Snøfrost

Gratulerer med kullet!

Har overhodet ikke hatt tid til å følge med i denne tråden på en stund. Har så vidt fått med meg at et par hundesonen hunder har blitt borte, trist å lese Aner nesten ikke hva det siste jeg skrev i AN tråden var, men har sikkert skjedd en del ting siden sist. Kan jo slenge med litt skryt av valpefrøken Dalbris om ikke annet Hun var på sine første valpeshow i helgen, og ble BIG3 på lørdag og BIG2 på søndag - 4 mnd gammel, det var jo en knallstart! (og jeg forventer ikke at den fortsetter). Men viktigst av alt er at Dalbris som er en noe forsiktig frøken fikk fine opplevelser i ringen på utstillinger med fin atmosfære

Vet hvilken du mener, men jeg har dessverre mistet alle sånne dokumenter/linker i et datakræsj for en stund siden Bør være mulig å finne igjen edit: denne? http://www.woodhavenlabs.com/documents/dewclaws-injury.pdf

Ferdig med verdens mest unyttige innslag som ikke har NOE med utdanningen å gjøre... Innovation camp gjennomført med minimal entusiasme og innsats. Og på tross av dette havnet gruppa vår i finalen (6 av ca 60 grupper som gjorde det) hvordan skjedde det???? Men ferdig med "tullet" og kan konsentrere meg videre om farmasien Bra er det for eksamen er 29. september.

Jeg får ikke sett før torsdag kveld... får unngå denne tråden en stund fremover

Kommer litt an på hvordan du tenker på "oppdra". Jeg har helt klart andre prioriteringer i mitt hundehold enn andre kan ha i sine. Ingen her kan f.eks. "sitt", eller jo en tispe jeg fikk tilbake som 4-åring kan det De kan fremstå som udresserte og i "fri dressur" da jeg synes det er helt greit at de hopper på meg og mannen, de går ikke fint i bånd (vi går med seler og hundene trekker), de kan ikke mange grunnleggende kommandoer. Jeg KAN selvsagt lære de dette (og gjorde det med mine først hvor det var en høyere prioritet), men det er ikke noe jeg prioriterer. De kan derimot høyre, venstre, stå, rett frem, holde kontakten, løse linesurr, vet de må gå på samme siden av et tre, lar seg plukke i munn, labber, øyne og ører og andre ting vi finner praktisk. Jeg kan være like streng med egne som med andres. Men jeg har mer hundeerfaring, mer raseerfaring og leser nok i mange tilfeller hundene bedre enn en førstegangseier. I den forstand kan jeg hjelpe med enkelte problemer som kan oppstå hos noen dersom de ønsker hjelpen. Som den hunden fra mitt oppdrett som hadde en dustete uvane, den ble fort plukket av når hun kom på "ferie" hit. Ikke noe galt med hunden, bare eier som hadde latt det skli ut litt og trengte hjelp for å få det under kontroll. Hadde hun bodd her så hadde jo aldri problemet oppstått, og dermed heller ikke vært noe å fikse på.

I dag har jeg lest 10 artikler og 1 kapittel i ene boka. Skal få lest litt mer før jeg legger meg. Oppgaver må gjøres i morgen og helgen (selv om jeg skal stille hund både lørdag og søndag). Interessant fag, men har dårlig tid. Eksamen 29. september allerede. Og 2 dager går bort på "tull". OK da, er ikke tull men er lite relevant for dette faget. Tverrfaglige greier som HiOA mener er fornuftig at alle er med på. Sikkert sant, men føler det passer så dårlig nå

Jeg har jo (dessverre) en del svart/hvite og får relativt ofte henvendelser om nettopp den fargen + blå øyne (har ingen med blå øyne). Svaret mitt blir det samme som @Meg har gitt, sånn ca. En gang ble jeg kjeftet ut fordi jeg var useriøs oppdretter og vedkommende skulle anmelde meg til NKK og Mattilsynet og gudene vet hvem fordi jeg sa jeg ikke solgte valper basert på farge (emailen jeg svarte på sa bare: jeg vil ha en svart/hvit valp med blå øyne) At jeg faktisk ikke engang hadde noen svart/hvite og blåøyde var visst ikke så nøye. Men de fleste som henvender seg er "skikkelige folk", at noen av dem så har preferanser på farger/utseende er selvsagt helt greit. Så lenge ikke det er mer eller mindre eneste årsak til at de ønsker seg en Siberian. De fleste av mine kjøpere har ikke så sterke meninger om farger, og ønsker seg rasen på et grunnlag som passer de valpene som er født her.

