Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • 10 years later...
Skrevet

Jeg er ganske fersk siden vår første tibetanske er 11 mnd gammel nå, men jeg kan dele litt av det jeg har sett. De er smarte og lærevillige, men sta og kan være litt trassige. De er veldig lojale og familiekjære, vil helst være der du er. Vanskelig å holde de unna sofaen siden de helst vil ligge inntil deg eller på fanget, inntil det blir for varmt. Vokterinstikt har de absolutt, varsler på lyd og bevegelse. Her må det trening til for å hindre at det blir mye bjeffing. Gjeting ligger latent, noen trener tibbene sine på sau med hell mens de fleste bare ser det som tendenser til å ville gjete sykler/biler. Ikke så ille på gjeting av folk. De fleste er vennlige mot barn og voksne, noen kan være reserverte. Vår må få litt tid på seg og få være den som tar kontakt først, men om han får snuse litt på en hånd før han blir klappet er han bestevenn med de fleste. Men han blir skeptisk overfor folk som er pågående, min bror gikk rett inn for å kose og holdt ham litt fast første gang de møttes og Uno er fortsatt ikke helt trygg på ham. Noe samkjønnsaggresjon er det, men lite krangling ellers. Vi dro på tibbetreff der 13 hunder som ikke kjente hverandre ble sluppet fri sammen, det var bare et par små tilløp til krangling mellom hanner pga en med dårlige sosiale antenner. Gemyttmessig er de en fin blanding av milde og myke men sta og egenrådige... De er kreative og kan finne på mye rart om de kjeder seg, trenger både fysiske og mentale utfordringer men vil underholde deg og more deg med sine påfunn. De er kjappe og smidige så hundesporter som agility er perfekt, lydighetstrening er mer for moro skyld. Positiv trening er cluet, de responderer dårlig på straff/hard tale da de kan hente frem en del trass. De krever MYE pelsstell om man ikke klipper dem kort. Det er egentlig bare fordeler med å klippe dem, man slipper mye vask da de elsker å bade, rulle seg eller løpe tulling i gjørme og bekker. Hjelper til med hagearbeid gjør de gjerne, eller makulering av papp og papir inne. De hopper gjerne opp på bord og benker, så man må trene på grensesetting. Noen kan utvikle separasjonsangst men med tidlig og gradvis trening er det ikke noe problem å la dem være alene hjemme. Bare rydd bort det du ikke vil de skal få tak i :ahappy: Innkalling kan være så som så, de kan det men skal bare først... så vår går med langline på i skogen. De elsker å løpe og er flotte hunder for aktive folk, men har heldigvis god avknapp inne. Sover helst på rygg med bakbena spredt :P

Morsomme, fine og lojale hunder som trenger en del aktivisering og mental trening, som må trenes med for å ikke bjeffe en del og kan være innmari sta!

Anbefaler at du ser over oppdretterlisten her og tar kontakt om det er noen i ditt nærområde, det er alltid lurt å treffe flere av dem før du bestemmer deg. Eller sjekk facebookgruppene om det skal være noen treff du kan delta på så du får sett flere av dem sammen.

  • Like 1
Skrevet

Er de rolige? Ville? Mye hopp og sprett? Ivrige? Energiske?

Har bare på følelsen at "gjeterhunder" er det mens "selvskapshunder" er roligere sånn generelt? Men siden de er gjeter og vakthund i tillegg til gruppe 9 som er selvskapshunder er jeg usikker hvordan tibetansk terrier er. .?

Skrevet

Vil vel si ivrige og energiske på tur og rolige ellers, flinke å slappe av inne :ahappy:

Det er store individuelle forskjeller og forskjeller mellom linjer både på energinivå, gemytt og størrelse så det er en fordel å snakke med oppdrettere om hvordan foreldredyrene er. På tibbegrupper på FB har det vist seg at størrelse kan variere fra små nette tisper på 5-6 kg til hannhunder på rundt 20 kg. Vår er langbeint og slank på 13,5 kg, både høyere og lengre enn rasestandard.

Vi har jo en unghund med en del energi men jeg vil ikke si han er veldig krevende. Han får en tissetur om morgenen før frokost, en times tur eller 45 min jogging i skogen på formiddagen, sover og slapper av gjennom dagen og får ny langtur på 1 til 1,5 time på ettermiddag/kveld før han går og legger seg i åtte/ni-tida. Med unntak av en tissetur er han da rolig eller sover til sju-åtte om morgenen. I helgene eller om vi er syke tåler han helt fint at det skjer mindre, han kan like godt gå og legge seg igjen etter frokost og ligge til 12...får de ligge i senga kan de visst ligge så lenge du bare gidder:ahappy: Han trenger å få løpt fra seg noen ganger i uka, med langline i skogen eller med ball på fotballbaner osv. Han har ikke noe problem med å være med på enda lengre turer bare han får pause litt underveis.

Hopp og sprett er noe man kan trene på, her er det også individuelle forskjeller. Vår er ung og litt uoppdratt så han hopper på folk for å få kos om han får lov, men mye mindre på meg enn på gubben siden jeg gir ham beskjed om å la være. Noen er snurrebasser hele livet mens andre er verdige frøkner fra de er valp... 

Men de kan absolutt skape liv og røre, de elsker å løpe rundt i hagen eller ute og sier ikke nei til en liten runde zoomies inne heller om de får lov. De er veldig tilpasningsdyktige og innretter seg fort etter eier og hvilket aktivitetsnivå de blir tilbydt.

Det jeg ser i mange grupper er at mange eiere har mer enn en TT. Da har de selskap i hverandre og aktiviserer hverandre mer med lek, her må vi være med og leke en del siden Uno er enehund. 

 

  • Like 1
Skrevet
10 minutter siden, Tomine skrev:

Ojjjj det var stor størrelsevariasjoner på tibetansk terrier. Fra 5-6 kilo til 20 kilo. Trodde de var ca.10-11 kilo. :innocent: 

Hunden din var søt på bussen :wub:

Rasestandard sier vel 36-40 cm høy og 10-12 kg, de fleste ligger rundt det. Men ja, det er variasjon. Samme med farge, det er mye variasjon selv om det er en del sort og hvitt. De kan også endre farger gjennom livet, mange som er ganske mørke kaffefargede som valper ender opp som lys kremfargede som voksne. Vår var kullsort med litt hvitt i men blir mer og mer grå i det sorte. 

På utstillinger går dommer ut fra rasestandard slik som for andre raser, så hunder som er langt utenfor rasestandard vil neppe bli stilt. 

Takk for det, jeg måtte vekke ham da vi skulle av :ahappy:

Du kan finne mye god informasjon på sidene til NTTK: http://www.nttk.no/sider.php?s=72&m=7

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...