tm100008

Jeg hadde en hyperallergisk samboer. Jeg valgte dengangen tilslutt å omplassere hunden etter å prøvd alternativer. Jeg gjør ikke det igjen. No way!

Det at hunden kopler til noe annet enn selve bilen som kjørte på de, kan forklares med hva hunden selv oppfattet av situasjonen...som kan være så mangt. Det kan være at den akkurat ved påkjørselen da så/hørte hunden en lastebil. Jeg har også opplevd at en hund jeg hadde for lenge siden desverre ble truffet av bil utenfor der vi bodde, og han ble ikke redd biler - men store busker. Dustesjåføren valgte å duste seg videre med å stikke av også. Nok om det. Det fine er at man ikke trenger å tenke så mye på hvorfor hunden er redd lastebilene, men hvordan man kan hjelpe hunden til å ha det bedre med mindre redsel. For min del ble det jo mye å ta av i begynnelsen. Store busker er det jo overalt, så mengdetrening blir det jo automatisk masse av. Jeg valgte å ikke dille så mye med det, men begynte med å avlede han FØR han reagerte...jeg oppførte meg rolig og "likegyldig" men passet på å belønne mestringen hans. Jeg la også tilrette for mestring hos hunden. Gradvis økte selvtilliten, tryggheten og progresjonen hos hunden, og det var tydelig det var meget nyttig og godt for han på alle måter. Til slutt betydde ikke "sjefs-busken" som sannsynligvis var den busken han så på ved påkjørselen ikke noe annet en normal busk for han til slutt også Det er også viktig å huske å gå tilbake i framgangen slik at hunden får perioder med veldig lett vanskelighetsgrad hvor hunden får økt selvtilliten sin betraktelig fordi det blir svært enkelt for den. Lykke til med å skape trygghet for hunden rundt parkerte lastebiler!

Siden du skriver at hunden alltid tidligere har vært rolig inne, så hadde jeg ikke vært i tvil om at en grundig helsesjekk hos veterinæren for å utelykke fysiske sykdommer/skader var det jeg hadde gjort først hvis det var min hund.

Jeg er jo bare helt fjern i dag. Juni er det jo faktisk! Jeg tenkte pinsen som jeg allerede tok feil med at jeg antok det var neste helg! *klask i panna*

Det kan vi jo gjøre. Han her er trygg på seg selv, har ei ganske lang lunte hvor han signaliserer gradvis om hva han mener

Hører han på en middelaldrende hanne, tror du?

Jeg blitt mer oppmerksom på meg selv også etterhvert nå, for det er desverre ikke alltid at jeg har merket at de tusler rundt på meg. Stort sett har jeg merka de ved at det klør når de spaserer på huden min, men så plutselig har jeg opplevd at de har vært på meg ubemerka og så har sugd seg fast i meg uten at jeg har merka noenting før jeg kom borti noe føltes sårt ved berøring Har jeg f eks oppdaget en vandrende flått på leggen på turen, så flekker jeg av meg i gangen, får intenst lyst å brenne klærne og hiver meg i dusjen... hm... Fobianfall det sikkert Men fysj for noen ekle dyr!!

Haha.. Jeg vet ikke om hvorfor de kommer på både sekken min og JAKKEN min (når jeg legger den ned på bakken på tur, noe jeg har fått fobi for å gjøre etter å fått med fler flått enn jeg liker å tenke på etterpå ved å nettopp gjøre det), men kanskje de er smartere enn vi tror? Neida! hehe Jeg tror de bare kryper innpå det de kommer over jeg altså. De står vel på et strå eller noe og venter tålmodig på at noe kommer nært nok til at de kan hive seg på. Ja, jeg tror den sprayen også skal holde andre diverse insekter unna. Det er nok også mange merker der ute?

Det finnes ett par typer flåttspray på apoteket beregnet for oss tobeinte. De har relativt kort varighet (tror det er type 4-6 timer), og de kan du velge å spraye på deg selv, klær eller ryggsekk - eller alt sammen. Det blir jo fort dyrt hvis du bruker disse ofte i en sesong, og det kan jo også diksuteres hvor bra det er i lengden å til stadighet putte på seg kjemikalier. Men ville bare nevne det likevel Jeg hiver jo av meg sekken i eininger på tur (og ikke sjeldent kommer det da en flått på), så jeg sprayer i hvert fall sekken, utsiden av buksebeina og på skoene når jeg får det for meg i perioder. Tilført: Mange mener hvitløksspising gjør deg mindre aktuell som blodsugerkandidat for flåtten.

Hvor gammel er Asti?

Min hund med fint beinhår, barter og hår i underlinja som soper opp flått. Spesielt fra pelsen på frembeina kan jeg pille de av titt og ofte. Det er nok lett å gripe fast og krype rundt i hans pels framfor en glatthåret hund, tror jeg Mitt inntrykk er at pelsen på hunden avgjør også en del om hvor mye flått hunden får, pluss hvordan de ferdes i skog og mark. Min er litt overalt, legger seg ned, ruller og rølper rundt i buskas. Han får mye mer flått en turvenner sine firbeinte som er mer pyntlige i hvordan de ferdes og/eller har korthårspels.

Kari får ta med seg telt siden hun ikke har et eple å gi til kost og losji? I tillegg er jo Kari flue på veggen, og tar dermed ikke av instruktørens tid - og er derfor en ekstra mynt i kassen for de som arrangerer fordi de likevel kan ha små grupper (det er jo populært å reklamere for) med god oppfølging av de som har betalt to epler.

