Gå til innhold
Hundesonen.no

Sosialisering av valp


Sirup

Recommended Posts

Hvordan gikk dere frem for å sosialisere valpen?

Fulgte dere en plan? Tok det tilfeldig når det passet seg?

Prioriterte dere visse dyr/mennesker/situasjoner overfor andre?

Ser dere i ettertid noe dere skulle ønske dere gjorde annerledes? Noe dere var spesielt fornøyd med?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan gikk dere frem for å sosialisere valpen?

Fulgte dere en plan? Tok det tilfeldig når det passet seg?

Prioriterte dere visse dyr/mennesker/situasjoner overfor andre?

Ser dere i ettertid noe dere skulle ønske dere gjorde annerledes? Noe dere var spesielt fornøyd med?

Eg starter med å sosialisere med en gang. (er så heldig at jeg driver valpesosialisering i lokalklubben) Hver lørdag er det treff på klubbens område i en time.

Ellers så bruker jeg å ta med meg valpen i gågata, helst på en lørdag fordi da er der mest folk og valpen får mange inntrykk.

Spaserer og en del langs traffikert vei så valpen blir vandt med lyder og biler. (gangvei)

Besøker mennesker som jeg vet har stødige hunder.

Og nei, er ikke noe jeg ville endret på om jeg ser tilbake. :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sosialisering tok vi når vi tilfeldigvis traff noen andre hunder som jeg ville hilse på. Utover det var jeg vel mer opptatt av å venne henne til høye og skarpe lyder (forberedelse til skuddvenning) så jeg tok henne med langs Østre Aker vei i Oslo hver dag hele sommerhalvåret. Ville også la henne erfare forskjellige terreng, så tok henne med i skog, myrområder, siv, vann, jorder osv. Men så er ikke vi representative for det gjennomsnittlige hundeholdet tror jeg. (Jaktgale mennesker)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi ønsker å sosialisere hundene så mye som mulig fra de er valper. Både de vi skal selge og de vi har selv.

På våre sider kan dere lese ARTIKLER: "Miljøtrening med shiba" og "Valpesommer", der forteller vi om noen aktiviteter vi driver med...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Disse damene vi har nå, har vi arvet som hhv 3,5 år og 8 måneder. De var ikke byvandte noen av dem, men særlig den eldste er blitt en proff bytraver. Den yngste må vi nok tilvenne litt gradvis. Sosialisering med andre hunder har ikke vært noe problem. De er vant til å finne sin plass i flokken uten noe særlig tull. De hundene jeg har hatt tidligere, har vært med meg overalt. Buss, trikk, tog, besøk, turer i parker og i skogen, fra de var små. Små porsjoner og gradvis utviding av erfaringsområder kan være greit. Det er også lurt å skåne de små for altfor voldsom lek med andre hunder eller direkte skremmende lyder etc. Sånn litt etter litt er bra! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amigo var godt sosialisert på lyder og folk og andre dyr før vi overtok ham, så vi fortsatte bare i samme gata etter at han kom til oss. Dvs. vi tok ham med overalt - på marknader med massevis av folk, høye lyder og bråk, langs veier med biltrafikk, lek med unger, møte med andre hunder, skytebanen osv. osv. I tillegg til selvsagt husets egne lyder som støvsuger, oppvaskmaskin, bråkete unger og TV-en på full guffe osv.

I tillegg gjorde/gjør jeg endel utfordringer som å gå i leidere på ferja eller gå over flytebrygger. I tillegg hoppe over stokker, vasse over bekk/elv, hoppe over gjerde, krype under gjerde, ta oss ned bratte fjellskråninger - ja alle slike ting som jeg trenger hunden til å være trygg på når vi er ute på f.eks ettersøksoppdrag.

Nå er jo ikke dette bare sosialisering men også utvikling av hundens selvtillit og mot noe som for vårt bruk er meget viktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husker ikke hvilken bok det er, kanskje i den første egenskrevne klikkerboka fra Canis? at det står en "oppskrift" på en slags sosialiseringsplan for valpen. Kan være nyttig å lage seg en liten liste...

Poenget er at man frem til valpen er 4, kanskje 5, måneder har en gyllen anledning til "en gang for alle" nærmest prege den til situasjoner den senere vil møte. Barn, reise med trikk, rare situasjoner etc. De ting som den får et positivt møte med da, vil sitte godt igjen i hunden senere - bedre enn det man senere kan miljøtrene den til. "Sosialisering" er i denne perioden; siden blir det mer miljøtrening - som ofte må gjentas eller holdes vedlike.

