Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppmerksomhet på tur


Djervekvinnen

Får du mye oppmerksomhet når du går tur med hunden din?  

42 stemmer

  1. 1.

    • Ja ofte og det er hyggelig
      25
    • Ja ofte og det er plagsomt
      2
    • En gang innimellom
      13
    • Veldig sjeldent
      2


Recommended Posts

Ja! Helt klart. Særlig unger som skal hilse på "for hun ser da så søt og snill og grei ut og dessuten er du naboen til venninna mi" eller noe sånt. Det er jo forsåvidt god trening for henne, men jeg syns det er litt irriterende når Tinka blir overfalt uten at jeg har gitt dem lov til å hilse på henne. Det er flere ganger at to-tre-åringer har kommet bakfra mens vi har trent lydighet (!), og det mens mødrene står og ser på uten å røre en finger! Hadde det vært mine unger hadde jeg passet på - man veit aldri hva slags hunder det er man lar ungen hilse på, det er slett ikke alle hunder som ser på det som en glede å bli overfalt bakfra av en liten unge, slik Tinka gjør.

Av voksne folk er det få som stopper oss og skal hilse, men mange ser smilende ned på henne og sier "fin hund!" idet vi går forbi dem. Det har hendt noen ganger at vi har møtt på noen som tidligere har hatt hund (og da gjerne retriever) og vil slå av en prat om hunder og sånn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, vi får en del oppmerksomhet. Vesla skal hilse på alle, så hun legger seg på ryggen og spreller når folk kommer forbi. Mange kommer bort for å klappe, men det er også noen som ler av henne siden hun ser ganske dum ut når hun kaver bortover bakken eller ligger og spreller på bakken når de går forbi.

Det er ikke så mange som spør om rasen da, tror det er ganske lett å se at hun er en dachs(en del som tror hun er en terrier av noe slag også da, men). Men det er en del eldre som skal prate med meg, og ofte forteller at de har hatt en eller annen terrier eller at datteren deres har en dachs osv. Det synes jeg bare er hyggelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

He he

ja desverre men det har kanskje lit med valg av rasen å gjøre og at pelsen hennes er rulla opp. Men lilly er veldig redd og usikker over fremmede spesielt bråkete skrikende barn så jeg stopper som regel ikke for å ta en prat. Jeg takker alltid de barna som spørr om de for lov til å klappe hunden. Men jeg ser en tendens i at barn bare løper bort uten å spørre selv om foreldrene står der sier ikke se noen ting heller.

Jeg har en liten historie angående dette:

Skulle ned i butikken for noen uker siden og tok med meg lilly da sto det en hel gjeng Ca 10 stk, sånne fjortis bærums bærter. Lilly var akkurat og snuste i et hjørne da disse jentene oppdaget henne (som hadde vert gammle nok til å skjønne at dette gjør man ikke) Og alle sammen løp hylende bort til lilly som da var inne klemt i et hjørne og greide ikke å komme ut. Stakkars knurra for hare livet, men de hørte henne jo ikke gjennom den hylinga. Helt til hun glefset bort ril en av jentene. Og endelig gikk det opp et lys for de og så sa hun ene av dem oj den er sint jo. Jeg var så sjokert og alt skjedde så fort at jeg ikke fikk sagt noe.

men hadde hundne min bitt hvem sin skyld hadde det vert da? (sliter fortsatt med etter virkningene til denne hendelsen)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja...til tider litt mye.Det er folk som stopper oss for å fortelle at Loke er noe av det vakreste og mest elegante de har sett :) Det samme skjedde ofte med min forrige Groenednael :mellow: Samtidig står de på trygg avstand *ler* Men det er jo stort sett hyggelig..Og så alle som må spørre om det virkerlig er en sort tervueren og om han har feil farge:rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er mange som sier at hun er kjempefin osv. men er ikke så mange som klapper henne. Men det er nok sikkert pga at hun er så voldsom, skal hoppe opp på alle.

...Og så alle som må spørre om det virkerlig er en sort tervueren og om han har feil farge:rolleyes:

Ja, er mange som spør om det her også :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en del som stopper oss for å klappe Ero eller snakke om rasen. Men Ero er litt skeptisk mot fremmede, så hvis det er mange samtidig så ber jeg de pent om å stille seg litt bortenfor å vente. Men som regel er det bare hyggelig

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som i dag når Vi, Buster & Hera var inne i glasshuset.. (Kjøpesenter hvor hunder faktisk har adgang..) så var det mage som pekte å styrte...

Buster lå å spilte død så kom det en jente å hoppet over han, han lå jo stille, men uansett... Å en som absolutt skulle ha den BITTELILLE dach`n sin til å hilse på store buster... Å mannen som kom å begynte å klappe på hundene å snakke om hundekjøring...

Men det tøffeste var jo han som kom bort til oss å spurte om hundene fikk hilse, å spurte om vi var de som hadde startet hundetreninger i Bodø, han hadde sett oss på hjemmesiden til treffene... Å hadde vist sendt mail også... :mellow: Det var jo stas da...

