Jump to content
Hundesonen.no

Sosialisering av valp


Sirup

Recommended Posts

Hvordan gikk dere frem for å sosialisere valpen?

Fulgte dere en plan? Tok det tilfeldig når det passet seg?

Prioriterte dere visse dyr/mennesker/situasjoner overfor andre?

Ser dere i ettertid noe dere skulle ønske dere gjorde annerledes? Noe dere var spesielt fornøyd med?

Link to comment
Share on other sites

Hvordan gikk dere frem for å sosialisere valpen?

Fulgte dere en plan? Tok det tilfeldig når det passet seg?

Prioriterte dere visse dyr/mennesker/situasjoner overfor andre?

Ser dere i ettertid noe dere skulle ønske dere gjorde annerledes? Noe dere var spesielt fornøyd med?

Eg starter med å sosialisere med en gang. (er så heldig at jeg driver valpesosialisering i lokalklubben) Hver lørdag er det treff på klubbens område i en time.

Ellers så bruker jeg å ta med meg valpen i gågata, helst på en lørdag fordi da er der mest folk og valpen får mange inntrykk.

Spaserer og en del langs traffikert vei så valpen blir vandt med lyder og biler. (gangvei)

Besøker mennesker som jeg vet har stødige hunder.

Og nei, er ikke noe jeg ville endret på om jeg ser tilbake. :innocent:

Link to comment
Share on other sites

Sosialisering tok vi når vi tilfeldigvis traff noen andre hunder som jeg ville hilse på. Utover det var jeg vel mer opptatt av å venne henne til høye og skarpe lyder (forberedelse til skuddvenning) så jeg tok henne med langs Østre Aker vei i Oslo hver dag hele sommerhalvåret. Ville også la henne erfare forskjellige terreng, så tok henne med i skog, myrområder, siv, vann, jorder osv. Men så er ikke vi representative for det gjennomsnittlige hundeholdet tror jeg. (Jaktgale mennesker)

Link to comment
Share on other sites

Vi ønsker å sosialisere hundene så mye som mulig fra de er valper. Både de vi skal selge og de vi har selv.

På våre sider kan dere lese ARTIKLER: "Miljøtrening med shiba" og "Valpesommer", der forteller vi om noen aktiviteter vi driver med...

Link to comment
Share on other sites

Disse damene vi har nå, har vi arvet som hhv 3,5 år og 8 måneder. De var ikke byvandte noen av dem, men særlig den eldste er blitt en proff bytraver. Den yngste må vi nok tilvenne litt gradvis. Sosialisering med andre hunder har ikke vært noe problem. De er vant til å finne sin plass i flokken uten noe særlig tull. De hundene jeg har hatt tidligere, har vært med meg overalt. Buss, trikk, tog, besøk, turer i parker og i skogen, fra de var små. Små porsjoner og gradvis utviding av erfaringsområder kan være greit. Det er også lurt å skåne de små for altfor voldsom lek med andre hunder eller direkte skremmende lyder etc. Sånn litt etter litt er bra! :)

Link to comment
Share on other sites

Amigo var godt sosialisert på lyder og folk og andre dyr før vi overtok ham, så vi fortsatte bare i samme gata etter at han kom til oss. Dvs. vi tok ham med overalt - på marknader med massevis av folk, høye lyder og bråk, langs veier med biltrafikk, lek med unger, møte med andre hunder, skytebanen osv. osv. I tillegg til selvsagt husets egne lyder som støvsuger, oppvaskmaskin, bråkete unger og TV-en på full guffe osv.

I tillegg gjorde/gjør jeg endel utfordringer som å gå i leidere på ferja eller gå over flytebrygger. I tillegg hoppe over stokker, vasse over bekk/elv, hoppe over gjerde, krype under gjerde, ta oss ned bratte fjellskråninger - ja alle slike ting som jeg trenger hunden til å være trygg på når vi er ute på f.eks ettersøksoppdrag.

Nå er jo ikke dette bare sosialisering men også utvikling av hundens selvtillit og mot noe som for vårt bruk er meget viktig.

Link to comment
Share on other sites

Husker ikke hvilken bok det er, kanskje i den første egenskrevne klikkerboka fra Canis? at det står en "oppskrift" på en slags sosialiseringsplan for valpen. Kan være nyttig å lage seg en liten liste...