Det er mange småting som skal på plass, og særlig hvis man bor litt stille til - og har en valp som kanskje er "fra landet", så kan det være en nyttig huskeliste for hva man bør få gjort. Senere vil jo hunden være nødt til å tåle både dette og hint, enten det er biltrafikk, å være med på travle steder etc, eller det er å møte barn som ikke oppfører seg "pent og regissert".

En av de dyktige svenske hundeekspertene, enten det er Bodfäldt eller Micke Gustafsson, skrev noe om hvordan hundene man hadde når man var tenåring ofte ble godt sosialisert - fordi man ikke hadde lappen, slepte dem med overalt på t-baner og buss, ikke skånet dem men tok dem med overalt, og så videre. Når man blir voksen og riktig så ansvarlig, så har man lettere for å ta det pent - og så får man en dårligere sosialisert hund. Tankevekkende :-) ... særlig når Turid Rugaas later til å ha fått gjennomslag for den voldsomme skåningen og ingen-tur-holdningen sin til valper. Kanskje en bjørnetjeneste; en normal valp med godt nedarvet mentalitet skal faktisk tåle endel inntrykk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt hundene jeg har hatt med meg overalt fra jeg fikk hund,på alle mulige steder hvor jeg skulle,og kunne ha dem med.Om jeg ikke kunne,så skapte jeg en mulighet.De har alltid vert kompanjonger,og jeg føler meg tom uten hund i hæla.

Jeg ble "mobbet" av venner for å drasse hundene med meg overalt...

Men det er sånn det er.Har ingen oppskrift på det da...

Lille valpen jeg har nå har vert med på mye allerede.

Til og med i Lastebil og blandt lastebiler da jeg var med ei vennine på jobb.

Da jeg luftet han var det ut blandt monsterbiler,trucker brakende lyder,store menn,flagrende plastikk/klede som hang foran en stor garasjeport og blafret og slo i vinden..Og ikke minst jernrør/stenger som faller i bakken.

På vei til butikken her er det noen som bygger et varehus,og det bråker på vei til butikken ja...ellers er det naturlig at jeg treffer opptil 5 hunder og endel barn i løpet av en tur.Alt skjer naturlig...

Masse sånne rare ting han er med på...vet ikke om han tenker over det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nana: hun er ganske bra sosialisert syns jeg.. Hun er med meg egentlig overalt.. og fra hun var liten har jeg tatt hun med på kurs plassen, biblioteket, senteret, buss, tog, byen, stevner osv.. Hun er egentlig vant med alt..

Simba: Starta fra han var bitte liten ved å ta han med til bye, biblioteket, buss tog osv..

Men jeg føler i senere tid at jeg skulle sosialisere han ennå bedre..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lagt mye vekt på å gå i veldig ulent terreng slik at valpene har lært seg at de har fire ben, og en kropp på midten, ikke bare et hode og to ben...hehe:) Ellers har vi gått/vært på plasser som er normale og unormale, som flytebrygger, byggeplasser, kaiområder, i gågata, på fest, tatt buss, kjørt heis, rulletrapp og lignende. Begge mine har taklet dette fint fint:) Det med å lære de balanse (ved å balansere/klatre på ting) og kontroll når de løper i skogen synes jeg er viktig til mitt bruk, vi trener redning/bruks og er aktive turgåere:)

Det med å hilse på folk/hunder tenker jeg ikke så mye på. Mine hunder har venner de får hilse på, og noen ytterst få vi møter på tur. Ellers har de "nok" med å hilse på figuranter og turvenner;) Har man raser som ikke er så sosiale, eller som man trenger sosiale så er det nok litt viktigere..:)

Er ikke noe jeg angrer på at jeg har gjort/ikke gjort.. skulle gjerne ønske at vi kunne kjørt trikk og tog da..men det er ikke mulig her oppe...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting jeg angrer på at jeg ikke gjorde var å trene mer passivitet og rolighet. Kjempeviktig for oss som har bruksraser og gjeterhundraser! Så når en farter rundt på ting og tang i ulike situasjoner, så får man passe på at hunden kan stå rett opp og ned og bare se på, eller legge seg og ta det helt med ro. Å lære den at det ikke trenger å skje noe bestandig tror jeg er uvurderlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tiden flyr og lille bebbisen blir snart året. 😱 Hun er fremdeles kanskje 6mnd i sitt eget hode da. 😂 Dagens agenda så slik ut 😴 etter å ha trent litt på fokus med bestekompis whippeten Leo som distraksjon, og så gått ett spor i nytt terreng etter en god times pause i bilen. 😁    Tidligere i mars når vi passet på ett lite småbruk. Fant en fin foss!   et par fra den lille uka vi hadde snø her sørvest. 😂
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...