Gå til innhold
Hundesonen.no

Klesklype Dressur


Guest Christine

Recommended Posts

Guest Christine
Skrevet

Tenkte vi kunne ta en runde på Klesklypedressur..

Hva mener du om det?

SynspunkteR?

Syns du det er positivt?

Negativt?

Har du historier om det?

Elelr vil du anbefale til andre?

Eller ikke anbefale?

Har du prøvd det?

Selv syns jeg det er teit, om du kan å lære inn den tingen veldig godt, også bruker man Klesklipe fordi, man ikke gidder å bruke den tiden på hunden......

Kom med synspunkter nå!!!

Guest Christine
Skrevet

HeHe..Kan forklare :)

Om du skal lære f.eks Apport, eller noe sånnt, så holder du apporten i hånden, og hunden er ikk e interessert...Så setter man en klesklipe i året på den, og når den hyler pakker man apporten inn i kjeften på den...Gjør det ca. 3 ganger, og VIPS! Man har en hund som er veeeldig ivrig etter apportbukken...En hund som glefser etter apportbukken, og gjør alt den blir bedt om med den..

Eller lignende :)

Skrevet

;) for meg, med andre ord: dyreplageri. Der har du det jeg syhnes om det. Og det er jo selfølgelig negativt..

har fårsåvidt aldri hørt om det, så mer kan jeg ikke si, men jeg synes det høres ut som en aldeles forkastelig måte å trene på! Ørene til hundene er såååå skjøre! et lite klyp, og det er vondt, og klesklyper..AUCH!!

:):)

Skrevet

HeHe..Kan forklare :)

Om du skal lære f.eks Apport, eller noe sånnt, så holder du apporten i hånden, og hunden er ikk e interessert...Så setter man en klesklipe i året på den, og når den hyler pakker man apporten inn i kjeften på den...Gjør det ca. 3 ganger, og VIPS! Man har en hund som er veeeldig ivrig etter apportbukken...En hund som glefser etter apportbukken, og gjør alt den blir bedt om med den..

Eller lignende :)

Skjønner hvilken metode du vil fram til.. Mitt tips på mine hunder er at de etter tredje gangen ihvertfall ikke vil være nærmere apporten enn 20 meter.. Da blir det vanskelig å trene gitt.. <_<

Guest Christine
Skrevet

Skjønner hvilken metode du vil fram til.. Mitt tips på mine hunder er at de etter tredje gangen ihvertfall ikke vil være nærmere apporten enn 20 meter.. Da blir det vanskelig å trene gitt.. <_<

Hmm...Har du trent etter denne dressuren da?

Jeg kjenner en de folk som har gjort det, og om hunden ikke nermer seg apportbukken får den liksom bank..

Skrevet

Nei jeg har ikke trent så så ekstremt selv, men har da i hine år og dager praktisert "tvangsapport". Det fungerer IKKE på den rasen jeg har trent, men jeg vet jo at andre raser har lært apport på den måten.

Trist men sant..

Bare for å presisere, jeg synes å sette en klesklype i øret på hunden sånn at den skal åpne munnen er forkastelig! :)

Skrevet

Huff jeg syns det er unødvendig. Den metoden har vært veldig inne i stående fuglehundmiljøet enkelte steder, men jeg skjønner ikke vitsen. Hvorfor påføre hunden et så kraftig ubehag når det går an å lære inn apport på andre måter, selv om man ikke har en 'lystapportør'. Broren min har 5 irsk settere og alle har en god apport uten bruk av klesklype. Fysj klesklipe i de fine voffseørene.

Skrevet

Ja-a, metoden er vel til mennesker som vil vise seg fram og være tøffe "Se hva hunden min gjør når jeg viser at jeg er sjef og siden jeg kan ingenting må jeg bruke smerte til å få frem ønsket atferd"

AAARGH!! De som bruker denne metoden, bør få smake sin egen medisin.

Skrevet

Tja..hvis det virker og får bikkja til å apportere skikkelig så er jeg snart villig til å prøve..

*tuller*

Den type trening er desverre forbausende utbredt blandt ellers dyktige folk..i mitt hode virker det sannsynlig at en hund som elsker å apportere over alt på jord blir en bedre og sikrere apportør enn en som har blitt trent med slike metoder.Men det har vel mye å gjøre med den "guru" statusen enkelte har vil jeg tro..Hvis n.n sier at ei bikkje som er trent med godbiter og lek er ustabil i arbeidet så står gjerne den påstanden ubestridt hos de fleste i mange år..

