Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjeelp! Overentusiastisk valpekjøper...


Lotta

Recommended Posts

Skrevet

Hva gjør man når den nye, overlykkelige og kjempe-entusiastiske valpekjøperen med en 5-6 mnd gammel hannvalp hjemme vil ut og kjøpe en til for de er jo så søte og kjekke, og valpen vil ha sånn glede av en kompis på sin egen størrelse å leke med?

Jeg ser en mørk og truende tordensky i det fjerne, rasen er krevende, STOR og aktiv - valpekjøperen entusiastisk, velmenende og snill - men ser kanskje ikke hvor mye det vil kreve av plass, tid, ressurser og overskudd å ha to slike unghunder sammen i oppveksten...

Hvordan fraråde tydelig, men vennlig og slik at det ikke er MULIG å misforstå at dette er en VEEEELDIG dårlig ide...?!

Dessverre har vi sett mange eksempler på at førstegangseiere av rasen vår skaffer seg 2 tett etter hverandre, og går tomme når eldstemann blir på sitt mest "utfordrende" og hektiske i 12-18 måneders alder... (og plutselig kvitter seg med begge to.)

HJELP!

Skrevet

Jeg er jo ingen oppdretter, men jeg kan jo uansett dele mine tanker.

Du kan jo forklare at to stk sammen vil lære av hverandres rampestreker og de vil være vanskeligere å trene (jeg mener ikke lydighet osv, men enkle hverdagsregler). To stk vil kunne ødelegge mer enn èn :) Dessuten.. Man må huske at det er en stor rase som skal ha sitt av mosjon, og det er en alt for lettvint løsning å bare la de herje seg slitne eller slippe begge to løs.

Har man dem i bånd så skal man kunne kontrollere dem, det er lett når de er små, men hva når de når voksen størrelse? Kan være noe å tenke på.

Prøv å forklare på en vennlig måte at hundene kommer i puberteten, og da er det det beste både for hund og eier å "bare" slite med èn rabagast i stedet for to. Det er stor forskjell på en søt valp og en obsternasig unghund, det kan jeg skrive hunder på ;)

Jeg vet ikke jeg, hva har du selv tenkt?

Skrevet

Du kan kanskje tipse dem om å be om råd og andres erfaringer på et sted som Hundesonen eller Canis? Flust av sånne tråder, og mange pekefingre.

En annen sak er at det kan være vanskelig for to valper sammen å få nok hvile og lære seg å slappe av.

Vinklingen kan jo ellers være at du fraråder dem dette for *deres egen del* (selv om du kanskje innerst inne tenker mest på hundene), og vektlegge at du ikke betviler deres gode intensjoner, men at de kanskje kan oppfylles på andre måter? Finne faste lekekamerater, andre aktiviteter?

Det er kjempefint å ha flere hunder sammen, men begge valpene vil få det mye bedre om de venter et år eller to.

Jeg tror uansett ikke du skal være så redd for å si din mening. Tror de fleste valpekjøpere setter pris på råd fra sine oppdrettere.

Skrevet

Er det ÉN valpekjøper, eller er det en familie som har valpen - der flere kan være med og dra lasset?

Det kan ha litt å si for hva du "bør" si til dem... for å få dem til å ta fornuften fatt.

Jeg hadde blitt litt engstelig selv for valp nummer én, jeg - dette minner meg stygt om sånne valpekjøpere som kan komme til å si, når valpen begynner å nærme seg året, at "jeg kan da ikke skjønne at han ikke er lydig lenger, han som var så flink".

Her i strøket har vi en eier av rottweiler på ni måneder som har begynt å karske seg opp, som ikke kan fatte og begripe det - "fordi han alltid har vært snill mot andre hunder". Og det er en hyggelig og tilsynelatende vettug eier, som imidlertid har klart å tilegne seg NULL om hunders normale utviklingsprosess gjennom livet...

Sukk... en oppdretters dilemma. De kan jo lande veldig fint, bare de får litt realisme inn - men sånne "åååååå, sååååå søøøøt"-folk kan buklande veldig brutalt også :)

Hva slags rase er det? Er det noe det er "vanlig" å trene med, eller mer selskapshund? Hva med å få dem til å synes at det er gøy å trene den ENE hunden? Få dem til å gå kurs, få dem i gang med trening - så de ikke har tid til to og kanskje får litt ambisjoner i mellomtiden? Og heller foreslå ENTEN at de skaffer seg en voksen hund, eller hjelpe dem i kontakt med noen som har valp av samme rase, eller fra samme kull, eller et valpekurs eller whatever.

Skrevet

Hei folkens,

Takk for svar (som ligger veldig i den gata jeg er i selv :) )

Før jeg postet på Sonen kontaktet jeg valpekjøper, skrev en lang mail (og har avtalt å ringe) hvor jeg frarådet på det aller sterkeste å skaffe seg en valp til på en god stund, fordi det er viktig å ha tid og overskudd til å ta seg av den hunden man allerede har - en herlig "guttunge" som vil kreve mye tid, oppmerksomhet og aktivisering et år og to framover!

