Basenji

[BDD Girl]

Fikk tips om å legge inn spm mitt her, så da gjør jeg det. Har ikke gått gjennom infoen som står her om rasen men skal gjøre det nå.

Spm: Var en tur på McDonald på Vestby i dag og på hytteområdet rett ved var det utstilling av Basenji. Vi måtte jo bort og titte litt på hundene og er egentlig ganske nysgjerrig på hvordan rasen er. For man har hørt så ymse og lest like så. Noen sier man ikke kan dressere dem, andre mener man kan dressere dem, noen sier de ikke går med barn, andre sier de elsker barn, noen sier de må leve i flokk, aNå får man som regel masse forskjellig om hunderaser man spør om men tror aldri jeg har vært så forvirret noen gang som når det kommer til denne rasen. Det var desverre ikke tid til å prate med noen av utstillerene, så derfor spør jeg her. Nå vet jeg at det er (mener å huske vaffal) en oppdretter av Basenji her inne og kanskje noen flere som har rasen. Kan ikke dere fortelle litt om den? Og dere som kanskje ikke har rasen men som har noe erfaringer med den, hva synes dere om den?

[Nowisclee]

Hihi, var du der? Der var jeg også, med Kee.

Altså, jeg tror det er veldig individuelt hos basenjien, som hos de fleste andre raser. De behøver absolutt ikke å leve i flokk, jeg har bare Kee, og det går veldig fint.

Jeg har i helgen møtt en basenji som går agility egentlig veldig bra, han bare feiler i tunnelen, for den elsker han, så der springer han frem og tilbake frem og tilbake frem og tilbake osv. Er rett og slett borte. Så han kommer ikke videre ennå pga det. Men ellers er han kjempeflink!

Noen basenjier har en fantastisk bra innkalling, andre ikke. Er vel som med de fleste jakthunder, det kommer an på instinktene. De kan lett innlæres øvelser hos, spesielt med klikker eller lokking, kun positive metoder som fungerer egentlig, for hvis en basenji ikke vil, så gidder den ikke. De gjør stort sett hva som helst for mat, hvis de har lyst. Så dresserbare på noen måter, bare at de kanskje ikke alltid vil, de kan være noe sta/egenrådige/overlegne/uinteresserte(stryk det som ikke passer i ditt hode).

De aller fleste basenjier går helt fint med barn, akkurat som de aller fleste rottweilere går helt fint med barn. Er vel ikke noen alvorlig stor forskjell på det, bare at man skal være nøye på å oppdra barnet i forhold til hunden, og selvsagt hunden i forhold til barnet, for de fleste basenjier lar seg ikke pille på nesa. De kan fint si ifra om det er noe de ikke liker. Noen basenjier liker selvsagt ikke barn, som innenfor alle andre hunderaser, f.eks ved dårlige opplevelser med barn, eller de er usikre på barn av en eller annen annen grunn.

Kee går veldig fint med barn, jeg må bare passe på at hun ikke begynner å leke, for hun kan fortsatt finne på å leke-glefse i klær eller sko, og hoppe opp, eller bare smake på, det er litt valpefakter der ennå. Men hun elsker sånne små og er stort sett veldig veldig rolig og fin, stiller seg ofte med siden eller ryggen til, så står ungene der og klapper, og Kee står og kikker ut i lufta.

Lydighet, vel. Kee kan to triks spesielt, "danse"(da danser hun på to bein, så klart), og "finne på no morsomt"(da går hun ned i lekestilling). Men om hun er litt fokusert på andre ting, om det er mye folk eller hunder, eller om hun er mett, tørst, varm, osv, så gidder hun ikke, fordi da har hun ikke lyst på godbiten hun får for å gjøre det, og om hun ikke får noe for det, så er det jo ikke vits i å gjøre det.

Jeg kan fint ha henne løs på tur i skogen der det ikke er så mye spennede å se, så lenge hun ikke ser noe veldig spennende, som hund, menneske, hest eller sau, så går hun nesten i beina på meg, og kommer når jeg roper. Stikker ikke av slik. Men om hun ser noe spennende, så flyr hun, som oftest, så da må jeg være mer oppmerksom enn henne(hun går alltid med snuta i bakken) og gripe fatt i henne/rope henne til meg/tråkke på båndet FØR hun ser det jeg ser.

Kee lever jo aleine, eller, med meg, 2 puser og 3 rotter, på et hundepensjonat der det er myye forskjellige hunder. Men mange har jo flere basenjier sammen. Opprinnelig levde de jo i flokk og jaktet i flokk, så det er jo naturlig for dem. Men Kee har ingen problemer med å være eneste basenji, hun er like glad, hun.

Må si jeg ble positivt overrasket over Kee så langt, at hun er så glad og lykkelig og happy hver gang hun treffer nye mennesker, men, hun er jo litt spesiell også da, det er ikke alle basenjier som er sånn. Ellers så må jeg si at basenji som rase er en fantastisk morsom, ganske frustrerende, litt humoristisk og relativt sær rase å ha.

Man bør vite hva man går til!

