Gå til innhold
Hundesonen.no

Forskjellige treningsmetoder


Elisabeth

Recommended Posts

Hva var det som fikk deg til å bruke den treningsmetoden du bruker nå? :P

Har du prøvd andre trenngsmetoder tidligere, i såfall hvilke?

Og en ting til det er utrolig mange som sier at de har prøvd en treningsmetode og at den ikke virker. Foreksempel klikkertrening; " jeg har prøvd klikkertrening med min hund i 2 mnd nå og jeg kan ihvertfall si det sikkert at dette virker ikke for oss!!!!!!!!!!" Lurer på hvor mange ganger jeg har lest det. Jeg synes det er litt rart at man kan bedømme en treningsmetode man ikke engang har komt skikkelig i gang med. For at klikkertrenings ska være super effektivt må man nå alle læringsnivåene. Før man har det så kan man ikke si at det ikke virker for da har man ikke prøvd det skikkelig ennå! Hunden og eieren må også gå gjennom en crossover peiode ofte:p

Dette er egentlig bare et lite frustert utrbrudd fra min side:p For jeg skulle ønske at mange ventet litt med å si at klikkertrening ikke fungerer for dem! For har du prøvd det skikkelig så kan jeg nesten garantere deg at det ikke er noen vei tilbake:-D

Noen inspill kanskje? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har trent Jærverud med noe innslag av Nordenstam, om jeg kan kalle det det, altså noe i midten der. Jeg var overbevist om at jeg skulle trene Nordenstam før jeg fikk hunden, fordi den måten å trene på tiltalte meg. Jeg var den store lederen osv.

Det gikk greit på valpekurset, vi var nest best bak en flat, men etter det så kom vi ikke fremover, hun datt ut hele tiden og trening var ikke morro lenger. Dessuten tiltalte det meg ikke å klype/nappe/røske fordi hunden var umotivert eller drive å bruke positiv straff hele tiden.

Bestemte meg for å prøve klikkertrening, og det er jeg glad for. Når vi får til ting er det utrolig morsomt å SE at hele bikkja tenker, og så prøver seg frem. Dessuten syns jeg at alt virker mye mer forklarlig og logisk nå, har mer konkrete ting å forholde meg til. Enig med trådstarter i at det er mange som dømmer klikkertrening nord og ned etter alt for liten tid med det, eller uten å ha prøvd det i det hele tatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke helt hva som fikk meg til å velge den treningsmetoden jeg bruker. Det falt bare naturlig, og det er en metode som jeg mestrer godt. Jeg har ikke brukt andre treningsmetoder før, rett og slett fordi jeg ikke har hatt behov for å bytte. Denne metoden fungerer for oss og vi samarbeider godt. Jeg og hunden har det gøy ilag og det er det som er viktigst for meg :P

Anående at en treningsmetode ikke fungerer så kan det ha med at personen rett og slett ikke mestrer den og ikke trives med den. Da er det vel bedre at den personen bytter til en annen treningsmetode som h*n føler seg komfortabel med og som h*n mestrer? Men jeg er enig i at man må gi det litt tid før man avskriver metoder helt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trener sånn jeg gjør fordi det er det jeg føler er mest naturlig for meg. Det fungerer godt og jeg får ting til. For 100 % klikk ville blitt veldig unaturlig for meg å gjøre og jeg hadde ikke føl meg komfortabelt med det. Jeg har lest mange bøker om det ene og det andre, og jeg har bestandig falt tilbake på det jeg gjør, og syns det er det ideelle for meg og min hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anående at en treningsmetode ikke fungerer så kan det ha med at personen rett og slett ikke mestrer den og ikke trives med den. Da er det vel bedre at den personen bytter til en annen treningsmetode som h*n føler seg komfortabel med og som h*n mestrer?

Såklart! Men istedet for å si at klikkertrening ikke virker på min hund, så får man heller ta det på egenkappe og si at jeg er ikke flink nok klikkertrener til å få framgang eller noen i den drubeduren :P

For klikkertrening virker på alle hunder uten unntak så det er ingenting å diskutere;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Før jeg fikk hunden og kom hit, visste jeg nermest ikke at det var forskjellige måter å trene på :P

Nå trener ikke jeg etter en metode, men trener slik fordi det var slik jeg i utgansgspunktet tenkte jeg skulle trene han. Det er slik jeg fikk hjelp til å trene på kurs kveldene, og jeg ser at det funker :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi trente klikker fra Lunah var valp til hun ble rundt 8-10 mnd. Men det funka ikke for meg rett og slett.