Skrevet

Tja..hvis det virker og får bikkja til å apportere skikkelig så er jeg snart villig til å prøve..

*tuller*

Den type trening er desverre forbausende utbredt blandt ellers dyktige folk..i mitt hode virker det sannsynlig at en hund som elsker å apportere over alt på jord blir en bedre og sikrere apportør enn en som har blitt trent med slike metoder.Men det har vel mye å gjøre med den "guru" statusen enkelte har vil jeg tro..Hvis n.n sier at ei bikkje som er med godbiter og lek er ustabil i arbeidet så står gjerne den påstanden ubestridt hos de fleste i mange år..

Når jeg begynte med hund så var det en helt vanlig måte å lære hunden å apportere på. Det med klesklype var jo ganske snillt i forhold. For mindre en to år siden kjøpte jeg en video om hundedressur og ble overrasket over at metoden fremdeles var så utbredt. Man tok tak halsbåndet og vred rundt slik at det strammet seg om halsen og hindret hunden i å puste. Når den var "blå" i trynet, slapp man opp og i det den hev etter pusten, hev man sammtidig inn apportbukken. Den hunden ble enten en jævel på å apportere..eller den la helt av. Gjorde det det siste var omkvedet; hunden ikke hadde god nok psyke. Den tålte ikke å bli satt krav til. Så til sin neste hund lette man etter valp med mer nervesterke linjer. I Frankrike er strømhalsbånd vanlig å bruke og man får kjøpt dem i nusselige gavepakninger i enhver dyrebutikk. I Usa, det ellers så dyrevennlige landet var den en vanlig metode å binde en tråd(sene) rundt kloa og dra hardt bakover. Når hunden hyler av smerte så slipper man opp og gir apportbukken. Meningen var at hunden skulle forbinde lettelsen ved at smerten forsvinner med apporten. Før Skandinavia ble med i lydighetsmesterskap, så jeg en video fra VM hvor en amerikansk dame ble verdensmester. Det hun og hunden viste i ringen ble man kvalm av å se på og her hjemme hadde hun fått underkjent i mange av øvelsene. Nivået var så lavt at en av mine elever etter endt nybegynnerkurs godt kunne deltatt og vunnet.

Det artige var at damen og andre amerikanere var påmeldt i et senere VM hvor skandinavia var med og da de fikk se det høye nivået, trakk de seg og reiste hjem. Siden tror jeg ikke usa har deltatt i VM. Jeg tror faktisk lydighetsverden har mye å takke skandinavia for når det gjelder positive treningemetoder.

Skrevet

Jøss. er det virkelig sånn Ingar.. :P Det høres helt forferdelig ut at det fortsatt er ganske så vanlig å trene hunden slik, rundt om.. Veldig synd at det er sånn.. At mange hunder må få sånn ubehag og vondt for at eieren skal få vilja si med en apport.. Og det finnes jo lette og snille måter å gjøre det på. Sukk.. :D

Skrevet

Når jeg begynte med hund så var det en helt vanlig måte å lære hunden å apportere på. Det med klesklype var jo ganske snillt i forhold. For mindre en to år siden kjøpte jeg en video om hundedressur og ble overrasket over at metoden fremdeles var så utbredt. Man tok tak halsbåndet og vred rundt slik at det strammet seg om halsen og hindret hunden i å puste. Når den var "blå" i trynet, slapp man opp og i det den hev etter pusten, hev man sammtidig inn apportbukken. Den hunden ble enten en jævel på å apportere..eller den la helt av. Gjorde det det siste var omkvedet; hunden ikke hadde god nok psyke. Den tålte ikke å bli satt krav til. Så til sin neste hund lette man etter valp med mer nervesterke linjer. I Frankrike er strømhalsbånd vanlig å bruke og man får kjøpt dem i nusselige gavepakninger i enhver dyrebutikk. I Usa, det ellers så dyrevennlige landet var den en vanlig metode å binde en tråd(sene) rundt kloa og dra hardt bakover. Når hunden hyler av smerte så slipper man opp og gir apportbukken. Meningen var at hunden skulle forbinde lettelsen ved at smerten forsvinner med apporten.

FY, dyreplageri! At det går ann.. :D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...