Edit: skriveleifs og sånn

[BDD Girl]

nowisclee: Tusen takk for dine opplevelser med rasen og om hvordan din hund er. Også så søt som hun er da

[Nowisclee]

nowisclee: Tusen takk for dine opplevelser med rasen og om hvordan din hund er. Også så søt som hun er da

Bare hyggelig! Synes det er morro å fortelle om hvordan jeg opplever og ser på rasen, både min egen og de jeg møter. Og ja, hun er heeerlig. Sovner på fanget til hvem som helst, legger seg rett ned på Oslo S når vi venter på toget, så lenge det er sol der, selvfølgelig(ellers må hun ligge på fanget, for da er det kaldt.. )

Nei, hun er ikke bortskjemt, hun er basenji.

[TonjeM]

Men ellers er han kjempeflink!

Akkurat det tror jeg det er veldig mange basenji-eiere som sier!

Kan slenge inn litt jeg også (jeg vegrer for å vaske opp her..):

Basenji&barn. Der er jeg muligens litt mer negativ enn basenjifolk flest men jeg pleier å si: Det kan gå bra. Jeg kjenner en del basenjieiere som har fått barn mens de har sine basenjier, dvs de har hatt basenjien først, og det har gjerne gått veldig bra. Nå er dette mennesker som virkelig har lagt opp til at basenji&baby skal gå bra. Det som har vist seg problematisk for dem er imidlertid at selv om det er OK med familiens barn så er det slets ikke OK med andres barn. Videre tror jeg ikke det er bra å få seg en basenji hvis man har barn i hunde-pine alder (1-4 år ca), basenjier kan absolutt si ifra og de er ikke de mest tålmodige - når de først har gitt beskjed med kroppen sin og det blir ignorert og så blir kanskje knurringen også ignorert da er de kjappe til å gå videre til skinnangrep. Det som er typisk med basenjier er nok at de er ikke så flinke til å trekke seg og gå vekk liksom. Sammen med barn er det litt ugunstig.

Så hvis en barnefamilie skal ha basenji, så skal det væe fordi de er ekstra interessert i basenji og er villige til å legge opp ting på basenjiens premisser (og i barnefamilier er mange desverre bedrøvelig lite opptatt av å legge opp livet sitt etter hundens behov) - ellers bør man anbefale dem annen hunderase.

Basenji&trening. Er mange som sier de er håpløse å trene og det er faktisk vås. Når jeg hører folk si sånt så vet jeg umiddelbart hva slags "metodeside" de står på. Klikker & positive metoder, Learn to earn, masse godbit, hyppige belønninger og huske på at denne lille hunden er en ekstrem "lønnsomhetskalkulator" (det tror jeg faktisk henger sammen med at de er urhunder og litt mer overlevelsesopptatte enn hunder flest.). Gjør det lønnsomt så er basenjien helt med. De er jo veldig selvstendige, "klare selv" er et mantra hos dem så de er ikke slik at man gå inn "og ta ledelsen" eller "ta ansvaret" for det ene eller det andre. Personlig synes jeg at så langt i mitt hundeliv, så er lille basenji desidert den morsomste hunden jeg har trent. Hun tar ting råkjapt - og man får virkelig kvesset seg som trener - for de gir en stadigvekk overraskelser og man skjønner i etterkant at slik man la det opp, måtte det bli slik - de er så himla logiske.

Et eksempel: Morten E. foreslo en gang en metode for å lære hunden å gå bak vha targeting på et kjøkkenhåndkle som man stappet ned i bukselinningen bakpå (ja, ikke umiddelbart dekorativt må jeg si!). Jeg liker å eksperimentere med fremgangsmåter (og da er det gøy å ha en basenji!) så det skulle jeg prøve. På den tiden trente jeg mye lp1-øvelser med lille basenji (fantaserte litt om å konkurrere med henne..) og fvf var jo en skikkelig høydare med henne (de er så elegante, går så vakkert, er så myke og kjappe.. ) så hun fikk for seg at hun skulle jo gå med kontakt - men samtidig skulle hun også targete kjøkkenhåndkledet - problem? Ikke for lille basenji, hun løste det hele ved å baklengs på plass med full øyekontakt mens hun med jevne mellomrom stakk hodet rundt bak kneet mitt (når jeg tok beinet frem) og touchet håndkledet!! Litt uventet resultat kan man si..

I det hele tatt IQ-en hos dem eller hva jeg skal kalle det, er så spesielt og, synes jeg, så vanvittig spennende å jobbe med. Får meg til å tenke på da hun var liten og vhun skulle gå tur i bånd. Så hadde man den klassiske med at bikkja går feil vei rundt lyktestolpen og blir hengende der. Sånt skal man jo ikke hjelpe dem med, man skal vente på at de finner ut å rygge tilbake selv. Så det gjorde jeg med lille basenji. Hun herjet litt i enden av båndet der hun ikke kom videre - 10 sek tok det - så hadde hun gnagd over båndet og kommet seg løs! Og selvfølgelig.. slik kan problemet også løses.