Så vi gikk over til jærverud, og nå er jeg mye mer fornøyd, og vi ser bedre fremgang.

applaus! :P Nei klikkrtrening er ikke den letteste metoden det er jeg helt enig i. Jeg skjønner godt at det er mange som gir opp underveis egenltig. Det er så masse nytt og er ikke altid like lett og omvende seg. utrolig bra at du ikke skylder på metoden. at man ikke fikk det til er det ingen ting å si på.

men det som irriter er at noen har til og med problemer med å akseptere teorien:P at vi faktisk legger vekt på observerbare faktoerer og ikke spekulerer på hva som foregår inni hodet på hunden med abstrakte begreper som ingen kan deffinere:P så da sier man heller at klikkertrening virker ikke!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

applaus! :P Nei klikkrtrening er ikke den letteste metoden det er jeg helt enig i. Jeg skjønner godt at det er mange som gir opp underveis egenltig. Det er så masse nytt og er ikke altid like lett og omvende seg. utrolig bra at du ikke skyller på metoden. at man ikke fikk det til er det ingen ting å si på.

men det som irriter er at noen har til og med problemer med å akseptere teorien:P at vi faktisk legger vekt på observerbare faktoerer og ikke spekulerer på hva som foregår inni hodet på hunden med abstrakte begreper som ingen kan deffinere:P så da sier man heller at klikkertrening virker ikke!

Men det er faktisk ikke like lett å trene klikker, når du har en hund som er vansklig å finne forsterker til.

Det var en av grunnene til at jeg slutta.

Jeg finner ikke noen forsterkning bra nok, til at Lunah vil jobbe for den.

Hun kunne heller sitte å se ut i lufta selvom jeg stod der med pølser o.l. i hånda.

Og det gjør det ennå vanskligere for meg, for jeg kan ikke belønne med løpe løs, hilse på andre hunder osv hele tiden.

Hadde jeg hatt en hund som var lett å forsterke med godbiter/leke hadde jeg definitivt trent klikker i dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trener min metode, en mild Jæverud med klikkeren for å forsterke mer pressis. Det er denne metoden som faller meg mest naturlig, og den fungerer god for oss. Jeg tror ikke jeg kunne trent klikketrening, da dette blir unaturlig for meg og at jeg må ta hensyn til de andre i huset(som er litt mer av den gamle skolen)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er faktisk ikke like lett å trene klikker, når du har en hund som er vansklig å finne forsterker til.

Det var en av grunnene til at jeg slutta.

Jeg finner ikke noen forsterkning bra nok, til at Lunah vil jobbe for den.

Hun kunne heller sitte å se ut i lufta selvom jeg stod der med pølser o.l. i hånda.

Og det gjør det ennå vanskligere for meg, for jeg kan ikke belønne med løpe løs, hilse på andre hunder osv hele tiden.

Hadde jeg hatt en hund som var lett å forsterke med godbiter/leke hadde jeg definitivt trent klikker i dag.

Ja der et vanlig problem. Noen hunder er så fordømt vanskleige å forsterke! Men det kan jo ha med andre ting og gjøre også! Tenk på kriteriene. Hvis du hadde stått hjemme og hatt samme forsterker eller på samme sted uten hunder, hadde Lunah da vært like ukonsentert? Du kunne begynt med å gå laaaang i fra og så klikke og belønne hele tiden til hund hadde stålkonakt og gradvis bevege deg næremre! Jeg lover deg at din hund ikke er verre en min! Bare spør folk som var på leiren i fjor og om hva de synes om tolleren scott:P Bare et lite tips om hva som kunne hjelpe.. Men hva var det du gjorde for å få hunden til å slutte og stirre i lufta?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja der et vanlig problem. Noen hunder er så fordømt vanskleige å forsterke! Men det kan jo ha med andre ting og gjøre også! Tenk på kriteriene. Hvis du hadde stått hjemme og hatt samme forsterker eller på samme sted uten hunder, hadde Lunah da vært like ukonsentert? Du kunne begynt med å gå laaaang i fra og så klikke og belønne hele tiden til hund hadde stålkonakt og gradvis bevege deg næremre! Jeg lover deg at din hund ikke er verre en min! Bare spør folk som var på leiren i fjor og om hva de synes om tolleren scott:P Bare et lite tips om hva som kunne hjelpe.. Men hva var det du gjorde for å få hunden til å slutte og stirre i lufta?

