Snøfrost

Kan svare raskt for min rase, det er flere enn det har vært de foregående årene fordi det rett og slett er flere som har hunder de er interessert i å stille ut. Ganske mange flere faktisk.

Bra Crufts instruerer om at det ikke er greit. Nå har jeg ikke terrier, men jeg lurer virkelig på hvor mye som går "tapt" ved at man tar hunden mellom forbeina og mellom bakbeina, eller løfter den med en hånd under brystet? Såååå skjør kan vel ikke den pelsen være? Malteseren klarte seg jo fin fint ved å bli løfta på annet vis...

Har heiet på Hendrik hvert år han har startet. Kjempemoro at noen også kjører de andre polare rasene i lengre løp PD er akkurat ferdig og i PD160 kjørte flere danske spann som har SH av utstillingslinjer, eller en blanding av linjer. Begge de spanna jeg kjenner best til hadde også noen av brukslinjer med og en hadde, tradisjonen tro, med AM (men kun en i år). Hun var raskest av de danske spannene. Jeg synes det er artig at i alle fall noen med utstillingslinjer også kjører hundene sine i løp. Så var det bare å følge opp selv da. Neste år har jeg ENDELIG et fullt spann å kjøre med, så da skal vi prøve oss på vaklende bein å kjøre noen små, lavprofil, MD løp her i Norge. Drømmen er PD 160 om noen år

PETA er en DÅRLIG kilde til fakta, de finner opp så mye piss at jeg blir helt matt. Nå har jeg fulgt mest med på hva de har gjort, og står for, i USA gjennom bekjente som bor der. Men den organisasjonen har null kredibilitet hos meg. Så til pelsen på SH, nei den er ikke så ille. Overhodet ikke. En heller tung show avlet SH trakk, sammen med en del bruksavlede, til Nordpolen. Denne hunden hadde en pels som klabbet noe. Den var treg, men trakk relativt bra. Mange show Siberians (men ikke nok) blir brukt til trekk, er ute i snø, vind og vær i mange timer hver vinter. Pelsen er ikke et hinder. Noen som har begge varianter av rasen kan rapportere at pelsen til de showavlede de har er mer varmeisolerende enn til de bruksavlede (de fryser ikke like lett når temperaturene blir -20C eller lavere og de står stille). Det er etterhvert en del som har gått løpet Polardistans, stort sett 160, men noen få har også gått 300. Da blir jo hundene testet i til dels dårlig vær. Ingen har hatt problemer med at hundene har vært kalde eller pelsen har klabbet (de får derimot kritikk av bruksfolket for å være altfor trege, men det er flere faktorer som gjør at farten ikke er høyere, ikke utelukkende hvilken stamtavle de har). Utstillingshunder får noe kritikk for å ha for åpen pels, noe de stregt tatt ikke har (åpen pels = ikke tett nok), men pelsen på enkelte showhunder er blåst opp så den står rett ut. Den vil legge seg om man ikke showgroomer hunden i de aller fleste tilfellene. Mine egne har ulike pelser. En har en veldig tjukk, og myk, pels. Jeg synes denne blir litt FOR myk for idealet og jeg kan se at en slik pels kanskje kan klabbe noe om den blir lengre enn tispa mi sin er (da er den også for lang riktignok). De andre har noe hardere dekkhår (men fortsatt en myk pels, som rasen skal ha) og pelsen ligger mer, også når den er blåst for utstilling. Jeg har aldri hatt en eneste snøklump i mine hunders pels. Hunder i Sibir trenger en "enorm" pels, en tjukk, god, tett pels av en viss lengde. Dette er moderne chukchi hunder, kjørt av Mikhail Telpin Disse hunden har løpt Iditarod, Yukon Quest og er født og oppvokst på tundraen i Chokota, akkurat som Mikhail selv.

