Gå til innhold
Hundesonen.no

Klesklype Dressur


Guest Christine

Recommended Posts

Guest Christine
Skrevet

Tenkte vi kunne ta en runde på Klesklypedressur..

Hva mener du om det?

SynspunkteR?

Syns du det er positivt?

Negativt?

Har du historier om det?

Elelr vil du anbefale til andre?

Eller ikke anbefale?

Har du prøvd det?

Selv syns jeg det er teit, om du kan å lære inn den tingen veldig godt, også bruker man Klesklipe fordi, man ikke gidder å bruke den tiden på hunden......

Kom med synspunkter nå!!!

Guest Christine
Skrevet

HeHe..Kan forklare :)

Om du skal lære f.eks Apport, eller noe sånnt, så holder du apporten i hånden, og hunden er ikk e interessert...Så setter man en klesklipe i året på den, og når den hyler pakker man apporten inn i kjeften på den...Gjør det ca. 3 ganger, og VIPS! Man har en hund som er veeeldig ivrig etter apportbukken...En hund som glefser etter apportbukken, og gjør alt den blir bedt om med den..

Eller lignende :)

Skrevet

;) for meg, med andre ord: dyreplageri. Der har du det jeg syhnes om det. Og det er jo selfølgelig negativt..

har fårsåvidt aldri hørt om det, så mer kan jeg ikke si, men jeg synes det høres ut som en aldeles forkastelig måte å trene på! Ørene til hundene er såååå skjøre! et lite klyp, og det er vondt, og klesklyper..AUCH!!

:):)

Skrevet

HeHe..Kan forklare :)

Om du skal lære f.eks Apport, eller noe sånnt, så holder du apporten i hånden, og hunden er ikk e interessert...Så setter man en klesklipe i året på den, og når den hyler pakker man apporten inn i kjeften på den...Gjør det ca. 3 ganger, og VIPS! Man har en hund som er veeeldig ivrig etter apportbukken...En hund som glefser etter apportbukken, og gjør alt den blir bedt om med den..

Eller lignende :)

Skjønner hvilken metode du vil fram til.. Mitt tips på mine hunder er at de etter tredje gangen ihvertfall ikke vil være nærmere apporten enn 20 meter.. Da blir det vanskelig å trene gitt.. <_<

Guest Christine
Skrevet

Skjønner hvilken metode du vil fram til.. Mitt tips på mine hunder er at de etter tredje gangen ihvertfall ikke vil være nærmere apporten enn 20 meter.. Da blir det vanskelig å trene gitt.. <_<

Hmm...Har du trent etter denne dressuren da?

Jeg kjenner en de folk som har gjort det, og om hunden ikke nermer seg apportbukken får den liksom bank..

Skrevet

Nei jeg har ikke trent så så ekstremt selv, men har da i hine år og dager praktisert "tvangsapport". Det fungerer IKKE på den rasen jeg har trent, men jeg vet jo at andre raser har lært apport på den måten.

Trist men sant..

Bare for å presisere, jeg synes å sette en klesklype i øret på hunden sånn at den skal åpne munnen er forkastelig! :)

Skrevet

Huff jeg syns det er unødvendig. Den metoden har vært veldig inne i stående fuglehundmiljøet enkelte steder, men jeg skjønner ikke vitsen. Hvorfor påføre hunden et så kraftig ubehag når det går an å lære inn apport på andre måter, selv om man ikke har en 'lystapportør'. Broren min har 5 irsk settere og alle har en god apport uten bruk av klesklype. Fysj klesklipe i de fine voffseørene.

Skrevet

Ja-a, metoden er vel til mennesker som vil vise seg fram og være tøffe "Se hva hunden min gjør når jeg viser at jeg er sjef og siden jeg kan ingenting må jeg bruke smerte til å få frem ønsket atferd"

AAARGH!! De som bruker denne metoden, bør få smake sin egen medisin.

Skrevet

Tja..hvis det virker og får bikkja til å apportere skikkelig så er jeg snart villig til å prøve..

*tuller*

Den type trening er desverre forbausende utbredt blandt ellers dyktige folk..i mitt hode virker det sannsynlig at en hund som elsker å apportere over alt på jord blir en bedre og sikrere apportør enn en som har blitt trent med slike metoder.Men det har vel mye å gjøre med den "guru" statusen enkelte har vil jeg tro..Hvis n.n sier at ei bikkje som er trent med godbiter og lek er ustabil i arbeidet så står gjerne den påstanden ubestridt hos de fleste i mange år..

Skrevet

Tja..hvis det virker og får bikkja til å apportere skikkelig så er jeg snart villig til å prøve..

