Gå til innhold
Hundesonen.no

hvorfor vil de fleste ha tisper?


MarieR

Recommended Posts

I flere tråder der det er snakk om kull osv har jeg sett at oppdretter mister mange kjøpere fordi det ikke ble nok tisper, eller bare hanner. Hvorofor vil så mange ha tispe? Jeg for min del ser nesten bare ulemper med tisper :mellow: Men det er vel fordi jeg har hannhund da :) her i huset var ikke tispe på talefot en gang..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 69
  • Created
  • Siste svar

For meg spiller det egentlig ikke så veldig stor rolle, men generelt sett vil jeg heller ha hormonbombe 2 av 12 måneder enn 12 av 12 måneder. :mellow:

Personligheten/individet spiller større rolle enn kjønnet, men om det var to valper som begge passet meg veldig bra, så hadde jeg nok valgt tispa framfor hannhunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Smak og behag..

Hadde ikke jeg vært intresset i avl så hadde jeg nok valgt en hannhund.

Løpetid hele året ja, men man vet da det og kan legge opp treningen etter det (ellers har jeg aldri opplevd det som ett problem!)

Den røyter mindre enn tispene, mange av dem mister pelsen opp mot hver løpetid.

Men tispene har sine fordeler også, dem er gjerne enklere å styre og mer kontaktsøkene enn hannhundene.

Akkurat nå trives jeg med tispe. :mellow:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

unnskyld meg men jeg ville aldri sagt at jeg ikke skal ha hann hund pga den har løpetid hele året!

*kremt* den kommer ikke hjem med valper i magen hvertfall! Huff, det er jo ikke alle hann hunder du merker det på heller.. kommer jo ann på hunden! syns den var litt drøy jeg! men men! <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Løpetid på tisper er jo et evig slit da... :mellow:

På hann hund merker man jo ikke noe til det, bare om en tispe har løpetid i nærheten så blir den jo ukonsentrert å masete.. (da tispas skyld :) ) Men kommer vel ann på individet..

Buster er allefall bedagelig å ikke no gragutt...

Dere med tisper som mener hannhund er hormonmonster 24/7, har dere hatt hannhund før.?

(spørr fordi jeg lurer ikke for å være spydig eller noe.)

Hører jo ingen som klager så mye som folk med tispe i løpetid... :(

Eneste som er dumt med buster er at det blir så ofte stopp på tur med han, markering er en jobb han tar seriøst.... :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hannhund har løpetid hele året, den finner alltid en grunn til å stikke av B)

Jeg vil nok ikke ha hannhund igjen, er såå fornøyd med frøkna mi :)

merkelig ingen av våre hunder har stukket av i løpet av alle de årene min familie har hatt hund... :mellow:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

unnskyld meg men jeg ville aldri sagt at jeg ikke skal ha hann hund pga den har løpetid hele året!

*kremt* den kommer ikke hjem med valper i magen hvertfall! Huff, det er jo ikke alle hann hunder du merker det på heller.. kommer jo ann på hunden! syns den var litt drøy jeg! men men! <_<

For meg som bor her jeg bor med masse tisper rundt meg så ville jeg ikke hatt en hannhund (må jo tenke på at hannen blir stresset av mye løpetider også), det er vel ikke for drøyt det?? Man må da få velg hva man vil uten at du skal komme og si at jeg er for drøy i mine egne valg?

Jeg har også venner med flest tisper og derfor passer tispe best for meg.

Må også legge til at jeg har hatt flest hannhunder opp igjennom årene, og nå som jeg har tispe så syntes jeg det er kjempe deilig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere med tisper som mener hannhund er hormonmonster 24/7, har dere hatt hannhund før.?

(spørr fordi jeg lurer ikke for å være spydig eller noe.)

Hører jo ingen som klager så mye som folk med tispe i løpetid... :mellow:

Eneste som er dumt med buster er at det blir så ofte stopp på tur med han, markering er en jobb han tar seriøst.... :rolleyes:

Ja, har hatt hannhund. Da var det uling ved døra, klatre på kjøkkenbordet for å se ut. Ikke noe matlyst. Å gå tur var umulig, skulle bare pese og dra i båndet. Stakkars kar..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nei er ikke for drøy den men det er ikke alle hann hunder som stikker av så snart de får sjangsen! pluss at det jeg skrev var ment at jeg aldri ville brukt det som eneste grunn til å ikke kjøpe hannhund

Har jeg sagt i noen av mine innlegg at hannhundene jeg har hatt har stukket av?? NOPE!!!