Men ikke sant, det er det som er problemet. Til og med i hagen, med ingen forstyrrelser kunne hun bare sitte å se tomt ut i lufta. Kikke litt på blomstene osv. Og den minste lyd forstyrret henne.

Klart hun hadde vært værre med andre hunder til stede, men bare det å være så fraværende hjemme var også et problem.

Jeg begynte med å belønne for kontakt, og gradvis holde kontakten lengre og lengre.

Nå følger hun ganske greit med de fleste steder. Følger hun ikke med sier jeg 'følg med'/'nei'. og det funker for oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men ikke sant, det er det som er problemet. Til og med i hagen, med ingen forstyrrelser kunne hun bare sitte å se tomt ut i lufta. Kikke litt på blomstene osv. Og den minste lyd forstyrret henne.

Klart hun hadde vært værre med andre hunder til stede, men bare det å være så fraværende hjemme var også et problem.

Jeg begynte med å belønne for kontakt, og gradvis holde kontakten lengre og lengre.

Nå følger hun ganske greit med de fleste steder. Følger hun ikke med sier jeg 'følg med'/'nei'. og det funker for oss.

oki :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trente järverud som alle andre har gjort, så trente jeg med klikker og nå klikkertrener jeg rent.

Grunnen til at jeg klikkertrener er fordi det er, etter min erfaring, uten tvil den mest effektive metoden å trene hund på..Og jo mer han lærer, jo fortere lærer han..Noen ganger får man nesten en følelse av at man kan lære hunden hva som helst bare ved å komunisere ved hjelp av klikkeren. Jeg går aldri tilbake :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

järverud er navnet på ekteparet som har skrevet din hund og din hund forsetter. Denne treningsmetoden går ut på å lære inn øvelser med postivforsterkning med lokkiung og luring såklart, men når hunden kan dette så skifter man reglene. når hunden kan da skal den. de spåfører hunden ubehag om hunden ikke gjør riktig. altså går over til å trene med postivstraff og nf.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min första hund, en cairn terrier, tränade jag nog efter vad som kan kallas Järverud-träning. Det fungerade väldigt dåligt för oss, mycket av träningen bygde på föremålsintresse (som han inte hade någonting av) och en del på korrigeringar (framför allt eftersom han var en sur och "svår" hund i vissa situationer i vardagen). Korrigeringarna gjorde honom bara värre, och han bet mig flera gånger. När jag sedan hade skaffat min andra hund, och börjar träna med lite annorlunda metoder, så gick träningen med terriern bättre. Han var mycket enklare att hantera med hjälp av positiva metoder.

Min andra hund, en border collie, började jag träna med mycket belöningar och mycket hjälp. Det gick bra ett tag, men när hon började bli till åren och hade gjort många tävlingar, så gick det liksom inte att lura henne längre. Jag började så smått titta på klickerträning och fick bra resultat med det.

Tredje hunden, också en border collie, är helt klickertränad. Det är nog det bästa jag har gjort i hundträningsväg. Det är så häftigt, och jag upptäcker nya saker varje vecka. Jag har aldrig haft så kul med hund förrut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min första hund, en cairn terrier, tränade jag nog efter vad som kan kallas Järverud-träning. Det fungerade väldigt dåligt för oss, mycket av träningen bygde på föremålsintresse (som han inte hade någonting av) och en del på korrigeringar (framför allt eftersom han var en sur och "svår" hund i vissa situationer i vardagen). Korrigeringarna gjorde honom bara värre, och han bet mig flera gånger. När jag sedan hade skaffat min andra hund, och börjar träna med lite annorlunda metoder, så gick träningen med terriern bättre. Han var mycket enklare att hantera med hjälp av positiva metoder.

Min andra hund, en border collie, började jag träna med mycket belöningar och mycket hjälp. Det gick bra ett tag, men när hon började bli till åren och hade gjort många tävlingar, så gick det liksom inte att lura henne längre. Jag började så smått titta på klickerträning och fick bra resultat med det.

Tredje hunden, också en border collie, är helt klickertränad. Det är nog det bästa jag har gjort i hundträningsväg. Det är så häftigt, och jag upptäcker nya saker varje vecka. Jag har aldrig haft så kul med hund förrut.

Enig! Det er så gøy å trene hund nå!! Og aha opplevelser blir man aldri lei av:-D Lærer hver dag. Det er så herlig å aldri være utlært:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...