilder, neste dag ser jeg med nye øyne på cocker spanielen.

Tror egentlig jeg kan få meg til å like alle raser. Det gir meg dessuten enda flere å velge i. Positivt eller negativt. :)

Skrevet

Siden jeg var liten har jeg villet hatt cocker spaniel,og nå har jeg to herlige=)og vet at dette er rasen for meg,selv om jeg iblant skulle ønske det ikke var så mye pels stell hehe.Meg og min samboers første hund er jo Janka,langt fra en spaniel hehe,men da vi så henne på kennelen måtte det bare bli henne,og det angrer vi ikke på da,men i det store og det hele har ikke mine hundeønsker forandret seg mye,elsker cockere =)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...