Gå til innhold
Hundesonen.no

Bruker du hundesele i bil?


olavxxx

Recommended Posts

Hei,

Jeg bare lurte på om folk her pleier å bruke hundesele, bur eller om dere lar hunden være potensiell rakett/prosjektil ved en eventuell ulykke.

Jeg somlet meg til å kjøpe en sele i går, på dyrebutikken.

Kjøpte ikke den billigste, men den var ikke dyr heller. 189,- for en av bra kvalitet.. (Large).

Hunden sitter forvørig eksemplarisk, som alltid, i bilen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei vi har et svært dobbelt bur med plass til to samojeder i hvert rom (eller 4 japanere i hvert rom)så tror vi har god nokk plass til hundene i det jeg altså med en samojed og 2 japanere

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Niks bruker bur :huh: Er det ikke en viss fare for nakkelseng osv med slik sele? om bile krasjer liksom.?

Kan fort knekke nakken på hunden med et bur også... Om hunden har hode i kjøreretningen... Men i slike hastigheter er det nok seg selv man bør tenke på først å fremst, om man overlever...

Har ikke plass til bur, så vi bruker sele på buster på lengre turer... Småturer i byen hvor man ikke kommer opp i noe hastighet så bruker vi ikke selen heller, er så fryktelig tungvindt... Men så er han ikke med på noe mye turer heller da, bare til treninger ol... Jah, så uansvarlige er vi faktisk... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Niks bruker bur :huh: Er det ikke en viss fare for nakkelseng osv med slik sele? om bile krasjer liksom.?

Hehe, sorry-men ville tro at faren for at en hund skal få nakkesleng er like stor om han blir kastet rundt inne i buret, enn om han sitter i sele og blir "kastet" litt på. Men kan godt være jeg tar feil da.

Uansett, her brukes det bur. Men har vurdert seriøst å få sele til pelsen. Mest fordi han må løftes opp/inn i buret da det er rimelig dumt utformet. En periode jeg hadde brist i ribbeinet, så var det ikke artig å løfte på 20 + kg. akkurat. Men det ble med tanken den gangen gitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Niks bruker bur :huh: Er det ikke en viss fare for nakkelseng osv med slik sele? om bile krasjer liksom.?

Selen sitter rundt brystkassa, ikke rundt halsen/nakken. Den er også mye mer solid enn en vanlig tursele.

Jeg har en hund i bur og en i sele når vi kjører bil. Har bare én sele foreløpig, men har tenkt til å skaffe en til. Har ikke bil selv, og det er greiere med sele enn med bur når vi skal sitte på med andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi bruker bur, utrygt hvis det sitter barn i setet foran for da vil barnet bli delt i 2 av selen, er nå kommet et nytt trygt bur som er kræsjtestet, koster "bare" 5000kr. istedenfor å skyte framover så vil de klemme seg sammen, ikke så hunden blir most men slik at personen foran ikke får buret i ryggen. Også får man dekket alle skader hunden skulle ha påført seg ved kræsj i et slikt bur. Bare for å informere liksom, har ikke slikt bur selv men kunne ha lønt seg for de fleste :huh: vv

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker bur på loke men hadde sele på Pan. Jeg hadde ikke førerkort og satt stadig på med folk og da er sele greit.I tillegg er det visst mye tryggere..Men Loke får ikke plass i setet :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi bruker bur, utrygt hvis det sitter barn i setet foran for da vil barnet bli delt i 2 av selen,

HÆÆÆÆ??? Hva mener du egentlig? skjønte ikke dette jeg.... :huh:

Jeg bruker bur. Har varebil, med netting mellom seter og lasterom, og bur med deilige tepper og saueskinn til pelsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

HÆÆÆÆ??? Hva mener du egentlig? skjønte ikke dette jeg.... :huh:

Jeg bruker bur. Har varebil, med netting mellom seter og lasterom, og bur med deilige tepper og saueskinn til pelsen.

det jeg mener er at når du kræsjer så vil buret skyte inn i ryggen, og der sitter det gjerne ett barn, når den vekta treffer personen i ryggen så vil det være så stor kraft at beltet deler personen i to når den treffer om du skjønner? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å komme med noen kjappe fakta her:

Momentantstopp i 40km/t, gir 3 tonn kraft!

3 Tonn!

Om du har et usikret bur, hjelper det lite.

3 Tonn kraft, om det er en appelsin for den slags skyld, kan den drepe hvem som helst i bilen.

Har du feks. høyttalere i hattehyllen, som ikke er skrudd skikkelig, eller bare har et bur (usikret) der bak, vil det lett som ingenting flate ned setene fremme.

Sele er bedre enn usikret bur.

Ja, som nevnt ovenfor, selen går på brystkassen.

