Gå til innhold
Hundesonen.no

Fellestrening i hundeklubber


Nirm

Recommended Posts

Skrevet

Var på fellestreninga i en av de lokale hundeklubbenen her. Konkurransegruppa i lydighet.

Treninga foregår ved at alle går på en lang rekke, og så kommanderer instruktøren gjennom klasse 1 øvelsene for det meste. Kanskje et par øvelser til. Veldig liten egentrening egentlig. Bruker en times tid. Inkludert en god del venting, eks ved innkalling der en og en hund kalles inn.

Synes det blir generelt mye rot. Spesielt fri ved foten/lineføring på lang rekke, da folk er på forskjellig nivå, har forskjellig tempo etc. Selv står jeg over den delen, fordi jeg synes at det ødelegger mer enn jeg får trent på det jeg vil trene. Ikke kan jeg belønne akkurat når jeg vil, uten å ødelegge for andre. Og ikke kan jeg holde igjen noe ekstra sekunder før jeg starter å gå, for da krasjer jo hunden bak i meg og hunden min.

Hvordan har dere lagt opp fellestreninga på hundeklubbene deres? Hvordan ønsker dere at det evt skulle vært lagt opp? Hva er mest effektivt synes dere?

Føler meg litt egen og sær når jeg ikke vil delta på deres felles øvelser, men personlig føler jeg at Nirm har null utbytte av det, og jeg trives ikke med den måten å trene på.

Er dette måter som foregår i konkurransegrupper rundt om fortsatt? Eller er det litt utgått på dato? Veit at sosialiseringsgrupper og kurs fortsatt foregår på denne måten, men mener liksom at en konkurransegruppe burde ha kommet litt lengre.

Skrevet

På hundeklubben, da vi trente der, så var det på samme måte som i din klubb. Alle trener samme øvelse samtidig, noe som er SVÆRT frustrerende for de (les: meg) som ikke har kommet så langt og som konstant må være den siste, dårligste og utglodde. Hvordan kan man forvente at jeg skal gå lineføring på samme måte som en med schæfer som har trent i 2-3 år?

Noen ganger deler de i to grupper om det er nok instruktører, men jeg syns det blir for mye folk til at det er effektivt.

Klikkertreningen er derimot en annen sak. Der har vi først et møte alle sammen, hvor instruktøren gir alle sammen øvelser å trene på, så trener man individuelt eller to og to samarbeider (f.eks klikke for hverandre, bruke samme rute, innkalling med doggie-zen). Instruktøren går rundt til de forskjellige. Problemet er vel at skal man trene på den måten kan man ikke være alt for mange, da rekker ikke alle å få den hjelpen man trenger. Vi er ikke så veldig mange på det kurset jeg går nå. Og det er jeg VELDIG glad for!

Skrevet

i klubben jeg er medlem i så er det fritreninger, hvor de som ønsker har instruktør i 5 minutter. Så trener vi andre ellers på hva vi måtte ønske.. Og de som vil har fellesdekk sammen. Så jeg er fornøyd, trener på akkurat hva jeg vil. men må jo selvfølgelig ta hensyn til de andre om jeg f.eks skal trene på innkalling...

Skrevet

Er veldig fornøyd med lp treningen i klubben "min".

Har en ansvarshavende som arrangerer fellesdekk, er behjelpelig ovenfor nye ansikter, ser til at treningen foregår i "sømmelige" former osv. Fol trener for seg selv i et hjørne eller felles alt ettersom hva som passer. Det er mulighet å bli dirigert dersom ønskelig.

Ca 1 gang pr mnd er det konkurrasnetrening, for de som ønsker det, med ringbånd og "dommer". Man velger selv da om det er en eller flere øvelse man ikke vil gå gjennom dersom man føler at de ikke sitter godt nok.