DE kjendisene liksom.... B)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja kult å bli gjennkjent på gata , scorpioen! B)

Jeg får veldig mye oppmerksomhet. Enten at folk står og peker, eller at folk sier: seee den nydelige hunden der. Er det en dobermann? Se den dobermannen Osv. Så er det mange som kommer bort og skal prate. Noen spør om de får hilse, andre bare står å ser på. jeg er ikke plaget med mye barn, siden foreldrene holder ekstra godt tak i dem når jeg kommer forbi. Men små barn får uansett ikke hilse. Og skal folk hilse , er det kun hvis Hera vil selv. Og hun har en tendens til å overse fremmede folk.

Noe jeg hører alt for mange ganger er at folk lurer på hvorfor jeg har dette rundt munnen hennes (grima), de tror hun er farlig. Idag kom det en dame med en unge, og ungen spurte moren sin hvorfor hunden min hadde sånn rundt munnen, og da sa hun: det er fordi hunden ikke skal bite. Så det er litt dumt.. Folk misforstår helt.

Men ja tar jeg hunden med til byen, vet jeg at jeg får mye oppmerksomhet. jeg syns bare det er trivelig jeg! Må være kjedelig å ha en hund som ingen ser på i det hele tatt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når Casper var liten, fikk vi maaaasse oppmerksomhet, men det er jo ikke så rart siden jeg (selvfølgelig) gikk med verdens søteste valp. :) Det hendte forøvrig at jeg fikk komplimenter for den pene cocker spanielen...

Nå som han har blitt stor får vi sånn passe bra med oppmerksomhet. Det er ofte menn på 50 + som er interesserte i å hilse, eller andre mennesker som har setter selv. At folk vil klappe synes jeg (og hunden) er helt ok, men selvfølgelig kjempefint om de spør først.

Jeg merker at når jeg går med søsteren min sin pinscher er det mange flere som vil hilse, ofte fordi de tror hun er valp (doberman). Går jeg med schäferen eller rottweileren i familien, er det ingen som kommer bort... :mellow:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en liten historie angående dette:

Skulle ned i butikken for noen uker siden og tok med meg lilly da sto det en hel gjeng Ca 10 stk, sånne fjortis bærums bærter. Lilly var akkurat og snuste i et hjørne da disse jentene oppdaget henne (som hadde vert gammle nok til å skjønne at dette gjør man ikke) Og alle sammen løp hylende bort til lilly som da var inne klemt i et hjørne og greide ikke å komme ut. Stakkars knurra for hare livet, men de hørte henne jo ikke gjennom den hylinga. Helt til hun glefset bort ril en av jentene. Og endelig gikk det opp et lys for de og så sa hun ene av dem oj den er sint jo. Jeg var så sjokert og alt skjedde så fort at jeg ikke fikk sagt noe.

Hvor var hunden din da? Hvor var du i den situasjonen? Hvis det hadde skjedd min hund(Ikke serchaj men generelt..) Så hadde jeg stoppet det og ikke latt han engang komme i den situasjonen... Var hun løs siden du skriver at hun ble klemt inne i et hjørnet?

BTT

Ja får masse oppmerksomhet grunnet størrelsen eller pga at det ikke finnes mange av dem... Synes det er koselig hvis jeg har tid til å snakke osv, men noen ganger nikker jeg bare med et smil og går videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får ofte oppmerksomhet p.g.a øynene og kommentarer om at det må være den fineste hunden dem har sett :mellow: Det er jo ganske hyggelig, barn får klappe så lenge dem kommer bort og klapper en og en, mannfolk må sette seg ned og lokke litt før Balder går bort til dem eller tørre og snakke med lystont og leken stemme ellers går han rett forbi.

De hyggeligste kommentarene er når folk kommenterer hvor lydig han er, noe naboen påpekte senest i dag :) ,da er jeg stolt som en hane etterpå og alle negative tanker om sist treningsøkt er borte.

Har fått noe negativ oppmerksomhet, spesielt ei hundevant dame som pinnholder på hunden sin hver gang hun ser oss(den får hilse på alle andre hunder).

Får en del spørsmål/kommentarer som f.eks: "Hvorfor har den hunden hvite øyne?" "Er den blind?" "Oi for en skummel hund" "Den ville jeg ikke likt å møtt i mørket" "Den der hadde spist deg til lunch Fido" o.s.v De skulle bare visst at Balder ville rømt fra småhissige Fido med halen mellom beina :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor var hunden din da? Hvor var du i den situasjonen? Hvis det hadde skjedd min hund(Ikke serchaj men generelt..) Så hadde jeg stoppet det og ikke latt han engang komme i den situasjonen... Var hun løs siden du skriver at hun ble klemt inne i et hjørnet?

BTT

Ja får masse oppmerksomhet grunnet størrelsen eller pga at det ikke finnes mange av dem... Synes det er koselig hvis jeg har tid til å snakke osv, men noen ganger nikker jeg bare med et smil og går videre.

