Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppmerksomhet på tur


Djervekvinnen

Får du mye oppmerksomhet når du går tur med hunden din?  

42 stemmer

  1. 1.

    • Ja ofte og det er hyggelig
      25
    • Ja ofte og det er plagsomt
      2
    • En gang innimellom
      13
    • Veldig sjeldent
      2


Recommended Posts

Skrevet

må bare le når jeg tenker på det.. skal forklare litt da.. naboen min hadde fest og en halvfull guttunge på .. 14 år kanskje(?):rolleyes: vel har var opphengt i serchaj og jeg fortalte litt.. Om igjen og om igjen lurte han på hvor rasen kom ifra,.. og jeg igjentok Russland.. da sa han at det ikke var noe problem siden serchaj var russisk og kom fra russland! kanskje to timer senere hører jeg plutselig IGJEN (han holdt på en stund..) " Jammen det ekke noe farlig siden han er russisk.." Han snakket HELE kvelden om Serchaj :)

...Også hadde han blått blod da... Tenk på DET du! ;) BLÅTT BLOD!! ;)

...Sorry, men jeg tror ikke han var helt smart han gutten... ;)

Skrevet

Nja, de fleste tror jo Cody er blanding. :rolleyes:

Men kanskje ikke så rart da. :)

Men forbausende mangen som vil klappe "blandingen" min og blir veldig overrasket når jeg forteller at det slettes ikke er noen blanding.

Diego får mye oppmerksomhet, og har til nå bare fått 3 kommentarer som har vært negative. Som regel pga medier og fortiden dems.

Skrevet

ja vi får masse oppmerksomhet på tur. Men det er helt kommentarer og blikk fra folk som går forbi "nææ se på den da", "å så liten hund!", "katta mi er større" osv osv.

Det er som oftest bare koselig men noen ganger kan det være irriterende hvis man ikke er i humør til å snakke med folk... ;)

Skrevet

Hehe,jada,ofte,ikke rart når min golden frøken begynner å logre med hele seg mange meter før folk nærmer seg ;)

Men merker at det er aller flest som vill hilse på henne,siden det er jo en golden retriever å de er jo alltid snille(nå er jo Emma veldig snill,men litt skummelt at folk tar sånn for gitt liksom)Emma har et veldig tydelig språk,og fordi hun er så innmari iverig synes jeg det er greit at hun få hilse på folk som vil hilse,så lenge hun sitter pent(el hvilken kommando jeg ber henne om,hun får ikke hilse på absolutt alle da!)

Yaris er mye mer usikker i språket sitt,å selv om han ikke er redd eller noe sånn,så er folk mer usikre å spør alltid først om de kan få klappe(noe jeg synes er veldig greit,liker ikke folk som bare går rett på å omtrent klemmer i hjel bikkja)

Så ja,vi får jo oppmerksomhet hvis vi er på turer,noe jeg personlig synes er kjempekoselig :o

Skrevet

Ja det får jeg, og for det meste er det positivt. Men så er det jo nettopp det jeg jobber med og, å prøve å få bort litt av mytene og redselen ang. schäfer. Så derfor prøver jeg så godt jeg kan ikke å være avvisende når vi møter noen på tur. ;)

Skrevet

Nei, ikke så ofte faktisk.

Når han var valp fikk han veldig mye oppmerksomhet, og som tidligere amstaffeier som har fått mye negativ oppmerksomhet syntes jeg det var sååååå hyggelig at alle kom med positive tilbakemeldinger om hunden min.

Jeg fikk han i midten av juli, og det var en flott sommer, så vi var mye på Aker Brygge og sosialiserte både han og meg. Å gå over Aker Brygge med en liten valp var en tidkrevende oppgave, da "alle" skulle hilse.

Etter hvert som bikkja vokste til ble både han og jeg lei av at vi aldri fikk gå tur i "fred", så mor satte på seg steinansiktet og sluttet å se på forbipasserende. Det funker faktisk utmerket... ;)

Nå er vi der at alle faktisk ikke er like interessert i å hilse, så nå har jeg tatt av steinansiktet så det hender av og til at folk stopper oss for en liten prat, men det er helst andre hundefolk.

Skrevet

jeg synes de fleste barna er flink å spørre om de får lov å hilse på sean.. synes det er artig å prate med andre om hunden min. (noen ganger kan det bli litt mye)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...