Jeg har pleid å sykle mye med henne, men trekksele har alltid vært vanskelig. Basenjien er som en liten ål, snodde seg alltid så lett som en plett ut av selen. Så en gang trodde jeg at jeg hadde funnet en sele hun ikke kunne komme seg ut av. Brukte den selen en masse og hun kom seg aldri løs. Inntil en dag vi syklet forbi Macdonalds på Bekkestua - plutselig smatt hun ut av selen - helt uventet - så jeg syklet kun videre med en tom hundesele slengende på springeren! Hun styrtet rett inn på Mækken hun.. og jeg etter.. Og jeg som trodde at jeg endelig hadde funnet en rømningssiker sele - aldeles ikke - basenjien har bare ikke syntes det var nødvendig å komme seg ut av den før den ene dagen vi syklet forbi mc hvor det luktet så godt..

Og nå snakker jeg meg bort her.. vedr dette med lydighet og trening - de er lettlærte som bare det men man kan ikke stole på dem altså. Plutselig er det noe som basenjien oppfatter som "mer lønnsomt" og så gjør den det.. Hvis jeg kunne belønnet min basenji med jakt etter levende bytte en gang i blandt - så tror jeg jeg kunne lært henne å bli gjeterhund for den saks skyld - jeg tror ikke det er noe hun synes er så lønnsomt som det. Men siden det ikke hører til standard belønningsmetoder så er hun aldri blitt gjeterhund..

Det er masse mer å si om basenji, men jeg har ikke mye tid til (oppvasken kaller). Det at de er urhunder setter også veldig preg på livet med en basenji. De er jo ekstra vaktsomme - på evig jakt etter potensiell mat og evig var for potensiell fare. De hører nok til livets pessimister - "at noe gikk bra forrige gang, betyr ikke nødvendigvis at det går bra denne gangen". Det er nok mer frykt i dem enn folk flest tror, for enda den er ganske fryktsom så er den også veldig modig - og man skal også vite - at den som tror at den kan faktisk dø i en gitt situasjon, er villig til å legge på et par køl i forsvaret sitt. Det gjø at en basenji kan bli vanvittig rasende i misforståtte situasjoner - hvor den presses eller skremmes - da vil den forsvare seg og det heftig. Mange basenjier som har mottoene "angrep er det beste forsvar" og "angrip først før den andre får tatt rotta på deg".

Nei, nå måååå jeg bare vaske opp!

[BDD Girl]

TonjeM: Tusen takk for at du tok deg noen minutter før oppvasken (den forsvinner desverre ikke av seg selv har jeg erfart) og delte litt av hverdagen med deg og din lille Basnji. Jeg fikk meg en god latter her, hun klarer helt klart å løse ting ja. Og det er jo ganske logisk da, hvorfor komme seg ut av selen før det er ytterst nødvendig, som en lunsj på McDonald

[TonjeM]

TonjeM: Tusen takk for at du tok deg noen minutter før oppvasken (den forsvinner desverre ikke av seg selv har jeg erfart) og delte litt av hverdagen med deg og din lille Basnji. Jeg fikk meg en god latter her, hun klarer helt klart å løse ting ja. Og det er jo ganske logisk da, hvorfor komme seg ut av selen før det er ytterst nødvendig, som en lunsj på McDonald

Nei, oppvasken forsvinner ikke av seg selv desverre.. tvertimot.. jeg jobber med en hypotese om at oppvask og skittentøy faktisk forplanter seg ved henstand! Synes det virker slik ihvertfall...

[Wednesday]

Så hadde man den klassiske med at bikkja går feil vei rundt lyktestolpen og blir hengende der. Sånt skal man jo ikke hjelpe dem med, man skal vente på at de finner ut å rygge tilbake selv. Så det gjorde jeg med lille basenji. Hun herjet litt i enden av båndet der hun ikke kom videre - 10 sek tok det - så hadde hun gnagd over båndet og kommet seg løs! Og selvfølgelig.. slik kan problemet også løses.

Kjenner igjen den, gitt

[Bazenji maniac]

Jeg er veldig interessert i å høre mer om hverdagslivet med en basenji, hvis noen har lyst til å fortelle. Jeg finner dem ufattelig fascinerende.

Jeg kan godt fortelle litt livet med min gutt, verdens vakreste, søteste lille ting..

Han er nå 21 måneder gammel, og riktig flink til det meste.. Alle tiders sjarmør..

Han er klikkertrent fra første stund, kan veldig mye rart, han er nesten blitt service hund, han, åpner skuffer, rydder på plass sokkene min, (som jeg forøvrig har tømt ut på gulvet sånn at han skal få jobbe litt,) og luker skuffen etter seg.

Når han var liten beit han mye under lek, og jeg fant ut at det aller smarteste var å sette han på timeout i mellomgangen, var nemlig sånn halvdør ut dit, sånn at han ikke ble helt alene, liksom.. Gikk igang med min geniale plan, trodde jeg..

