Gå til innhold
Hundesonen.no

Klesklype Dressur


Guest Christine

Recommended Posts

Guest Christine

Tenkte vi kunne ta en runde på Klesklypedressur..

Hva mener du om det?

SynspunkteR?

Syns du det er positivt?

Negativt?

Har du historier om det?

Elelr vil du anbefale til andre?

Eller ikke anbefale?

Har du prøvd det?

Selv syns jeg det er teit, om du kan å lære inn den tingen veldig godt, også bruker man Klesklipe fordi, man ikke gidder å bruke den tiden på hunden......

Kom med synspunkter nå!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

HeHe..Kan forklare :)

Om du skal lære f.eks Apport, eller noe sånnt, så holder du apporten i hånden, og hunden er ikk e interessert...Så setter man en klesklipe i året på den, og når den hyler pakker man apporten inn i kjeften på den...Gjør det ca. 3 ganger, og VIPS! Man har en hund som er veeeldig ivrig etter apportbukken...En hund som glefser etter apportbukken, og gjør alt den blir bedt om med den..

Eller lignende :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

;) for meg, med andre ord: dyreplageri. Der har du det jeg syhnes om det. Og det er jo selfølgelig negativt..

har fårsåvidt aldri hørt om det, så mer kan jeg ikke si, men jeg synes det høres ut som en aldeles forkastelig måte å trene på! Ørene til hundene er såååå skjøre! et lite klyp, og det er vondt, og klesklyper..AUCH!!

:):)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

HeHe..Kan forklare :)

Om du skal lære f.eks Apport, eller noe sånnt, så holder du apporten i hånden, og hunden er ikk e interessert...Så setter man en klesklipe i året på den, og når den hyler pakker man apporten inn i kjeften på den...Gjør det ca. 3 ganger, og VIPS! Man har en hund som er veeeldig ivrig etter apportbukken...En hund som glefser etter apportbukken, og gjør alt den blir bedt om med den..

Eller lignende :)

Skjønner hvilken metode du vil fram til.. Mitt tips på mine hunder er at de etter tredje gangen ihvertfall ikke vil være nærmere apporten enn 20 meter.. Da blir det vanskelig å trene gitt.. <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Skjønner hvilken metode du vil fram til.. Mitt tips på mine hunder er at de etter tredje gangen ihvertfall ikke vil være nærmere apporten enn 20 meter.. Da blir det vanskelig å trene gitt.. <_<

Hmm...Har du trent etter denne dressuren da?

Jeg kjenner en de folk som har gjort det, og om hunden ikke nermer seg apportbukken får den liksom bank..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei jeg har ikke trent så så ekstremt selv, men har da i hine år og dager praktisert "tvangsapport". Det fungerer IKKE på den rasen jeg har trent, men jeg vet jo at andre raser har lært apport på den måten.

Trist men sant..

Bare for å presisere, jeg synes å sette en klesklype i øret på hunden sånn at den skal åpne munnen er forkastelig! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff jeg syns det er unødvendig. Den metoden har vært veldig inne i stående fuglehundmiljøet enkelte steder, men jeg skjønner ikke vitsen. Hvorfor påføre hunden et så kraftig ubehag når det går an å lære inn apport på andre måter, selv om man ikke har en 'lystapportør'. Broren min har 5 irsk settere og alle har en god apport uten bruk av klesklype. Fysj klesklipe i de fine voffseørene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja-a, metoden er vel til mennesker som vil vise seg fram og være tøffe "Se hva hunden min gjør når jeg viser at jeg er sjef og siden jeg kan ingenting må jeg bruke smerte til å få frem ønsket atferd"

AAARGH!! De som bruker denne metoden, bør få smake sin egen medisin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja..hvis det virker og får bikkja til å apportere skikkelig så er jeg snart villig til å prøve..

*tuller*

Den type trening er desverre forbausende utbredt blandt ellers dyktige folk..i mitt hode virker det sannsynlig at en hund som elsker å apportere over alt på jord blir en bedre og sikrere apportør enn en som har blitt trent med slike metoder.Men det har vel mye å gjøre med den "guru" statusen enkelte har vil jeg tro..Hvis n.n sier at ei bikkje som er trent med godbiter og lek er ustabil i arbeidet så står gjerne den påstanden ubestridt hos de fleste i mange år..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja..hvis det virker og får bikkja til å apportere skikkelig så er jeg snart villig til å prøve..

*tuller*

Den type trening er desverre forbausende utbredt blandt ellers dyktige folk..i mitt hode virker det sannsynlig at en hund som elsker å apportere over alt på jord blir en bedre og sikrere apportør enn en som har blitt trent med slike metoder.Men det har vel mye å gjøre med den "guru" statusen enkelte har vil jeg tro..Hvis n.n sier at ei bikkje som er med godbiter og lek er ustabil i arbeidet så står gjerne den påstanden ubestridt hos de fleste i mange år..

Når jeg begynte med hund så var det en helt vanlig måte å lære hunden å apportere på. Det med klesklype var jo ganske snillt i forhold. For mindre en to år siden kjøpte jeg en video om hundedressur og ble overrasket over at metoden fremdeles var så utbredt. Man tok tak halsbåndet og vred rundt slik at det strammet seg om halsen og hindret hunden i å puste. Når den var "blå" i trynet, slapp man opp og i det den hev etter pusten, hev man sammtidig inn apportbukken. Den hunden ble enten en jævel på å apportere..eller den la helt av. Gjorde det det siste var omkvedet; hunden ikke hadde god nok psyke. Den tålte ikke å bli satt krav til. Så til sin neste hund lette man etter valp med mer nervesterke linjer. I Frankrike er strømhalsbånd vanlig å bruke og man får kjøpt dem i nusselige gavepakninger i enhver dyrebutikk. I Usa, det ellers så dyrevennlige landet var den en vanlig metode å binde en tråd(sene) rundt kloa og dra hardt bakover. Når hunden hyler av smerte så slipper man opp og gir apportbukken. Meningen var at hunden skulle forbinde lettelsen ved at smerten forsvinner med apporten. Før Skandinavia ble med i lydighetsmesterskap, så jeg en video fra VM hvor en amerikansk dame ble verdensmester. Det hun og hunden viste i ringen ble man kvalm av å se på og her hjemme hadde hun fått underkjent i mange av øvelsene. Nivået var så lavt at en av mine elever etter endt nybegynnerkurs godt kunne deltatt og vunnet.