*tuller*

Den type trening er desverre forbausende utbredt blandt ellers dyktige folk..i mitt hode virker det sannsynlig at en hund som elsker å apportere over alt på jord blir en bedre og sikrere apportør enn en som har blitt trent med slike metoder.Men det har vel mye å gjøre med den "guru" statusen enkelte har vil jeg tro..Hvis n.n sier at ei bikkje som er med godbiter og lek er ustabil i arbeidet så står gjerne den påstanden ubestridt hos de fleste i mange år..

Når jeg begynte med hund så var det en helt vanlig måte å lære hunden å apportere på. Det med klesklype var jo ganske snillt i forhold. For mindre en to år siden kjøpte jeg en video om hundedressur og ble overrasket over at metoden fremdeles var så utbredt. Man tok tak halsbåndet og vred rundt slik at det strammet seg om halsen og hindret hunden i å puste. Når den var "blå" i trynet, slapp man opp og i det den hev etter pusten, hev man sammtidig inn apportbukken. Den hunden ble enten en jævel på å apportere..eller den la helt av. Gjorde det det siste var omkvedet; hunden ikke hadde god nok psyke. Den tålte ikke å bli satt krav til. Så til sin neste hund lette man etter valp med mer nervesterke linjer. I Frankrike er strømhalsbånd vanlig å bruke og man får kjøpt dem i nusselige gavepakninger i enhver dyrebutikk. I Usa, det ellers så dyrevennlige landet var den en vanlig metode å binde en tråd(sene) rundt kloa og dra hardt bakover. Når hunden hyler av smerte så slipper man opp og gir apportbukken. Meningen var at hunden skulle forbinde lettelsen ved at smerten forsvinner med apporten. Før Skandinavia ble med i lydighetsmesterskap, så jeg en video fra VM hvor en amerikansk dame ble verdensmester. Det hun og hunden viste i ringen ble man kvalm av å se på og her hjemme hadde hun fått underkjent i mange av øvelsene. Nivået var så lavt at en av mine elever etter endt nybegynnerkurs godt kunne deltatt og vunnet.

Det artige var at damen og andre amerikanere var påmeldt i et senere VM hvor skandinavia var med og da de fikk se det høye nivået, trakk de seg og reiste hjem. Siden tror jeg ikke usa har deltatt i VM. Jeg tror faktisk lydighetsverden har mye å takke skandinavia for når det gjelder positive treningemetoder.

Skrevet

Jøss. er det virkelig sånn Ingar.. :P Det høres helt forferdelig ut at det fortsatt er ganske så vanlig å trene hunden slik, rundt om.. Veldig synd at det er sånn.. At mange hunder må få sånn ubehag og vondt for at eieren skal få vilja si med en apport.. Og det finnes jo lette og snille måter å gjøre det på. Sukk.. :D

Skrevet

Når jeg begynte med hund så var det en helt vanlig måte å lære hunden å apportere på. Det med klesklype var jo ganske snillt i forhold. For mindre en to år siden kjøpte jeg en video om hundedressur og ble overrasket over at metoden fremdeles var så utbredt. Man tok tak halsbåndet og vred rundt slik at det strammet seg om halsen og hindret hunden i å puste. Når den var "blå" i trynet, slapp man opp og i det den hev etter pusten, hev man sammtidig inn apportbukken. Den hunden ble enten en jævel på å apportere..eller den la helt av. Gjorde det det siste var omkvedet; hunden ikke hadde god nok psyke. Den tålte ikke å bli satt krav til. Så til sin neste hund lette man etter valp med mer nervesterke linjer. I Frankrike er strømhalsbånd vanlig å bruke og man får kjøpt dem i nusselige gavepakninger i enhver dyrebutikk. I Usa, det ellers så dyrevennlige landet var den en vanlig metode å binde en tråd(sene) rundt kloa og dra hardt bakover. Når hunden hyler av smerte så slipper man opp og gir apportbukken. Meningen var at hunden skulle forbinde lettelsen ved at smerten forsvinner med apporten.

FY, dyreplageri! At det går ann.. :D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
    • Jeg har forresten prøvd å ha en kattunge i litt lukka kattebur. Ikke sånt hundebur med gitter. Men så at kattungen da ble stressa når hunden gikk på utsiden. Men skal prøve flere ganger.
    • Takk. Ja har prøvd med en hund avgangen. Men da blir det konsert ved siden av på de andre hundene. Men prøvd flere ganger. Har dog ikke prøvd å ha kattungene i bur med hund løse. Men er redd kattungene da blir utrygge hvis de ikke kan klatre høyt eller gjemme seg. Og at hunden da skal bjeffe på kattungene utenfra.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...