Poenget er at man frem til valpen er 4, kanskje 5, måneder har en gyllen anledning til "en gang for alle" nærmest prege den til situasjoner den senere vil møte. Barn, reise med trikk, rare situasjoner etc. De ting som den får et positivt møte med da, vil sitte godt igjen i hunden senere - bedre enn det man senere kan miljøtrene den til. "Sosialisering" er i denne perioden; siden blir det mer miljøtrening - som ofte må gjentas eller holdes vedlike.

Det er mange småting som skal på plass, og særlig hvis man bor litt stille til - og har en valp som kanskje er "fra landet", så kan det være en nyttig huskeliste for hva man bør få gjort. Senere vil jo hunden være nødt til å tåle både dette og hint, enten det er biltrafikk, å være med på travle steder etc, eller det er å møte barn som ikke oppfører seg "pent og regissert".

En av de dyktige svenske hundeekspertene, enten det er Bodfäldt eller Micke Gustafsson, skrev noe om hvordan hundene man hadde når man var tenåring ofte ble godt sosialisert - fordi man ikke hadde lappen, slepte dem med overalt på t-baner og buss, ikke skånet dem men tok dem med overalt, og så videre. Når man blir voksen og riktig så ansvarlig, så har man lettere for å ta det pent - og så får man en dårligere sosialisert hund. Tankevekkende :-) ... særlig når Turid Rugaas later til å ha fått gjennomslag for den voldsomme skåningen og ingen-tur-holdningen sin til valper. Kanskje en bjørnetjeneste; en normal valp med godt nedarvet mentalitet skal faktisk tåle endel inntrykk.

Link to comment
Share on other sites

Jeg har hatt hundene jeg har hatt med meg overalt fra jeg fikk hund,på alle mulige steder hvor jeg skulle,og kunne ha dem med.Om jeg ikke kunne,så skapte jeg en mulighet.De har alltid vert kompanjonger,og jeg føler meg tom uten hund i hæla.

Jeg ble "mobbet" av venner for å drasse hundene med meg overalt...

Men det er sånn det er.Har ingen oppskrift på det da...

Lille valpen jeg har nå har vert med på mye allerede.

Til og med i Lastebil og blandt lastebiler da jeg var med ei vennine på jobb.

Da jeg luftet han var det ut blandt monsterbiler,trucker brakende lyder,store menn,flagrende plastikk/klede som hang foran en stor garasjeport og blafret og slo i vinden..Og ikke minst jernrør/stenger som faller i bakken.

På vei til butikken her er det noen som bygger et varehus,og det bråker på vei til butikken ja...ellers er det naturlig at jeg treffer opptil 5 hunder og endel barn i løpet av en tur.Alt skjer naturlig...

Masse sånne rare ting han er med på...vet ikke om han tenker over det.

Link to comment
Share on other sites

Nana: hun er ganske bra sosialisert syns jeg.. Hun er med meg egentlig overalt.. og fra hun var liten har jeg tatt hun med på kurs plassen, biblioteket, senteret, buss, tog, byen, stevner osv.. Hun er egentlig vant med alt..

Simba: Starta fra han var bitte liten ved å ta han med til bye, biblioteket, buss tog osv..

Men jeg føler i senere tid at jeg skulle sosialisere han ennå bedre..

Link to comment
Share on other sites

Jeg har lagt mye vekt på å gå i veldig ulent terreng slik at valpene har lært seg at de har fire ben, og en kropp på midten, ikke bare et hode og to ben...hehe:) Ellers har vi gått/vært på plasser som er normale og unormale, som flytebrygger, byggeplasser, kaiområder, i gågata, på fest, tatt buss, kjørt heis, rulletrapp og lignende. Begge mine har taklet dette fint fint:) Det med å lære de balanse (ved å balansere/klatre på ting) og kontroll når de løper i skogen synes jeg er viktig til mitt bruk, vi trener redning/bruks og er aktive turgåere:)

Det med å hilse på folk/hunder tenker jeg ikke så mye på. Mine hunder har venner de får hilse på, og noen ytterst få vi møter på tur. Ellers har de "nok" med å hilse på figuranter og turvenner;) Har man raser som ikke er så sosiale, eller som man trenger sosiale så er det nok litt viktigere..:)

Er ikke noe jeg angrer på at jeg har gjort/ikke gjort.. skulle gjerne ønske at vi kunne kjørt trikk og tog da..men det er ikke mulig her oppe...