Det kan være at han reagerer på at flokken "splittes". Jeg har ei tispe som reagerer slik dersom en av hundene hun normalt sett sover sammen med "forsvinner", men hvis hun er på tur uten av noen av dem så er det helt fint. Selv om vi er borte i f.eks. en helg. Er hun hjemme derimot så uler hun etter resten av flokken, selv om hun selvsagt ikke er aleine. Hun har ikke seprasjonsangst, jeg tror hun bare savner flokken og registrerer da tydligst at noen blir borte når hun selv er igjen. Når hun er på tur så er det jo så mye annet som skjer

Dere som har vært på Lillehammer i dag, hvordan tror dere forholdene er i morgen? Dra, eller ikke dra... hm...

Ikke glem å definere antall generasjoner også da 2,7% er ekstremt lav total innavl (dvs totalt innavl når man går tilbake til rasens grunnleggende individer og har absolutt alle ledd kjent dit, noe de færreste hunder har i dag), mens på 6 generasjoner er det jo fullt oppnåelig med lavere tall også for mange raser.

Navn er så artig Jeg navngir også mine helt uten take for hva slags kvaliteter de eventuelt har i showringen, men skal innrømme at jeg noen ganger har klare favorittnavn på den som blir beholdt, selv om jeg ikke vet hvem av valpene det blir enda. Derfor het f.eks. tispene i Alaskakullet Flekken og Streken (markeringene på nakken) til dagen de skulle få chip. Da MÅTTE jeg jo bestemme meg for hvem som skulle være hvem. Flekken endte opp som Unike Beringia og hennes veldig like søster er Ville Aniakchak. Jeg har aldri brukt forhundsrens, har hatt hannhund i snart 24 år ikke har jeg hanner som er sinker på turen fordi de skal pisse hele tiden heller, for sånt gidder ikke jeg. Men nå har jeg en rase som er ganske enkel hva kommer til kjønnsdrifter og slikt.

Som @2ne også nevner så er det store variasjoner, og mange urelaterte årsaker, til hvorfor en enkelt valp trenger støttemating. Jeg kjører en ganske hard linje på det der og har per dags dato ikke støttematet en eneste valp. Jeg har fått en valp som var knøttliten 199g ved fødsel (normalt har mine ligget på rundt 450g). Han ville nok mange støttematet bare fordi han var så liten, noen oppdrettere griper veldig lett inn. Jeg sier ikke det er feil, men jeg gjør ikke det selv. Han ble fulgt opp som de andre med daglig sjekk av vekt og selvsagt andre tegn på om noe var feil. Nå er han 1 år gammel, normalstor, og går fjellturer på mange mil, så ikke noe feil på valpen. Hvorfor han var så liten ved fødsel kan man jo gjette seg grønn og blå på. Feil på morkake? Fordi moren spiste dårlig under deler av drektigheten? Noe feil med navlestrengen? Lave veksthormonnivåer hos den spesifikke valpen før fødsel? osv osv Tispa skal forøvrig ikke ha flere kull. En valp som er klart svakest i kullet, som trenger en helt annen oppfølging enn de øvrige valpene og som kanskje også er liten av vekst ved 8 ukers alder/resten av livet ville jeg ikke avlet på. Det finnes noen sånne nå og da. Angående klønethet rundt paring, selv om man er aldri så villig. Så er dette noe som skrives opp i "negativ egenskap" boka mi. Men nå er det jo slik at ingen hund er perfekt, så da spørs det da hvor tungtveiende akkurat det skal være. På min rase hadde det vært ganske så tungtveiende for meg. Jeg er heldig og har en rase med kun noen få helseproblemer som er nevneverdig alvorlige og avlsekskluderende i tillegg til at rasen har en stor populasjon, og dermed kan man selektere hardere på "bagateller".

