Gå til innhold
Hundesonen.no

hvorfor vil de fleste ha tisper?


MarieR

Recommended Posts

En annen grunn som gjorde at jeg valgte tispe var at jeg var førstegangseier og itillegg skulle ha dobber, så ble jeg også anbefalt å ha tispe, siden dette i utganspunktet ikke er en nybegynnerhund. Helt ærlig tror jeg at jeg hadde slitt med en hanndobber, når jeg ser hvor "tøff" min tispe har vært. Så jeg er glad for at det ble en hunn. Jeg har en drøss av kjenninger som har dobber og de aller fleste med hanner har hatt det tøft i flere perioder. (ja også de med tisper, men det har gått fortere over og ikke vært så tøfft som mange av hannhundene. )Så ja mye har vel også å si på rase som noen sa. Klart alle hunder går igjennom vanskelige perioder og alle hunder er så forskjellige, men generellt sett er raser og størrelser også med på forskjellene. Men også eierne. De takler jo sånnt veldig forskjellig. :mellow:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 69
  • Created
  • Siste svar

Jeg for min del er ikke så nøye hvilket kjønn det er så lenge hunden er frisk å rask, men jeg heller mer mot hannhund. Men det er vel fordi jeg er vant med det, begge hundene jeg har hatt har vært hannhunder. Ikke har jeg merket at noen av de har hatt løpetid hele året heller. Han forrige stakk av innimellom, men da til sine "faste" tisper. Buster har vi aldri merket noen tendenser til avstikking, rastløshet, miste matlysten etc i forhold til løpetid. Eneste var nå når Hera hadde løpetid at han hadde en dag hvor han var litt pipete å rastløs. Men han prøvde ikke å stikke av, ikke sluttet han å spise mat heller. Den ene dagen kom også etter at han fikk møte Hera ( på trening). Ellers er han snill å grei. Han har heller aldri slåss, annet enn for å forsvare seg. Neste hund så er jeg ikke så nøye om det er tispe eller hannhund, jeg vil ha en hund etter friske linjer, og som er rasetypisk, og har gode forutsetninger for å egne seg til jakt og da blir kjønn noe som kommer i tredje rekke. Jeg tror heller ikke det blir noe problem med han vi har nå, hvis det eventuelt blir en tispe. Han er en hormonellt rolig å grei gutt.

Etter å ha hørt alt om løpetid, innbilt svangerskap, røyting fra folk som har tispe så må jeg si jeg heller mer mot hannhund som neste hund og. Men jeg må nesten ha en tispe en gang, for å prøve det og.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg virker det som om tispene har mer humørsvigninger og er litt særere enn hannhundene, men ser fordeler og ulemper med begge kjønn.

Chicka har litt mere meninger om ting og tang enn det hannene vi har hatt, men jeg syntes det er bra for jeg syntes det er mer personlighet i hun når hun gjør sånn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

oi sann ;) ble diskusjon ut av dette ;):)

Grunnen til at tispe ikke en gang var på tale her var hovedsakelig løpetiden. Hannhunden min har kun løpetid sammen med andre løpetisper. dessuten har jeg møtt en del tisper som har vært småsinte, noen direkte aggresive under løpetid. innbilt svangerskap er også et mas jeg ikke orker, selv om jeg vet at ikke alle tisper får det. Ser for meg tisper som mye særere enn hanhunder. Og veikere. Nå får jeg nok pepper her, har aldri hatt tispe, men dette er det jeg forestiller meg.

kan det også ha noe med saken og gjøre, at hvertfall førstegangseiere vil ha valper? Og derfor kjøper tispe?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kan det også ha noe med saken og gjøre, at hvertfall førstegangseiere vil ha valper? Og derfor kjøper tispe?

