Jump to content
Hundesonen.no

tanker


Kristina

Recommended Posts

Posted

Jeg bare sitter her med noen tanker..

Hvorfor er det så høye krav til hva man skal bli/ikke bli, hvordan man skal tenke, og hva man skal mene?

Hvorfor blir ofte selvstendige tenkere sett ned på?

Hvorfor kan man ikke leve i nuet, i stedet for i framtiden?

Jeg har ikke lyst til å jobbe for å tjene penger. Jeg har lyst til å jobbe med noe jeg liker, uansett om jeg blir rik eller ikke.

Jeg har ikke lyst til å jobbe hele dagen, for så å være som en halvdød gris når man kommer hjem, legge seg og gjenta alt neste dag.

Hvordan liv er det? Unntatt for de som elsker jobben sin over alt på jord osv da.

Maskiner i nirvana var det en låt som het…

Hvorfor presser foreldre på om å gå skolegang, studere og få bra jobb?

Jeg skjønner at de vil ungene sine sitt beste, men skjønner de egentlig hva som er ungens beste?

Hvorfor planlegge framtiden, når livet er så uforutsigbart?

Kan man ikke heller leve i nuet? Man er bare ung en gang.. Skole kan man ta når man er gammel og råtten.

”Hun vokser det nok av seg” er det sikkert mange som tenker. Men hvorfor må det gjelde meg, selv om det gjaldt mange andre? Hvorfor skal de voksne alltid vite best for andre?

Tiden går… Noen ganger sitter jeg bare å venter, uten at jeg veit hva jeg venter på. Men jeg venter liksom på at tiden skal gå, sånn at jeg får gjort noe.

Andre ganger føler jeg at jeg har brukt opp alt for mye tid foran pc skjermen og tven og annet tidsfordriv. At jeg egentlig ikke har noe spennendes liv.

Og tiden bare går og går. Tiden kan aldri gå tilbake, men bare en vei… Litt rart å tenke på, at jeg aldri vil oppleve det igjen, det som skjedde for 3 sekunder siden.

Og hva skjer når man ikke er mer? Hvordan føles det da? Om tiden stopper opp litt? Det kan jo føles sånn noen ganger. Tiden går fort, og tiden går sakte. Men egentlig går alt bare i ett tempo, samme tempo hele tiden. Går man ute midt på natten i iskald vær, så går tiden sakte, du bare venter på å komme hjem under dyna i det varme huset. Og plutselig er du framme. Selv om tiden gikk kjempe sakte.

Andre ganger går tiden fort, kjempe fort, som for eksempel når du har det travelt om mårran. Du skal så mye, rekker så lite.

Men hva skjer etter tiden da? Tiden kan vell ikke vare i eivgheter? Og hvor lenge er evigheten? Blir alt svart når tid og rom slutter? Hvor går rammene?

Tida går så alt for fort. Ukene flyr, og jeg føler jeg ikke har fått gjort noe fornuftig, noe gøy.

Man skal leve mens man er ung sies det, men hva skal man leve? Alt man syns er gøy?

Jeg føler fortsatt jeg mangler noe.. Som om jeg ikke har opplevd nok. Vært alt for alvorlig på en måte. Kanskje somlet bort for mye tid på seriøse ting, selv om jeg ikke er gammel. Bare 16.

Jeg veit ikke hva jeg vil vidre i livet, ang skole, jobb eller noe annet. Kanskje derfor så mye rare tanker suser rundt?

Hvordan finner man seg selv på en måte?

Er det for tidlig å tenke på?

Kanskje en lite verdifull post, men bare deler noen tanker. Noen som har lignende tanker å dele? Er intressant å lese.

Hilsen Kristina - i det filosofiske hjørnet

Posted

Nå kom jeg på en ting til.

De aller fleste søker å være perfekte, eller bedre enn de andre.

Bedre jobb, bedre bil, mer penger, penere utseende eller finere hund.

Men hva er det perfekte?

Og hvem bestemmer hva som er rett og galt? Det bør være opp til hvert enkelt individ, men hvorfor er det da lover på det, og hvorfor kan man komme i fengsel av å gjøre noe 'galt' som kanskje var rett i andres øyne?

Det som er rett og galt for meg er ikke sikkert det er det samme for Buddha, eller kongen. Men hvorfor er det da 'feil' å feks rane en bank? Er det feil å rane en bank fordi at du ikke vil at barna dine skal sulte?

osv osv.

Kristina i tenkemodus.

