Gå til innhold
Hundesonen.no

Olav og .... hmm.. ja.. må finne en.


olavxxx

Recommended Posts

Hei,

Jeg har alltid likt dyr og vi har alltid hatt dyr i familien min.

Det var primært katter vi hadde og jeg hadde ikke noe særlig forhold til hund.

Når jeg gikk midt i 10. klasse, for en del år siden, brant huset vårt ned, katten omkom, vi mistet alle tingene...

Måtte flytte til nytt sted og i den anledning, gikk vi til anskaffelse av både hund og katt!

Vi fikk en hund via omplasseringstjenesten.

Vi visste ikke rasen, men det var uansett ikke viktig.

En dyrelege mente han var en "Nova Scotia Duck Tolling Retriever"..

Han var jo litt umulig som valp, drev å bet istykker ledninger, etc. men vi fant fort ut det var pga. vi ikke gikk ut på tur med han til faste tider om kvelden, så han ikke klarte å holde seg om natten.

han prøvde så å dekke over det, med å dekke alt med jord fra en stor plante..

etter det, rev han opp aviser, tygget sko, etc.. hehe..

når vi fikk gitt han skikkelig rutiner, samt han fikk sove litt på rommet når han var veldig liten, så førte det til at han oppførte seg helt fint etter det.

jeg tror at i alle årene vi hadde han, gjorde han kanskje 1-2 rampestreker.

da kunne man se det på han, at han hadde dårlig samvittighet, hehe..

det er den første og eneste hunden jeg har hatt og jeg mener han var perfekt..

greit nok, han dro litt i tauet, i begynnelsen, når vi gikk tur (han var veldig energisk), samt han ville leke med hester, etc. men..ja.. han hadde sjel! han hadde personlighet!

jeg vil ha en ny hund, en snoopy II..

dvs. han trenger ikke hete snoopy..

men han/hun må være ca. samme..

ps. snoopy lever, men han måtte gies bort, pga. alle flyttet hjemmefra, faren min solgte huset, etc. så til slutt hadde ingen plass til han.

jeg leide på det tidspunktet en knøttliten hybel, som jeg ikke fikk ha dyr på heller..

men jeg ble veldig lei meg når jeg fant ut at han var gitt vekk..

har nesten lyst å reise ned å stjele han tilbake, hehe.. men det kan jeg jo ikke gjøre :)

men jeg kan vel få meg en Snoopy II.. jeg tror en katt blir litt for kjedelig, etter Snoopy.

snoopy og katten:

http://www.raskt.net/olav_alexander_mjelde...py/catfight.jpg

når han var et par år gammel:

http://www.raskt.net/olav_alexander_mjelde...noopy990321.jpg

som voksen:

http://www.raskt.net/olav_alexander_mjelde...y/snoopy800.jpg

jeg tror jeg vil ha en som "ligner" litt..

dvs. ikke for tynn, ikke for kraftig, ikke for stor og ikke for liten.. hehe..

ja, jeg er vanskelig :) kommer jo fra bergen?

Jeg glemte å skrive noe om meg da, hehe.. dette var jo i "presenter deg selv!".

Meg:

23 (blir 24 i mai), bor i egen leilighet, jobber i bergen kommune.

yrke: systemutvikler

fritid: sykler utfor, freeride, etc. samt jeg er hardbarket volvofanatiker!

edit: skriveleif + la til info om meg selv! (jippi(?))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 205
  • Created
  • Siste svar

hei og velkommen! :) Nydelig den hunden! Men tydeligvis ikke renraset toller, men den har tydelig toller i seg :)

hehe, for min del er det ikke noe viktig om det er rasehund eller ikke..

jeg vil ha en "Livlig" hund, som også er energisk og snill..

har en liten niese, så jeg vil ha en VELDIG SNILL HUND.

alle andre: takk for hilsener :-)

mye aktivitet her inne, merker jeg.

edit: en dårlig formulering som kunne føre til misforståelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg vil ha en "Livlig" hund, som også er energisk og snill..

har en liten niese, så jeg vil ikke ha noe rottweiler, feks..

.

Heisann!!

Lurer litt på grunnlaget ditt for den uttalelsen??

Er enig at en rottis er ofte litt "tregere" og traustere enn andre. Finnes mange raser som er livligere enn de.