Skrevet

He he..kjenner meg igjenn her ja :P Kommer rett fra fellestrening selv og jeg synes sånt opplegg er slitsomt..Jeg er sær og kjører min egen greie.Lokeliten kunne fint ha stått sammen med de andre hundene i dag,(vi driver mye miljøtrening) men opplegget passer meg bare ikke. Jeg trener korte og intensive økter der de trener lange økter med lange øvelser. De har en person som står og komanderer alle, jeg begynner å gå når det passer meg og jeg har hunden der jeg vil ha den. Jeg komanderer han heller ikke i stå med mindre jeg ser han sannsynligvis vil gjøre det. Og jeg trener på det vi har beov for.Derfor står vi og surrer for oss selv noen meter unna de andre og føler oss skikkelig sære :P I oslo og omegn hvor vi trener annenhver tirsdag er det egentrening og det trives jeg mye bedre med.For all del, ingen kaster meg ut av torsdagstreningen fordi om jeg er litt anarkist i opplegget mitt, men man føler seg jo litt rar..

Skrevet

Retrieverklubben her i Trondheim har det sånn som du, Nirm, beskriver, på de såkalte miljøtreningene. Alle går rundt i ring samtidig, også kjøres det felles sitt og bli, dekk og bli, innkalling, møtesituasjoner og å forholde seg rolig selv om det skytes ved siden av, eller selv om det faller en dummy et par meter bortenfor.

Dette er trening på en måte som ikke passer Tinka og meg i det hele tatt, det var derfor vi sluttet. Men om jeg vil ha litt forstyrrelser en dag de har miljøtrening er det ikke verre enn at jeg går bort og trener for meg selv på sidelinja. Men da velger jeg heller å trene med andre, hvor man får hjelp til det man trenger hjelp til, og hvor man samtidig får forstyrrelser (hunder) ved siden av.

Skrevet

Så godt at det ikke bare er jeg som er sær og står i et hjøre for meg selv da. :P

Har motsatt problem av IW. Treningskameratene er klasse 1 utøvere for det meste, og Nirm skal debutere i Eliten snart. Men uansett hvilket nivå man er i, så er det ikke lett å trene på akkurat det samme som de andre.

Men så lenge ingen har interesse av å gjøre noe selv på treninga, så blir det samme hakket i plata hver gang... Fremskritt på en del av ekvipasjene er mangelvare.

Er kunnskapen om hundetrening stagnert i enkelte klubber? Mye av innlæring hos oss, foregår faktisk i disse felles ruslerundene. Selv på hunder som er miljøsvake og forstyrres lett av det som skjer rundt. Er kanskje en grunn til at klubben har få ekvipasjer i de høyeste klassene.

Det som irriterer meg mest, er at hundene får gå å gjøre feil på feil på feil. Og siden aldri noe rettes opp, så vil jo ikke øvelsene bli bra i det hele tatt...

Skrevet

Må rette litt på deg Julie, du beskriver kursene våre :P

På fritreningene til gilabb.com legges mye vekt på det sosiale, for det er nettopp det fellestreninger er. Vi passer på å ha pauser samtidig, slik at alle trives og blir kjent med nye og hverandre. Folk trener på akkurat det de vil, enten det er å gå pent i bånd eller neseprøver. Noen kommer med valpen sin for å trene på kontakt og at den skal lære seg at det er fører som er morsom og ikke andre hunder.

I og med at vi legger så mye vekt på det sosiale opplever vi aldri at det er noen som ikke tør spørre om hjelp, enten det er løsninger på problemer eller å holde go'bit skål etc. Det er ingen som kan alt, men sammen klarer vi løse de fleste problemer som dukker opp.

Ekvipasjene trener på det nivået de er på. Men vi oppmuntrer de fleste til å trene på klasse 3/elite øvelser allikevel, fordi de fleste er ofte dritt lei hele klasse 1 øvelsene før de i det hele tatt har begynt. Vi har stor plass(rundt 3 mål vil jeg tro), slik at de hundene som ikke er så miljøsterke kan trekke seg litt unna og gradvis komme nærmere.

Jeg er godt fornøyd med opplegget, og et godt alternativ til andre fritreninger. Pluss at det er så mange glade mennesker på trening, for de som bruker korreksjon i treningen ikke er velkommen på våre fritreninger :P

Skrevet

Sånne fellesmarsjeringer... trodde det var mest populært i "gamle dager", jeg?

Det var noe FRYKTELIG mas, og var ikke akkurat veien å gå dersom du skulle drive det videre, var min erfaring - fordi det var ulikt nivå på hundene, det ble mer marsjering uten særlig bra innlæring, fordi man nettopp ikke fikk verken belønnet eller stoppet når det var nødvendig etc.