Det artige var at damen og andre amerikanere var påmeldt i et senere VM hvor skandinavia var med og da de fikk se det høye nivået, trakk de seg og reiste hjem. Siden tror jeg ikke usa har deltatt i VM. Jeg tror faktisk lydighetsverden har mye å takke skandinavia for når det gjelder positive treningemetoder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jøss. er det virkelig sånn Ingar.. :P Det høres helt forferdelig ut at det fortsatt er ganske så vanlig å trene hunden slik, rundt om.. Veldig synd at det er sånn.. At mange hunder må få sånn ubehag og vondt for at eieren skal få vilja si med en apport.. Og det finnes jo lette og snille måter å gjøre det på. Sukk.. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg begynte med hund så var det en helt vanlig måte å lære hunden å apportere på. Det med klesklype var jo ganske snillt i forhold. For mindre en to år siden kjøpte jeg en video om hundedressur og ble overrasket over at metoden fremdeles var så utbredt. Man tok tak halsbåndet og vred rundt slik at det strammet seg om halsen og hindret hunden i å puste. Når den var "blå" i trynet, slapp man opp og i det den hev etter pusten, hev man sammtidig inn apportbukken. Den hunden ble enten en jævel på å apportere..eller den la helt av. Gjorde det det siste var omkvedet; hunden ikke hadde god nok psyke. Den tålte ikke å bli satt krav til. Så til sin neste hund lette man etter valp med mer nervesterke linjer. I Frankrike er strømhalsbånd vanlig å bruke og man får kjøpt dem i nusselige gavepakninger i enhver dyrebutikk. I Usa, det ellers så dyrevennlige landet var den en vanlig metode å binde en tråd(sene) rundt kloa og dra hardt bakover. Når hunden hyler av smerte så slipper man opp og gir apportbukken. Meningen var at hunden skulle forbinde lettelsen ved at smerten forsvinner med apporten.

FY, dyreplageri! At det går ann.. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå nærmer det seg 1,5 år siden det ble stille i huset, og det er på tide at noen andre får glede av hundeutstyret og bøkene jeg har. Her er Finn-annonsene jeg har lagt ut: Hurtta Lifeguard sele rosa, størrelse 90, ubrukt: https://www.finn.no/recommerce/forsale/item/390107305 Diverse apportbukker, rosa rute med hvitt bånd og neseprøver: https://www.finn.no/recommerce/forsale/item/390101594 Diverse hundebøker: https://www.finn.no/recommerce/forsale/item/388869585 Jeg har et pent brukt tøybur til salgs. Det har vært brukt 5-6 ganger på utstillinger og konkurranser til groenendael-tispe. Kan hentes i bergensområdet. Ta kontakt om du er interessert, så sender jeg bilder og detaljer. Jeg har også Vari Kennel Ultra Fashion størrelse large til salgs. Må hentes i bergensområdet (sentrum/Åsane). Det er mye brukt, og har blant annet reist fra USA til Norge med hund i. Så det bærer preg av å være brukt. Ta kontakt om du vil vite mer om buret og få bilder av det. Det er denne fargen:
    • I prinsippet tenker jeg at så lenge det er en god raseklubb så har de en oversikt over oppdrettere som følger deres retningslinjer. Men det er mye rart i hundeverdenen, og det kan være ulike årsaker til at en oppdretter ikke er med der. Det er uansett et ok sted å starte, tenker jeg. Fikk ihvertfall et godt inntrykk av nettsidene deres og informasjonen der. Ellers finner du mange gode råd om både kjøp, kontakter og valpetiden om du søker litt rundt på forumet her. Det ligger mange år med samlet erfaring rundt om. Lykke til!
    • Tusen takk for tipset! Magefølelse er kjempevanskelig 😅 når er den reell, og når er det bare sider ved den andre parten man ikke setter pris på, og som man reagerer på?  Jeg kan nok bruke litt mer tid på puddelklubben sine sider. I dag blir det fort facebook og Instagram siden det er så visuelt og lett tilgjengelig, men går sikkert glipp av en del gode oppdrettere ved å ikke tenke at man kan ringe rundt litt.  Til mitt forsvar er det første gang jeg skal kjøpe rasehund, så jeg vet ikke helt hva jeg driver med 🙈
    • Shirkus er vel eneste jeg kommer på som jeg kjenner og synes virker bra. Jeg tenker at det er viktig å sette seg inn i RAS-dokumentet som skal ligge på NKK, og sjekke at en oppdretter følger både NKK og puddelklubben sine retningslinjer for avl, som et minimum. Det med magefølelse er vanskelig. Prøv å dra på aktivieter du evt. selv kunne tenke deg med puddel, og se hvem du møter der?
    • Hei dere! Jeg planlegger anskaffelse av storpuddel-valp. Vet noen om gode oppdrettere? Helst parti, rød, brun eller grå.  Har vært i kontakt med et par oppdrettere, men er litt usikker på magefølelsen. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...