Gå til innhold
Hundesonen.no

Når de sover


Guest Vicky

Recommended Posts

Måtte le litt her i natt. For dyret ligger alltid tett inntill meg, og noen ganger merker hun det ikke selv, og gjør bevegelser i søvne. Så i natt klarte hun å sparke meg i søvne :) da måtte jeg bare le! Jeg lå der fredelig, og plutselig fikk jeg et skikkelig spark midt i trynet. :( Og noen ganger snorker hun som en gris. Og andre ganger ser det ut som hun er på sprang i søvne... Noen andre som har hunder som lever et liv i søvne? :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hi hi godt det ikke bare er meg som nesten blir slått ned om natten.

En gang "bokset" hun til meg under øyet så jeg fikk skrubbsår og litt blått øye, nice. :)

haha, ser ut til at vi har hunder med gode egenskaper som kickboksere! :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha :) Luna pleier å hoppe oppi senga mi der hun breier seg ut så godt hun kan, sparker med beina for å få bedre plass, så jeg detter jo nesten ut :(

ja, min vet også godt hvordan den skal finne seg plass :( Har en stor seng med nok av plass, men hun skal ligge akkurat der jeg ligger! derfor må hun dytte meg litt til side selv om det er plass andre steder :rolleyes: rare dyret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har begynt å la dem sove i bur jeg, de har stoooor plass inni der, men ligger alltid sammenkveilet i det ene hjørnet. Minnie snorker som en full alke, det har hun alltid gjort. Pleier å trøste meg med at det hvertfall ikke er noen tvil om at hun lever :)

Mulig jeg lar Mia sove i senga når Ace kommer, men lar dem uansett ligge i bur med jevne mellomrom - orker nemlig ikke løpetispeblod i senga..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, bra tråd. Hadde en fantastisk morsom opplevelse til morran idag. Mona ligger og har rykninger og bjeffer i søvne. Det var en helt sykt merkelig bjeffing som jeg ikke kan beskrive (brrwhihihii eller lignende). Og Anders trodde at det var jeg som lo :lo:

Ellers pleier hun å av og til snorke litt, samt galoppere i søvne, sidelengs. Ser rett og slett latterlig ut :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, bra tråd. Hadde en fantastisk morsom opplevelse til morran idag. Mona ligger og har rykninger og bjeffer i søvne. Det var en helt sykt merkelig bjeffing som jeg ikke kan beskrive (brrwhihihii eller lignende). Og Anders trodde at det var jeg som lo :lo:

Ellers pleier hun å av og til snorke litt, samt galoppere i søvne, sidelengs. Ser rett og slett latterlig ut :(

haha... kan hende hu drømte :) hehe... jaga ett eller annet :(

sånn har toya også gjort :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De gangene Ask ligger i senga, så skal han også alltid ligge der jeg ligger. Han ligger og vrir seg, sparker meg, klynker og småbjeffer. skikkelig irritert fordi han ikke får det som han vil :) Til slutt hopper han ned med et skikkelig frustrert snøfft :(

Flere hunder som på en måte vet når dere våkner? Uten at dere har laget lyd, eller visst på noen måte at dere er våkene? Ask kommer alltid bort til senga akkurat i det jeg åpner øynene..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke hunden i senga eller på soverommet, men så har jeg jo det andre dyret som ligger og vrir og purker seg ved siden av meg å "plages med" :imrgreen:

Men ellers ligger Hera og lager litt lyder innimellom, eller får rykkninger i kropp og føtter, når hun ligger å sover i stua på dagen. Det er litt morsomt å studere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe morsom tråd :) Har hendt noen ganger at jeg har våknet av at Balder sparker meg i beina ja og jeg sover tungt så det skal litt til for å vekke meg.