Min hund kunne allerede nå åpne og lukke dører, så han syntes dette var en fantastisk gøy lek, han. Han bet, jeg sa nei, han bet på nytt, løp ut i gangen, dro igjen døra etter seg, og satt der, logrende og venta på at jeg skulle hente han..

Han var veeeldig søt som liten da, må sies...

Jeg er altså eieren av denne bikkja som bare blir borte under agility trening, inn i tunnelen og borte vekk... Hehe..

Han går på i raskt tempo, ingenting stopper han, (nesten forstått dette med slalåmmen også, nå) helt frem til tunellen, der sier det stopp.. Nytter ikke hvor mye jeg styrer.. Klicker hver gang han er i enden av tunellen, og sier frem, men neida, for det er det eneste hinderet han ser mening i.. Så noen agillity champ blir han ikke.. Selv om det i utgangspunktet var en av de tingene jeg var mest gira på..

Idag har vi hatt to episoder jeg kan fortelle om, da, som er veldig typisk han..

Først, jeg pleier å hente noe jaktbikkjer å ta de med på tur på morningen, da.

Og her driver de nå med veiarbeid.. Stod en vanvittig svær lastebil og sperra veien, så vi gikk ned i grøfta, og plutselig dukket det en mann opp rett foran oss..

Jeg ble skvatt skikkelig, jaktbikkja snerra til fyren, han var vettskremt, stakkars, og min lille hund, han hoppet frem mot mannen og virkelig joddla! (Mannen ble ennda reddere, og der sto jeg, slet for å holde igjen Arija, som hadde funnet ut at mennesket ikke var farlig, så hun ville også hilse, og forsøkte å overbevise denne fyren om at det var en veldig glad lyd.. Tror ikke han trodde på meg, men.. Forsvant bare inn i bilen..)

Pene, lille dyret mitt...

Vi har trent mye forskjellig, var på masse lydighets treninger, før, så han kan det meste, bare han ar lyst..

(Kan også deffineres som at jeg har nok godbit, og da helst pølse...)

Jeg fant ut at han skulle få en litt kortere tur i kveld, så skulle jeg slippe han løs på stranden og trene innkalling..

Kutta opp pølse i ørsmå biter, (noe han selvfølgelig fikk med seg,) før vi gikk.. Da vi kom frem til stranda tok jeg av han lenka og begynte å vandre litt, frem og tilbake.. Min lille gutt var meget lydhør, gikk perfekt fot og hver gang jeg stoppa satte han seg "på plass".. Jeg fortvilte litt, vi skulle jo trene innkalling, men han hadde selvfølgelig fått med seg at jeg hadde pølse, en lydig hund får pølse, en lydig hund løper ikke bort fra eieren sin... Smarte valpen min..

Til slutt fant han ut at han kunne løpe litt, vi tok noen repitisjoner, og jeg satte meg på en benk og tok meg en røyk.

Han gravde litt i sanden og raste rundt som en annen gæring, på basenjiens typiske vis..

Så hører jeg et plask.. Min lille vovve jakter på ei and.. Sirkler rundt henne og er virkelig konge.. Når anda da letter, plystrer jeg høyt og rasler med godbit posen.. Og helt utrolig, hunden min kommer inn igjen!!

(Tidligere har jeg vært nødt til å svømme ut å hente han, ser dere...)

Ellers har han også begynt å joddle til meg, når han blir ferska i noe ulovelig..

"Aldri blitt så gla' for å se deg, mamma!"

Og jeg greier jo ikke å kjefte da, vet dere, bare dytter i han får å få han ned av bordet...

Mannen i mitt liv.. Virkelig.. (Da min forrige kjæreste viste seg å være alergikker, måtte han ligge på gjesterommet, for hunden min var i senga lenge før han var der..)

Alt for denne gang, tror jeg...

Håper dette sa dere litt, iallefall..

[TonjeM]

*klippe bort masse om basenjiens "innerste vesen" i praksis*

Håper dette sa dere litt, iallefall..

Takk Ida.. er så gøy å høre om andres basenjier også - og så er det morsomt så mye variasjon det er i "basenji-finurligheter" selv om de er bygd over samme lest, "basenji logikk". De er tydeligvis eksperter i baklengskjeding (måtte bare le godt av at han fikset timeout helt selv..)!

[Bazenji maniac]

Takk Ida.. er så gøy å høre om andres basenjier også - og så er det morsomt så mye variasjon det er i "basenji-finurligheter" selv om de er bygd over samme lest, "basenji logikk". De er tydeligvis eksperter i baklengskjeding (måtte bare le godt av at han fikset timeout helt selv..)!

Skulle bare informere om at pølse ikke er halvparten så intressant som en fugl på reir.. burde selvfølgelig fatta det, men.. Også har prinsen funnet ut at når sokkene er lagt på plass, skal Basenjien også ligge i skuffen.. Meget pen liten gutt, da, men han veier litt mye for kommode skuffene mine..

[Synnikken]

Nå må jo jeg skrivelere litt og..

Er jo dønn forelsket i rasen, leser masse og føler bare mer og mer at dette er en rase for meg.

