Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppmerksomhet på tur


Djervekvinnen

Får du mye oppmerksomhet når du går tur med hunden din?  

42 stemmer

  1. 1.

    • Ja ofte og det er hyggelig
      25
    • Ja ofte og det er plagsomt
      2
    • En gang innimellom
      13
    • Veldig sjeldent
      2


Recommended Posts

Skrevet

må bare le når jeg tenker på det.. skal forklare litt da.. naboen min hadde fest og en halvfull guttunge på .. 14 år kanskje(?):rolleyes: vel har var opphengt i serchaj og jeg fortalte litt.. Om igjen og om igjen lurte han på hvor rasen kom ifra,.. og jeg igjentok Russland.. da sa han at det ikke var noe problem siden serchaj var russisk og kom fra russland! kanskje to timer senere hører jeg plutselig IGJEN (han holdt på en stund..) " Jammen det ekke noe farlig siden han er russisk.." Han snakket HELE kvelden om Serchaj :)

...Også hadde han blått blod da... Tenk på DET du! ;) BLÅTT BLOD!! ;)

...Sorry, men jeg tror ikke han var helt smart han gutten... ;)

Skrevet

Nja, de fleste tror jo Cody er blanding. :rolleyes:

Men kanskje ikke så rart da. :)

Men forbausende mangen som vil klappe "blandingen" min og blir veldig overrasket når jeg forteller at det slettes ikke er noen blanding.

Diego får mye oppmerksomhet, og har til nå bare fått 3 kommentarer som har vært negative. Som regel pga medier og fortiden dems.

Skrevet

ja vi får masse oppmerksomhet på tur. Men det er helt kommentarer og blikk fra folk som går forbi "nææ se på den da", "å så liten hund!", "katta mi er større" osv osv.

Det er som oftest bare koselig men noen ganger kan det være irriterende hvis man ikke er i humør til å snakke med folk... ;)

Skrevet

Hehe,jada,ofte,ikke rart når min golden frøken begynner å logre med hele seg mange meter før folk nærmer seg ;)

Men merker at det er aller flest som vill hilse på henne,siden det er jo en golden retriever å de er jo alltid snille(nå er jo Emma veldig snill,men litt skummelt at folk tar sånn for gitt liksom)Emma har et veldig tydelig språk,og fordi hun er så innmari iverig synes jeg det er greit at hun få hilse på folk som vil hilse,så lenge hun sitter pent(el hvilken kommando jeg ber henne om,hun får ikke hilse på absolutt alle da!)

Yaris er mye mer usikker i språket sitt,å selv om han ikke er redd eller noe sånn,så er folk mer usikre å spør alltid først om de kan få klappe(noe jeg synes er veldig greit,liker ikke folk som bare går rett på å omtrent klemmer i hjel bikkja)

Så ja,vi får jo oppmerksomhet hvis vi er på turer,noe jeg personlig synes er kjempekoselig :o

Skrevet

Ja det får jeg, og for det meste er det positivt. Men så er det jo nettopp det jeg jobber med og, å prøve å få bort litt av mytene og redselen ang. schäfer. Så derfor prøver jeg så godt jeg kan ikke å være avvisende når vi møter noen på tur. ;)

Skrevet

Nei, ikke så ofte faktisk.

Når han var valp fikk han veldig mye oppmerksomhet, og som tidligere amstaffeier som har fått mye negativ oppmerksomhet syntes jeg det var sååååå hyggelig at alle kom med positive tilbakemeldinger om hunden min.

Jeg fikk han i midten av juli, og det var en flott sommer, så vi var mye på Aker Brygge og sosialiserte både han og meg. Å gå over Aker Brygge med en liten valp var en tidkrevende oppgave, da "alle" skulle hilse.

Etter hvert som bikkja vokste til ble både han og jeg lei av at vi aldri fikk gå tur i "fred", så mor satte på seg steinansiktet og sluttet å se på forbipasserende. Det funker faktisk utmerket... ;)

Nå er vi der at alle faktisk ikke er like interessert i å hilse, så nå har jeg tatt av steinansiktet så det hender av og til at folk stopper oss for en liten prat, men det er helst andre hundefolk.

Skrevet

jeg synes de fleste barna er flink å spørre om de får lov å hilse på sean.. synes det er artig å prate med andre om hunden min. (noen ganger kan det bli litt mye)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...