Balder ligger og har rykninger hver natt rett etter han har sovnet, ser ut som han traver avgårde og det er ikke sjelden han kommer med noen veldig lyse boffelyder i søvne, noen ganger knurrer han litt også noe jeg sjelden hører når han er våken. Han har sikkert noen kjekke drømmer der han løper avgårde og er tøff i trynet hehe :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fått min del av labber i ansiktet:P Men Loke er veldig sjelden i senga faktisk..der regjerer nemlig Lotte, og Loke er ikke så gal at han lukker øynene når hun er i nærheten må vite, så han hopper heller opp når jeg begynner å våkne. Han sover heller på gulvet og snorker som en alkis og har han fått for mye Frolic så promper han så grusomt at jeg må gjemme hodet under dyna for ikke å omkomme. Han drømmer egentlig ikke så ofte i forhold til mine tidligere hunder.Pan ulte i søvne nesten hver natt (jeg har opptak av det på mobilen min), men Loke har bare ult en gang. Men det hender han er på damejakt i drømmeland da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Buster bråker noe inn i hampen og er som en mark når han sover. Det er knurring, piping, bjeffing, kraftig snorking og rykninger i hele hunden. Spesielt etter dager hvor vi har gjort mye. Når jeg har hatt han i sengen så har han brukt å tatt spenntak i veggen (med ryggen mot meg) og sparket seg til større plass. Å når han var valp og jeg skulle sove etter morgenfjøset, så la han seg oppå meg med hodet over nakken min og snorket inni øret mitt. Syns egentlig det var skikkelig koselig. Nå så kan han legge seg i armkroken min med hodet oppå skuldra, å ligge med hele seg oppå magen min har han nok vokst seg for stor til :) . Nå ligger han ikke i senga siden det blir litt vel trangt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ero er fæl å snorke, en gang våknet han selv av sin egen snorking. Prompe gjør han også, blæ. Uff, enkelte ganger promper han så mye at det ikke er værende i rommet, når han har spist noe luftfult. Ellers så kan kan få noen rykninger og litt sprelling av og til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg løste det ved å sterilisere Chicka :(:(

øhøm jeg har løpetispe i senga akkurat nå :) Men jeg lar hun vanligvis parkere seg på et svart teppe ved fotenden men nå er hun syk :( så nå ligger hun overalt, det vil si at jeg må skifte på senga hver dag frem til hun blir frisk B) :unsure:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En sjelden gang så hører jeg Tussie små prater i søvne og det rykker i bena. Hun får sove i senga vår og der breier hun seg ut. Hun har skjønt at førstemann i senga om kvelden er den som får velge hvor stor plass det er å sove på. Når samboel legger seg, hopper Tussie opp ved siden av han og tar MIN plass! :)

Samboer sier de er to mot en, så jeg har ikke noe jeg skulle ha sagt <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mona ligger og har rykninger og bjeffer i søvne. Det var en helt sykt merkelig bjeffing som jeg ikke kan beskrive (brrwhihihii eller lignende).

Den lyden der kjenner jeg til. Pippin vrinsker som en hest av og til i søvne. Han lager den samme lyden hvis han er frustrert også, f.eks. hvis han hører kattebråk ute og han vil bjeffe men vi sier strengt "hysj!"

Ellers er han litt av en godklump i senga om natta, ligger og breier seg mellom oss, enten rullet sammen til en ball eller litt sånn uanstendig på ryggen. En gang klarte han å sparke mannen min ned på gulvet! Da hadde han først dyttet han helt ut på kanten... Han snorker som et uvær, det har han nok lært av "far". Men alt er tilgitt når han kommer smygende med en fuktig liten snute mot halsen min.

Er det ikke SYND på alle som ikke har hund dere?!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

øhøm jeg har løpetispe i senga akkurat nå :( Men jeg lar hun vanligvis parkere seg på et svart teppe ved fotenden men nå er hun syk :( så nå ligger hun overalt, det vil si at jeg må skifte på senga hver dag frem til hun blir frisk B) :unsure:

Jeg brukte også sort teppe når hun hadde løpetid og skiftet sengetøy hver dag.

Chicka blødde lite og var flink til å rydde opp selv, men det blir jo litt flekker så da måtte jeg heller skifte på sengen ofte.