Herlig å lese om deres hverdag med en Basenji! Gleder meg til jeg får en i hus selv!

[Hermes]

Do we really need new Basenjis?

25 MAY 2012

It doesn’t happen often, but the AKC has opened the Basenji stud book to allow the introduction of new African imports. One of the compelling reasons to do this is that the small number of founders of the breed and subsequent inbreeding (which, of course, is inevitable in a closed gene pool) has reduced genetic diversity. There is abundant evidence in many, many animals (and even plants) that diminished genetic diversity has many deleterious effects – reduced fertility, greater infant mortality, shorter lifespan, diminished resistance to diease, and increased incidence of genetic diseases.

But how compromised is the genetic diversity of the breed? And how many new dogs would be needed to significantly improve the breed’s genetic health? It is neither cheap nor easy to bring back a basenji from Central Africa, and there are safety concerns as well. A complete analysis of the population genetics of the breed would be able to address these questions, but that has never been done for this breed. So how can we address these questions?

One thing we can do is look at the trend in coefficient of inbreeding (COI) over time from the inception of the breed, using data for dogs from founders up through about 1990 (and a few scattered individuals after that, but the more recent data is still incomplete).

(Apologies for the watermark on the graph.)

This graph tells the tale. Over this entire span of time, there are dogs with calculated COI’s of zero. But after the first 10 years or so, there are very few dogs with COI less than 5%, and after 30 years (~1969) all but a scattering of points are > 10%. By 1979, the average COI is about 30%, and there are many dogs above 40%. To give you some perspective, 25% is the COI of a full-sib mating (or father-daughter, eg). Conservation geneticists working with endangered species consider a COI of 5% as cause for concern, and 10% the level at which a species is in serious peril of extinction as a consequence of inbreeding. You can compare this graph with similar ones in the papers by Oliehoek on Icelandic Sheepdogs, and Malik on Nova Scotia Duck Tolling Retrievers (which we reviewed in earlier blogs). By any measure, the degree of inbreeding in the Basenji population in about 1980 would be considered extreme. A handful of dogs from Africa were added to the stud book in the 1980′s, and it will be interesting to see the effect these had on the genetics of the registered population when those data are available. But my scan of the data suggests that they were not well-integrated into the breeding population, so there is likely to be little overall improvement in the genetics of the population.

From the information at hand, and extrapolating to the present, it appears that the registered population of Basenjis could indeed use some new blood. But how many new dogs should be added?

My colleague Bob Lacy and I addressed this question in an essay that will be appearing soon in a number of the Basenji breed magazines. So that it is freely available, I have copied it below.

In a nutshell, a sustainable population of Basenjis that are freely interbreeding should have no fewer than 20 individuals in the worse case, and 50 should be considered the minimum for management purposes. But purebred dog breeders doe not allow their animals to freely interbreed – they are selectively bred, and these breeding choices will result in changes in the gene pool of the breed. So, a healthy population of pedigree Basenjis would need to have substantially more than 5o dogs, perhaps hundreds. Bob and I discuss the reasons for this in some detail in our article.

So, the original question: “Do we really need new Basenjis?”

The answer: Absolutely, yes.

Kilde: http://www.carolbeuc...d-new-basenjis/

EDIT: Det kommer en lengre artikkel om dette lengre ned i linken. For spesielt interesserte

Endret 5. Juni 2012 av Hermes

[Paul Ottar Tornes]

Er det noen som bur i Bergen og som har Basenji her? Vi har en gutt på omlag 4 mnd, og vil gjerne sosialisere med andre Basenjier.

Er det kanskje ein egen Basenji klubb eller treffplass?

[Bananen]

Er det noen som bur i Bergen og som har Basenji her? Vi har en gutt på omlag 4 mnd, og vil gjerne sosialisere med andre Basenjier.

Er det kanskje ein egen Basenji klubb eller treffplass?

http://norskbasenjiklubb.com

Klubben arrangerer en rasespesial en gang i året. I år har den allerede vært - ta gjerne turen innom neste år!

[MegaMarie]

Det er ikke så veldig mange Basenjier i Bergen så vidt jeg vet om, men det er jo bare til å sosialisere med andre raser også

Miniatyrhundklubben har sosialisering og utstillingstrening på Myrbø hver mandag, 19:30-21:00 for valper. Andre raser enn miniatyrhunder har lov å komme også, så lenge de er små Koster 50 kr. De har sikkert sommerferie nå da.

[Bananen]

Må bare legge ut denne lenken her også.

http://terriermandotcom.blogspot.no/2010/06/what-hell-is-congo-terrier.html

[Hermes]

Den bloggen leser jeg regelmessig, mye bra der

[TonjeM]

Veldig interessant det som står der, og mye rettmessig. Men ikke alt er like korrekt feks dette med importer etc. Like etter annen verdenskrig ble det tatt inn flere basenjier (bl.a. et berømt par basenjier som ble sendt til New York i samme bur som gorillaer som skulle til dyrehagen. Mange sa at de var puttet inn i gorillaburet som mat til gorillaene, men jeg er ikke så sikker på det - hvorfor da sette inn nøyaktig en tispe og en hanhund? Og disse hundene må jo ha bli foret med noe annet enn bananser underveis..) slik at på 50-60 tallet var det nogen flere basenjier som dannet grunnlaget.

