Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjeelp! Overentusiastisk valpekjøper...


Lotta

Recommended Posts

Hva gjør man når den nye, overlykkelige og kjempe-entusiastiske valpekjøperen med en 5-6 mnd gammel hannvalp hjemme vil ut og kjøpe en til for de er jo så søte og kjekke, og valpen vil ha sånn glede av en kompis på sin egen størrelse å leke med?

Jeg ser en mørk og truende tordensky i det fjerne, rasen er krevende, STOR og aktiv - valpekjøperen entusiastisk, velmenende og snill - men ser kanskje ikke hvor mye det vil kreve av plass, tid, ressurser og overskudd å ha to slike unghunder sammen i oppveksten...

Hvordan fraråde tydelig, men vennlig og slik at det ikke er MULIG å misforstå at dette er en VEEEELDIG dårlig ide...?!

Dessverre har vi sett mange eksempler på at førstegangseiere av rasen vår skaffer seg 2 tett etter hverandre, og går tomme når eldstemann blir på sitt mest "utfordrende" og hektiske i 12-18 måneders alder... (og plutselig kvitter seg med begge to.)

HJELP!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er jo ingen oppdretter, men jeg kan jo uansett dele mine tanker.

Du kan jo forklare at to stk sammen vil lære av hverandres rampestreker og de vil være vanskeligere å trene (jeg mener ikke lydighet osv, men enkle hverdagsregler). To stk vil kunne ødelegge mer enn èn :) Dessuten.. Man må huske at det er en stor rase som skal ha sitt av mosjon, og det er en alt for lettvint løsning å bare la de herje seg slitne eller slippe begge to løs.

Har man dem i bånd så skal man kunne kontrollere dem, det er lett når de er små, men hva når de når voksen størrelse? Kan være noe å tenke på.

Prøv å forklare på en vennlig måte at hundene kommer i puberteten, og da er det det beste både for hund og eier å "bare" slite med èn rabagast i stedet for to. Det er stor forskjell på en søt valp og en obsternasig unghund, det kan jeg skrive hunder på ;)

Jeg vet ikke jeg, hva har du selv tenkt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan kanskje tipse dem om å be om råd og andres erfaringer på et sted som Hundesonen eller Canis? Flust av sånne tråder, og mange pekefingre.

En annen sak er at det kan være vanskelig for to valper sammen å få nok hvile og lære seg å slappe av.

Vinklingen kan jo ellers være at du fraråder dem dette for *deres egen del* (selv om du kanskje innerst inne tenker mest på hundene), og vektlegge at du ikke betviler deres gode intensjoner, men at de kanskje kan oppfylles på andre måter? Finne faste lekekamerater, andre aktiviteter?

Det er kjempefint å ha flere hunder sammen, men begge valpene vil få det mye bedre om de venter et år eller to.

Jeg tror uansett ikke du skal være så redd for å si din mening. Tror de fleste valpekjøpere setter pris på råd fra sine oppdrettere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det ÉN valpekjøper, eller er det en familie som har valpen - der flere kan være med og dra lasset?

Det kan ha litt å si for hva du "bør" si til dem... for å få dem til å ta fornuften fatt.

Jeg hadde blitt litt engstelig selv for valp nummer én, jeg - dette minner meg stygt om sånne valpekjøpere som kan komme til å si, når valpen begynner å nærme seg året, at "jeg kan da ikke skjønne at han ikke er lydig lenger, han som var så flink".

Her i strøket har vi en eier av rottweiler på ni måneder som har begynt å karske seg opp, som ikke kan fatte og begripe det - "fordi han alltid har vært snill mot andre hunder". Og det er en hyggelig og tilsynelatende vettug eier, som imidlertid har klart å tilegne seg NULL om hunders normale utviklingsprosess gjennom livet...

Sukk... en oppdretters dilemma. De kan jo lande veldig fint, bare de får litt realisme inn - men sånne "åååååå, sååååå søøøøt"-folk kan buklande veldig brutalt også :)

Hva slags rase er det? Er det noe det er "vanlig" å trene med, eller mer selskapshund? Hva med å få dem til å synes at det er gøy å trene den ENE hunden? Få dem til å gå kurs, få dem i gang med trening - så de ikke har tid til to og kanskje får litt ambisjoner i mellomtiden? Og heller foreslå ENTEN at de skaffer seg en voksen hund, eller hjelpe dem i kontakt med noen som har valp av samme rase, eller fra samme kull, eller et valpekurs eller whatever.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei folkens,

Takk for svar (som ligger veldig i den gata jeg er i selv :) )

Før jeg postet på Sonen kontaktet jeg valpekjøper, skrev en lang mail (og har avtalt å ringe) hvor jeg frarådet på det aller sterkeste å skaffe seg en valp til på en god stund, fordi det er viktig å ha tid og overskudd til å ta seg av den hunden man allerede har - en herlig "guttunge" som vil kreve mye tid, oppmerksomhet og aktivisering et år og to framover!

Minnet på at to valper er fire ganger vanskeligere å oppdra enn 1, dyrere, tar langt mer plass, etc etc - og fortalte dem hvor flinke jeg synes de er med den de har og ba dem "keep up the good work", minnet på rasekontakter/søskenfamilier i nærheten som sikkert vil være glade for "playdates", og oppmuntret dem til å lære mer om rasen vår, bli bedre kjent med den og dets særtrekk, treffe flere voksne individer - og gjerne møte andre oppdrettere.

