tm100008

Jadajada! Heldigvis så er det ikke forfatter jeg skal bli, men jeg hadde likevel lyst å skrive en beskrivende annonse Hvis noen velger å tolke det som at jeg forteller dem at de får lov å låne toaletten mens de er her og sånn der, så.. okey - takk for tilbakemeldingen

Stemmer det. Poenget mitt var å prøve å formidle hva jeg ville ha med en gang. Så var det gjort Takk, tror det vil gå greit å få tak i pass. Det gjelder bare å nå ut til hundeelskende studenter som jeg tror jobben passer best for.

Uff da! Du får hoppe over å lese det da vet du

Simira: Godt tips. Glemmer ut at Canis eksisterer etter at jeg oppdaget hundesonen

Hei! Jeg aner ikke hvor jeg skal starte letingen, så jeg begynner her Jeg bor sentralt i Oslo. Fra midten av august skal jeg gå kurs på kveldstid hver onsdag. Varighet blir fram til mai neste år. Hundepasser søkes fordi jeg allerede er borte hele dagen på skolen, så da må jeg finne en god løsning for de ettermiddagene. Det trengs en hundepasser til min supertrivelige Riesenschnauzerhanne i tiden (cirka) 16:30-21:30 hver onsdag (untatt skolens ferier). Jobben blir betalt, men rik blir man nok ikke. Jobben passer nok best for en student som elsker hund, har lyst å engasjere seg for å få et hyggelig og trygt bånd med monstergutten min - og etter det igjen få lesetid her sammen med hunden min. I starten vil nok oppdraget gi deg litt jobb for å få kontakt og bli kjent med hunden. Etter hvert når kontakten og tilliten er bygd, da vil nok dette bli en særdeles avslappende hundepasserjobb med en kosegris av en hund. Behovet er ikke aktivisering av hunden, men å være riktig godt selskap for bikkja i den tiden. Hundepasset kan være hjemme hos meg (ta gjerne med deg skolebøker) eller hjemme hos deg hvis du har omgivelser som passer for det. At man tar med hunden på en liten snuserunde i området her (veldig fine tusleområder her) er frivillig, men det er nok hyggelig avveksling for både hund og hundepasser. Ta kontakt per melding hvis dette høres interessant ut! Tilført: Hvis hundepasseren ønsker, så er det muligheter for mer pass innimellom også. Så hvis dere virkelig finner tonen, så tar jeg gjerne helgefri innimellom

Mat og ressurser kan du løse enkelt med å fjerne leker som slenger rundt, gi mat langt fra hverandre (eventuelt hvert sitt rom), være bevisst på når du koser/leker osv. Jeg ville ikke sett på dette som et problem. Du må nesten kjenne på hva du selv orker av eventuelle tilpasninger, og tenke også gjennom hva du kan gjøre HVIS problemer (dele opp, lufte seperat, klare regler) og om du har overskudd hvis situasjonen skulle bli slik i perioder.

Hunden min er tidvis rene fotomodellen her i Oslo han I Frognerparken mens turistbussene står parkert, så er han nesten på rød løper innimellom. Går helt fint det. Jeg stopper, tar tre steg unna og ler av ivrige turister som synes det er artig med stor hund. Noe annet hadde det vært hvis folk begynner å linke til meg og mitt navn ute i det offentlige rom. Da vil jeg gjerne gjøres oppmerksom på det. Verre er det faktisk ikke.

Jeg tar det som normal høflighet at folk gir beskjed når de legger ut noe om meg og mitt liv på nettet, jeg. (Tenker ikke på hundelek-bilder, men eksemplet jeg kom med) Men så har jeg bare opplevd at folk jeg ikke kjenner har lånt bilde av bikkjedyret mitt og skrevet om han på sin hjemmeside Sikker derfor jeg også har en formening om at man skal gjøre eier oppmerksom på det. Spesielt når det står "eier: xxx" under bildet, så er det fint å vite at det er der ute i det offentlige rom At venner legger ut bilder på fb og hjemmesider er bare hyggelig. Men selv de gir meg et hint om å titte innom og se på bildene da

Hundetreff, kos og lek - jepp, bare hyggelig Hvis noen legger ut bilde av kun hunden din med fullt navn og eiernavn på f eks hjemmeside, hadde du ikke likt å bli gjort oppmerksom på det?

Kommer jo litt an på i hvilken setting det blir, synes jeg. Legger man ut bilde av bikkja til naboen for å diskutere vinklene, ernæringa og så videre "bak ryggen" på eier - da hadde det vært skikkelig surt gjort. Er det derimot for å vise hvor skjønn hunden er eller at hunden kommer frem i en naturlig sammenheng (f eks i lek eller kos med deg), da gjør det vel ikke noen særlig galt det? Tilført: Jeg setter pris på at noen spør før de hiver ut bilder i det offentlige rom, selv om det "bare" er bilde av bikkja mi. Jeg vil vite om noen legger ut bilder av hunden min på sin hjemmeside, et hundeforum og lignende. Er det f eks på facebook tagger de jo bildet naturlig nok, og da er jeg jo klar over at bildet er lagt ut.

