Gå til innhold
Hundesonen.no

hvorfor vil de fleste ha tisper?


MarieR

Recommended Posts

Jeg vil ha tispe, fordi det aldri har slått meg at jeg vil ha hannhund.. Kan ikke grunngi det, men sånn er det bare for meg. Føler at tispe passer meg best. Siden jeg bestemte meg for oppdretter og sånt, har det bare vært naturlig for meg å tenke at jeg vil ha tispe!

Forøvrig ville de fleste oppdretteren min solgte valper til ha hannhunder. Flaks, da det faktisk kom 5 hannhunder og 3 tisper i kullet. Hannhundlisten var LANG, mens tispelisten var vesentlig kortere.. ;) Så det varierer nok veldig fra person til person uten noen spesiell grunn. Sikkert noe rundt hva man er vant til.

Grunnen til at to av valpekjøperene hos min oppdretter valgte hannhund var at de synes portisene er litt små, så de ville ha hannhund pga. størrelsen.

Innen min rase er visst hannhundene kjent for å være roligere og mer menneskekjære, men det tror jeg er en individsak.. :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 69
  • Created
  • Siste svar

jeg ville ha tispe fordi de var mindre i str enn hann hundene ( way to go liksom, min tispe er like stor som en hanne ;) så der gikk det i vasken :o)

har fått det for meg at de er roligere enn hannene, men dette er en individ sak.

stopper ikke på hver stolpe for å markere seg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har 2 tisper og 3 hannhunder..

Pappa liker best hannhunder av disse årsakene

- Får ikke løpetid mitt i jaktsesongen

- Hans erfaring er at de er bedre å jakte med

- Liker generelt hannhunder best

Jeg liker best tisper, av disse årsakene..

- Enklere å trene

- Løpetiden varer bare 2 mnd i året

- De jeg trener med har tisper, så det ville vært slitsomt å hatt hannhund når de hadde løpetid..

- Lettere å ha sammen med hunder av begge kjønn

- Jeg liker tisper best

Men det er selvfølgelig inviduelt hvordan hunden er, men dette er de erfaringene jeg har gjort meg.. Finnes - med begge kjønn, men jeg syntes tispe tilater meg mest og pappa syntes motsatt..;)

Må legge til det at den neste jakthunden blir tispe, det har jeg valgt :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg ikke lest hele diskusjonen her (litt dårlig tid...), men jeg tror jeg har blitt omvendt...

Har vokst opp med tisper, og hele familien har bare tisper. Dermed har jeg hele tiden hørt at hannhunder stikker, tisser over alt, har løpetid hele året, er aggressiv mot andre hannhunder o.l. Da jeg skaffet meg min første helt egne hund skulle jeg ha tispe, noe annet var ikke aktuelt, selv etter å ha hatt en "halv-eid" engelsksetter og kjent flere som ble avlivet pga kreft i livmora. Huskyen min ble smårar 1,5mnd før løpetida, prøvde hele tiden å stikke av under hele, gal etter og med inbilt svangerskap og ditto valper (sokker, sko, kniver, en hammer og noen votter var valpene hennes....). Hun ble sterilisert.

På neste valp ville jeg egt ha tispe først, men så fant jeg ut at jeg heller ville ha et individ som passet meg. Og endte opp med en hannhund, og hittil er jeg veldig fornøyd med det! Nå er han bare 8mnd, så jeg har jo en fin tid i vente sies det, men vi står han vel av:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syntest hann hunder har en litt mer finere bygning enn tispene, men skal ha meg tispe om 1-2 års tid da.. Men har alltid likt hann hundene best...! Smak & behag da seff, men tispene og er herlige da ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor tispe?

Jeg er ikke sikker, men det har vel noe med at den gangen vi fikk Geisha, skulle vi egentlig ikke ha hund. Mamma og pappa synes synd på henne, fordi ingen andre ville ha henne, så de tok henne til seg på. tja, inpuls.

Da jeg skulle ha egen hund, og fremdeles bor hjemme med Geisha... Var det ikke i tvil om at neste hund skulle bli Tispe.

Grunnen er enkel, tenk deg en hormonbombe av en hannhund og ei sær løpetispe?! Ikke noen god kombinasjon. Så her gikk jeg etter sunn fornuft. Men, det kan jo tenkes at min neste hund blir en gutt.