Det har du rett i at det ikke er. Jeg mener å ha lest at samarbeidet her har vært ganske tett ut fra bloggskriverier. Har jeg lov til å skrive at jeg har en sterk mistanke at den "valpementaltesten" ble utført av instruktører fra den hundeskolen også?

Først av alt - jeg hinter ikke mot din hund og treningen deres på noen form nå altså. Jeg vil bare poengtere at logring er på ingen måte en målestokk for treningsglede. Det at en hund logrer er ikke enbetydende med at en hund er fornøyd og glad - men at det er spenninger i en hund på et eller annet vis. F eks: En god del hunder som er på vei til å utagere logrer gjerne først. Eller en hund som blir/har blitt utsatt for stress, den kan gjerne stå å logre. Kroppen deres er fulle i spenninger av forskjellige slag, og halen går som et resultat av det. Et annet kjedelig eksempel er f eks at hunden min logrer masse når han har måttet blitt nedsløvet hos veterinæren, ikke fordi den liker å være dopa, men fordi han er dritstressa over at han sløves.

Min erfaring også. Jeg vet om både førermyke eller lettbelønnede hunder, men likemange (hmm...mange fler) som trenger mer "futt" i den ene eller andre enden. Den ene førermyke hunden jeg kjenner til er helt ekstrem - et fornøyd blikk er jo jammen nok. Jeg må konsentrere meg for å ikke spørre om jeg kan få hunden med meg hjem for å trene

Hvis du skal tre lederskap nedover øra mine, og kaller "forelderskap" for lederskap - så åkei

Jeg er en matmor, jeg! Ganske streng (konsekvent/sta?), men veldig raus. Jeg er også trygg nok på meg selv til å gi bikkja spillerom til å være hund med personlighet og meninger innenfor de rammer jeg setter, mens jeg kan gjøre det jeg kan best - nemlig å være menneske. Om noen skulle mene at jeg skulle sette rammene lenger ut eller inn er meg revnende likegyldig. Det er tross alt jeg som skal trives med å ha denne hunden, utenom det så har jeg bare et ansvar om at hunden ikke er til sjenanse for andre/miljøet/lovverk. Hvis folk har meninger rundt dette, da tenker jeg at det er da utrolig hva folk skulle komme til å legge seg oppi. Jeg har nok også en svært klok hund, for han leser meg som en åpen bok uten at jeg hverken trenger å bruke etterapende hundesignaler eller lederskapsteorier for å ha et trivelig hundehold. Bikkja har respondert på den trening og tid jeg har lagt i han (og fortsatt gjør) og det fungerer mer enn bra nok for meg i hvert fall. Lederskapsteorier innenfor tamhund og menneske-relasjonen tror jeg ikke på, så det bruker jeg sånn cirka null tid på å engang vurdere det for mitt hundehold. Jeg tror da selvfølgelig heller ikke at bikkja tar over husholdninga av den grunn. Jeg tror på verdier og trening for å forme et godt eierforhold og en lydig hund. Det trådstarter ser på som: "den hunden har ingen respekt for deg og ser på deg som en likeverdig." ser jeg på som eksempel selvbelønning/feillæring/manglende læring (osv) av atferd som den så har kommet unna med.

Du, dette har jeg opplevd flere ganger. Bekymringsverdig lite vett i de knollene der altså.

"Mer rus – kom igjen: mer rus! Trekker hunden i båndet når den går på tur, så vil den etter hvert trekke mer for å oppnå høyere rusnivå."

Hva som skjedde i dette "angrepet" (jeg skriver det i gåseøyne fordi man vet ingenting om hendelsen) betyr at man har en hund som kreves å ha under absolutt kontroll. Hvordan eierne vil fortsette sitt hundehold mtp både sin egen hund (trening) eller skjerme/hindre vites jo ikke. To friske 70åringer som ble klarert hundeflinke og spreke nok for denne hunden, de er nok også oppegående nok da til å fortsette med sitt ansvar som hundeeiere eller velge å ta kontakt med kyndige hundetrenere for å få vurdering og hjelp. Jeg kan ikke se at her i tråden at det er noen pekepinn på at de ikke er typen folk som ikke er ansvarsfulle folk eller ikke bryr seg om hunden sin.

Ja, men da er det bestemt da. Fint, praktisk og svært lettvint med nettdiagnoser!

Jeg tar ikke dine uttalelser personlig. Jeg kjenner ikke ekteparet, hunden, x-eieren eller situasjonene. Jeg ser bare en side av saken som er delvis fremstilt over internett.

Den der teskja di skal du få ha for deg selv sammen med ett par andre dårlige diskusjonsteknikker og forutsigbare formuleringer. Du var nok der i skogen med ts du, og så sikkert hele hendelsen! I tillegg har du jo møtt ekteparet og stemplet de som både naive og tilsynelatende kunnskapsløse. Du mener kanskje at de ikke kjenner hunden de eier heller, kanskje? Jeg ser også at du leser enormt mye mellom linjene og dramatiserer for deg selv der (jeg snakker ikke nødvendigvis om hendelsen her), men din måte å tolke og skrive på, det skal jeg ikke stoppe deg fra. Men overse, det kan jeg heretter derimot gjøre...

Fine bilder For en fantastisk herlig hundegjeng! Der skulle mitt bikkjedyr ha vært, han hadde nok ment han var i himmelen eller noe

Jeg ser bare på hvordan du formidler deg, jeg Morsomt å se at du tramper blindt videre og trekker en konklusjon (fra luften) om at bikkjene mine også er potensielt farlige - utenfor båndtvangsperioden. Jaja.