Gå til innhold
Hundesonen.no

tanker


Kristina

Recommended Posts

Jeg bare sitter her med noen tanker..

Hvorfor er det så høye krav til hva man skal bli/ikke bli, hvordan man skal tenke, og hva man skal mene?

Hvorfor blir ofte selvstendige tenkere sett ned på?

Hvorfor kan man ikke leve i nuet, i stedet for i framtiden?

Jeg har ikke lyst til å jobbe for å tjene penger. Jeg har lyst til å jobbe med noe jeg liker, uansett om jeg blir rik eller ikke.

Jeg har ikke lyst til å jobbe hele dagen, for så å være som en halvdød gris når man kommer hjem, legge seg og gjenta alt neste dag.

Hvordan liv er det? Unntatt for de som elsker jobben sin over alt på jord osv da.

Maskiner i nirvana var det en låt som het…

Hvorfor presser foreldre på om å gå skolegang, studere og få bra jobb?

Jeg skjønner at de vil ungene sine sitt beste, men skjønner de egentlig hva som er ungens beste?

Hvorfor planlegge framtiden, når livet er så uforutsigbart?

Kan man ikke heller leve i nuet? Man er bare ung en gang.. Skole kan man ta når man er gammel og råtten.

”Hun vokser det nok av seg” er det sikkert mange som tenker. Men hvorfor må det gjelde meg, selv om det gjaldt mange andre? Hvorfor skal de voksne alltid vite best for andre?

Tiden går… Noen ganger sitter jeg bare å venter, uten at jeg veit hva jeg venter på. Men jeg venter liksom på at tiden skal gå, sånn at jeg får gjort noe.

Andre ganger føler jeg at jeg har brukt opp alt for mye tid foran pc skjermen og tven og annet tidsfordriv. At jeg egentlig ikke har noe spennendes liv.

Og tiden bare går og går. Tiden kan aldri gå tilbake, men bare en vei… Litt rart å tenke på, at jeg aldri vil oppleve det igjen, det som skjedde for 3 sekunder siden.

Og hva skjer når man ikke er mer? Hvordan føles det da? Om tiden stopper opp litt? Det kan jo føles sånn noen ganger. Tiden går fort, og tiden går sakte. Men egentlig går alt bare i ett tempo, samme tempo hele tiden. Går man ute midt på natten i iskald vær, så går tiden sakte, du bare venter på å komme hjem under dyna i det varme huset. Og plutselig er du framme. Selv om tiden gikk kjempe sakte.

Andre ganger går tiden fort, kjempe fort, som for eksempel når du har det travelt om mårran. Du skal så mye, rekker så lite.

Men hva skjer etter tiden da? Tiden kan vell ikke vare i eivgheter? Og hvor lenge er evigheten? Blir alt svart når tid og rom slutter? Hvor går rammene?

Tida går så alt for fort. Ukene flyr, og jeg føler jeg ikke har fått gjort noe fornuftig, noe gøy.

Man skal leve mens man er ung sies det, men hva skal man leve? Alt man syns er gøy?

Jeg føler fortsatt jeg mangler noe.. Som om jeg ikke har opplevd nok. Vært alt for alvorlig på en måte. Kanskje somlet bort for mye tid på seriøse ting, selv om jeg ikke er gammel. Bare 16.

Jeg veit ikke hva jeg vil vidre i livet, ang skole, jobb eller noe annet. Kanskje derfor så mye rare tanker suser rundt?

Hvordan finner man seg selv på en måte?

Er det for tidlig å tenke på?

Kanskje en lite verdifull post, men bare deler noen tanker. Noen som har lignende tanker å dele? Er intressant å lese.

Hilsen Kristina - i det filosofiske hjørnet

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kom jeg på en ting til.

De aller fleste søker å være perfekte, eller bedre enn de andre.

Bedre jobb, bedre bil, mer penger, penere utseende eller finere hund.

Men hva er det perfekte?

Og hvem bestemmer hva som er rett og galt? Det bør være opp til hvert enkelt individ, men hvorfor er det da lover på det, og hvorfor kan man komme i fengsel av å gjøre noe 'galt' som kanskje var rett i andres øyne?

Det som er rett og galt for meg er ikke sikkert det er det samme for Buddha, eller kongen. Men hvorfor er det da 'feil' å feks rane en bank? Er det feil å rane en bank fordi at du ikke vil at barna dine skal sulte?

osv osv.

Kristina i tenkemodus.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje du skulle lese litt filosofihistorie og etikk å samfunn? Hvertfall i etikk å samfunn (av gilje og grimen for eksempel). Du får ikke noen direkte svar på spørsmålene dine men de forteller litt om hvordan tankegangen rundt etiske spørsmål har vært opp igjennom tidene, og gir innblikk i de mest utbredte tankegangene. Det er veldig interessant lesing egentlig (når man ikke må pugge det til eksamen <_< )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du sier du har lyst til å ta en jobb du vil elske, og ikke for å få inn mest mulig penger.

Jeg sier: Gjør det! Og vet du ikke hva det er ennå, så bruk tiden godt til å lese litt om

forskjellige yrker. Plutselig finner du noe som er perfekt, og da føles det fantastisk rett.

Jeg gjorde det, tok en jobb jeg ville ha. Uten tanker for hva yrkesgruppen tjente, og hvor

langt jeg kunne komme i verden. Det var de mest fantastiske årene av mitt liv. Synd jeg

ikke kan jobbe med det lenger. Jeg ble skadet på jobben, og må finne meg ett nytt yrke,

men hvor enkelt er det når jeg hadde funnet det rette? Jeg er mer bitter for at jeg

må skifte yrke, enn for at jeg ble så skadet. Og det sier vel litt om hvor godt jeg likte

jobben min...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Det jeg gjør når jeg lurer på hva jeg skal gjøre er å veie opp godene og ondene med hverandre :P Så får jeg et greit svar. Noen ting foretrekker jeg å glemme. men det er meg da. Men tro meg, du er ikke alene om å ha masse sinnsykte spørsmål som kverner rundt. Kan ligge oppe hele natta å bare filosofere. Men prøver å unngå det for det kommer bare fler spørsmål :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånne ting orker jeg ikke å tenke på.. Da blir jeg bare irritert og oppgitt og har lyst til å ta livet av meg pga et system som ingen kommer til å forandre på.

Også er det de store spørsmålene da; hvorfor finnes vi i det hele tatt? Hvorfor er det et univers med liv?

*glemme alt sammen og surfe videre*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*flire litt*

pratet jo litt med deg om dette her i går. Noens livsbekymringer er at Miss Sixtyen (de er sikkert umoderne igjen for alt jeg vet) str 12 år ikke lengre passer eller at mascaraen klumper seg, andre går litt dypere i materien med fare for å ikke huske å grave seg opp i tide og ende opp i depresjoner etc. Tror mye av det der hører til alderen (ai nå høres jeg urgammel ut), som oftest går det over og i etterkant vil man være glad for at man var gjennom det på et vis.

Det nytter ikke prøve å forandre hele verden, men sin egen lille del av den kan man gjøre som man vil med så lenge det ikke går ut over andre mennesker på en vond måte. Sjeldent eller aldri nå om dagen beholder et menneske yrket sitt livet ut, det er viktig å følge inspirasjonen sin mens man har den, utbrent blir man tidsnok.

Stoppe før jeg blir sittende og skrive avhandling på jobb, hehe...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...