Jeg har faktisk ALDRI hatt en hund som har stukket av fra meg, men jeg har hatt hannhund som har blitt så stresset av løpetider i nabolaget som var på forskjellige tider at jeg virkelig har syntes syndt på han, så for dyrets hensyn så vil jeg ha tispe, iallefall så lenge jeg bor her jeg bor nå. :mellow:

Jeg vil iallefall ikke være egoistisk og skaffe meg hannhund når jeg vet at det er mest tisper her og hvor de får løpetid rett etter hverandre på løpende bånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei uff jeg sikta ikke akkuratt til deg heller at det var du men andre her inne har sagt det at de stikker av så snart de får sjangsen! å da er jo vi begge enige at det er ikke alle hunder som gjør! syns det er bra du tenker på at det er tisper i nabolaget og at en tispe passer deg da best! :mellow:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bare hatt hannhunder, men er litt usikker på hva jeg kommer til å velge neste gang.

Den ene hunden min har veldig sterk kjønnsdrift, og jeg ville heller hatt en tispe med løpetid to ganger i året, enn en hund som blir så stressa som han (det bor minst 1000 tisper i nabolaget - føles i hverfall sånn...).

Den andre hunden min er også veldig glad i damene, men har mer normale drifter, og jeg ville heller ha en hanhund med drifter på det nivået han har, fremfor en tispe med løpetid to ganger i året.

Har aldri hatt tispe, men jeg tror egentlig ikke det spiller så stor rolle for meg er om det er tispe eller hannhund, så lenge hunden ikke er overdreven hormonell.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mudien er jo en rase de fleste kjøper for å bruke til noe. De er av den oppfatning at tispene er enklere å styre.. Inga(oppdretter) hadde en hannhund før, og hu synes det at Blitz(som han het) var enklere å trene enn det Csipisz(hun hu har nå) er. Denne rasen skal jo ofte brukes til agility, og da skjønner jeg at de vil ha tispe i stede for hannhund. Bedre med en stor mellom hund enn en liten stor hund :mellow:

Det med at hannhundene har løpetid hele året.. Det blir jo da noe du er vandt med, og ikke noe problem.. Har aldri opplevd det som noe problem at tisper har løpetid. Så klart, han blir ukonsentrert, men da er det opp til meg å senke kravene. Hadde han sluttet å spise hadde jeg gjort meg en ordning med det.

Når det gjelder det at tispene er enklere å styre... Kan ikke på noen måte si meg enig! Romeo ermye enklere å trene enn det noen av tispene jeg har trent er! Jeg trener jo en tibbe terrier tispe i agility. Hu har vært mye vanskeligere å lære hindre enn det Romeo har vært. Dette er en hund som blir utrolig glad hvis jeg begynner å leke med hu. Altså enkel å belønne. Slalomen sitter ikke enda, og vi ar trent i over et år.. Romeo har kunnet slalomen i ca. et år nå.. Han lærte den mye fortere.

Jeg er faktisk av den oppfatning at tispene kan være litt mer gneldrete enn hannhunden kan være.

Jeg valgte jo hannhund nå fordi jeg har en hannhund fra før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

merkelig ingen av våre hunder har stukket av i løpet av alle de årene min familie har hatt hund... :mellow:

Jeg har hannhund, han stikker av. Bestefar har hannhund, han stikker av. Selvfølgelig gjør ikke alle hannhunder det, men jeg orker ikke ta sjansen, for en tispe har ingen ordentlig grunn til å stikke av annet enn i løpetida, og den er kun 6uker i året(fordelt på 2ganger) og da har man hunden i bånd, men en hannhund oppdager ALLE tipsene i området rundt som har løpetid og stikker gjerne av til de...

Selvfølgelig fins det mange som ikke stikker av..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei uff jeg sikta ikke akkuratt til deg heller at det var du men andre her inne har sagt det at de stikker av så snart de får sjangsen! å da er jo vi begge enige at det er ikke alle hunder som gjør! syns det er bra du tenker på at det er tisper i nabolaget og at en tispe passer deg da best! :mellow:

Kommer sikkert til å ha hannhund igjen jeg, men ikke nå.

Skjønner at du sikkert blandet meg og en annen, jeg er bare så utrolig i mot folk som ikke klarer og holde på hundene sine så de stikker av, og vil ikke bli betegnet som en av dem. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har ikke hatt hannhund selv, men jeg kjenner flere som har det, og har sett og hørt deres erfaringer. Ville i første omgang ha en hannhund, men nå er jeg glad jeg ombestemte meg.