De er innmeldt i raseklubben på min bekostning, og jeg har gitt dem flere kontaktpersoner i nærområdet... (det fikk de før valpen ble hentet - og de har god støtte i en "gammel" valpekjøper i nærområdet, som også har en fra dette kullet) Jeg er svært glad for jobben de gjør med valpen "min", og tror det kan gå veldig bra - ønsker bare ikke å ta fra dem motet eller virke brysk og streng. De mener godt - men jeg har, som Akela, sett mange eksempler på "opp som en bjørn og ned som en skinnfell" og vil gjerne komme et slikt scenario i forkjøpet...

Vi er et relativt lite rasemiljø, og jeg vil derfor ikke "publisere" så mye mer - men er veldig takknemlig for feedback og hører gjerne mer fra dere!

MVH/Lotta

Lenke til kommentar
Del på andre sider

trur kanskje jeg ikke skal blande meg så veldig inn i denne diskusjonen her jeg..

men nå er jo valpen det er snakk om her ett halvt år, og ikke ett som toya er, men er vel ganske mange her inne som mener at man må vente til den første hunden har fyllt så og så mange år før man skaffer hund nr to..

heldigvis er oppdretterene jeg skal kjøpe ruby fra ikke i den kategorien, de mener at hvis jeg har tid og overskudd til det, så blir det knall :)

noe jeg syntes er bra, man må jo selv få velge når man vil skaffe seg hund nr to?

syntes dere her inne at collie og schæfer passer sammen ? med hennhold til aktivitet og sånn?

sorry, nå ødela jeg vel tråden... beklager... men barte måte få spørt ;) og siden dere alikevel snakket om det :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes du virker som en veldig flink og ansvarlig oppdretter, tenk om alle oppdrettere kunne vært slik! Det finnes nok mange som gladelig selger så mange valper som mulig for å tjene penger, uten å bekymre seg noe særlig for hvordan valpene har det der de kommer, og enda mindre for hvordan hundeholdet blir for kjøperen på litt sikt. Jeg synes også du har gitt et fint svar til denne potensielle kjøperen, fin balanse mellom advarsel og tillit. Kanskje kommer de tilbake og kjøper en valp av deg når de har en godt voksen hund. De har iallefall all grunn til å stole på deg som oppdretter!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skriver at du ser en stor tordensky i det fjerne.... Du som oppdretter kan selv velge hvem du vil selge valper til. Ha litt tro på din egen dømmekraft og enkelt ganger kan man faktisk følge magefølelsen. Jeg har sagt til en av mine venner at de ikke får valp fra meg for jeg mener deres livssituasjon og hundehold ikke passer min rase. Ikke lett det å si til venner men jeg vil at MINE valper skal få det best mulig ut i fra mine kriterier..

Håper du finner ut av det! :wub:

Steinar

Kennel House Of Fun

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skriver at du ser en stor tordensky i det fjerne.... Du som oppdretter kan selv velge hvem du vil selge valper til. Ha litt tro på din egen dømmekraft og enkelt ganger kan man faktisk følge magefølelsen. Jeg har sagt til en av mine venner at de ikke får valp fra meg for jeg mener deres livssituasjon og hundehold ikke passer min rase. Ikke lett det å si til venner men jeg vil at MINE valper skal få det best mulig ut i fra mine kriterier..

Håper du finner ut av det! :)

Steinar

Kennel House Of Fun

Ehh? Dette er fantastiske valpekjøpere som er blitt veldig begeistret for valpen sin og rasen og som pga endrede forhold i hunde"flokken" vurderer å kjøpe en valp/hund til av samme rase som de har kjøpt av meg.

Av de tingene jeg, til tross for at det er 20 år siden jeg fikk mitt førse kull i disse dager, ikke har lært meg - så er det å spå om framtiden når jeg blir kjent med folk og vurderer om de skal få kjøpe en hund eller ei...

Du har kanskje tips om hvordan det skal løses også?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes at du har forklart deg bra til dem:)

du kan jo også legge på at den hunden de har nå vil bli en fantastisk storebror når han er ferdig utvokst.

Da får de mye gratis med at voksen hunden er ferdig trent i lydighet og kan være en lærer til valpen.Valpen lærer seg tidlig å bli renslig med å følge voksen hunden,den lærer seg fort hundespråket.Osv

Jeg fikk min andre valp når første hunden var 20mnd,det har funket kjempefint.Og jeg er gla jeg ventet så lenge:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har ikke en kombinasjon du har tenkt å gjøre litt fram i tid (som feks når valpen deres runder en to års alder) som alldeles ypperlig vil passe til dem da? Foreslå å sette dem på liste der? Da har du plutselig en litt annen "kontroll" på situasjonen.

Å forsøke å overbevise (førstegangs) valpeeiere om at det kommer tyngre tider og alt blir så mye enklere om man venter er ikke alltid like lett, i hvert fall ikke om man har med den litt overbeviste sorten som mener at egentilegnet kunnskap slår alt annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...