Hei jeg hadde henne i bånd og hun var lit lenger unna. I den butikken har jeg fått lov å ha henne på armen og ta henne med inn. Men det er liskom en sånn liten undergang som liskom er en trekant. Og da var hun og snuste i dt ene hjørnet. Som sagt skjedde dette her veldig fort og jeg ble skikkelig sint og ropte nei og prøvde å stille meg forran hunden. Lit vanskelig å forklare..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får du mye oppmerksomhet når du går tur med hunden din? At folk skal prate med deg, snakke om rasen, klappe den, ser på deg, peker, kommenterer etc..

Får innimellom kommentar om hvor stygg Schæfer/Schæferblanding jeg har *host* Visste dere forresten at det finnes egne båndtvangsregler for Schæfere? :rolleyes:

Så er det en del med negative belgererfaringer (åh, der kommer en sånn brølebelger) som blir positivt overrasket, det er alltid hyggelig. Ellers er jeg vel mer som Jeanette, jeg liker å gå tur når jeg går tur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi for en del oppmerksomhet når vi er ute på tur med boxerne. De fleste folk vet hva en boxer er.

Noen tror Ben er pittbull, amstaff ol. og spør er det der pittbull eller no? da står de alltid med god avstand, så sier vi nei det er en boxer, og da sier de å ja og nærmest kaster seg over hunden.

Ellers så syntes jeg det er veldig koselig at folk stopper oss og vil hilse på hudene og snakke om rasen.

Er noe med boxer eiere tror jeg. Boxer eiere er ikke som alle andre som jeg pleier og si hehe..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig skjelden faktisk. Kan ha noe med Ask`s noe brutale fremtoning og gjøre :) Så ute på tur får vi veldig lite oppmerksomhet, og om vi får det er det helst i from av stygge blikk og kommentarer som at den hunden der er nok ikke helt god. Bare fordi Ask drar i båndet, og bråker litt når det kommer folk..jaja ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

JA, vi får masse oppmerksomhet på tur. Og dobbelt så mye da hun var valp. Hun var jo som en liten bamse :) Nå er jo Chica veldig tillitsfull med mennesker og elsker å hilse på folk. Hun har aldri vist noe tegn på at hun ikke liker det. Så jeg lar alt fra små unger til gamle folk hilse og klappe på henne.. Uten noen problemer, men jeg ber alltid unger om å sette seg ned på huk dersom de kommer litt brått på..

Ofte blir jeg stående og prate med folk. De spør ofte hvilken rase det er eller "er det en Pekingneser(sånn det skrives..?)?" ;) De pleier også å spørre hvor gammel hun er, om det er en jente, og kanskje litt om rasen. Ofte sier de at hun er kjempesøt og veldig sjarmerende. En gang sa en dame til meg at "Ja, man ser veldig godt på henne at hun har det bra". Da ble jeg kjempeglad ;) Og en annen gang løp det en dame forbi som sa "Sånn vil jeg også ha!" hehe.. Nå skal ikke jeg sitte og skrive ned alt hva folk har sagt, men jeg synes i alle fall det er kjempehyggelig ;) ..man blir jo mer sosial med hund :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja vi får masse oppmerksomhet.. noen ganger er det helt greit, men som regel er det ganske irriterende fordi de som regel sier bare.. næææ det der kan da ikke være en hund, kan den virkelig gå? den skjelver jo.. hvorfor har den ikke klær på.. og at de ser ut som rotter får vi ofte hører...

også er det alltid masse unger som løper mot oss.. men de fleste her i gaten vet nå at de må sette seg på huk og la hunden komme til dem nå.. hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle skal klappe labbetussen eller bamsen min.

Mange slenger ut en hånd i forbifarta og skremmer det nervøse dyret mitt ;)

mens andre sier 'fin hund' når de går forbi osv :)

Mange gamle menn som stopper oss og begynner å snakke, siden de hadde sånn hund i gamledager osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor var hunden din da? Hvor var du i den situasjonen? Hvis det hadde skjedd min hund(Ikke serchaj men generelt..) Så hadde jeg stoppet det og ikke latt han engang komme i den situasjonen... Var hun løs siden du skriver at hun ble klemt inne i et hjørnet?

BTT

Ja får masse oppmerksomhet grunnet størrelsen eller pga at det ikke finnes mange av dem... Synes det er koselig hvis jeg har tid til å snakke osv, men noen ganger nikker jeg bare med et smil og går videre.

Haha, Serchaj har jo blått blod så!! :) Ikke rart du får mye oppmerksomhet da! Spesielt ikke når det er små, halvfulle guttunger! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

må bare le når jeg tenker på det.. skal forklare litt da.. naboen min hadde fest og en halvfull guttunge på .. 14 år kanskje(?):rolleyes: vel har var opphengt i serchaj og jeg fortalte litt.. Om igjen og om igjen lurte han på hvor rasen kom ifra,.. og jeg igjentok Russland.. da sa han at det ikke var noe problem siden serchaj var russisk og kom fra russland! kanskje to timer senere hører jeg plutselig IGJEN (han holdt på en stund..) " Jammen det ekke noe farlig siden han er russisk.." Han snakket HELE kvelden om Serchaj :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...