Samboern sier at han ikke hadde taklet en til "mann" i huset. Hadde blitt trøbbel sier han. :( Mange hannhunder tenker kun sniffing når de er ute. Sniff på alt og dermed bli ukonsentrert, og gjerne la lukter lede hunden på vandring. Og så tiss på alt. tiss tiss tiss. gjerne litt skvetting på seg selv i samme slengen. kanskje slikke litt tiss her og kanskje slikke litt bæsj der (ja der er Buster litt ekkel knis) :) Så er det denne styrkeprøven. Prøve å være mannen i gata. Hiver seg gjerne i en slosskamp for å bevare statusen. Noen blir bøller hele tiden og må tviholdes på ved passering av andre, der eieren roper: er det en tispe?? og hvis ja, så er det bra.

Jeg syns tisper er mer bedagelige. De er roligere og modnes raskt. Blir raskere voksne og er veldig kjælne og kosne. Hannhunder vokser opp og blir mer opptatt av revir, markering og se etter tisper etc., mens tispen er helt "vanlig" uten om de få ukene hun har løpetid. Mange hannhunder er mer tøff å oppdra enn tisper. Mange sliter med hormonelle unge hannhunder og gir opp.. Og tisper blir søte, mens hannhunder blir bare tøffe. Jeg liker søte hunder! :P

Dette er noen stikkord på hvorfor jeg vil heller ha tispe. Jeg har somsagt ikke hatt hannhund selv. Og alle hunder er forskjellige! Ingen er like! Men jeg har sett "nok" hannhunder til å vite at jeg kommer til å fortsette å ha tispe :mellow:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

Jeg synes den beste grunnen er omgangskretsen og nabobikkjer! Hvis du bor tett på et boligfelt, og det bor "ørti" tisper rundt deg - er det virkelig dumt å skaffe en hannhund oppi det der.. Omvendt er ikke så farlig, da det faktisk ikke er DITT problem om hannhundene er slitsomme når din tispe løper. (Med mindre dere bor så tett at det høres, da..)

Men når DET er sagt, så har ikke hannhunder løpetid hele året. På ingen måte - de er derimot ofte langt jevnere og stødigere i temperamentet. I alle fall på min rase så virker det som om det er gutta' som har lest hundebøkene, gjør det som er forventet til enhver tid, ingen store overraskelser, "skrullete ideer", sure miner, perioder hvor alt er sååå "slitsomt", ikke ha maten DER men der borte, plutselig er kjøkkenskapet skummelt, liker ikke børsting idag - prøv igjen i morgen, etc.. Muligens litt som oss mennesker? Får bare gutta' basisbehovene dekket litt nå og da, så er de fornøyde, de! Jentene skal ha såååå myyye mere, når de selv vil...

Det er jo ikke bare de 3 ukene to ganger i året tispene er sånn smårare - det kan være rundt en mnd før løpetid (når hannhundene også reagerer på lukten), og ikke minst i ukesvis etter løpetiden - med innbilt svangerskap, røyting, kløing..

Jeg har hatt en god del hunder opp igjennom årene - jeg har ALDRI opplevd at en av mine hanner har stukket av - men tispene, derimot?? Huff - noen av dem stakk så fort så man kunne ikke slippe blikket fra dem ett sekund.. Hannene derimot gikk rundt her hjemme og passet sitt eget revir, og damene (som var igjen)..

Men EN ting har jeg skjønt etter disse årene - og det er at man er enten ett "hannhund-menneske" eller et "tispe-menneske" - dvs man bare foretrekker det ene fremfor det andre. Det er ikke sikkert man har noen god grunn engang, det bare ER slik.

Selv er jeg utvilsomt et hannhundmenneske - men jeg har likevel tre tisper hjemme (og en hann)... Men hvis jeg ikke var interessert i avl, og kanskje bare skulle hatt en eller to hunder bare for kosens skyld hadde jeg ikke vært i tvil et sekund - hannhund!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men EN ting har jeg skjønt etter disse årene - og det er at man er enten ett "hannhund-menneske" eller et "tispe-menneske" - dvs man bare foretrekker det ene fremfor det andre. Det er ikke sikkert man har noen god grunn engang, det bare ER slik.

Dette jeg også har merket, det som alt annet, gjelder ikke bare hunder...

har man hatt volvo en gang så er det ikke annet som duger, ford alt annet suger, audi, bmw, osv...