Jeg tror det har mer med at de tror tisper er enkelere å ha med å gjøre. Lettere å trene etc . Mange tror at hannhunder er mer ekstreme i trassaldere, og at de generelt er mer vanskeligere å få til. Jeg tror heller det går mer på individet enn hvilket kjønn, men for alt jeg vet kan det være enklere å ha tispe. Jeg har ingen erfaring på det området så jeg vet ikke om det stemmer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg en veldig rolig og snill hannhund i puberteten, selv om han kun har fått ene testikkelen og i teorien skal være mer hormonell. Når vi valgte hund så valgte vi hannhund for å slippe løpetid og det som følger med det. Har aldri hatt problemer med at han vil stikke av, og jeg tviler på at han vil det i framtiden siden han skal kastreres. Alle hannhundene jeg kjenner er veldig rolige og har aldri vist tendenser til å være aggresiv ovenfor andre hunder, verken tisper eller hannhunder. Heller ikke er de veldig hormonelle.

Min neste hunden skal være tispe, og det er fordi jeg vil prøve det også. For meg er det egentlig helt det samme hvordan kjønn hunden har, alt kommer an på individ.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er definitivt et hannhund-menneske.Hadde tispe før Ike,og kan med stor sikkerhet si at det bare blir hannhunder framover. Det med at hannhunder har løpetid hele året er nok veldig individuelt ja,jeg kan ikke si at jeg kjenner igjen disse beskrivelsene på noen av hannhundene som er/har vært i familien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingen problemer med at Micky stikker av eller blir urolig når tisper har løpetid.

Jeg har vært på trening med han, da det har vært tisper som har hatt løpetider rett ved siden av oss,

det var og er ikke noe problem. Han har aldri stukket av, mistet matlyst o.l

Kjenner mange hannhunder, ingen av dem har vært noe problem når tisper har hatt løpetid.

Men kjenner tisper som har stukket av flere ganger, men noen har aldri gjort det.

Jeg ser fordeler og ulemper med begge rasen, men jeg er nokk et hannhund menneske.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke opplevd den såkalte løpetiden til hannhunden!

Går kanskje mye på sosialisering?

Kite ligger pal på bakken hvis jeg ber han om det, selv om det går løpstispe forbi!

Har hannhund fordi da slipper jeg:

løpetid to ganger i året.

bitche tokter enkelte ganger utenom løpetid(noen har oftere enn andre)

Slipper å måtte bekymre meg for at tispa skal bli gravid(uønsket).

Slipper å måtte droppe ut av treninga på vinteren pga. løpetid.

slipper å måtte droppe ut av treninga resten av året også(jeg vet hvilket ******* det er for de med hannhund når det er løpstispe til stedet).

Ellers: Synes at det å ha tispe virker ganske greit og kan godt tenke meg å ha en(men det kommer ann på rasen).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja..jeg vil ha tispe neste gang.Jeg vet ikke helt hvorfor.Jeg har bare lyst på ei lita fin snerten tispe i huset i gjenn.Men det at man kommer nærmere tispene syntes jeg er helt, helt feil. Jeg har vel stått hannene mine nærmere enn den ene frøkna jeg har hatt..Loke har løpetid nå for tiden (22 mnd må vite),men han er allikevel mye mer kontrollerbar enn det tispa min var når hun løpte (og hun var ikke av den voldsomme typen). Ingen av mine hannhunder har noensinne vært på rømmen heller så det argumentet forstår jeg bare ikke...Er ikke det der mer rase og individ avhengig enn noe annet? Om en Husky er tispe eller hannhund spiller vel ofte liten rolle er de først på fri fot?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil ha tispe når jeg skal ha hund nå, men det er mest fordi jeg er redd Lassie sin oppførsel vil smitte over på en ung hannhund... I tilegg er tisper mindre av rasen jeg vil ha (mudi), og jeg vil helst ha en hund som går i mellomklasse i agility. Ellers syntes jeg generelt hannhunder er vanskligere enn tisper når det gjelder andre hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

-Jeg har hatt 3 hann hunder nå...

-Ville prøve en tispe for en gang skyld..

-De blir mindre enn hann hunden.

-Hann hunden har løpetid hele året.

Også falt jeg pladask for Tini!