Hva man ikke gjør for at de skal få kose seg i sengen om natten. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gode poeng, setter pris på innspill @simira :)!  Jeg forstår utgangspunktet ditt, og hvorfor du tenker det ja - og jeg er ikke uenig rent objektivt sett basert på det jeg har skrevet i innlegget. Jeg mener basert på samtalene jeg har hatt med de, og observasjon av valpen - at det virker som om de har gjort en grei jobb med valpen altså, men litt dessverre snevert i forhold til sosialisering i miljø utenom der valpen er vokset opp og særlig på det å være alene. Noe de selv åpent sier. De skulle absolutt ha trent med den alene ja. De hadde tiltenkt at den skulle bli værende på gården, også ble det ikke slik - dessverre. Den er vane med bilkjøring, kloklipp, børsting, dusj/vask, mennesker som kommer og går på gården etc. Verken valpen eller andre hundene markerte ikke noe på at jeg kom og de var egentlig bare mest gira på at det kom en ny person der. Ingen bjeffing i det hele. Mammahunden på gården var litt skeptisk en liten time før hun ble kompis. Svaret er nok et direkte nei. Derfor må jeg har hunden med på jobb, noe som heldigvis går greit i mitt tilfelle. Tenker en uke der det blir mest meg å hunden på hjemmekontor, dersom hun kommer seg til rette så går vi over i kontor-hund noen mnd der vi jobber sakte over tid med å bli mer selvstendig. Jeg er klar for at hunden blir litt jobb, men på sikt håper jeg at hun blir en grei selvstendig nok hund da jeg også driver litt reising i ny og ne. Har to turer der jeg blir borte totalt to uker resten av året, så håper at denne fasen skal gå greit for henne.  Det er snakk om en schæfer som har brukshund gener ja, men ikke ren bruksschæfer. Har ingen planer om bruk utenom å la henne drive søk for morro. Har hatt store hunder før slik som Bernersennen og labdrador men de har blitt adoptert i voksen alder, og ville derfor høre litt ang det å hente henne inn når jeg ser at hun har litt angst.  Slik det ser ut nå er nok ikke det en mulighet dessverre. Mulig at noe kan ordnes med søsterhunden, men det å ha ansvar for to brukschæfer-valper alene blir kanskje litt ekstremt.
    • Jeg ville droppet det. Ikke på grunn av separasjonsangsten og at det kan bli en utfordring å overkomme, men fordi situasjonen tyder på at eier ikke har lagt nevneverdig grunnarbeid i valpen. Uavhengig av om det var planen å beholde valpen eller ikke hadde den hatt fordel av alenetid og alenetrening. Hva annet av grunnleggende trening mangler, tenker jeg. Har hunden kjørt bil noe særlig? Opplevd ulike miljøer, underlag, møtt ulike mennesker, hunder og dyr utenfor husholdningen, osv.? Er hun trent på å være alene i det hele tatt, om enn sammen med de andre hundene? Du må ihvertfall være klar over at her tar du potensielt på deg et prosjekt med en valp som ikke nødvendigvis har fått grunntrening som det er en fordel å få inn de første månedene. Hvis du først skal gå for det, og har tid til prosjektet, så ville jeg hentet henne så raskt som mulig. Om du vil gjøre overgangen lettere ville jeg heller lånt med mor eller søster i starten, og jobbet MYE med valpen alene for å knytte bånd til deg. Uansett vil hunden være disponert for separasjonsangst og alenetrening vil ta mye tid, samt alt av annet som potensielt ikke er jobbet med fra starten. Særlig hvis det er snakk om en bruksschæfer, som er rasen i profilen din, og du har planer for bruk, så ville jeg nok gått for en hund med litt tryggere bakgrunn enn dette.
    • Høres det ut som en dårlig plan da ? Og er det veldig negativt for oppdretter om jeg bestiller to valper fra samme kull? Ville dere solgt til meg da? Redd vedkommende bare skal skygge banen vekk fra å velge meg som kjøper da. Virker jeg useriøs da ?
    • Hei, ser etter litt innspill om en valp jeg er i prosessen med å kanskje adoptere - om alt går seg til og eierne er enige. Har anonomymisert endel info om hunden av den grunn. 5 mnd gammel tispe, som har vokst opp ilag med søsteren (også 5 mnd gml) og mamma, har bodd med de hele livet hennes. Søsterhunden er bor ikke fast der, men er innom i helger. Ellers en snill, lydig og matmovitert jente. Glad i kos og berøring og ellers bra gemytt. Casen er at hunden er vokst opp med søstra og moren sin, og har aldri vært noe særlig alene uten søstra og (særlig) moren.  Ved første forsøk å gå på tur alene med hun får hun et fryktelig stressnivå, og vil knapt gå en meter uten å bli lurt avgårde med godbiter. Noen ganger glemmer hun at 'flokken' mangler og er ivrig og glad, før det går noen sekunder der hun leter etter søstra og mora igjen. Tydelig at hunden er ganske sterkt kobla i mora og søstra si, og stresser når hun ikke finner de. Dette var dog turforsøk første gangen jeg møtte hunden, ifl eier har de aldri gått på tur med kun henne alene.  Jeg som mulig ny eier ønsker at overgangen skal gå så bra som mulig for henne til sitt poensielt nye hjem, men vil høre erfaringer fra noen som har gjort noe lignende.  Skal man ta valpen rett ut av miljøet hun er i nå, eller forsøke å bygge bånd til hunden før det gjøres? Hunder knytter seg jo ganske sterkt i folka og stedene de vokser opp med, og båndene blir sterkere etter hvert som tida går - men er mulig også det blir litt brutalt å rive henne opp slik som det er. Står vel mest på ideen om å møte henne to-tre ganger også ta henne med, men vil gjerne høre hva folk har av opplevelser eller tanker. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...