Gå til innhold
Hundesonen.no

Klesklype Dressur


Guest Christine

Recommended Posts

Guest Christine
Skrevet

Tenkte vi kunne ta en runde på Klesklypedressur..

Hva mener du om det?

SynspunkteR?

Syns du det er positivt?

Negativt?

Har du historier om det?

Elelr vil du anbefale til andre?

Eller ikke anbefale?

Har du prøvd det?

Selv syns jeg det er teit, om du kan å lære inn den tingen veldig godt, også bruker man Klesklipe fordi, man ikke gidder å bruke den tiden på hunden......

Kom med synspunkter nå!!!

Guest Christine
Skrevet

HeHe..Kan forklare :)

Om du skal lære f.eks Apport, eller noe sånnt, så holder du apporten i hånden, og hunden er ikk e interessert...Så setter man en klesklipe i året på den, og når den hyler pakker man apporten inn i kjeften på den...Gjør det ca. 3 ganger, og VIPS! Man har en hund som er veeeldig ivrig etter apportbukken...En hund som glefser etter apportbukken, og gjør alt den blir bedt om med den..

Eller lignende :)

Skrevet

;) for meg, med andre ord: dyreplageri. Der har du det jeg syhnes om det. Og det er jo selfølgelig negativt..

har fårsåvidt aldri hørt om det, så mer kan jeg ikke si, men jeg synes det høres ut som en aldeles forkastelig måte å trene på! Ørene til hundene er såååå skjøre! et lite klyp, og det er vondt, og klesklyper..AUCH!!

:):)

Skrevet

HeHe..Kan forklare :)

Om du skal lære f.eks Apport, eller noe sånnt, så holder du apporten i hånden, og hunden er ikk e interessert...Så setter man en klesklipe i året på den, og når den hyler pakker man apporten inn i kjeften på den...Gjør det ca. 3 ganger, og VIPS! Man har en hund som er veeeldig ivrig etter apportbukken...En hund som glefser etter apportbukken, og gjør alt den blir bedt om med den..

Eller lignende :)

Skjønner hvilken metode du vil fram til.. Mitt tips på mine hunder er at de etter tredje gangen ihvertfall ikke vil være nærmere apporten enn 20 meter.. Da blir det vanskelig å trene gitt.. <_<

Guest Christine
Skrevet

Skjønner hvilken metode du vil fram til.. Mitt tips på mine hunder er at de etter tredje gangen ihvertfall ikke vil være nærmere apporten enn 20 meter.. Da blir det vanskelig å trene gitt.. <_<

Hmm...Har du trent etter denne dressuren da?

Jeg kjenner en de folk som har gjort det, og om hunden ikke nermer seg apportbukken får den liksom bank..

Skrevet

Nei jeg har ikke trent så så ekstremt selv, men har da i hine år og dager praktisert "tvangsapport". Det fungerer IKKE på den rasen jeg har trent, men jeg vet jo at andre raser har lært apport på den måten.

Trist men sant..

Bare for å presisere, jeg synes å sette en klesklype i øret på hunden sånn at den skal åpne munnen er forkastelig! :)

Skrevet

Huff jeg syns det er unødvendig. Den metoden har vært veldig inne i stående fuglehundmiljøet enkelte steder, men jeg skjønner ikke vitsen. Hvorfor påføre hunden et så kraftig ubehag når det går an å lære inn apport på andre måter, selv om man ikke har en 'lystapportør'. Broren min har 5 irsk settere og alle har en god apport uten bruk av klesklype. Fysj klesklipe i de fine voffseørene.

Skrevet

Ja-a, metoden er vel til mennesker som vil vise seg fram og være tøffe "Se hva hunden min gjør når jeg viser at jeg er sjef og siden jeg kan ingenting må jeg bruke smerte til å få frem ønsket atferd"

AAARGH!! De som bruker denne metoden, bør få smake sin egen medisin.

Skrevet

Tja..hvis det virker og får bikkja til å apportere skikkelig så er jeg snart villig til å prøve..

*tuller*

Den type trening er desverre forbausende utbredt blandt ellers dyktige folk..i mitt hode virker det sannsynlig at en hund som elsker å apportere over alt på jord blir en bedre og sikrere apportør enn en som har blitt trent med slike metoder.Men det har vel mye å gjøre med den "guru" statusen enkelte har vil jeg tro..Hvis n.n sier at ei bikkje som er trent med godbiter og lek er ustabil i arbeidet så står gjerne den påstanden ubestridt hos de fleste i mange år..

