Gå til innhold
Hundesonen.no

Har du "gneldre bikkje"?


Renate A

Recommended Posts

Skrevet

Lurer bare på om du har en så kalt "gnelder bikkje"?

Gjør du noe med boffingen?

Chicka bjeffer veldig skjelden, som regel om noe skjer uten for husveggene som hun må si i fra om.

Da sier jeg "det er greit" så gir hun seg.

Skrevet

Nei heldigvis. Hun kan boffe ved vinduet iblandt eller hvis det ringer på, men vi har vært ganske streng med dette. Et bjeff og rett på plassen sin.. Det er okei hvis hunden bjeffer 1 gang ved ringeklokken, men blir det 2-3 så er det TI STILL og rett på plass. Ute får hun heller ikke lov å bjeffe. (feks på en hund, folk etc) Men er hun skikkelig gira feks ved trekking, lar vi henne få gitt utløp for det med stemmen. Men hun er veldig grei sånn sett når det gjelder bjeff. Klarer ikke bjeffehunder. huff!

Skrevet

jeg har buhund, det taler for seg selv. Med innstinkter som tilsier at den skal varsle når det kommer noen og halse når den finner vilt på tur, så blir det en del bjeffing ;) Men det viste jeg da vi skrev kontrakten så kom ikke som noe sjokk :D vil si bjeffing tildels er med på det du skriver under for når det gjleder buhunden.

vi slår ganske hardt ned på bjeffing når han står ute på platten. For 6 mnd siden ble han helt "gal" når vi så folk på tur også, men nå passerer han, og går mot både sykklister og vanlig spaserende mennesker.

Skrevet

Jepp.. jeg har nok en gneldrebikkje.

Hun bjeffer når det kommer noen mot tomta vår, eller banker på døra.

hun er ikke agressiv eller noe. Det er nok bare vaktinnstinktet som tar overhånd. HUn har aldri angrepet noen. Men hun bjeffer/hviner mot dem, men det skal jo portisene også gjøre.

Men jeg pleier å rose henne når hun er flink og ikke bjeffer, og jeg tar henne vekk fra dem hun bjefer på når hun gjø det. også roser jeg henne når hun roer seg igjen..

Skrevet

Aldri en lyd inne...med mindre han blir for gira i lek med katta..det hender det at det kommer noen skarpe bjeff.Men ute når han står i bånd..da skal ingen i nabolaget tenke på å gå forbi huset hans for han er kongen, kongen det er han..Det er noe skikkelig drit skal jeg være helt ærlig og jeg komanderer han rett inn med engang jeg hører han begynner.

Har tidligere hatt hunder med overdreven vokting. På min første gronnis så stengte jeg av vinduene nederst så han ikke fikk kikket ut og jeg roste han og " sjekket" hver gang han satte i gang.Da ga det seg mye utrolig nok.Pan voktet helt sykt.Jeg sov 5 hele netter i de nesten 2 årene jeg hadde han.Han gneldra helt hysterisk flere ganger i løpet av natten og det eneste som roet han og var ros..ble jeg skarp eller irritert i stemmen holdt han det gående hele natten i flere uker.Men han var noe for seg selv da..

De to voktet jo pga usikkerhet.Jeg ville blitt litt rådløs hvis Loke begynnte her inne for han er (litt for) selvsikker og trygg. Har liksom ikke så mye erfaring med sånne hunder jeg ;)

Skrevet

Nei, absolutt ikke ;) Det er jeg glad for! Puddler (særlig av småvariantene) er jo kjent for å være gneldrebikkjer, men det har vel noe med hva du gjør det til også :D

Skrevet

Gneldrebikkje vil jeg ikke kalle det. Hu bjeffer på ringeklokka eller hvis hu hører noen ukjente. Men skjelden noe mer enn det, med mindre hu blir gira eller frustrert da, men det prøver vi å unngå inne.

Skrevet

Nei, men jeg har ei gnålebikkje, om det teller? ;)

Ingen av dem bjeffer nevneverdig, spesielt ikke Saeta, men Jóga gnåler fælt når hun vil hilse på folk... :unsure: Slitsomt ja, skulle mye heller hatt henne som gneldrebikkje (sier jeg nå, hadde det vært omvendt hadde jeg vel sagt motsatt).

