Gå til innhold
Hundesonen.no

Fellestrening i hundeklubber


Nirm

Recommended Posts

Var på fellestreninga i en av de lokale hundeklubbenen her. Konkurransegruppa i lydighet.

Treninga foregår ved at alle går på en lang rekke, og så kommanderer instruktøren gjennom klasse 1 øvelsene for det meste. Kanskje et par øvelser til. Veldig liten egentrening egentlig. Bruker en times tid. Inkludert en god del venting, eks ved innkalling der en og en hund kalles inn.

Synes det blir generelt mye rot. Spesielt fri ved foten/lineføring på lang rekke, da folk er på forskjellig nivå, har forskjellig tempo etc. Selv står jeg over den delen, fordi jeg synes at det ødelegger mer enn jeg får trent på det jeg vil trene. Ikke kan jeg belønne akkurat når jeg vil, uten å ødelegge for andre. Og ikke kan jeg holde igjen noe ekstra sekunder før jeg starter å gå, for da krasjer jo hunden bak i meg og hunden min.

Hvordan har dere lagt opp fellestreninga på hundeklubbene deres? Hvordan ønsker dere at det evt skulle vært lagt opp? Hva er mest effektivt synes dere?

Føler meg litt egen og sær når jeg ikke vil delta på deres felles øvelser, men personlig føler jeg at Nirm har null utbytte av det, og jeg trives ikke med den måten å trene på.

Er dette måter som foregår i konkurransegrupper rundt om fortsatt? Eller er det litt utgått på dato? Veit at sosialiseringsgrupper og kurs fortsatt foregår på denne måten, men mener liksom at en konkurransegruppe burde ha kommet litt lengre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På hundeklubben, da vi trente der, så var det på samme måte som i din klubb. Alle trener samme øvelse samtidig, noe som er SVÆRT frustrerende for de (les: meg) som ikke har kommet så langt og som konstant må være den siste, dårligste og utglodde. Hvordan kan man forvente at jeg skal gå lineføring på samme måte som en med schæfer som har trent i 2-3 år?

Noen ganger deler de i to grupper om det er nok instruktører, men jeg syns det blir for mye folk til at det er effektivt.

Klikkertreningen er derimot en annen sak. Der har vi først et møte alle sammen, hvor instruktøren gir alle sammen øvelser å trene på, så trener man individuelt eller to og to samarbeider (f.eks klikke for hverandre, bruke samme rute, innkalling med doggie-zen). Instruktøren går rundt til de forskjellige. Problemet er vel at skal man trene på den måten kan man ikke være alt for mange, da rekker ikke alle å få den hjelpen man trenger. Vi er ikke så veldig mange på det kurset jeg går nå. Og det er jeg VELDIG glad for!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

i klubben jeg er medlem i så er det fritreninger, hvor de som ønsker har instruktør i 5 minutter. Så trener vi andre ellers på hva vi måtte ønske.. Og de som vil har fellesdekk sammen. Så jeg er fornøyd, trener på akkurat hva jeg vil. men må jo selvfølgelig ta hensyn til de andre om jeg f.eks skal trene på innkalling...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er veldig fornøyd med lp treningen i klubben "min".

Har en ansvarshavende som arrangerer fellesdekk, er behjelpelig ovenfor nye ansikter, ser til at treningen foregår i "sømmelige" former osv. Fol trener for seg selv i et hjørne eller felles alt ettersom hva som passer. Det er mulighet å bli dirigert dersom ønskelig.

Ca 1 gang pr mnd er det konkurrasnetrening, for de som ønsker det, med ringbånd og "dommer". Man velger selv da om det er en eller flere øvelse man ikke vil gå gjennom dersom man føler at de ikke sitter godt nok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