Når det gjelder dette med jaktegenskapene, er det mange basenjimiljøer som er oppmerksom på akkurat det, fordi det er en av rasens karaktertrekk - og det vernes faktisk om de egenskapene. Blogg-skriveren forteller heller ikke om den stadig økende innblandingen av andre hunderaser i basenjien. Afrika er ikke så isolert lenger, det kommer andre hunder til og basenji-typen er på sterkt vikende front - uansett hva forfatteren måtte mene. I Kongo er det vanskeligere og vanskeligere å finne basenjier av "original type" (typen som er funnet som mumier og avbildet av de gamle egypterne. Alle har vel sett tegningene av de store krøllhalede spisshundaktige myndene de hadde, men de haddeogså små utgaver - basenjien), i Benin er de også på vei bort pga blanding med andre hunderaser.

Det har heller aldri dreid seg om å bevare rasen for at fattige mennesker i isolerte landsbyer skal kunne jakte slik de har gjort i tusenvis av år - disse menneskene må jo få lov å komme ut av fattigdommen, få utdanning etc Men man ønsker å bevare en av de mest primitive og eldste hunderasene som finnes. En pariahund javisst, men av eldgammel type utviklet for å klare seg selv.

Så jeg synes forfatteren er litt urettferdig faktisk.

[Bananen]

Godt med innspll, Tonje! Ja, jeg er bittelitt delt med det å ta inn nytt blod fra Afrika, kjenner jeg er litt for og i mot. For jeg tror oppdretterene har vært veldig flinke for å teste for diverse sykdommer, og rasen er relativt frisk. Fordi vi gjerne nå oppdager ting ganske raskt, og rasen har vel et relativt stort genpool? Men nå er jo ikke rasen så "gammel" hos oss (rasen er gammel, men den er relativt ny med menneskers innblanding av avlsdyr og egenskaper, naturlig utvalg faller jo bort). Så genpoolet er kanskje ganske snevert allikevel? At på lang sikt vil det kanskje ikke bedre noe? Nei, jommen om jeg vet, jeg bare synser. Men det er jo som du sier, det er ikke et lukket samfunn å ta av mer. Det er flere og flere blandinger, og det bedrer jo ikke rasen i seg selv noe mer når man ikke er helt hundre prosent sikker på hva det er man får fra Afrika nå, i forhold til før.

Ang. jaktinstinkter, synes jeg selvsagt de bør ivaretas. Men hvor mange er det som egentlig bruker disse jaktegenskapene fornuftig? Jeg har oppdaget at Kamar er en liten djevel på spor, faktisk mye, mye, mye bedre enn de andre hundene jeg har hatt. Han gjør det liksom så mye mer naturlig enn hva de andre har gjort, det har aldri vært noen innlæring inni bildet. Det minner meg på at jeg kanskje burde bruke den egenskapen hans på noe fornuftig engang også, for det er litt synd å bare kaste det vekk på den måten. Og så spornøye, gitt. Jeg har ikke så utrolig mye peiling på spor, men han har snust seg korrekt i vinkler (av spor jeg har sett merker av), og er innmari nøye i søket sitt. Ommer nesten ikke gjennom hodet hans. Det hele skjer liksom så naturlig, i forhold til flatten som må dras igang, og gjerne svimer litt avgårde på andre tanker igjen. Ja, vi får nesten se hvor det bærer avgårde med meg og Kamar, det var liksom den tiden!

Men jeg tror de aller fleste som kjøper basenji er som meg - regner med at rasen ikke kan spesielt mye (klarer seg selv, utrenelig and so on), men jeg tror det er mye mer potensiale i de enn hva de fleste er klar over. Jeg trodde også de var utrooolig overlegne, men jeg tror kanskje det handler om å trekke i de rette trådene, og ikke forvente så altfor mye? Se hva som skjer? Nå har jeg kanskje en litt rar basenji, men han krever hverken mat eller kos for å gjøre det jeg ber ham om. Han kan selvsagt prøve å flørte seg litt vekk, men på den andre siden er han ikke vanskelig å be. Jeg har nå heller aldri krevd noe fra ham, men tatt han som han er. Alt han gjør tar jeg bare som en ekstra bonus.

[TonjeM]

Godt med innspll, Tonje! Ja, jeg er bittelitt delt med det å ta inn nytt blod fra Afrika, kjenner jeg er litt for og i mot. For jeg tror oppdretterene har vært veldig flinke for å teste for diverse sykdommer, og rasen er relativt frisk. Fordi vi gjerne nå oppdager ting ganske raskt, og rasen har vel et relativt stort genpool? Men nå er jo ikke rasen så "gammel" hos oss (rasen er gammel, men den er relativt ny med menneskers innblanding av avlsdyr og egenskaper, naturlig utvalg faller jo bort). Så genpoolet er kanskje ganske snevert allikevel? At på lang sikt vil det kanskje ikke bedre noe? Nei, jommen om jeg vet, jeg bare synser. Men det er jo som du sier, det er ikke et lukket samfunn å ta av mer. Det er flere og flere blandinger, og det bedrer jo ikke rasen i seg selv noe mer når man ikke er helt hundre prosent sikker på hva det er man får fra Afrika nå, i forhold til før.