Skrevet

Tja..hvis det virker og får bikkja til å apportere skikkelig så er jeg snart villig til å prøve..

*tuller*

Den type trening er desverre forbausende utbredt blandt ellers dyktige folk..i mitt hode virker det sannsynlig at en hund som elsker å apportere over alt på jord blir en bedre og sikrere apportør enn en som har blitt trent med slike metoder.Men det har vel mye å gjøre med den "guru" statusen enkelte har vil jeg tro..Hvis n.n sier at ei bikkje som er med godbiter og lek er ustabil i arbeidet så står gjerne den påstanden ubestridt hos de fleste i mange år..

Når jeg begynte med hund så var det en helt vanlig måte å lære hunden å apportere på. Det med klesklype var jo ganske snillt i forhold. For mindre en to år siden kjøpte jeg en video om hundedressur og ble overrasket over at metoden fremdeles var så utbredt. Man tok tak halsbåndet og vred rundt slik at det strammet seg om halsen og hindret hunden i å puste. Når den var "blå" i trynet, slapp man opp og i det den hev etter pusten, hev man sammtidig inn apportbukken. Den hunden ble enten en jævel på å apportere..eller den la helt av. Gjorde det det siste var omkvedet; hunden ikke hadde god nok psyke. Den tålte ikke å bli satt krav til. Så til sin neste hund lette man etter valp med mer nervesterke linjer. I Frankrike er strømhalsbånd vanlig å bruke og man får kjøpt dem i nusselige gavepakninger i enhver dyrebutikk. I Usa, det ellers så dyrevennlige landet var den en vanlig metode å binde en tråd(sene) rundt kloa og dra hardt bakover. Når hunden hyler av smerte så slipper man opp og gir apportbukken. Meningen var at hunden skulle forbinde lettelsen ved at smerten forsvinner med apporten. Før Skandinavia ble med i lydighetsmesterskap, så jeg en video fra VM hvor en amerikansk dame ble verdensmester. Det hun og hunden viste i ringen ble man kvalm av å se på og her hjemme hadde hun fått underkjent i mange av øvelsene. Nivået var så lavt at en av mine elever etter endt nybegynnerkurs godt kunne deltatt og vunnet.

Det artige var at damen og andre amerikanere var påmeldt i et senere VM hvor skandinavia var med og da de fikk se det høye nivået, trakk de seg og reiste hjem. Siden tror jeg ikke usa har deltatt i VM. Jeg tror faktisk lydighetsverden har mye å takke skandinavia for når det gjelder positive treningemetoder.

Skrevet

Jøss. er det virkelig sånn Ingar.. :P Det høres helt forferdelig ut at det fortsatt er ganske så vanlig å trene hunden slik, rundt om.. Veldig synd at det er sånn.. At mange hunder må få sånn ubehag og vondt for at eieren skal få vilja si med en apport.. Og det finnes jo lette og snille måter å gjøre det på. Sukk.. :D

Skrevet

Når jeg begynte med hund så var det en helt vanlig måte å lære hunden å apportere på. Det med klesklype var jo ganske snillt i forhold. For mindre en to år siden kjøpte jeg en video om hundedressur og ble overrasket over at metoden fremdeles var så utbredt. Man tok tak halsbåndet og vred rundt slik at det strammet seg om halsen og hindret hunden i å puste. Når den var "blå" i trynet, slapp man opp og i det den hev etter pusten, hev man sammtidig inn apportbukken. Den hunden ble enten en jævel på å apportere..eller den la helt av. Gjorde det det siste var omkvedet; hunden ikke hadde god nok psyke. Den tålte ikke å bli satt krav til. Så til sin neste hund lette man etter valp med mer nervesterke linjer. I Frankrike er strømhalsbånd vanlig å bruke og man får kjøpt dem i nusselige gavepakninger i enhver dyrebutikk. I Usa, det ellers så dyrevennlige landet var den en vanlig metode å binde en tråd(sene) rundt kloa og dra hardt bakover. Når hunden hyler av smerte så slipper man opp og gir apportbukken. Meningen var at hunden skulle forbinde lettelsen ved at smerten forsvinner med apporten.

FY, dyreplageri! At det går ann.. :D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...