He he..kjenner meg igjenn her ja :P Kommer rett fra fellestrening selv og jeg synes sånt opplegg er slitsomt..Jeg er sær og kjører min egen greie.Lokeliten kunne fint ha stått sammen med de andre hundene i dag,(vi driver mye miljøtrening) men opplegget passer meg bare ikke. Jeg trener korte og intensive økter der de trener lange økter med lange øvelser. De har en person som står og komanderer alle, jeg begynner å gå når det passer meg og jeg har hunden der jeg vil ha den. Jeg komanderer han heller ikke i stå med mindre jeg ser han sannsynligvis vil gjøre det. Og jeg trener på det vi har beov for.Derfor står vi og surrer for oss selv noen meter unna de andre og føler oss skikkelig sære :P I oslo og omegn hvor vi trener annenhver tirsdag er det egentrening og det trives jeg mye bedre med.For all del, ingen kaster meg ut av torsdagstreningen fordi om jeg er litt anarkist i opplegget mitt, men man føler seg jo litt rar..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Retrieverklubben her i Trondheim har det sånn som du, Nirm, beskriver, på de såkalte miljøtreningene. Alle går rundt i ring samtidig, også kjøres det felles sitt og bli, dekk og bli, innkalling, møtesituasjoner og å forholde seg rolig selv om det skytes ved siden av, eller selv om det faller en dummy et par meter bortenfor.

Dette er trening på en måte som ikke passer Tinka og meg i det hele tatt, det var derfor vi sluttet. Men om jeg vil ha litt forstyrrelser en dag de har miljøtrening er det ikke verre enn at jeg går bort og trener for meg selv på sidelinja. Men da velger jeg heller å trene med andre, hvor man får hjelp til det man trenger hjelp til, og hvor man samtidig får forstyrrelser (hunder) ved siden av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så godt at det ikke bare er jeg som er sær og står i et hjøre for meg selv da. :P

Har motsatt problem av IW. Treningskameratene er klasse 1 utøvere for det meste, og Nirm skal debutere i Eliten snart. Men uansett hvilket nivå man er i, så er det ikke lett å trene på akkurat det samme som de andre.

Men så lenge ingen har interesse av å gjøre noe selv på treninga, så blir det samme hakket i plata hver gang... Fremskritt på en del av ekvipasjene er mangelvare.

Er kunnskapen om hundetrening stagnert i enkelte klubber? Mye av innlæring hos oss, foregår faktisk i disse felles ruslerundene. Selv på hunder som er miljøsvake og forstyrres lett av det som skjer rundt. Er kanskje en grunn til at klubben har få ekvipasjer i de høyeste klassene.

Det som irriterer meg mest, er at hundene får gå å gjøre feil på feil på feil. Og siden aldri noe rettes opp, så vil jo ikke øvelsene bli bra i det hele tatt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må rette litt på deg Julie, du beskriver kursene våre :P

På fritreningene til gilabb.com legges mye vekt på det sosiale, for det er nettopp det fellestreninger er. Vi passer på å ha pauser samtidig, slik at alle trives og blir kjent med nye og hverandre. Folk trener på akkurat det de vil, enten det er å gå pent i bånd eller neseprøver. Noen kommer med valpen sin for å trene på kontakt og at den skal lære seg at det er fører som er morsom og ikke andre hunder.

I og med at vi legger så mye vekt på det sosiale opplever vi aldri at det er noen som ikke tør spørre om hjelp, enten det er løsninger på problemer eller å holde go'bit skål etc. Det er ingen som kan alt, men sammen klarer vi løse de fleste problemer som dukker opp.

Ekvipasjene trener på det nivået de er på. Men vi oppmuntrer de fleste til å trene på klasse 3/elite øvelser allikevel, fordi de fleste er ofte dritt lei hele klasse 1 øvelsene før de i det hele tatt har begynt. Vi har stor plass(rundt 3 mål vil jeg tro), slik at de hundene som ikke er så miljøsterke kan trekke seg litt unna og gradvis komme nærmere.

Jeg er godt fornøyd med opplegget, og et godt alternativ til andre fritreninger. Pluss at det er så mange glade mennesker på trening, for de som bruker korreksjon i treningen ikke er velkommen på våre fritreninger :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånne fellesmarsjeringer... trodde det var mest populært i "gamle dager", jeg?

Det var noe FRYKTELIG mas, og var ikke akkurat veien å gå dersom du skulle drive det videre, var min erfaring - fordi det var ulikt nivå på hundene, det ble mer marsjering uten særlig bra innlæring, fordi man nettopp ikke fikk verken belønnet eller stoppet når det var nødvendig etc.