Skrevet

Nei, absolutt ikke :D Det er jeg glad for! Puddler (særlig av småvariantene) er jo kjent for å være gneldrebikkjer, men det har vel noe med hva du gjør det til også ;)

Skal vi bytte??? Tyson gneldrer for den minste lyd utefor, og ringer det på døra så er det best å holde seg for ørene :D

Skrevet

Skal vi bytte??? Tyson gneldrer for den minste lyd utefor, og ringer det på døra så er det best å holde seg for ørene ;)

Mwhaha :D Han må jo passe på de store kompisene sine B)

Skrevet

Nei, vil ikke kalle han gneldrebikkje. Han har sine stunder hvor han er litt vel pratsom, sjelden bjeffing men et helt spekter av merkelige lyder, og de kommer i forbindelse med at han er ivrig. Men når han står ute kan det komme et boff eller to hvis noen med hund går forbi på hans fortau. Men det er sjelden vi hører noe bjeffing. Heldigvis.

Skrevet

Mwhaha :D Han må jo passe på de store kompisene sine B)

ja, det er visst ikke måte på hvor han skal passe på. Og nåde den som går forbi på veien hvis Tyson er ute! ;)

Skrevet

Raja boffer når noen går forbi huset, og når noen kommer forbi med et bosspann så bjeffer hun, men hun er ikke så gneldrete og skal bjeffe på alt. Hvis det kommer noen ukjente på døren og vi lukker igjen døren til gangen bjeffer hun veldig mye.

Det at hun bjeffer på folk som kommer på døren vil jeg ha slutt på, men jeg aner ikke hvordan jeg skal få henne til å slutte.

Skrevet

Tinka boffer en gang på ringeklokka innimellom, også hender det at hun boffer litt på mennesker/ting hun ser beveger seg ute på åkeren (da gjerne hunder), eller refleksjonene fra tven, særlig på kvelden. Men gneldrebikkje er hun overhodet ikke, og det er utrolig behagelig.

Skrevet

Mine hunder bjeffer når det ringer på døren, og når det kommer folk inn i huset. De stopper når jeg sier "det er fint nå". De bjeffer ikke så mye egentlig. Jeg synes det er greit at de gir beskjed når det kommer folk, men jeg godtar ikke at de feks bjeffer på biler utenfor ;)

Skrevet

Ero er en skikkelig gneldrebikkje. Han bjeffer veldig ofte, men det får han ikke lov til. Er han ute å bjeffer så er det rett inn på plassen sin. Bjeffer han på ringeklokka så er det rett inn på eget rom til han har tiet stille.

Skrevet

Mona bjeffer ekstremt sjelden, så tviler sterkt på at ordet gneldrete passer på henne. Hun boffer av og til en sjelden gang dypt når hun hører hestene på jordet men ikke kan se dem.

Skrevet

Nei, han bjeffer veldig sjelden heldigvis. Han kan komme med noen grove boff hvis det kommer folk seint på kvelden, men aldri uten grunn og han nøyer seg med et par boff.

Skrevet

Egentlig ikke, Vesla bjeffer hvis hun hører ukjente lyder når hun er i hagen eller på terrassen, men ellers er det sjeldent. Hun kan begynne å bjeffe i lek, ofte når hun leker med seg selv.

Lisa bjeffer ekstremt sjelden, siden hun er så godt som døv og hører ikke ringeklokken lenger. Før kunne hun varsle hvis det kom noen eller hvis det ringte på døren.

Skrevet

Nei han bjeffer sjeldent, men det hender. Hvis jeg girer han opp så kommer det ett bjeff.

Men om han står ute og ikke vil stå ute, bjeffer han i ett sett nesten :rolleyes: irriterende.

Inne "sutrer" han.

Skrevet

sico bjeffer når det ringer på døren eller når det kommer noen inn døren.. Han bjeffer av og til også om det går folk rett utenfor vinduet.. Også bjeffer han om vi går ute i mørket og det kommer noen mot oss. Men det er ikke alltid..

Sico pleier aldri å bjeffe på barn, men kommer det èn unge løpende ut av skogen plutselig, så bjeffer han.. Tror han blir litt usikker..

noen kan nok bli litt skremt når Sico begynner å bjeffe, men han gjør aldri noe. Hadde det komt inbruddstyver, hadde nok Sico gitt dem en logrende velkomst ;)

om vi gjør noe med det? Ikke mer enn at mamma og pappa kjefter på sico, også kjefter jeg på de fordi de kjeftet på sico.. Også kjefter de på meg fordi de ikke skjønner poenget med min treningsmetode.. også blir jeg sinna, også blir de sinna, også er vi like langt. :rolleyes:

Skrevet

Akkurat nå er det 4 hunder i hus.. *Stress*

Så når den ene hører noe skummelt og begynner å småboffe så begynner de andre og. Og da er ******* løs.. Hehe.

De girer hverandre opp, og da må de roes ned, noe som ikke er lett med 3 hunder som er helt gira for de hørte noen ved døren.

Eneste som ikke bjeffer er vel Diego, kanskje en gang i ny og ne.

Men han joiner gjengen og løper bort til døra for å finne ut hva det var.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...