Du trer den over nakken, men ved kollisjon, vil belastning bli fordelt på hundens brystkasse.

Jeg personlig tror at kollisjon med sele er mye bedre for hunden, enn kollisjon med bur.

(Han vil jo bli slengt rundt i buret!).

Man får jo begrenset vanding på hunden med sele (det er jo hele vitsen) og sådan vil den nok ikke kappe noen i to, mer enn andre passasjerer vil gjøre. (noe jeg tviler på vil skje).

Derimot, kan man, som nevnt ovenfor, bli drept av et løst bur, en appelsin, en høyttaler, parfyme, elns. som ligger i hattehyllen.

Vi vet jo alle hvor "deilig" mageplask er, 3 Tonn er litt vel værre!

Ps. vi kjører for det meste raskere enn 40km/t.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å komme med noen kjappe fakta her:

Momentantstopp i 40km/t, gir 3 tonn kraft!

3 Tonn!

Om du har et usikret bur, hjelper det lite.

3 Tonn kraft, om det er en appelsin for den slags skyld, kan den drepe hvem som helst i bilen.

Nja..nå er du vel litt kreativ med fysikken, er du ikke?

Du blir ikke automatisk 3 tonn om du kolliderer i 40 km/t - i såfall så burde man sikre ett frimerke eller et støvkorn like godt som en kasse murstein.... For et frimerke som kommer fremover med 3 tonns tyngde ville gått gjennom både din bil, traileren du traff og de tre neste i køen. :huh:

Selvsagt kommer objektets vekt inn i bildet.

Har ikke sett tallene på akkurat 40 km/t, men på 50 km/t:

I 50 km/t, hvis kollisjonen er front mot front og man forutsetter total bråstopp, så blir man utsatt for ca 40G, dvs at om hunden er en liten sak på 2 kg, vil den komme fremover med en vekt på ca 80 kg. Er det snakk om en mann på 100 kg, vil han komme fremover med en vekt på 4 tonn. En appelsin, som veier ca 200 gram, vil bli ca 8 kilo. Vond altså, men neppe drepende - og ihvertfall ikke i stand til å flate ned setene.

Et usikret bur vil selvsagt også komme fremover, men om det står mot baksetene vil det ikke få hentet fart, og i de fleste tilfellene vil da baksetet hindre buret i å komme frem. Likevel bør man selvsagt sikre burene, man kan jo bli påkjørt fra siden, eller man kan kjøre av veien og gå kast i kast - noe som vil slenge et usikret bur alle veiene...

mvh

HeliX

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt kommer objektets vekt inn i bildet.

Ja, du har noen poeng der, men..

Vekt har ikke alt å si heller, massetetthet har også en del å si.

Feks, kan gjerne en parfyme (glassflaske) veie mindre enn en appelsin, men det sier seg selv hva som er vondest å få i bakhodet!

Forøvrig, veier nok de fleste hunder i bur mer enn nok til å potensiellt drepe passasjerer (noe vi er enig i).

Feks min hund da, om det stemmer det du sa om 40G i 50km/t:

32kg * 50 = 1760kg + 50 * vekten av buret.

Men,for all del.. Kan jo skje ulykker i feks. 80km/t, o.l.

Det sier seg selv at når man kan dø av å skli i badekaret, så skal det ikke *så* mye til, før man får iallefall alvorlige skader av løse objekter som ligger å slenger i hattehyllen.. evnt baksete for den slags skyld.

Jeg har selv bolter igjennom høyttalerene mine, som er festet i stålrammen til hattehyllen.

Samt jeg har ikke noe "tull" i bilen, men det er også med tanke på potensielle innbrudd. Ikke noe vits å pirre tyvenes nysgjerrighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

de som ikke har bur, bør iallefall skaffe seg sele :)

koster under 200kr hos dyrebutikker! (den i skikkelig kvalitet, str. large).

Da er det nylonbånd (samme som bilbelte) og stålhurtigfester, samt metallkrok for å feste rundt bilbelte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ane (eldstebarnet) har lappen og bil og seler til bikkjene. Eller vi bruker vanlige seler (de som går under brystet) og fester i en liten hundesikkerhetssele. Jeg har flexikort på bussen. Hundene har barneflexikort! (må dele det med minstebarnet). :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har bur til mine to. Burene er sikret bak i varebilen, dessuten har jeg ikke store bur. Jeg har såpass store at de kan snu seg rundt og legge seg ned, men ikke så stort at de kan ligge utstrakt i alle retninger... Eneste grunnen til det er at de da ikke kan tumle så mye rundt om kring i buret om vi skulle krasje.

Skulle gjerne ha brukt sele, men med en toseters bil, så er det mest praktisk med bur til hundene;) Dessuten er det også mer praktisk på trening o.l.:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...