Kunne godtatt en hann hund å.. men Tini var ikke en hann...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes da det virker som at det er flest som har og vil ha hannhund jeg da, men..! (I HVERT FALL ut i fra det dere skriver her)

Selv valgte jeg Chica fordi det var en jente jeg kunne få(hannen var allerede tatt). Men jeg hadde egentlig ikke et spesielt ønske om hvilket kjønn, jeg tok det kjønnet jeg kunne få. Og det har ikke gjort meg noe i det hele tatt, For Chica er så utrolig snill, rolig, glad og ganske så problemfri.Hun har prøvd å rømme, men det er slik rasen er.. Og hun har ikke hatt løpetid ennå, så det kan jeg ikke si noe på.Men jeg har hittil ikke merket noen humørsvingninger på henne. Hun er lettere å ha med å gjøre enn det vår hannhund var. Han ulte og var "gal" da det var løpske tisper i nabolaget. Og han markerte noe innmari ute på tur. Lettere å gå på tur med Chica.

Tror det er vanskelig å egentlig si hvilket kjønn som er best, fordi det er så mye som avgjør hva folk liker, fordeler og ulemper, rase og hva slags personlighet hunden har!! En slik diskusjon kan nok ta evigheter.. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uten å ha lest alle innleggene her så vil jeg si at min erfaring med hannhunder har nesten bare vært positiv:

-Ingen løpetid. Denne såkalte helårsløpetiden har ikke forekommet her, den eldste hannhunden vår begynte å løpe etter tisper i en alder av 9 1/2 år, hehe. Og det har bare skjedd 2 ganger...

-Myemye mer kontaktsøkende enn tispe

-Mer trofast enn tispene

-Og dette med markering over alt... Hva mener dere? Hannhundene jeg har hatt har ikke markert inne, og er ikke for mye markering ute på tur heller...

Jeg foretrekker i hvert fall hannhunder, selv om den forrige tispen min var verdens beste! ;):o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første hund var tispe, min andre hund en hanne og nå venter vi på en tispe. Årsaken til at jeg vil ha en tispe denne gangen er fordi hannhunden min hadde en enorm stor personlighet. Han døde for meg for litt over ett års tid siden og jeg klarer ikke tanken på at vi skal forsøke å erstatte han. Ettersom vi har vurdert flere raser og hver gang falt tilbake på dobermann så blir det denne gangen en tispe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har begge deler. Det er fordeler og ulemper med begge kjønn; det er vel alt etter hva man vektlegger som problem for sitt hundehold som bør være avgjørende for hva man ender opp med.

Vi hadde f.eks to tisper fra før når Amigo kom i hus, og grunnen til at jeg ønsket hann var først og fremst at jeg var lei premenstruelle tisper. 2 går an, men å ha 3 i samme husholdning ville nok blitt konfliktfylt.

Ellers er det litt hipp som happ hva jeg ville valgt - liker begge deler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min forrige hund var tispe, min nåværende er hannhund. Min neste blir og garantert en hannhund.

Nå er disse to, to vidt forskjellige raser, så det er vel kanskje ikke helt rettferdig å sammenligne disse, men jeg synes en hannhund er hakket enklere enn en tispe.

Årsak;

tisper har løpetid to ganger i året, ja. Men disse varer ikke totalt 6 uker for de fleste. Det varer myyyiye lenger. Min tispe merket jeg det på allerede en mnd før løpetid, og i to mnd etterpå. Dvs humørsvingninger i 7 av årets 12 mnd. Ekstremtilfelle ja, men det finnes mange av de.

Guttebass blir overivrig i møte med løpetisper, men jeg får han fint med meg videre og han klarer trene med de i nærheten. Han stikker ikke, og han både spiser og sover.

Jentene er ofte særerer, og har ett mye mer ustabilt humør (litt som oss mennesker...? ;) )

Jeg synes også de ofte er mer ustabile i forhold til andre hunder, og de skiller mye mindre på tisper og hannhunder enn hannhunder gjør. Sjelden en hannhund skal ta tisper liksom... Gutta har vel kanskje lettere for å bli "høye, mørke og breiskuldra" og kanskje skal knuffe litt, men jeg synes de er mye mer reale i en fight enn det jentene kan være.

Valpetid og pubertet var hakket verre med en hannhund enn en tispa må jeg si, men det passerer med litt tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...