så trist Harry Potter er det da mange oppdrettere som har brukt som tema. Kan ikke være så vanskelig å overtale mange oppdrettere til at hunden skal hete noe slikt på stamtavla? Sånn bortsett fra hvis du kjøper fra særinger som meg, HP er nemlig ikke noe jeg kan knytte til nord/rasens historie og dermed utgår det som tema Dog... i mitt neste kull kunne det gått med en Regulus eller Sirius siden det blir Lucida kullet, og både Regulus og Sirius er de mest lyssterke stjernene i sine konstellasjoner hhv Leo og Canis Major. Så sånn nesten HP

Ja, de er gammeldansk fuglehund og strihåret hønsehund er da strihåret vorsteh som de heter her i Norge.

Gammelt nytt her Og på dansk heter de hønsehund (dvs fuglehund).

Sånt er moro... Har hatt to valper her som slukte bærsjen til en -eller flere - andre hunder (aldri egen). Vi passet rett og slett bare på som hauker og sa ÆSJ hver gang valpen gjorde den slags. De vokste det av seg, heldigvis.

Så klart, men det er det ikke. Jeg antar at de som starter med en mer "trøblete" raser ikke helt ser hva de har, da de vel aldri har opplevd en "naturlig enkel" en?

Jeg har inntrykk av at en del raser er ganske mye mer klønete enn min egen, helt uavhengig av alder. Erfaring vil sikkert hjelpe riktignok. Selv har jeg brukt flere "eldre jomfruer" og en av dem hadde blitt fortalt hele sitt liv at man skal IKKE prøve seg på tisper. Han var derfor litt usikker på om han faktisk fikk lov med eier til stede. Men det tok maks 20 minutter, med bånd, på fremmed sted for begge hundene før det var heng og ble valper. Denne hannen var nesten 8 år gammel. Han på 6,5 fikk tispa hjem til seg og fri i hundegården der var det heng etter få minutter. Jeg ser ikke at "gammel jomfru" skal være noen hindring for å få til en naturlig paring uten hjelp eller rettledning. For meg er det svært viktig at hundene både lar seg pare, har interessen for paring, bærer valpene bra under drektigheten, føder uten assistanse og tar seg godt av valpene. Jeg er fullstendig klar over at slik er det ikke i alle raser, men det er kjempefint å ha en slik rase og jeg ønsker å bevare disse naturlige egenskapene. Dersom hundene ikke får til en paring og/eller er dårlige på drektighet/fødsel/valpestell anser jeg ikke hunden som noe godt avlsmateriale, og jeg ville ikke avlet (mer) på et slikt individ.

Ta kopi av stamtavlen, eller scan den inn på PC'n så du selv har en kopi, bare sånn i tilfellet orginalen skulle bli borte i prosessen (posten f.eks.). Har alltid gått bra med mine, men jeg har alltid tatt kopi. De vil vel ha orginalen for å ha det ekte dokumentet å legge inn hunden i sine systemer med. Nå endrer de jo ikke reg.nr. som de gjør i Sverige, og du får tilbake orginalen.

Så spennende med Brabet! En rase jeg ikke vet så veldig mye om, utover sånn ca hvordan de ser ut. Håper du skriver en del om ham her inne

Takk for svar, skal ta det med på lista over mulige årsaker

Ja, det sa liksom bare pang. Eneste han hadde hatt før dette var litt løs mage en periode. Men det er jo neppe en sammenheng der. Dette, som muligens er nevrologisk?, kom jo uansett etter at avføringen var normalisert. Snodig tilfellet - for meg i alle fall, og vanskelig å hjelpe eier annet enn med sympatistøtte.

Kan helt klart være interessant å høre med noen som har den kompetansen, med annet blodprøvene skulle indikere infeksjon eller forgiftning for eksempel

Ja, det er jo veien å gå hvis de ikke finner ut av noe. Eller at det eventuelt retter seg. Får i det minste vente på blodprøvesvar før man planlegger neste skritt