Ja, sikkert fint for dem som "bare" skal ha en grei familiehund og lære litt øvelser. Men på en KONKURRANSEgruppe synes jeg kanskje det er veldig passé?

Jeg tror ikke det å løse opp gruppen på annet vis vil gjøre at noen ikke vil "tørre" å spørre om ting, det kommer vel mer an på den generelle tonen enn på om man marsjerer i flokk. Trente agility i en veldig trivelig klubb, og der var det separat trening i korte økter, to hunder på hver sin bane, man rakk over mye, hundene ble ikke forstyrret av alt mulig rart, og det var da likevel riktig så sosialt og lav terskel for spørsmål.

Jeg vil heller si det slik... det er ikke særlig MER gøy å være "den sære" som trekker seg unna, fordi treningen ikke passer egen hund, men som likevel trenger endel miljø rundt med andre hunder for å få trent.

Og for å være helt ærlig... fint med "glade mennesker", jada, men aller finest med god trening for HUNDEN, som slipper forstyrrelser som er unødvendige fra andre med andre ambisjoner eller rett og slett marsjtakt...

Skrevet

På fellestreningen med nidaros er det for det meste egentrening, men vi går ofte sammens i grupper for å trene på ting sammen. Sist gang hadde vi (jeg og ask var ikke med på det da..) Fellesdekk, og fellessitt. Gangen før der var det fritt hopp over hinder som sto på planen.

Her kan folk komme med ønsker om hva de vil trene / ha hjelp til, så gjør vi det. :P vi trener akkurat det vi vil, og så kan de som vil henge seg på. Om ingen ber om det, blir heller ingenting organisert.

jeg synns det er bedre å trene slik enn å trene med instruktør som hele tiden forteller hva vi skal gjøre. jeg synns det er greit og bli fortalt hvordan jeg skal gjøre ting, men vil helst legge opp treningen selv. derfor er kveldene med brukshundklubben perfkete for meg og ask! :P

EDIT: Vi har også pause samtidig, og da er det mye snakk om hund og lydighet, agility bruks osv, alt egentlig. det er ofte i disse pausene vi finner ut at kanskje vi skal ta noe felles, fordi det gjenom samtalen kommer frem at flere sliter med det eller det, eller at de bare trenger å gå gjenom det. På felleskurset her, er det både eliteklasse deltagere og slike som meg som enda ikke har bronsemerket en gang. :P Treningsmetode kan du også velge selv, noen trener hardere ,mens noen klikker. :P

Skrevet

Noen av de mange stedene jeg trener, trener vi sånn som du beskriver i startinnlegget. Jeg syntes dette er en yppelig måte å trene på. Nå er riktig nok instruktøren rimelig drillet på dette, så han klarer hele veien å legge merke til ting vi kan forbedre oss på. Han gir tilbake meldiger feller for alle, i tillegg til at han gir tilbakemeldiger individuellt. Lærer kjempe mye. MEN i tillegg til at vi går på denne måten har vi "fri-trening" der vi går på forskjellige "poster" og øver sammen med an annen i gruppa. Her kan vi gi tilbakemeldiger til hverandre og hva man kan gjøre bedre og hva som er veldig bra. Instruktøren går også mellom de forskjellige kursdeltakerene og gir tilbakemeldiger. Men jevne mellomrom samler instruktøren oss og gir mer detaljert tilbakemeldig om hva vi kan jobbe med og viser/demontrer forskjellige ting for oss.

Skrevet

I klubben "min" har vi delt inn treninga i to grupper. Ei lydighetsgruppe hvor vi trener lydighets øvelser, har det moro å får individuellbedømming. Den andre gruppa er miljøtrening hvor egentreninga er på et mye høyere nivå. Der trener de som oftest på å få kontakt med fører, og det er jo en ganske vid øvelse med felles mål :P

Tilbake til lydighet: Trenern i lydigheta sier det at hvis du føler for, trekk deg unna og jobb for deg selv! Han er en veldig flink trener som sier at du skal trene på det nivået du er på og jobbe ut fra det. Det er noen av oss som har stå under marsj inne, andre hunder kan ikke stå. Da sier han at du skal trene på kun stå. Vi trener 25min-halv times økter, og har felles pause med miljøtreninga. Det er en sosial klubb hvor alle nye blir tatt godt vare på :(

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...