Gå til innhold
Hundesonen.no

Fellestrening i hundeklubber


Nirm

Recommended Posts

Var på fellestreninga i en av de lokale hundeklubbenen her. Konkurransegruppa i lydighet.

Treninga foregår ved at alle går på en lang rekke, og så kommanderer instruktøren gjennom klasse 1 øvelsene for det meste. Kanskje et par øvelser til. Veldig liten egentrening egentlig. Bruker en times tid. Inkludert en god del venting, eks ved innkalling der en og en hund kalles inn.

Synes det blir generelt mye rot. Spesielt fri ved foten/lineføring på lang rekke, da folk er på forskjellig nivå, har forskjellig tempo etc. Selv står jeg over den delen, fordi jeg synes at det ødelegger mer enn jeg får trent på det jeg vil trene. Ikke kan jeg belønne akkurat når jeg vil, uten å ødelegge for andre. Og ikke kan jeg holde igjen noe ekstra sekunder før jeg starter å gå, for da krasjer jo hunden bak i meg og hunden min.

Hvordan har dere lagt opp fellestreninga på hundeklubbene deres? Hvordan ønsker dere at det evt skulle vært lagt opp? Hva er mest effektivt synes dere?

Føler meg litt egen og sær når jeg ikke vil delta på deres felles øvelser, men personlig føler jeg at Nirm har null utbytte av det, og jeg trives ikke med den måten å trene på.

Er dette måter som foregår i konkurransegrupper rundt om fortsatt? Eller er det litt utgått på dato? Veit at sosialiseringsgrupper og kurs fortsatt foregår på denne måten, men mener liksom at en konkurransegruppe burde ha kommet litt lengre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På hundeklubben, da vi trente der, så var det på samme måte som i din klubb. Alle trener samme øvelse samtidig, noe som er SVÆRT frustrerende for de (les: meg) som ikke har kommet så langt og som konstant må være den siste, dårligste og utglodde. Hvordan kan man forvente at jeg skal gå lineføring på samme måte som en med schæfer som har trent i 2-3 år?

Noen ganger deler de i to grupper om det er nok instruktører, men jeg syns det blir for mye folk til at det er effektivt.

Klikkertreningen er derimot en annen sak. Der har vi først et møte alle sammen, hvor instruktøren gir alle sammen øvelser å trene på, så trener man individuelt eller to og to samarbeider (f.eks klikke for hverandre, bruke samme rute, innkalling med doggie-zen). Instruktøren går rundt til de forskjellige. Problemet er vel at skal man trene på den måten kan man ikke være alt for mange, da rekker ikke alle å få den hjelpen man trenger. Vi er ikke så veldig mange på det kurset jeg går nå. Og det er jeg VELDIG glad for!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

i klubben jeg er medlem i så er det fritreninger, hvor de som ønsker har instruktør i 5 minutter. Så trener vi andre ellers på hva vi måtte ønske.. Og de som vil har fellesdekk sammen. Så jeg er fornøyd, trener på akkurat hva jeg vil. men må jo selvfølgelig ta hensyn til de andre om jeg f.eks skal trene på innkalling...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er veldig fornøyd med lp treningen i klubben "min".

Har en ansvarshavende som arrangerer fellesdekk, er behjelpelig ovenfor nye ansikter, ser til at treningen foregår i "sømmelige" former osv. Fol trener for seg selv i et hjørne eller felles alt ettersom hva som passer. Det er mulighet å bli dirigert dersom ønskelig.

Ca 1 gang pr mnd er det konkurrasnetrening, for de som ønsker det, med ringbånd og "dommer". Man velger selv da om det er en eller flere øvelse man ikke vil gå gjennom dersom man føler at de ikke sitter godt nok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