Jeg har sånne lister for min rase for flere år, her er da fra de siste, og jeg tar antall oppmøtte. 2015: Klubb 2015 2014 Sandefjord Hundeklubb 5 1 Tønsberg Hundeklubb 5 1 Norsk Schnauzer Bouvier Klubb 4 0 Norsk Grand Danois Klubb 2 0 Norsk Welsh Corgi Klubb 8 ikke tillatt Norsk Boxerklubb 10 ikke tillatt NKK Bø 8 2 Så ja, så langt kan man vel si at det IKKE har påvirket påmeldingstallene negativt... Dobbelt så mange påmeldte til NKK Kristiansand som det var utstilte i 2014

Fikk ikke med meg at posten din var til meg, da notifications jo ikke fungerer på mitt brukernavn... Ikke føler jeg dette snakker til meg heller, for jeg har da gjentatte ganger her inne gjort det klart at jeg ønsker moderate hunder, at jeg mener mange hunders standarder blir tolket "for mye" i en eller annen retning. Seinest her om dagen skrev jeg angående min egen rase at jeg ikke liker "labradorhuskies" (showhunder med for dyp brystkasse, for korte bein og generelt for kraftige - de ligner faktisk litt på en labrador i polarpels, unntatt hode). Samt at jeg leiter både vidt og bredt etter hunder som faktisk har bevist noe i selen og samtidig fungerer i showringen, DET er sørgelig vanskelig å finne. Og en del av de som er og finne utgår ofte av andre årsaker... Hva blandingsspannet skal illustrere vet jeg dog ikke, de kjørte jo med alt av hummer og kanari under gullrushet i Alaska, de fleste av disse hundene har ikke noe med opphavet til de polare rasene å gjøre. Kunne det trekke så ble det brukt. Stjålet eller kjøpt fra lengre sør hvis det var stort nok og så ut som det kunne trekke. Hvor gode de faktisk var, var helt irrelevant.

Joda, men standarden sier også: "Type, proporsjoner, bevegelser eller andre funksjonelle fordeler er viktigere enn størrelse. Når hunder av lik type, proporsjoner og bevegelser sammenliknes, skal den hund som er mest tilnærmet den ønskede trekkhundstørrelse foretrekkes." og det eneste som står under "feil" angående størrelse er for høy vekt. Jeg sier jo hele tiden at han er grenseland han her. Men jeg synes allikevel ikke han er så mye at han ikke lengre ser ut som en rasetypisk malamute. Men nå aner jo ikke jeg hvordan de andre malamutene på Crufts faktisk så ut. Den absolutt verste malamuten jeg har sett så jeg en gang som skriver, og den var i alle fall ikke for stor. Dog var det ikke størrelsen som var problemet, men beinlengden. Så føler jeg at det hele blir litt feil at jeg sitter her og forsvarer denne store og kraftige malamuten, for det er jo absolutt ikke slike hunder innen de polare rasene jeg selv foretrekker

Hadde vært artig det, men har ikke planlagt noen turer til Oslo omr for øyeblikket

Nå skal Malamuter være ganske mye da, mer enn GRL, mye mer enn SH. Jeg er for all del enig i at hunden er stor og kraftig, men jeg jeg synes ikke den har bikket over til "for mye". Dette er en tispe fra før rasen på noen som helst måte ble registrert som AM: AM fra "før registrert tid" i Alaska Grunnen til at jeg drar opp sånne bilder når det er snakk om de polare rasene, da spesielt AM og SH, er at det ofte virker til å glemmes at dagens mer lette og racy typer faktisk er ganske avvikende fra opphavet. I mange tilfeller er hva man ser i showringen nærmere opphavet i eksteriør. Men dessverre så er det jo slik at den ene ekstremen har bruksegenskapene bedre i behold, og den andre i enkelte tilfeller er mer tro mot det opprinnelige eksteriøret. Jeg kan skrive SÅ mye om dette her, jeg er helt klart i en "bevaringsmodus" i mitt hode med min rase. Jeg ønsker meg hundene slik de kom fra Sibir! Men sånne finnes ikke i noe nevneverdig antall (finnes noen) så da får man heller prøve å gjenskape det da

Er vel kanskje lett for at det blir noen ekstra i grupper med mange raser

I utgangspunktet er jo alle BIR'ene som konkurrerer om BIG, men når dommeren da får sine BIR'er inn i ringen vil han som regel plukke mellom 4 og 8 hunder som han vil se litt ekstra på før han plasserer de i gruppen. Her i Norge ser jeg vanligvis 6stk bli plukket ut, på Crufts i år har de kjørt 8stk i de fleste (alle?) gruppene (jeg har ikke telt i hver gruppe). Når du ser på en gruppefinale så ser du stort sett at dommeren vinker "inn" noen hunder, ser på de en ekstra omgang, og så plasserer sine BIG hunder. Disse som blir vinket inn og ikke sendt rett ut igjen av ringen kalles "shortlisted"

At dommeren velger ut hunden for en siste kikk før han velger hvilke hunder som skal plasseres 1-4 i gruppen.

