Gå til innhold
Hundesonen.no

Klesklype Dressur


Guest Christine

Recommended Posts

Guest Christine
Skrevet

Tenkte vi kunne ta en runde på Klesklypedressur..

Hva mener du om det?

SynspunkteR?

Syns du det er positivt?

Negativt?

Har du historier om det?

Elelr vil du anbefale til andre?

Eller ikke anbefale?

Har du prøvd det?

Selv syns jeg det er teit, om du kan å lære inn den tingen veldig godt, også bruker man Klesklipe fordi, man ikke gidder å bruke den tiden på hunden......

Kom med synspunkter nå!!!

Guest Christine
Skrevet

HeHe..Kan forklare :)

Om du skal lære f.eks Apport, eller noe sånnt, så holder du apporten i hånden, og hunden er ikk e interessert...Så setter man en klesklipe i året på den, og når den hyler pakker man apporten inn i kjeften på den...Gjør det ca. 3 ganger, og VIPS! Man har en hund som er veeeldig ivrig etter apportbukken...En hund som glefser etter apportbukken, og gjør alt den blir bedt om med den..

Eller lignende :)

Skrevet

;) for meg, med andre ord: dyreplageri. Der har du det jeg syhnes om det. Og det er jo selfølgelig negativt..

har fårsåvidt aldri hørt om det, så mer kan jeg ikke si, men jeg synes det høres ut som en aldeles forkastelig måte å trene på! Ørene til hundene er såååå skjøre! et lite klyp, og det er vondt, og klesklyper..AUCH!!

:):)

Skrevet

HeHe..Kan forklare :)

Om du skal lære f.eks Apport, eller noe sånnt, så holder du apporten i hånden, og hunden er ikk e interessert...Så setter man en klesklipe i året på den, og når den hyler pakker man apporten inn i kjeften på den...Gjør det ca. 3 ganger, og VIPS! Man har en hund som er veeeldig ivrig etter apportbukken...En hund som glefser etter apportbukken, og gjør alt den blir bedt om med den..

Eller lignende :)

Skjønner hvilken metode du vil fram til.. Mitt tips på mine hunder er at de etter tredje gangen ihvertfall ikke vil være nærmere apporten enn 20 meter.. Da blir det vanskelig å trene gitt.. <_<

Guest Christine
Skrevet

Skjønner hvilken metode du vil fram til.. Mitt tips på mine hunder er at de etter tredje gangen ihvertfall ikke vil være nærmere apporten enn 20 meter.. Da blir det vanskelig å trene gitt.. <_<

Hmm...Har du trent etter denne dressuren da?

Jeg kjenner en de folk som har gjort det, og om hunden ikke nermer seg apportbukken får den liksom bank..

Skrevet

Nei jeg har ikke trent så så ekstremt selv, men har da i hine år og dager praktisert "tvangsapport". Det fungerer IKKE på den rasen jeg har trent, men jeg vet jo at andre raser har lært apport på den måten.

Trist men sant..

Bare for å presisere, jeg synes å sette en klesklype i øret på hunden sånn at den skal åpne munnen er forkastelig! :)

Skrevet

Huff jeg syns det er unødvendig. Den metoden har vært veldig inne i stående fuglehundmiljøet enkelte steder, men jeg skjønner ikke vitsen. Hvorfor påføre hunden et så kraftig ubehag når det går an å lære inn apport på andre måter, selv om man ikke har en 'lystapportør'. Broren min har 5 irsk settere og alle har en god apport uten bruk av klesklype. Fysj klesklipe i de fine voffseørene.

Skrevet

Ja-a, metoden er vel til mennesker som vil vise seg fram og være tøffe "Se hva hunden min gjør når jeg viser at jeg er sjef og siden jeg kan ingenting må jeg bruke smerte til å få frem ønsket atferd"

AAARGH!! De som bruker denne metoden, bør få smake sin egen medisin.

Skrevet

Tja..hvis det virker og får bikkja til å apportere skikkelig så er jeg snart villig til å prøve..

*tuller*

Den type trening er desverre forbausende utbredt blandt ellers dyktige folk..i mitt hode virker det sannsynlig at en hund som elsker å apportere over alt på jord blir en bedre og sikrere apportør enn en som har blitt trent med slike metoder.Men det har vel mye å gjøre med den "guru" statusen enkelte har vil jeg tro..Hvis n.n sier at ei bikkje som er trent med godbiter og lek er ustabil i arbeidet så står gjerne den påstanden ubestridt hos de fleste i mange år..