He he..kjenner meg igjenn her ja :P Kommer rett fra fellestrening selv og jeg synes sånt opplegg er slitsomt..Jeg er sær og kjører min egen greie.Lokeliten kunne fint ha stått sammen med de andre hundene i dag,(vi driver mye miljøtrening) men opplegget passer meg bare ikke. Jeg trener korte og intensive økter der de trener lange økter med lange øvelser. De har en person som står og komanderer alle, jeg begynner å gå når det passer meg og jeg har hunden der jeg vil ha den. Jeg komanderer han heller ikke i stå med mindre jeg ser han sannsynligvis vil gjøre det. Og jeg trener på det vi har beov for.Derfor står vi og surrer for oss selv noen meter unna de andre og føler oss skikkelig sære :P I oslo og omegn hvor vi trener annenhver tirsdag er det egentrening og det trives jeg mye bedre med.For all del, ingen kaster meg ut av torsdagstreningen fordi om jeg er litt anarkist i opplegget mitt, men man føler seg jo litt rar..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Retrieverklubben her i Trondheim har det sånn som du, Nirm, beskriver, på de såkalte miljøtreningene. Alle går rundt i ring samtidig, også kjøres det felles sitt og bli, dekk og bli, innkalling, møtesituasjoner og å forholde seg rolig selv om det skytes ved siden av, eller selv om det faller en dummy et par meter bortenfor.

Dette er trening på en måte som ikke passer Tinka og meg i det hele tatt, det var derfor vi sluttet. Men om jeg vil ha litt forstyrrelser en dag de har miljøtrening er det ikke verre enn at jeg går bort og trener for meg selv på sidelinja. Men da velger jeg heller å trene med andre, hvor man får hjelp til det man trenger hjelp til, og hvor man samtidig får forstyrrelser (hunder) ved siden av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så godt at det ikke bare er jeg som er sær og står i et hjøre for meg selv da. :P

Har motsatt problem av IW. Treningskameratene er klasse 1 utøvere for det meste, og Nirm skal debutere i Eliten snart. Men uansett hvilket nivå man er i, så er det ikke lett å trene på akkurat det samme som de andre.

Men så lenge ingen har interesse av å gjøre noe selv på treninga, så blir det samme hakket i plata hver gang... Fremskritt på en del av ekvipasjene er mangelvare.

Er kunnskapen om hundetrening stagnert i enkelte klubber? Mye av innlæring hos oss, foregår faktisk i disse felles ruslerundene. Selv på hunder som er miljøsvake og forstyrres lett av det som skjer rundt. Er kanskje en grunn til at klubben har få ekvipasjer i de høyeste klassene.

Det som irriterer meg mest, er at hundene får gå å gjøre feil på feil på feil. Og siden aldri noe rettes opp, så vil jo ikke øvelsene bli bra i det hele tatt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må rette litt på deg Julie, du beskriver kursene våre :P

På fritreningene til gilabb.com legges mye vekt på det sosiale, for det er nettopp det fellestreninger er. Vi passer på å ha pauser samtidig, slik at alle trives og blir kjent med nye og hverandre. Folk trener på akkurat det de vil, enten det er å gå pent i bånd eller neseprøver. Noen kommer med valpen sin for å trene på kontakt og at den skal lære seg at det er fører som er morsom og ikke andre hunder.

I og med at vi legger så mye vekt på det sosiale opplever vi aldri at det er noen som ikke tør spørre om hjelp, enten det er løsninger på problemer eller å holde go'bit skål etc. Det er ingen som kan alt, men sammen klarer vi løse de fleste problemer som dukker opp.

Ekvipasjene trener på det nivået de er på. Men vi oppmuntrer de fleste til å trene på klasse 3/elite øvelser allikevel, fordi de fleste er ofte dritt lei hele klasse 1 øvelsene før de i det hele tatt har begynt. Vi har stor plass(rundt 3 mål vil jeg tro), slik at de hundene som ikke er så miljøsterke kan trekke seg litt unna og gradvis komme nærmere.

Jeg er godt fornøyd med opplegget, og et godt alternativ til andre fritreninger. Pluss at det er så mange glade mennesker på trening, for de som bruker korreksjon i treningen ikke er velkommen på våre fritreninger :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånne fellesmarsjeringer... trodde det var mest populært i "gamle dager", jeg?

Det var noe FRYKTELIG mas, og var ikke akkurat veien å gå dersom du skulle drive det videre, var min erfaring - fordi det var ulikt nivå på hundene, det ble mer marsjering uten særlig bra innlæring, fordi man nettopp ikke fikk verken belønnet eller stoppet når det var nødvendig etc.