God artikkel med viktig innhold.

Jeg synes også den tanken er skummel. Det er vel flere faktorer som spiller inn her. Har hunden hatt slike antydninger tidligere, er det mer hund enn eier klarer å kontrollere på tross av bånd og så videre. Hvis hunden din har vært engel i 8 år, så er det vel like uventet for eier at noe slikt skulle skje. Da er det jo viktig å se på hva man kan gjøre fremover for å hindre noe lignende igjen. Det er viktige for meg. At hundeeieren er sitt ansvar svært bevisst da. På den annen side så kan man jo heller ikke for hvis andre hunder løper rett inn i din hund. Men har du en hund uten bitehemning så burde man da kjøre tiltak for å beskytte omgivelsene, for alle burde vite at uhell skjer og at andre hunder kan komme bort. Søsteren min sin lille hund ble angrepet av en veldig stor hund. Begge hundene var i bånd. Eieren av den store hunden hang etter som et slips i båndet og klarte ikke å forhindre eller begrense situasjonen. Eieren klarte heller ikke å få den lille ut av munnen på sin egen hund, så noen andre måtte bli bitt av den store for å redde den lille. Nå var jo søsteren min sin hund heldig da, som "kun" måtte trekke ett par knuste tenner og sy en rekke sting. Den fikk beholde livet. Eieren tok tilsynelatende ingen lærdom av hendelsen, og det er da jeg blir skremt.

Jeg synes at reklame for diverse skjønnhetsting har fått motsatt effekt på meg når modellene er fikset på alle verdens måter - og dermed gjør at produktet fremstilles totalt usannsynlig. Jeg savner noe som er i alle fall litt mer ekte i måten produktet da vises på.

"Samboeren" ønsker at hunden er på rommet mitt når den er alene, ikke fordi den ødelegger..men fordi det tydeligvis føles best for den andre personen. Jeg forstår det, for det er jo en stor hund som da er tilstede Jepp! Jeg gjør dette, og jeg har kommet så langt at han kan være der så lenge jeg gidder mens jeg er i leiligheten, problemet er når jeg går ut ytterdøra. Bare da. Jeg har aldri hatt noe "signal" på at jeg går (jeg vet mange sier ett eller annet når de får fra hunden sin). Så kanskje jeg burde lage til en spesiell rutine, så han forstår at jeg går ut av rommet...og så ut ytterdøra? Eller? Altså, ta treningen kun på den rutinen da.

Jeg har flyttet slik at jeg deler på en stor leilighet med en annen. Jeg er vant til å være herre over mitt eget, så det er mange nye ting å tenke på... blant annet at hunden bør være på mitt rom når han er alene. Rommet er stort (over 25kvm), og det burde jo ikke være ille for han å være alene der. Problemet er bare at i alle år har han gått fritt i leilighetene vi har bodd. Han blir tydeligvis stressa av å stenges på rommet, og deretter forlater jeg huset. Slik har jo han aldri hatt det. Jeg forstår den. Han tar livet med ro når han får gå fritt i leiligheta og er alene, men han er urolig når han lukkes på rommet mitt når han er alene. (skraper på døra = stoppet alenetida der ja) Jeg vet jo hva som skal til med "valpeinntrening", men det føles litt tungt ut med den halvgamle gubben av ei bikkje. Kan jeg få et spark i rævva, litt motivasjon, ett smart råd jeg ikke visste om og/eller masse håp fra noen? På forhånd stor takk!

Jepp, og derfor er det flere veterinærer som foretrekker å fjerne hele kulen/svulsten for å få undersøkt materialet med et bedre utgangspunkt. Men når en hundeeier ikke ønsker å utsette hunden sin for mer skjæring, såroppfølging mm, da får man nesten begynne der hvor det ikke innebærer skjæring, og så får hundeeieren rådføre seg videre med den veterinæren som da foreslår videre behandling. Benytter anledningen for å ønske Gaia lykke til! Krysser fingrene for dere!

