Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppmerksomhet på tur


Djervekvinnen

Får du mye oppmerksomhet når du går tur med hunden din?  

42 stemmer

  1. 1.

    • Ja ofte og det er hyggelig
      25
    • Ja ofte og det er plagsomt
      2
    • En gang innimellom
      13
    • Veldig sjeldent
      2


Recommended Posts

må bare le når jeg tenker på det.. skal forklare litt da.. naboen min hadde fest og en halvfull guttunge på .. 14 år kanskje(?):rolleyes: vel har var opphengt i serchaj og jeg fortalte litt.. Om igjen og om igjen lurte han på hvor rasen kom ifra,.. og jeg igjentok Russland.. da sa han at det ikke var noe problem siden serchaj var russisk og kom fra russland! kanskje to timer senere hører jeg plutselig IGJEN (han holdt på en stund..) " Jammen det ekke noe farlig siden han er russisk.." Han snakket HELE kvelden om Serchaj :)

...Også hadde han blått blod da... Tenk på DET du! ;) BLÅTT BLOD!! ;)

...Sorry, men jeg tror ikke han var helt smart han gutten... ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja, de fleste tror jo Cody er blanding. :rolleyes:

Men kanskje ikke så rart da. :)

Men forbausende mangen som vil klappe "blandingen" min og blir veldig overrasket når jeg forteller at det slettes ikke er noen blanding.

Diego får mye oppmerksomhet, og har til nå bare fått 3 kommentarer som har vært negative. Som regel pga medier og fortiden dems.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja vi får masse oppmerksomhet på tur. Men det er helt kommentarer og blikk fra folk som går forbi "nææ se på den da", "å så liten hund!", "katta mi er større" osv osv.

Det er som oftest bare koselig men noen ganger kan det være irriterende hvis man ikke er i humør til å snakke med folk... ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe,jada,ofte,ikke rart når min golden frøken begynner å logre med hele seg mange meter før folk nærmer seg ;)

Men merker at det er aller flest som vill hilse på henne,siden det er jo en golden retriever å de er jo alltid snille(nå er jo Emma veldig snill,men litt skummelt at folk tar sånn for gitt liksom)Emma har et veldig tydelig språk,og fordi hun er så innmari iverig synes jeg det er greit at hun få hilse på folk som vil hilse,så lenge hun sitter pent(el hvilken kommando jeg ber henne om,hun får ikke hilse på absolutt alle da!)

Yaris er mye mer usikker i språket sitt,å selv om han ikke er redd eller noe sånn,så er folk mer usikre å spør alltid først om de kan få klappe(noe jeg synes er veldig greit,liker ikke folk som bare går rett på å omtrent klemmer i hjel bikkja)

Så ja,vi får jo oppmerksomhet hvis vi er på turer,noe jeg personlig synes er kjempekoselig :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det får jeg, og for det meste er det positivt. Men så er det jo nettopp det jeg jobber med og, å prøve å få bort litt av mytene og redselen ang. schäfer. Så derfor prøver jeg så godt jeg kan ikke å være avvisende når vi møter noen på tur. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, ikke så ofte faktisk.

Når han var valp fikk han veldig mye oppmerksomhet, og som tidligere amstaffeier som har fått mye negativ oppmerksomhet syntes jeg det var sååååå hyggelig at alle kom med positive tilbakemeldinger om hunden min.

Jeg fikk han i midten av juli, og det var en flott sommer, så vi var mye på Aker Brygge og sosialiserte både han og meg. Å gå over Aker Brygge med en liten valp var en tidkrevende oppgave, da "alle" skulle hilse.

Etter hvert som bikkja vokste til ble både han og jeg lei av at vi aldri fikk gå tur i "fred", så mor satte på seg steinansiktet og sluttet å se på forbipasserende. Det funker faktisk utmerket... ;)

Nå er vi der at alle faktisk ikke er like interessert i å hilse, så nå har jeg tatt av steinansiktet så det hender av og til at folk stopper oss for en liten prat, men det er helst andre hundefolk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...