Ang. jaktinstinkter, synes jeg selvsagt de bør ivaretas. Men hvor mange er det som egentlig bruker disse jaktegenskapene fornuftig? Jeg har oppdaget at Kamar er en liten djevel på spor, faktisk mye, mye, mye bedre enn de andre hundene jeg har hatt. Han gjør det liksom så mye mer naturlig enn hva de andre har gjort, det har aldri vært noen innlæring inni bildet. Det minner meg på at jeg kanskje burde bruke den egenskapen hans på noe fornuftig engang også, for det er litt synd å bare kaste det vekk på den måten. Og så spornøye, gitt. Jeg har ikke så utrolig mye peiling på spor, men han har snust seg korrekt i vinkler (av spor jeg har sett merker av), og er innmari nøye i søket sitt. Ommer nesten ikke gjennom hodet hans. Det hele skjer liksom så naturlig, i forhold til flatten som må dras igang, og gjerne svimer litt avgårde på andre tanker igjen. Ja, vi får nesten se hvor det bærer avgårde med meg og Kamar, det var liksom den tiden!

Men jeg tror de aller fleste som kjøper basenji er som meg - regner med at rasen ikke kan spesielt mye (klarer seg selv, utrenelig and so on), men jeg tror det er mye mer potensiale i de enn hva de fleste er klar over. Jeg trodde også de var utrooolig overlegne, men jeg tror kanskje det handler om å trekke i de rette trådene, og ikke forvente så altfor mye? Se hva som skjer? Nå har jeg kanskje en litt rar basenji, men han krever hverken mat eller kos for å gjøre det jeg ber ham om. Han kan selvsagt prøve å flørte seg litt vekk, men på den andre siden er han ikke vanskelig å be. Jeg har nå heller aldri krevd noe fra ham, men tatt han som han er. Alt han gjør tar jeg bare som en ekstra bonus.

Tror du gjør helt riktig med han jeg!

Og de kan være svært dyktige på spor! Jeg fikk vel egentlig ikke øynene opp for de "nyttige" jaktegenskapene før vi flyttet til skogs. Her i omegn savner jegerne lille basenji for hun fikk et vanvittig rennome for sin presisjon når det gjaldt skadeskutt elg - hun plukket ut sporet til den skadde elgen blant spor av uskadd elg og fulgte det sporet uansett om det ble krysset av andre spor. Det imponerte jegerne her i omegn veldig, fordi deres godkjente ettersøkshunder a) kunne ikke alltid velge ut sporet til akkurat den skadde elgen (skadeskyting gir ikke alltid blodsøl nemlig) b) de lot seg lett avlede fra sporet de gikk hvis det dukket opp annet vildt/ferskere spor.

Min teori er at lille basenji valgte instinktivt å følge "skade-sporet" pga et skadet bytte er i teorien et lettere bytte enn et bytte som er frisk og oppegående.. Hun visste ihvertfall å følge sporet med stress- og smerte-hormoner i seg og ga blaffen i blod etc. Ulempen var dog at var det vått eller regnet så kunne det være det samme med hele sporingen for hennes del

Jaktformen til basenjien er også kul å se på, de bruker alt de har - sporer der det er bruk for det, bruker overvær, sniker og styrter inn på. Og at de er helt helt stille er også litt fasinerende. Vi brukte basenjien til skogsfugljakt og da i form av støkkjakt. Her på sonen var det en som brukte basenjien sin til elgjakt, og de skulle kjøpe en basenji til for det formålet. På verdensbasis (!) er det en del som bruker basenjien til jakt i praksis, uten at man skal si på noen måte at det er en "populær jakthund" og brukes ofte til jakt.

Jeg synes du skal følge opp Kamar med sporingen sin!

[Yodel]

Jeg deler ditt syn Tonje, både på bloggingen og dette med Gorillaene. Her står forøvrig hele historien om det som er kjent ang. Gorillaene:

http://www.basenji.o.../KandKStory.pdf

Elers er det tydelig at det er vanskelig å finne "rene" basenjier lenger i Afrika. De er ofte lysere og litt grovere i pelsen, mer rektangulære og med mye løsere hale- blant annet.

Mye av forskjellen er nok også avlet fram her i vesten. Jeg tviler på at noen av disse urtidens basenjier hadde en såpass stram "tekopphale" som svirret rundt 3 ganger for eksempel. Selvom det ser stilig ut er det viktig å ikke la seg drive med av disse tingene, men så lenge dommerne belønner det er det vanskelig å la være.