Jeg synes at du i første omgang absolutt bør gå til en veterinær som er dreven nok til å si noe om kulens art allerede ved palpering av kulen. Det er tross alt mange hunder som trør rundt med typiske fettkuler og lever godt og lenge med dem uten inngrep - og dette på bakgrunn av uttalelser fra veterinærer som kun har palpert, og som da ikke anbefaler fjerning av den så fremt de ikke plager hunden (bevegelse, ømhet o.l.) Jeg tror det er veldig ulik syn på dette rundtom på veterinærklinikkene, så forhør deg videre før du tar valget Det virker som noen veterinærer ikke liker å ta ut prøver av kulen, da det gir et sikrere og bedre resultat å fjerne kulen og deretter ta prøver av materialet. På den måten får man også begrenset eventuell spredning, vekst og utvikling. Hvis det var min hund med din hunds bakgrunn, da hadde jeg sannsynligvis valgt å tatt en tynnnålsbiopsi - og deretter slått oss til ro hvis prøven ikke viste innhold av kreftceller og hunden ikke hadde smerter/ømhet. Etterpå hadde jeg følge ekstra godt med på eventuelt utvikling av kulen. Redigert: Jeg skriver jo som ei kråke, prøvde å rette opp litt på språket

Matutgiftene til hunden har økt etter flyttinga vår ja. Jeg har kun en stykk fryseskuff til hundematen, og jeg får ikke kjøpt inn stort hver gang. Den dyrebutikken jeg har gangavstand til betaler jeg 32 kr pr kilo når jeg kjøper 5 kilo eller mer. Når jeg bestiller tørrfòr (RC) derimot, da får jeg kjøpt med litt rimeligere (25 kr pr kilo) V&H, men får jo ikke kjøpt inn rare greiene hver gang der heller. Men jeg er glad jeg får til såpass likevel, er fornøyd at jeg får råfòret så godt jeg klarer på tross av begrensning på både transport og fryseplass

De som ikke bruker bur er jo ufordragelig flinke og selvfølgelig totalt trangsynte mens de henger høyt oppe på pidestallen sin hvor de lyser av selvgodhet og hellighet, det må da vel alle forstå? Det er også verdt å nevne at hvis noen skulle komme til å foreslå å se på andre muligheter i første omgang eller faktisk svare trådstater, de er selvfølgelig burhatere som også hører til i overnevnte gruppe.

Haha! Jeg synes nesten jeg ser for meg hunder i høyden der Jeg prøvde til og med ut forskjellige liggeunderlag inni buret for å se om han likte seg bedre da med "hule".. men neida.. For min bartulf er nok alt annet innendørs enn "hula" å foretrekke uansett

Jeg forstår godt at du ønsker å få kontroll her. Jeg ser jo innimellom sånn menneske-elskende hunder som tar helt av i møte med mennesker i hytt og pine. Hopper (fordi de ofte får oppnå masse med det hos en hel haug hilsende mennesker), styrer og er helt i sin egne hilseverden og eieren har hverken kontroll eller kontakt. Det virker slitsomt for hundeeieren da, som får et ekstra ansvar (problem) i alle tenkelige hilsesituasjoner. Så jeg holder med deg i at du må få kontrollen. Det beste synes jeg er å finne en måte som gjør at du slipper å "støte" tilfeldige hundeelskende mennesker. Dette løser du Lykke til videre!

Jeg hadde et tøybur som jeg hadde til bruk på stevner o.l. og det var så stort at både meg og bikkja fikk plass inni Min hund regulerer temperaturen sin med å flytte på seg og liker å bytte underlag, det gjelder jo både natt og dag, og det å begrense plassen hans til å være i ett bur i en så lang periode som arbeidsdag, nattestid eller lignende har aldri vært aktuelt. Jeg hadde ikke likt å tatt ifra han den muligheten med bevegelse og temperaturregulering. Min hund har aldri vært i bur hjemme. Jeg har også prøvd ut å ha buret oppslått inne i lengre perioder hjemme for å se om han ville like å ha buret som et krypinn, men han la seg inni buret kanskje en gang i måneden for en ørliten dupp inni der. Min hund er tydeligvis ikke en av de der "hulehundene" i hvert fall Buret ble altså det minst brukte liggeplassen av alle muligheter i leiligheten.

Så da må du rett og slett bare HJELPE de stakkarene som skal passere det lekre dyret ditt med å ta kontroll allerede på avstand! He-he! Jeg hadde definitivt kjørt lekefille på kontaktlyd og lekt forbi alle som dåner over synet av sjarmtrollet mens dere trener på kontakt Da slipper man å forklare seg for oftest døve ører uansett.

Jeg lurer på om dette er med å gjør problemet større også, for de blir jo om mulig bare enda mer uimotstålige når det lyser lykke og valpesprell av de bare du titter på dem. Jeg kjenner jeg fikk lyst å mosekose en stykk sånnen bare med tanken

Ikke nødvendigvis. Gjenstanden kan flytte på seg i magesekken (gjerne også ut fra innhold) og sperre mer eller mindre av. Den kan også legge seg slik at den ikke skaper særlig problem i en periode. Gjenstanden kan også flytte på seg videre i fordøyelsessystemet. Den kan også delvis eller helt blokkere = gi brekninger. Jeg har også opplevd at en gjenstand kan ligge i magesekken hos hund i ukesvis før det skaper et synlig problem. (Bit fra leke som ble revet opp flere uker tidligere, plutselig kommer opp i et oppkast)