Ja, sikkert fint for dem som "bare" skal ha en grei familiehund og lære litt øvelser. Men på en KONKURRANSEgruppe synes jeg kanskje det er veldig passé?

Jeg tror ikke det å løse opp gruppen på annet vis vil gjøre at noen ikke vil "tørre" å spørre om ting, det kommer vel mer an på den generelle tonen enn på om man marsjerer i flokk. Trente agility i en veldig trivelig klubb, og der var det separat trening i korte økter, to hunder på hver sin bane, man rakk over mye, hundene ble ikke forstyrret av alt mulig rart, og det var da likevel riktig så sosialt og lav terskel for spørsmål.

Jeg vil heller si det slik... det er ikke særlig MER gøy å være "den sære" som trekker seg unna, fordi treningen ikke passer egen hund, men som likevel trenger endel miljø rundt med andre hunder for å få trent.

Og for å være helt ærlig... fint med "glade mennesker", jada, men aller finest med god trening for HUNDEN, som slipper forstyrrelser som er unødvendige fra andre med andre ambisjoner eller rett og slett marsjtakt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På fellestreningen med nidaros er det for det meste egentrening, men vi går ofte sammens i grupper for å trene på ting sammen. Sist gang hadde vi (jeg og ask var ikke med på det da..) Fellesdekk, og fellessitt. Gangen før der var det fritt hopp over hinder som sto på planen.

Her kan folk komme med ønsker om hva de vil trene / ha hjelp til, så gjør vi det. :P vi trener akkurat det vi vil, og så kan de som vil henge seg på. Om ingen ber om det, blir heller ingenting organisert.

jeg synns det er bedre å trene slik enn å trene med instruktør som hele tiden forteller hva vi skal gjøre. jeg synns det er greit og bli fortalt hvordan jeg skal gjøre ting, men vil helst legge opp treningen selv. derfor er kveldene med brukshundklubben perfkete for meg og ask! :P

EDIT: Vi har også pause samtidig, og da er det mye snakk om hund og lydighet, agility bruks osv, alt egentlig. det er ofte i disse pausene vi finner ut at kanskje vi skal ta noe felles, fordi det gjenom samtalen kommer frem at flere sliter med det eller det, eller at de bare trenger å gå gjenom det. På felleskurset her, er det både eliteklasse deltagere og slike som meg som enda ikke har bronsemerket en gang. :P Treningsmetode kan du også velge selv, noen trener hardere ,mens noen klikker. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen av de mange stedene jeg trener, trener vi sånn som du beskriver i startinnlegget. Jeg syntes dette er en yppelig måte å trene på. Nå er riktig nok instruktøren rimelig drillet på dette, så han klarer hele veien å legge merke til ting vi kan forbedre oss på. Han gir tilbake meldiger feller for alle, i tillegg til at han gir tilbakemeldiger individuellt. Lærer kjempe mye. MEN i tillegg til at vi går på denne måten har vi "fri-trening" der vi går på forskjellige "poster" og øver sammen med an annen i gruppa. Her kan vi gi tilbakemeldiger til hverandre og hva man kan gjøre bedre og hva som er veldig bra. Instruktøren går også mellom de forskjellige kursdeltakerene og gir tilbakemeldiger. Men jevne mellomrom samler instruktøren oss og gir mer detaljert tilbakemeldig om hva vi kan jobbe med og viser/demontrer forskjellige ting for oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I klubben "min" har vi delt inn treninga i to grupper. Ei lydighetsgruppe hvor vi trener lydighets øvelser, har det moro å får individuellbedømming. Den andre gruppa er miljøtrening hvor egentreninga er på et mye høyere nivå. Der trener de som oftest på å få kontakt med fører, og det er jo en ganske vid øvelse med felles mål :P

Tilbake til lydighet: Trenern i lydigheta sier det at hvis du føler for, trekk deg unna og jobb for deg selv! Han er en veldig flink trener som sier at du skal trene på det nivået du er på og jobbe ut fra det. Det er noen av oss som har stå under marsj inne, andre hunder kan ikke stå. Da sier han at du skal trene på kun stå. Vi trener 25min-halv times økter, og har felles pause med miljøtreninga. Det er en sosial klubb hvor alle nye blir tatt godt vare på :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...