Sånne personelig, så setter jeg hannen og tispene helt likestilt. Noen hanner er surrete, andre ikke. Noen tisper har humørsvingninger, andre ikke...

Man får bli fornøyd med det man får ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånne personelig, så setter jeg hannen og tispene helt likestilt. Noen hanner er surrete, andre ikke. Noen tisper har humørsvingninger, andre ikke...

Man får bli fornøyd med det man får ;)

Ja, helt enig der! Mange(tor jeg)velger individet, og ikke kjønnet.. noen ganger faller du bare for den ene valpen i kullet, kanskje selv om du egentlig hadde tenkt deg et annet kjønn. Det er så forskjellig individer blant kjønnene og, så det er vanskelig å trekke alle hannene i en kategori som sier at de løper hele året,og en kategori for tispene som sier at de har humørsvingninger. Det er så forskjellig fra hund til hund, og kanskje litt fra rase til rase også..

Men man velger jo et individ og blir fornøyd med det man får, uansett kjønn ja.. :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi ville ha tispe, hadde en forestilling om at det var enklere for førstegangs hundeeiere (vet ikke lenger hvorfor vi trodde det!). Men så kom vi over lille Pippin, han var den eneste i kullet sitt som ikke var bortbestilt. Oppdretteren mente at det kunne være minst like mye styr med en tispe for nybegynnere, jeg husker at hun nevnte løpetid og livmorbetennelse... Så her i huset var det altså litt tilfeldig hva det ble.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har nok venninner jeg, så jeg trengte et mannfolk i hus...

mannfolk fikk jeg, først Henrik og så en av min art.

cavalierer er så lite macho fra før at det ble ikke noe problem med en hanne.

tenker hannhund neste gang , også jeg, nbår det må bli..

Når det gjelder framtidige barn er jeg omvendt.Hva i alle dager skal jeg med en liten gutt?

snåle greier...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da vi skulle ha hund,fikk vi høre at tisper var mye bedre som førstegangshund enn hanner,dette hørte vi av så mange,at vi mente jo at det måtte vel være noe i det hehe.

Men nå etter vi fikk Doffen i hus,kan jeg ikke skjønne at flere vil ha tisper enn hannhunder,han er mye mer avbalansert ,rolig og godmodig,mer kjælen..han markerer ikke overalt,ikke gjort det en gang inne her iallefall,han går kjempebra sammen med alle hunder,både tisper og hannhunder,noe ikke tispene mine gjør..men er veldig glad i begge kjønn da,men skulle jeg omgjort valgene jeg har tatt,ville jeg nok heller valgt en hannhund,og ikke tispe..men hunder er jo som oss mennesker,alle er foskjellige..men jeg syns utifra mine at Doffen er mer en rolig fyr,og tispene lett kan bli litt mer bitchete..løpetid har jeg aldri hatt noen problemer med her..ingen av tispene har gjort forsøk på å stikke av,ingen av dem legger igjen blod drypp på gulvene..så akuratt det ser jeg ikke på som problem..begge kjønn har vel sine gode og negative sider =)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine erfaringer med hannhunder er bare Positiv.

Og her i hus er det ikke mindre enn 4 hannhunder i jevn alder. :rolleyes:

Ikke noe problem i det hele tatt.

Men tispene har sine fordeler også, dem er gjerne enklere å styre og mer kontaktsøkene enn hannhundene.

Hadde Cody vært mer kontaksøkende så hadde jeg blitt gal. Hihi.

Men min neste hund blir tispe, enten det er en Hollender eller en Chow.

Men Bullen som jeg skal ha engang i fremtiden skal være Hann.

Vet ikke hvorfor, men jeg liker best Hannhunder, men nå har jeg ingen erfaring på hvordan det er å ha en tispe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal ikke jeg trekke noen slutninger om hannhunder, da jeg aldri har hatt noen.

Valgte selv tispe av følgende grunner:

- Rasens hanner har ofte hannhundaggresjon. Som førstegangseier ville jeg gjerne slippe å hanskes med mulig kraftig utagering.

- "Enklere" pubertet. Nå ble vår tispe en skikkelig umulius i puberteten, bare så det er sagt...