Minnet på at to valper er fire ganger vanskeligere å oppdra enn 1, dyrere, tar langt mer plass, etc etc - og fortalte dem hvor flinke jeg synes de er med den de har og ba dem "keep up the good work", minnet på rasekontakter/søskenfamilier i nærheten som sikkert vil være glade for "playdates", og oppmuntret dem til å lære mer om rasen vår, bli bedre kjent med den og dets særtrekk, treffe flere voksne individer - og gjerne møte andre oppdrettere.

De er innmeldt i raseklubben på min bekostning, og jeg har gitt dem flere kontaktpersoner i nærområdet... (det fikk de før valpen ble hentet - og de har god støtte i en "gammel" valpekjøper i nærområdet, som også har en fra dette kullet) Jeg er svært glad for jobben de gjør med valpen "min", og tror det kan gå veldig bra - ønsker bare ikke å ta fra dem motet eller virke brysk og streng. De mener godt - men jeg har, som Akela, sett mange eksempler på "opp som en bjørn og ned som en skinnfell" og vil gjerne komme et slikt scenario i forkjøpet...

Vi er et relativt lite rasemiljø, og jeg vil derfor ikke "publisere" så mye mer - men er veldig takknemlig for feedback og hører gjerne mer fra dere!

MVH/Lotta

Skrevet

trur kanskje jeg ikke skal blande meg så veldig inn i denne diskusjonen her jeg..

men nå er jo valpen det er snakk om her ett halvt år, og ikke ett som toya er, men er vel ganske mange her inne som mener at man må vente til den første hunden har fyllt så og så mange år før man skaffer hund nr to..

heldigvis er oppdretterene jeg skal kjøpe ruby fra ikke i den kategorien, de mener at hvis jeg har tid og overskudd til det, så blir det knall :)

noe jeg syntes er bra, man må jo selv få velge når man vil skaffe seg hund nr to?

syntes dere her inne at collie og schæfer passer sammen ? med hennhold til aktivitet og sånn?

sorry, nå ødela jeg vel tråden... beklager... men barte måte få spørt ;) og siden dere alikevel snakket om det :P

Skrevet

Jeg synes du virker som en veldig flink og ansvarlig oppdretter, tenk om alle oppdrettere kunne vært slik! Det finnes nok mange som gladelig selger så mange valper som mulig for å tjene penger, uten å bekymre seg noe særlig for hvordan valpene har det der de kommer, og enda mindre for hvordan hundeholdet blir for kjøperen på litt sikt. Jeg synes også du har gitt et fint svar til denne potensielle kjøperen, fin balanse mellom advarsel og tillit. Kanskje kommer de tilbake og kjøper en valp av deg når de har en godt voksen hund. De har iallefall all grunn til å stole på deg som oppdretter!

Skrevet

Du skriver at du ser en stor tordensky i det fjerne.... Du som oppdretter kan selv velge hvem du vil selge valper til. Ha litt tro på din egen dømmekraft og enkelt ganger kan man faktisk følge magefølelsen. Jeg har sagt til en av mine venner at de ikke får valp fra meg for jeg mener deres livssituasjon og hundehold ikke passer min rase. Ikke lett det å si til venner men jeg vil at MINE valper skal få det best mulig ut i fra mine kriterier..

Håper du finner ut av det! :wub:

Steinar

Kennel House Of Fun

Skrevet

Du skriver at du ser en stor tordensky i det fjerne.... Du som oppdretter kan selv velge hvem du vil selge valper til. Ha litt tro på din egen dømmekraft og enkelt ganger kan man faktisk følge magefølelsen. Jeg har sagt til en av mine venner at de ikke får valp fra meg for jeg mener deres livssituasjon og hundehold ikke passer min rase. Ikke lett det å si til venner men jeg vil at MINE valper skal få det best mulig ut i fra mine kriterier..

Håper du finner ut av det! :)

Steinar

Kennel House Of Fun

Ehh? Dette er fantastiske valpekjøpere som er blitt veldig begeistret for valpen sin og rasen og som pga endrede forhold i hunde"flokken" vurderer å kjøpe en valp/hund til av samme rase som de har kjøpt av meg.

Av de tingene jeg, til tross for at det er 20 år siden jeg fikk mitt førse kull i disse dager, ikke har lært meg - så er det å spå om framtiden når jeg blir kjent med folk og vurderer om de skal få kjøpe en hund eller ei...

Du har kanskje tips om hvordan det skal løses også?

Skrevet

Jeg synes at du har forklart deg bra til dem:)

du kan jo også legge på at den hunden de har nå vil bli en fantastisk storebror når han er ferdig utvokst.

Da får de mye gratis med at voksen hunden er ferdig trent i lydighet og kan være en lærer til valpen.Valpen lærer seg tidlig å bli renslig med å følge voksen hunden,den lærer seg fort hundespråket.Osv

Jeg fikk min andre valp når første hunden var 20mnd,det har funket kjempefint.Og jeg er gla jeg ventet så lenge:)

Skrevet

Du har ikke en kombinasjon du har tenkt å gjøre litt fram i tid (som feks når valpen deres runder en to års alder) som alldeles ypperlig vil passe til dem da? Foreslå å sette dem på liste der? Da har du plutselig en litt annen "kontroll" på situasjonen.

Å forsøke å overbevise (førstegangs) valpeeiere om at det kommer tyngre tider og alt blir så mye enklere om man venter er ikke alltid like lett, i hvert fall ikke om man har med den litt overbeviste sorten som mener at egentilegnet kunnskap slår alt annet.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...