Skrevet

Tja..hvis det virker og får bikkja til å apportere skikkelig så er jeg snart villig til å prøve..

*tuller*

Den type trening er desverre forbausende utbredt blandt ellers dyktige folk..i mitt hode virker det sannsynlig at en hund som elsker å apportere over alt på jord blir en bedre og sikrere apportør enn en som har blitt trent med slike metoder.Men det har vel mye å gjøre med den "guru" statusen enkelte har vil jeg tro..Hvis n.n sier at ei bikkje som er med godbiter og lek er ustabil i arbeidet så står gjerne den påstanden ubestridt hos de fleste i mange år..

Når jeg begynte med hund så var det en helt vanlig måte å lære hunden å apportere på. Det med klesklype var jo ganske snillt i forhold. For mindre en to år siden kjøpte jeg en video om hundedressur og ble overrasket over at metoden fremdeles var så utbredt. Man tok tak halsbåndet og vred rundt slik at det strammet seg om halsen og hindret hunden i å puste. Når den var "blå" i trynet, slapp man opp og i det den hev etter pusten, hev man sammtidig inn apportbukken. Den hunden ble enten en jævel på å apportere..eller den la helt av. Gjorde det det siste var omkvedet; hunden ikke hadde god nok psyke. Den tålte ikke å bli satt krav til. Så til sin neste hund lette man etter valp med mer nervesterke linjer. I Frankrike er strømhalsbånd vanlig å bruke og man får kjøpt dem i nusselige gavepakninger i enhver dyrebutikk. I Usa, det ellers så dyrevennlige landet var den en vanlig metode å binde en tråd(sene) rundt kloa og dra hardt bakover. Når hunden hyler av smerte så slipper man opp og gir apportbukken. Meningen var at hunden skulle forbinde lettelsen ved at smerten forsvinner med apporten. Før Skandinavia ble med i lydighetsmesterskap, så jeg en video fra VM hvor en amerikansk dame ble verdensmester. Det hun og hunden viste i ringen ble man kvalm av å se på og her hjemme hadde hun fått underkjent i mange av øvelsene. Nivået var så lavt at en av mine elever etter endt nybegynnerkurs godt kunne deltatt og vunnet.

Det artige var at damen og andre amerikanere var påmeldt i et senere VM hvor skandinavia var med og da de fikk se det høye nivået, trakk de seg og reiste hjem. Siden tror jeg ikke usa har deltatt i VM. Jeg tror faktisk lydighetsverden har mye å takke skandinavia for når det gjelder positive treningemetoder.

Skrevet

Jøss. er det virkelig sånn Ingar.. :P Det høres helt forferdelig ut at det fortsatt er ganske så vanlig å trene hunden slik, rundt om.. Veldig synd at det er sånn.. At mange hunder må få sånn ubehag og vondt for at eieren skal få vilja si med en apport.. Og det finnes jo lette og snille måter å gjøre det på. Sukk.. :D

Skrevet

Når jeg begynte med hund så var det en helt vanlig måte å lære hunden å apportere på. Det med klesklype var jo ganske snillt i forhold. For mindre en to år siden kjøpte jeg en video om hundedressur og ble overrasket over at metoden fremdeles var så utbredt. Man tok tak halsbåndet og vred rundt slik at det strammet seg om halsen og hindret hunden i å puste. Når den var "blå" i trynet, slapp man opp og i det den hev etter pusten, hev man sammtidig inn apportbukken. Den hunden ble enten en jævel på å apportere..eller den la helt av. Gjorde det det siste var omkvedet; hunden ikke hadde god nok psyke. Den tålte ikke å bli satt krav til. Så til sin neste hund lette man etter valp med mer nervesterke linjer. I Frankrike er strømhalsbånd vanlig å bruke og man får kjøpt dem i nusselige gavepakninger i enhver dyrebutikk. I Usa, det ellers så dyrevennlige landet var den en vanlig metode å binde en tråd(sene) rundt kloa og dra hardt bakover. Når hunden hyler av smerte så slipper man opp og gir apportbukken. Meningen var at hunden skulle forbinde lettelsen ved at smerten forsvinner med apporten.

FY, dyreplageri! At det går ann.. :D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...