Min mamma brukte aldri noe nevneverdig med hårspray, så tror kanskje jeg unngikk Eli Hagen genene, men kjærestemannen stakkar, mora hans er fortsatt i tidlig 80-tallet etter hårstilen å dømme Malteseren var en helt fin vinner av denne gruppa synes jeg. Glad han i det minste stort sett plukka hunder som så fine ut. Heiet jo litt ekstra på den unge handleren som også var veldig flink med hunden Klarer ikke å like pekigeseren, mulig den er god for rasen altså, men det bare er og blir for ekstremt. Jeg har gitt rasen en sjanse. Sett på de på utstillinger og hilst på et par. Til og med handlet en i BHK (kanskje de ikke er så ille som jeg trodde?) men huff.... ikke en rase for meg merker jeg.

Angående navlebrokk, jeg vet det ikke er ekskluderende fra avl i hundeverden, men i katteverden er det faktisk det. Jeg tror neppe jeg personlig hadde brukt en hund med navlebrokk i avl (med annet det var beviselig en skade), men så har jeg heller ikke en rase hvor dette er vanlig. Jeg har full forståelse for at man må selektere litt annerledes om det er et vanlig fenomen på rasen, og tape alt avsmateriale med navlebrokk er da antagelig langt verre enn å la gode eksemplarer med brokk gå i avl.

Jeg har vel likt best shibaen og miniature puddelen... (ligger noen minutter bak live sendingen).

Innbildthet har ingen ting med hvor gode morsegenskaper tispen vil ha. Hunder lengter ikke etter å bli mamma/pappa. De har ingen forståelse for den slags.

landrasene var typelike i den forstand at det var polare spisshunder som trakk og var relativt raske og små. Antagelig mer typelike enn dagens Siberians, og jeg nekter og tro at min rase er helt unik i denne sammenhengen (men jeg kan selvsagt mest om den). Og jo jeg sier heldigvis. Hvis vi idag skulle selektert alvsdyr ved fødsel ved å avlive de aller fleste tispene og kastrert så og si alle hanner så tror jeg det mildt sagt hadde blitt ramaskrik.

Det er da vel ikke blandingsavl når man ikke blander noe? De blandet ikke hundetyper, de utviklet en hundetype til sitt formål. og heldigvis bedriver vi avl på et litt annet vis enn det inuitfolk gjorde i hundrevis av år...

Nei, de oppstår ved at de samutvikles med folkene som har det og den bruken de er brukt til. De er et resultat av at miljøet rundt dem har formet dem til hva de ble. Ikke noe bevisst alvsprogram, ingen stamtavler. Jeg vet hvordan Tsjuktjifolket "populasjonsbegrenset" sin hundestamme, og det har ingenting med moderne avl og gjøre. For det var først og fremst det de gjorde ved sin utvelgelse av alvsdyr - de gikk ikke etter hunder som hadde bevist noe. Men det var først etter at landrasen som skulle bli til Siberian Husky ble dannet. Frem til genpolen var ganske stabil og produsserte typelike dyr så ville de nok hatt en litt annen utvelgelse, men dette finnes det ingen beviser for så det blir bare spekulasjoner i hvordan et folk som ikke ennå hadde migrert nord til Sibir valgte ut sine hunder i samspill med naturen og de kravene som hundene ble stilt ovenfor.

Denne synes jeg var litt teit rett og slett. Dette f.eks. er en GD fra 1967-68 Så det er vel heller den ene hunden fra 73 som er litt utypisk her. GD er ikke en rase jeg har satt meg så veldig inn i, men jeg har delvis oppvokst med en (mormor og morfar sin) og er sånn sett ikke ukjent med rasen og dens utseende. Bortsett fra at de vikrer til å ha blitt mye milder i gemyttet og at noen er helt rævva konstruert så synes ikke jeg det virker som denne rasen har forandret seg så mye siden 60-70-tallet.