Link to comment
Share on other sites

En ting jeg angrer på at jeg ikke gjorde var å trene mer passivitet og rolighet. Kjempeviktig for oss som har bruksraser og gjeterhundraser! Så når en farter rundt på ting og tang i ulike situasjoner, så får man passe på at hunden kan stå rett opp og ned og bare se på, eller legge seg og ta det helt med ro. Å lære den at det ikke trenger å skje noe bestandig tror jeg er uvurderlig.

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Det sjekkes med endoskopi (tror jeg)  min får tørrfor av id foret, han er også kresen men har spist det bra!    oppdater gjerne etter dere har vært hos vet! Man blir jo litt i overkant interessert i magegreier🤣  
    • Takk for erfaringen!  Han skal til dyrlegen på mandag og sjekke om han har kronisk bukspyttkjertelbetennelse, jeg kan høre om de også kan sjekke for IBD (det er vel kronisk betennelse i tarmen?). Sjekker man det også med blodprøve, mon tro? Hunden min får også godbiter med lite fett, helst kokt kylling, ja! Han er dessverre litt kresen, så våtfor har ikke gått helt veien her hjemme. Men han spiser ok med tørrfor, Royal Canin gastrointestinal low fat.
    • Jeg har en tre år gammel hannhund som hadde av og på diaré og magetrøbbel fra han var liten. Det ble gradvis hyppigere og værre for hver gang.    Siste runde hadde han blodig diaré, oppkast og var veldig slapp med feber. Det var også mistenkt magesår. Han ble behandlet og vi kom igjennom det og nå er det vedlikehold som gjelder.  For min sin del så er stress den værste triggeren, spesielt naboens tispe under løpetid, men også lange treningssamlinger. så min er kastrert nå i håp om å hjelpe på den type stress.  Broren hans har hatt lignende problemer, så vi har forsøkt samme løsning.    ID tørrfor (low fat) Godbiter (så lav fett som mulig) - Adventure Nuggies som de selger på normal/rema. Eller kokt kyllingfilet.  Får suppe ved trening eller lange turer med mye vann og litt id pate eller andre ting. Slik at magen aldri blir helt tom.  Zoolac Zoolac Zoolac! Ved det minste tegn til løs mage, og forebyggende før, under og etter samlinger.  Vi har *bank i bordet* ikke hatt episoder siden januar nå🤞 Er din sjekket for IBD? 
    • Hei,  Vi har en cocker spaniel hannhund på litt over ett år. Fra han var liten, slet han med periodevis diaré - som viste seg å være bukspyttkjertelbetennelse. Vi har siden dette gått på for med lavt fettinnhold (7%) og han får bare godbiter med lite fett. Vi har likevel stadig episoder hvor han er litt dårlig i magen, typisk slimete avføring. Det kan ikke måle seg med perioden hvor han var skikkelig dårlig, men det er kjedelig at det ikke blir helt 100% bra selv om vi går på diettfor. Har selvsagt vært hos dyrlegen, som tok blodprøver en gang han var "frisk" som ikke viste tegn til kronisk bukspyttkjertelbetennelse.  Jeg har lest om mulighetene for å tilføre tørket bukspyttkjertel i maten, også nevnt av dyrlegen, for å "bøte" på svikten i bukspyttkjertelen. Har noen erfaringer med dette?  
    • Jeg hadde to veldig dyre runder med min. Først fikk hun livmorbetennelse, og det kom på godt over 100k. Deretter fikk hun kreft, og det ble en god sum der også med CT, operasjon, rehab osv. Jeg har tatt ut mye mer på forsikringen enn jeg betalte inn i løpet av hundens levetid. Det sagt, så kommer du knapt inn døra i en akutt situasjon med 20-30k. Jeg ville gått for høyest mulig dekning, og heller valgt høy egenandel for å få ned prisen. Jeg tenker at forsikring er for de tilfellene det virkelig går til h*lvete, ikke for "småting".
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...