Ja, sikkert fint for dem som "bare" skal ha en grei familiehund og lære litt øvelser. Men på en KONKURRANSEgruppe synes jeg kanskje det er veldig passé?

Jeg tror ikke det å løse opp gruppen på annet vis vil gjøre at noen ikke vil "tørre" å spørre om ting, det kommer vel mer an på den generelle tonen enn på om man marsjerer i flokk. Trente agility i en veldig trivelig klubb, og der var det separat trening i korte økter, to hunder på hver sin bane, man rakk over mye, hundene ble ikke forstyrret av alt mulig rart, og det var da likevel riktig så sosialt og lav terskel for spørsmål.

Jeg vil heller si det slik... det er ikke særlig MER gøy å være "den sære" som trekker seg unna, fordi treningen ikke passer egen hund, men som likevel trenger endel miljø rundt med andre hunder for å få trent.

Og for å være helt ærlig... fint med "glade mennesker", jada, men aller finest med god trening for HUNDEN, som slipper forstyrrelser som er unødvendige fra andre med andre ambisjoner eller rett og slett marsjtakt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På fellestreningen med nidaros er det for det meste egentrening, men vi går ofte sammens i grupper for å trene på ting sammen. Sist gang hadde vi (jeg og ask var ikke med på det da..) Fellesdekk, og fellessitt. Gangen før der var det fritt hopp over hinder som sto på planen.

Her kan folk komme med ønsker om hva de vil trene / ha hjelp til, så gjør vi det. :P vi trener akkurat det vi vil, og så kan de som vil henge seg på. Om ingen ber om det, blir heller ingenting organisert.

jeg synns det er bedre å trene slik enn å trene med instruktør som hele tiden forteller hva vi skal gjøre. jeg synns det er greit og bli fortalt hvordan jeg skal gjøre ting, men vil helst legge opp treningen selv. derfor er kveldene med brukshundklubben perfkete for meg og ask! :P

EDIT: Vi har også pause samtidig, og da er det mye snakk om hund og lydighet, agility bruks osv, alt egentlig. det er ofte i disse pausene vi finner ut at kanskje vi skal ta noe felles, fordi det gjenom samtalen kommer frem at flere sliter med det eller det, eller at de bare trenger å gå gjenom det. På felleskurset her, er det både eliteklasse deltagere og slike som meg som enda ikke har bronsemerket en gang. :P Treningsmetode kan du også velge selv, noen trener hardere ,mens noen klikker. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen av de mange stedene jeg trener, trener vi sånn som du beskriver i startinnlegget. Jeg syntes dette er en yppelig måte å trene på. Nå er riktig nok instruktøren rimelig drillet på dette, så han klarer hele veien å legge merke til ting vi kan forbedre oss på. Han gir tilbake meldiger feller for alle, i tillegg til at han gir tilbakemeldiger individuellt. Lærer kjempe mye. MEN i tillegg til at vi går på denne måten har vi "fri-trening" der vi går på forskjellige "poster" og øver sammen med an annen i gruppa. Her kan vi gi tilbakemeldiger til hverandre og hva man kan gjøre bedre og hva som er veldig bra. Instruktøren går også mellom de forskjellige kursdeltakerene og gir tilbakemeldiger. Men jevne mellomrom samler instruktøren oss og gir mer detaljert tilbakemeldig om hva vi kan jobbe med og viser/demontrer forskjellige ting for oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I klubben "min" har vi delt inn treninga i to grupper. Ei lydighetsgruppe hvor vi trener lydighets øvelser, har det moro å får individuellbedømming. Den andre gruppa er miljøtrening hvor egentreninga er på et mye høyere nivå. Der trener de som oftest på å få kontakt med fører, og det er jo en ganske vid øvelse med felles mål :P

Tilbake til lydighet: Trenern i lydigheta sier det at hvis du føler for, trekk deg unna og jobb for deg selv! Han er en veldig flink trener som sier at du skal trene på det nivået du er på og jobbe ut fra det. Det er noen av oss som har stå under marsj inne, andre hunder kan ikke stå. Da sier han at du skal trene på kun stå. Vi trener 25min-halv times økter, og har felles pause med miljøtreninga. Det er en sosial klubb hvor alle nye blir tatt godt vare på :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...