Merker jeg blir litt lei av og til stadighet lese at alle rasehunder er resultat av opprinnelig blandingsavl. NEI DE ER IKKE DET! Det finnes mange rasehunder som har sin opprinnelse i hundetyper som ikke har en døyt å gjøre med det man kaller for blandingshunder. Hundene til inuitfolkene var ikke blandinger, de var "landraser" (og i dag finnes de som Samojed, Siberian Husky, Alaska Malamute, Canadian Eskimo Dog og Grønlandshund, andre versjoner ble aldri tatt vare på og tatt opp i noe kennelregister, noen ytterst få eksisterer fortsatt i disse rasenes opprinnelige områder), hundene til de nordlige jaktfolkene var ikke blandinger, de var landraser av hunder brukt til jakt med en eller annen versjon av los (de finnes i dag som de russiske laikaene, de nordiske elghundene og jaktende spisshunder som finsk spets og norrbotten spets). Sørlige jakthunder i tørre områder er opphavet til de orientalske myndene, fortsatt ikke noe snakk om blandinger her! Mange hunder kan spores tilbake til landraser av samlende gjetere, voktende gjetere, og allround gårdshunder. Dette er ikke, og har aldri vært, blandingshunder. Enkelte andre raser har helt klart opphav som blandingshund, hunder konstruert ved å blande sammen en eller flere allerede eksisterende raser for å skape en ny rase. Slik som f.eks. Eurasier, Doberman og Russisk sort terrier. Andre er skapt av at man har tatt flere områders landraser som er av noegenlunde likt eksteriør og med samme arbeidsområde og samlet disse som en rase, som f.eks. Schäfer, men dette er fortsatt ikke en blandingshund, fordi om den er litt mer konstruert enn en rein landrase. <getting off my soap box>

Hundene mine er jo ikke de mest førerorienterte, de mest lettrente. De finne på å gjøre det de vil i stedet for hva jeg vil. En belønning som virker nå, trenger ikke fungere om 30minutter. Noen ganger utfører de kommandoer med glede, andre ganger er de stein stokk døve for den slags. Men sære? nei, det synes jeg ikke de er. De er for meg åpne, ærlige, lettleste hunder med en en del selvstendighet. Med selvstendighet følger egenvilje som noen ganger utføres på tross av at eier/fører ønsker noe annet. Men jeg kan være enig i at en del mynder kan være ganske sære på en litt overlegen måte. Litt "kattete". Chow chow og lingende med sin stahet, kaller jeg bare det, stahet.

I Terrier group likte jeg best Ruhåret Foxterrier, Borderterrier, miniatyr Bullterrier (sjelden jeg ser de med så bra utstråling synes jeg), og Kerry Blue. Airdale er litt stor, skal jeg ha terrier vil jeg ha mindre hund siden jeg allerede har en del middels store (Siberians), men absolutt en terrier jeg liker. Ruhåret Foxterrier, Borderterrier, Parson terrier, Welsh terrier og Lakeland terrier er vel de mest trolige om det kommer en terrier i hus her, men må gjøre langt mer undersøkelser rundt rasene før jeg vet hvem jeg HELST ville hatt. Dog er jeg noe skeptisk til Foxterrier og Co, siden jeg synes de begynner å få et noe vel ekstremt hode. Da blir det Parson eller Border som er mest aktuelle Hound group likte jeg godt standard strihår dachs, kan være noe farget av at den så herlig bra ut i sin langt mindre ekstreme fremtoning enn korthårsdachsene... Likte Blodhunden (synes egentlig den rasen er fin, skulle bare hatt et mye "tørrere" hode - altså mindre hud). Salukien var vakker og gjorde seg veldig godt i ringen. Likte også Borzoien. men det går vel strengt tatt mer på hvordan de så ut i ringen enn at jeg kan standarden så veldig godt

Jeg har lyst på terrier! Men hvilken? Liker de typiske, men vil ikke ha for mye pelsarbeid eller for liten hund, eller for ekstrem...

Jeg gjorde det en gang. Tispa fikk et lite kull, ene valpen - den beste - skulle tilbake til tispas forrige eier. Dette var også den eneste av 3 valper som overlevde. En hadde en medfødt feil, den andre fikk akutt nyresvikt. Tispa var i super kondisjon og det var ingenting som skulle tilsi at det var noe fordelaktig ved å vente 6mnd ekstra. Hun fikk 6 friske valper, og jeg beholdt to av dem selv. Nå er hun mest sannsynligvis pensjonist som avlshund, selv om jeg har lært at jeg ikke skal si aldri. Men i så tilfellet er neste vår siste sjanse (hun blir 7 i sommer).