Posted

Kanskje du skulle lese litt filosofihistorie og etikk å samfunn? Hvertfall i etikk å samfunn (av gilje og grimen for eksempel). Du får ikke noen direkte svar på spørsmålene dine men de forteller litt om hvordan tankegangen rundt etiske spørsmål har vært opp igjennom tidene, og gir innblikk i de mest utbredte tankegangene. Det er veldig interessant lesing egentlig (når man ikke må pugge det til eksamen <_< )

Posted

Vet du, sånn går jeg også rundt å tenker. Tror vi filosoferer ganske så likt :P Er ikke lett å finne ut svar på alt man lurer på.. I know.. jeg lurer og lurer, men får somregel aldri noen fornuftige svar.. :(

Posted

Du sier du har lyst til å ta en jobb du vil elske, og ikke for å få inn mest mulig penger.

Jeg sier: Gjør det! Og vet du ikke hva det er ennå, så bruk tiden godt til å lese litt om

forskjellige yrker. Plutselig finner du noe som er perfekt, og da føles det fantastisk rett.

Jeg gjorde det, tok en jobb jeg ville ha. Uten tanker for hva yrkesgruppen tjente, og hvor

langt jeg kunne komme i verden. Det var de mest fantastiske årene av mitt liv. Synd jeg

ikke kan jobbe med det lenger. Jeg ble skadet på jobben, og må finne meg ett nytt yrke,

men hvor enkelt er det når jeg hadde funnet det rette? Jeg er mer bitter for at jeg

må skifte yrke, enn for at jeg ble så skadet. Og det sier vel litt om hvor godt jeg likte

jobben min...

Guest Vicky
Posted

Det jeg gjør når jeg lurer på hva jeg skal gjøre er å veie opp godene og ondene med hverandre :P Så får jeg et greit svar. Noen ting foretrekker jeg å glemme. men det er meg da. Men tro meg, du er ikke alene om å ha masse sinnsykte spørsmål som kverner rundt. Kan ligge oppe hele natta å bare filosofere. Men prøver å unngå det for det kommer bare fler spørsmål :P

Posted

Sånne ting orker jeg ikke å tenke på.. Da blir jeg bare irritert og oppgitt og har lyst til å ta livet av meg pga et system som ingen kommer til å forandre på.

Også er det de store spørsmålene da; hvorfor finnes vi i det hele tatt? Hvorfor er det et univers med liv?

*glemme alt sammen og surfe videre*

Posted

*flire litt*

pratet jo litt med deg om dette her i går. Noens livsbekymringer er at Miss Sixtyen (de er sikkert umoderne igjen for alt jeg vet) str 12 år ikke lengre passer eller at mascaraen klumper seg, andre går litt dypere i materien med fare for å ikke huske å grave seg opp i tide og ende opp i depresjoner etc. Tror mye av det der hører til alderen (ai nå høres jeg urgammel ut), som oftest går det over og i etterkant vil man være glad for at man var gjennom det på et vis.

Det nytter ikke prøve å forandre hele verden, men sin egen lille del av den kan man gjøre som man vil med så lenge det ikke går ut over andre mennesker på en vond måte. Sjeldent eller aldri nå om dagen beholder et menneske yrket sitt livet ut, det er viktig å følge inspirasjonen sin mens man har den, utbrent blir man tidsnok.

Stoppe før jeg blir sittende og skrive avhandling på jobb, hehe...

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
    • Ja det er superlativ rase og en drøm å ha når de fungerer som de skal. Dette er min 3 jakt cocker så rasen er ikke ukjent for meg.   det trenes spesifikk på ro, avslapping på teppe både inne, ute og i bilen. men han blir irritert når han blir fulgt tilbake på plass og ender kun med biting og frustrasjon fra hans side. Han kan å gå på teppet sitt og inn i buret. Men det fungerer ikke når ha blir i modus og han holder ikke mer enn kort tid de gangene han gjør det. Så fortsatt mye igjen å jobbe på.   maten blir brukt til det meste av trening og han fungerer godt når han er i riktig modus. Hovedsakelig skjer dette når han kjeder seg, hvis han får overtenning. Både når han har fått aktivitet og når han ikke får aktivitet. Så han er en liten nøtt og knekke. i aktivitet med voksne hunder fungerer han godt. Tilpasser seg tempo og sinnsstemning. Med valper så går han fort lei etter å10min og begynner heller å bite på oss. Så da må vi ta han bort fra situasjonen. Han får lengre turer i blandt. Men fordi han spiser alt som er på bakken har vi måtte begrense det å være løs etter flere turer til dyrlegen. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...