Så det er jo et greit argument med tanke på hva du er ute etter.

Men hvorfor skal det ha noe å si at du har en liten niese?

Rottisen er ikke akkurat noen "baby-spiser"... :)

Min erfaring er tvert imot. Har bare godt å si om de der.

Som med alt annet kommer det jo helt an på hva slags erfaringer bikkja gjør i oppveksten.

Her har jo du som hundeeier et ansvar, uansett hvilken rase du velger :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisann!!

Lurer litt på grunnlaget ditt for den uttalelsen??

Er enig at en rottis er ofte litt "tregere" og traustere enn andre. Finnes mange raser som er livligere enn de.

Så det er jo et greit argument med tanke på hva du er ute etter.

Men hvorfor skal det ha noe å si at du har en liten niese?

Rottisen er ikke akkurat noen "baby-spiser"... :)

Min erfaring er tvert imot. Har bare godt å si om de der.

Som med alt annet kommer det jo helt an på hva slags erfaringer bikkja gjør i oppveksten.

Her har jo du som hundeeier et ansvar, uansett hvilken rase du velger :)

vel..

jeg bare stoler ikke på den hunderasen.

kanskje det er feil av meg og muligens er jeg "farget" av at jeg ble bitt igjennom hånden..

men, ja.. du er vel enig i at det er mye mer jobb med en rottweiler enn en retriever feks?

iallefall har jeg fått det inntrykket, at de er mye mer sta..

for all del, jeg synest hunden i seg selv er fin..

ps. ja, jeg vet du aldri kan stole 100% på hunder og barn..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dessverre er Rottweileren, som mange andre, et offer for mange urettmessige fordommer... :)

Men en rottis er ikke nødvendigvis vanskeligere eller mer krevende enn en retriver.

Med litt research i forkant av evt. valpekjøp, så er det faktisk mulig å finne eksemplarer som er avlet

for eksempel etter brukslinjer. Hunder som er vant til å jobbe, og ofte mer lettlærte.

Litt research før valpekjøp regner jeg med at alle gjør.... :rolleyes:

Det er klart at hvis du har personlige dårlige erfaringer med rasen, så er det ikke lett å se det positive med de.

Men som sagt, det finnes mange raser som er mer "livlige" enn rottiser. Selv om jeg personlig har vært borti mange rottiser som er helt propell :)

...og de er snille.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dessverre er Rottweileren, som mange andre, et offer for mange urettmessige fordommer... :)

Men en rottis er ikke nødvendigvis vanskeligere eller mer krevende enn en retriver.

Med litt research i forkant av evt. valpekjøp, så er det faktisk mulig å finne eksemplarer som er avlet

for eksempel etter brukslinjer. Hunder som er vant til å jobbe, og ofte mer lettlærte.

Litt research før valpekjøp regner jeg med at alle gjør.... :rolleyes:

Det er klart at hvis du har personlige dårlige erfaringer med rasen, så er det ikke lett å se det positive med de.

Men som sagt, det finnes mange raser som er mer "livlige" enn rottiser. Selv om jeg personlig har vært borti mange rottiser som er helt propell :)

...og de er snille.

hehe, vel..

Jeg mener ikke å si at de er "slemme", men jeg mener å si det jeg sa, at jeg ikke stoler 100% på de.

Har bare møtt to rottweilere og begge to var rimelig "sta", kunne feks. nekte å flytte på seg.

Greit nok, jeg var ikke eieren, men jeg vil ha en hund som ikke bare adlyder eieren :P

Selv om de muligens var trent opp for å være sånn, for alt jeg vet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Greit nok, jeg var ikke eieren, men jeg vil ha en hund som ikke bare adlyder eieren :)

Selv om de muligens var trent opp for å være sånn, for alt jeg vet.

Nettopp.... ikke godt å si hva de 2 du har erfaring med var oppdratt til. Selv om det selvfølgelig kan være individbasert da... :rolleyes:

Men nå skal ikke jeg føkke opp presentasjonen din mer med OT-piss... Hehe!

Sorry... :)

Glemmer meg helt noen ganger.