- Fikk mange råd om at tispene var generelt lettere å hanskes med for en nybegynner.

Synes selv, ut fra vår situasjon, at løpetid er "oppskrytt" - jeg ser ikke problemet. Bortsett fra litt blod (som hun stort sett slikker opp selv) og litt surhet overfor hanner utenom stådagene, er hun stort sett samme hunden.

Da er den innbilte drektigheten to måneder senere adskillig verre her i huset. Molly er nedfor, får melk i pattene og verken ser ut eller oppfører seg som en friskus.

Den eneste store ulempen jeg ser med tispe, er at man ofte ikke er velkommen på kurs/konkurranse dersom tispa har løpetid. Enkelte kurs går én gang og aldri mer, og det er bittert å gå glipp av pga løpetid...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt begge deler, og ser fordeler og ulemper ved begge. Det er desverre umulig å forutsi om hunden vil bli "sånn" fordi den er en tispe, eller "sånn" fordi den er en hannhund. Alt er (heldigvis) individuelt.

Jeg har aldri sett på det som et problem at tisper får løpetid. Derimot er det litt irriterende når man må hoppe over haugevis av stevner.. men anyway, no problem. Derimot kan man få en hannhund som freakerhelt ut hver om våren og høsten, fordi det da er mye løpetid i nabolaget.

Men jeg er like glad i begge kjønnene, og vil definitivt ha en nuffehannhund igjen (her er hannhunder kjent for å være veldig rolige og tålmodige, trygge og de er kraftigere enn tispene, slik som jeg ønsker dem) :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har 3 tisper og har lyst på en hannhund(må bare kjøpe meg et hus først, noen som har litt peng til meg? :) ), jeg har selv hatt hannhunder i hus sammen med tispene og før det kom tisper i hus og har ikke hatt noe problemer med det.

ingen av våres hannhunder har hatt problemer med å bo sammen med løpske tisper, det har alltid gått greit og har aldri vært noe stress med dem forde om tispene har hatt løpetid.

Selv begynte vi med hannhund og gikk over til tisper etterhvert, og må si at innen vår rase så er det ikke store forskjellen på hannhund og tispe i gemyt og slikt, men i pels så er det forskjell da hannhundene røyter sjelden og har mere pels enn tisper som røyter 2 ganger i året og vanslihvis har litt mindre pels.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt to tisper tidligere, og nå har jeg min første hann. Jeg må si at jeg nok kommer til å velge hannhund i framtiden. Misforstå meg ikke, jeg var jo selvfølgelig utrolig glad i tispene, og Toya, som var den første hunden jeg eide, vil alltid ha en spesiell plass i mitt hjerte :iloveu: At samboeren min og jeg endte opp med en hann, var fordi vi fikk en mail der eieren skulle omplassere han, og han var jo bare såå nydelig smelt, smelt :)

Og jeg må si at jeg hadde litt angst, men nå er jeg veldig glad for at vi tok ham til oss :D han var 7 mndr da han kom til oss, og en skikkelig rampegutt :) Men tispene mine var veldig " premenstruell" hele tiden :P De var veldig sur mot andre tisper, og sto heller ikke i veien for en real fight med gutta.. Og løpetiden var lang som et vondt år, med påfølgende innbildt svangerskap :rolleyes: Box derimot, er veldig kontaktsøkende og elsker å kose, heeele tiden :P Han er også lettere å trene, og jeg har ikke merket noe til løpetid med han. Selvsagt blir han vill hvis vi treffer en tispe som løper, men ellers merker jeg ingenting til det. Så jeg tror nok det blir fler hannhunder her i huset :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg selv har holdt meg til tisper hele tiden. Jeg ønsker heller å ha løpetid 2 ganger i året enn løpetid 12 månder i året. Hannene markerer nesten hele tiden også når de er på besøk til folk. Har hatt besøk endel av hanner og de har markert inni i mitt hus :P Opplevde også en gang å møte en hannhund som markerte på foten min hele 2 ganger i løpet av første møte :P Nei da er egentlig tispene mye bedre. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Box markerte hjemme hos oss første gangen han kom til oss, etter det har han aldri markert, hos noen.. Heldigvis :) Han godtar også fint å ha andre hunder hjemme hos seg på sitt territorie, både tisper og hannhunder :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...