Jeg mener at arbeidet som gjøres med å hente ut nytt blod er av stor betydning. Det er muligens andre raser innblandet, men er det friske fine hunder som ser mest mulig ut som basenjier er nytt friskt blod utrolig viktig i en rase som stammer fra et fåtall individer i utgangspunktet.

Et lite sidesprang. En mamma i barnehagen til gutta kommer fra Congo. Jeg kom i snakk med henne på en barnebursdag i går. Hun har bare bodd i Norge i 3 år, ellers har hun bodd hele livet i Rwanda og Congo. (Oppvokst i Congo).

Jeg ble jo i fyr og flamme når hun sa hun kom fra Congo (stakkars dame ) , og spurte om hun kjente til basenjien. HUn kjente ikke navnet, men når jeg viste henne bilder lyste hun opp og smilte stort. De hundene kjente hun igjen. De løp rundt i de fleste landsbyer, og hun hadde masse gode minner med dem.

Hun sa at det fantes omtrent like mange og av samme type i Rwanda. Jeg nevnte at jeg hadde en hemmelig drøm om å dra til Congo, men hun mente det ville være veldig vanskelig. Da ville det være mye enklere å dra til Rwanda.

Hun håpet å dra tilbake dit for å møte familien en gang. Kanskje jeg skulle bli med? ?

Ang. dette med jaktinnstinkt er de fleste basenjier utmerkede jegere / sporere- men ikke alle dessverre. Her har nok også dette blitt litt utavlet i noen linjer.

[Raksha]

Ikke mangel på jakt i min hvertfall. Eneste jeg ser på han er at han liker ikke å jakte alene - der kommer vel flokkmentaliteten inn, de er avlet for å jakte i flokk?

Har ikke lest bloggen, sola roper - men skal prøve å få lest den senere.

Angående å kreve av basenjien, så er jeg enig, man må ta dem som små klovner, man KAN kreve ganske mye av dem, ser jeg - for jeg gjør det periodevis med kasko. Og lettlærte - helt klart. Desverre like lettlærte på dårlige vaner som gode

[Bananen]

Angående å kreve av basenjien, så er jeg enig, man må ta dem som små klovner, man KAN kreve ganske mye av dem, ser jeg - for jeg gjør det periodevis med kasko. Og lettlærte - helt klart. Desverre like lettlærte på dårlige vaner som gode

Skulle ønske at vi kunne kreve litt mer av de å ikke huske så godt, jeg! Kamar synes det er teit og urettferdig når vi putter Pøbel i buret (Pøbel kan bli litt mye lykkelig om vi får besøk av noen som ikke er så begeistret for hunder), og Kamar slipper'n ut, lett som en plett. Av og til tror jeg de samarbeider ...

Men det er utrolig hva de husker, altså. Kamar husker veldig godt, og lukter seg gjerne til en katt som har sittet for lenge på rumpa, eller nabolagsbikkja som hadde lyst til å fortelle ham en glose eller to (han har sett den en gang, og vet hvor den bor). Eller den søte tispa som gikk forbi for ett år siden. Alle stedene husker han, og jeg lirerpå hvor mye informasjon den hjernekapasiteten hans klarer etter hvert. Lukter han fremmed katt, går han i jaktmodus med engang. De han kjenner fra han kom hit er null problem, og han ser forskjell på de selv om de kjente kattene er utenfor deres "territorium".

Men jeg krever av Kamar også, på samme måte som jeg krever av Pøbel, selv om jeg forventer mye mer av Pøbel enn Kamar. Jeg krever at han vet at han skal sitte før han får mat, og at han skal vente før han får lov til å søke etter godbiter. Jeg krever også at han skal sitte og vente, og ta kontakt før han får gå ut av døra. Og det gjør han, uten noe styr og vilikketendenser. Den biten har ikke vært så vanskelig, synes jeg. Generelle husregler. Men han krever heller ikke godbit når vi trener, stemmen min er nok, de. Og det er egentlig ganske godt. Men igjen, jeg krever ikke at han skal kunne klasse 1-programmet i lydighet heller. Det er bonus når han gjør det, men jeg krever det ikke.

[TonjeM]

Ikke mangel på jakt i min hvertfall. Eneste jeg ser på han er at han liker ikke å jakte alene - der kommer vel flokkmentaliteten inn, de er avlet for å jakte i flokk?

Nja.. tror egentlig ikke de jakter i flokk i den forstand at de samarbeider, tvertimot. Er de mange vil naturligvis alle sammen gå mot byttet og vil derved virke som de jakter i flokk. Men jeg har lest flere innlegg fra basenji-eiere som snakker euforisk om "the pack" som sprer seg utover for å sirkle inn et bytte som om det dreide seg om samarbeid. Der tror jeg (min personlige oppfattning) at de sprer seg ut for å komme unna de andre for å kunne fange byttet selv - og basenjier deler ikke bytte uten videre! En rekke anekdotiske fortellinger fra tidlig 1900-tall med observasjoner som går ut på hvordan basenjiene gjemte seg unna fra hverandre hvis de hadde fått tak i noe spiselig. Det er også naturlig gitt leveforholdene de hadde med begrenset tilgang til mat.