Velkommen forresten!! B)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
    • Er hun trygg i bur? Hvis ikke ville jeg startet der, med å jobbe med burleker generelt og trygghet i bur, inne hjemme. Så gradvis flyttet buret ut i bilen (hvis det er tid, mulighet. Hvis ikke må du såklart bare jobbe med burlekene og tryggheten i bilen parallellt). Medisinering har definitivt noe for seg med det nivået av stress. Blir hun bilsyk så kan jo det også påvirke. Jeg ville prøvd noen av de klassiske beroligene feromonene, Adaptil, Chlomicalm etc.  Spennende, lykke til!
    • Ja, jeg har vært inne på tanken om medisinering kunne vært noe, for som du sier er det ikke noe poeng i å trene en hund som er så stresset at den ikke er mottakelig for læring. Min forrige hund var så lydsensitiv som det var mulig å bli, så hun gikk på angstdempende en periode for å få henne såpass ned at det var mulig å trene på (ikke at vi noen gang kom i mål med det da, hun ble døv før den tid...) Men det er heldigvis ikke angst med denne hunden, hun er bare skyhøyt i stress og tipper over bare av å se en fugl liksom...
    • Jeg ble anbefalt Trikem MaxRelax (Hööks) for å lindre stress. Er selv litt skeptisk til å gi melatonin på dagtid, men folk skryter av produktet. Ashwaganda skal også ha vitenskapelig dokumentert effekt mot stress i hunder.  Lavendelduft er dokumentert å ha effekt. Veterinærklinikken vår bruker det konsekvent. Omega-3  tilskudd i riktige doser er visst supert mot det meste, inkludert stress.  L-theanin isolert fra grønn te e dokumentert effektivt.  Kamille og vendelrot påstås å hjelpe, men er ikke studert nok til å kunne kalle det dokumentert effektivt ennå.  MaxRelax inneholder magnesium, men dersom du er som meg og ønsker holde melatonin til kveld og natt, så er det viktig å gi riktig form av magnesium på morgenen, hvor -glycinat er mest skånsomt for magen og -sitrat er et billigere alternativ. Unngå andre former, fordi de har lav biotilgjengelighet sett mot laksativ virkning.  Å trene stresset hund er fåfengt. Ingenting fester seg for den er bare opptatt av å komme seg ut av situasjonen. Å bruke tid på å la hunden roe seg ned i situasjonen er mer teoretisk enn praktisk, mener jeg. En kan sitte en time og slappe av og vibbe zen og gni på ører og stryke som valpemor slikker valpene gi den T-strokes massage og hunden roer seg ikke ordentlig ned i det hele tatt - kun midlertidig mens en stryker på den - og så spretter den på få sekunder rett opp i skyhøyt stress på den minste trigger, som at en beveger seg for å begynne trene på å forlate den alene. Min blir kumulativt stresset av å trene fører ute av syne. Han blir ikke beroliget og begeistret av at jeg kommer tilbake med ros og glede og belønninger og er imponert av ham. Han blir mer og mer engstelig for hver repetisjon og fokuserer på det at jeg forsvinner ut av syne mer enn å føle mestring av sin egen impulskontroll - slik han gjør i *leave it* med mat, hvor han tydelig er stolt av å mestre og synes belønningen er verdt det. Han er mer opptatt av at vi må være sammen enn hva han kan få ut av å tilbringe sekunder fra hverandre. EN repetisjon av fører ute av syne er alt min er villig til å kjempe litt kamp med seg selv for å tåle at jeg utsetter ham for. Det finnes tross alt andre veier til godis og lek og ros og kos. No need for that abusive abandonment crap behavior ^^ ..så jeg har ingen treningstips utover kosttilskuddene for å få til å trene. 
    • Har en omplasseringshund på prøve, som har en del utfordringer. Blant annet er hun veldig høyt i stress hele tiden, og trigges av nesten hva som helst. Det meste går greit så lenge hun får nok avstand, men bilkjøring er et kjempeproblem. Hun er superstressa hele bilturen, og bruker lang tid på å "lande". Det beste er så klart å unngå ting som stresser henne, men kjøre bil må vi. Hun takler heller ikke at jeg forlater henne alene i bilen. Dette er en helt ukjent problemstilling for meg, min forrige hund elsket både bilkjøring og å være i bilen generelt, så jeg aner ikke hvordan jeg skal løse dette.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...