Har man bodd et sted så er ingen steder så bra som der...

Har man hatt tispe så er det bare tispe som duger...

Ting bare er/blir slik, å det man har/hadde funket så bra, at man kjøper det samme igjen, uten å prøve noe nytt..... :mellow:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi det er tydeligvis mange som har vert borti noen ekstreme hannhunder, familien har hatt nesten bare hannhunder (minst 6 stk,husker ikke helt) og ingen av dem har stukket av, ikke hadde dem løpetid hele året heller. Aldri hatt problemer med å få kontakt med dem heller. Nå har jeg bare hatt hannhunder selv, men tenker å få meg tispe neste gang for å prøve ut det også :mellow: For meg virker det som om tispene har mer humørsvigninger og er litt særere enn hannhundene, men ser fordeler og ulemper med begge kjønn.

Tror jeg er et hannhund menneske :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det har du nok helt rett i, Scorpioen84. Og da synes jeg synd på de som bare har hatt tisper (eller Volvo for den del)...

Men det er selvsagt også rasebetinget. Det er jo ingen tvil om at enkelte raser har et temperament som gjør at hannhundene blir mere "kaksete" med hverandre, større kjønnsdrift, etc. Men samtidig vil tispene i disse rasene ofte også vise endel av de samme egenskapene.

I min rase (og flere andre) hører det absolutt til sjeldenhetene at noen noensinne sloss, ypper seg med andre, etc. Vi reiser på treff med andre hanner, tisper, valper og eldre hunder - slipper de løs og ikke noe trøbbel med det.

Enhver av mine hannhunder opp igjennom årene har vært med om EN slosskamp hver (bortsett fra en terrierhann jeg hadde - han startet de jo selv, så da ble det flere...).

Disse kampene har kun vært i selvforsvar, og jeg har ikke noe probl. med å skjønne at de faktisk må få lov til å forsvare sitt eget skinn når de MÅ.

Tispene derimot.. huff .. Ja, mine har alltid vært greie med andres hunder, men jeg har omplassert to pga at de har sloss med en eller annnen her hjemme (ikke den samme tispen som har vært offer). Så det sikreste å ha, hvis man vil ha to beardiser, er i alle fall to hannhunder.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men når DET er sagt, så har ikke hannhunder løpetid hele året. På ingen måte - de er derimot ofte langt jevnere og stødigere i temperamentet. I alle fall på min rase så virker det som om det er gutta' som har lest hundebøkene, gjør det som er forventet til enhver tid, ingen store overraskelser, "skrullete ideer", sure miner, perioder hvor alt er sååå "slitsomt", ikke ha maten DER men der borte, plutselig er kjøkkenskapet skummelt, liker ikke børsting idag - prøv igjen i morgen, etc.. Muligens litt som oss mennesker? Får bare gutta' basisbehovene dekket litt nå og da, så er de fornøyde, de! Jentene skal ha såååå myyye mere, når de selv vil...

Det er jo ikke bare de 3 ukene to ganger i året tispene er sånn smårare - det kan være rundt en mnd før løpetid (når hannhundene også reagerer på lukten), og ikke minst i ukesvis etter løpetiden - med innbilt svangerskap, røyting, kløing..

Jeg har hatt en god del hunder opp igjennom årene - jeg har ALDRI opplevd at en av mine hanner har stukket av - men tispene, derimot?? Huff - noen av dem stakk så fort så man kunne ikke slippe blikket fra dem ett sekund.. Hannene derimot gikk rundt her hjemme og passet sitt eget revir, og damene (som var igjen)..

Men EN ting har jeg skjønt etter disse årene - og det er at man er enten ett "hannhund-menneske" eller et "tispe-menneske" - dvs man bare foretrekker det ene fremfor det andre. Det er ikke sikkert man har noen god grunn engang, det bare ER slik.

Selv er jeg utvilsomt et hannhundmenneske - men jeg har likevel tre tisper hjemme (og en hann)... Men hvis jeg ikke var interessert i avl, og kanskje bare skulle hatt en eller to hunder bare for kosens skyld hadde jeg ikke vært i tvil et sekund - hannhund!

Susanne

Enig med deg!

Mine hanner har ikke løpetid hele året, selv om de brukes i avl!

De er jevner og greie og forutsigbar :mellow:

Har spurt flere oppdretere om hva de ville velge om de kun skulle ha en hund...og uten unntak (så langt) hadde alle valgt hann hund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...