Wilhelmina

Synes ikke det er sammenlignbart i det hele tatt. Om du for eksempel overser et bittelite skilt det står "Ruotsi" på (eller i det hele tatt vet hva det betyr) spiller da ingen rolle for trafikksikkerheten.

Helt klart, og at man ikke har papirene på stell når man bor så nært grensa at det er aktuelt å svippe over i tide og utide finnes det absolutt ingen unnskyldning for.

Hehe. Jeg har selv stått på døra til en restaurant i Karigasniemi og lurt på hvorfor i alle dager det var stengt - i mitt hode skulle det være åpent nesten en time til. Jeg tekte rett og slett ikke på at jeg var i Finland og det var en annen tidssone der Men jeg var heldigvis ikke alene da Noen grenseoverganger i nord er tydeligere enn andre, jeg har ikke noe problem med å få med meg at jeg kjører inn i Finland når jeg skal til Kilpis, for eksempel. Men akkurat i Karasjok kan jeg faktisk skjønne at folk ikke nødvendigvis får det med seg, i alle fall ikke de som bor der og kjører den strekningen jevnlig på rein automatikk.

Nei, det hadde vært interessant å vite hva som egentlig lå bak der, akkurat denne saken var jo litt spesiell. Men det er vel verken første eller siste gang hundeeiere går på en smell der..

Jeg ville nok heller brukt litt ekstra penger og gått for kvalitet. Min hund liker ikke syntetiske materialer så her er det ull som gjelder.

Jeg har vært i kontakt med konsulent via Norsk Atferddsgruppe for Selskapsdyr (NAS): http://nafs.no/atferdskonsulenter

Jeg fikk ikke helt med meg hvor dette var, men grenseovergangen mellom Karasjok og Karigasniemi er i alle fall... veldig lite oppsiktsvekkende, for å si det sånn. Vips, plutselig var man i Finland liksom. Jeg har selv kjørt på svipptur til Finland for moro skyld der, og jeg har ikke problemer med å skjønne at man ikke tenker over at man faktisk passerer ei grense. Ikke at det unnskylder noe som helst da, selvsagt, men når man bor sånn til at Finland regnes som "nærmiljøet" tenker man kanskje ikke alltid så mye over at det er et annet land. Når det er sagt så skjønner jeg derimot virkelig ikke hvorfor de som bor så nært grensa ikke bare sørger fot å ha papirene i orden til enhver tid, så slipper de å tenke så mye

Prøvd å overbevise frøkna om at polare lavtrykk ikke er det samme som dommedag, men hun trodde ikke på meg og prøvde å søke tilflukt hos naboen da vi skulle gå tur Fantastisk å bo i nord med en hund som hater snø altså

Jeg ser du nevner cavalier. Jeg har cavalier i en liten blokkleilighet, og det går veldig bra. Rolig inne og full fart ute. Vil si rasen også oppfyller kriteriene dine godt. Min har nok et energinivå langt over gjennomsnittet for rasen, men det blir nok litt til hvor man legger lista selv og.

Vært på fotografering på dyrebutikken. For å få frøkna til å sitte i ro i en kurv måtte jeg omvendtlokke, og da sitter hun til gjengjeld som en statue uten å røre på en muskel, så å se i kamera skulle hun i hvert fall ikke!

Canelana sitt thermodekken er supervarmt, det bruker vi i bilen Til å gå tur blir det kanskje litt voldsomt, frøkna nekter i alle fall å gå så mye som en meter med det på

Vi har Lanullva sin hundegenser, det er det eneste plagget frøkna liker og godtar å gå tur i. Alt annet jeg har prøvd av dekken, dresser eller hva det måtte være medfører full streik... Lanullva-genseren er veldig lett og myk, men om den er så veldig varm skal jeg ikke uttale meg om. Vi ligger enn så lenge på knappe -5 her og det fungerer den i alle fall greit til.

Mål 2015: RLI NVCH Klarte begge deler Mål 2016: RLII Ferdselsprøve Kvalifisering til NM i blodspor

Jeg har sett min del NFO (Norsk Skogkatt) på utstilling ettersom denne rasen var direkte konkurrenter til mine katter, og for å si det sånn så skal de være rimelig ekstreme i typen før jeg klarer å skille de fra en gjennomsnittlig langhåret huskatt... Fra bildene til Lene_S vil jeg si at bilde nummer 2 er NFO i alle fall, ut i fra det trekantede hodet. Resten kan være alt fra hummer til kanari i mine øyne :p

Det er nok litt rasebetinget og, vil jeg tro. Mine Birmaer hadde neppe jaktet på noe som helst - der var det ikke spesielt mye rovdyr igjen, for å si det sånn. Jeg har en gammel huskatt og, den kunne jeg aldri ha forsvart å ha som innekatt. Sammenlignet med rasekattene blir det to forskjellige verdner.

Jeg hadde tidligere katteoppdrett, og alle kattene mine var innekatter. Når det er sagt så hadde jeg en kattegård-løsning sånn at de fikk så mye frisk luft de måtte ønske, og jeg bodde i en to-etasjes leilighet som var tilrettelagt for kattenes behov (øverste etasje var f.eks. "katteetasje", og der fikk aldri hunden være). For drøyt to år siden flyttet jeg inn i et kott av en hybelleilighet i 4. etasje i en blokk, og dit syntes jeg ikke det var forsvarlig å ta kattene med. Alt for liten plass til god nok tilrettelegging, og de ville heller ikke ha noen mulighet til å trekke seg tilbake når de ble lei av den innpåslitne hunden. Jeg tror innekatter helt fint kan ha et fullverdig liv, så lenge man tilrettelegger godt nok.

Vært på foredrag i hundeklubben med Lillian Brenden, og mer skulle ikke til for å få opp treningsmotivasjonen

Nå er jo ikke min hund blant de aller minste, men jeg hadde aldri i verden sluppet henne sammen med en malamunte-valp. En rolig, forsiktig voksen malamute med begrep om størrelse, kanskje - men aldri i livet en valp.

Som regel ja. Barn som er flinke og spør må belønnes, synes jeg Frøkna er også veldig flink til å signalisere når hun synes det er nok (jenter er hun ikke så glad i, det blir litt mye "whiiiii åååå såå søøt!", gutter er mer avbalansert så de liker hun bedre). Å, kom forresten på en helt syk opplevelse her da frøkna var unghund. Hun er jo ikke veldig stor (drøyt 5kg), og da så hun nok ekstra valpete ut. Skulle passere et par med barnevogn, da faren (uten å si så mye som et ord til meg) går bort til frøkna, løfter henne opp og putter henne nedi barnevogna! Jeg blir fortsatt litt sjokkskadet av å tenke tilbake på det.

Det regner! Lykke og glede, bort med det ekle lille snølaget som gjorde det håpløst å finne på noe fornuftig utendørs

Rosettene fra mine crazy cat lady-dager henger på kompostgrinder på veggen i kjellerboda. Hunden hadde jeg liksom ikke forventet skulle ende opp med så mange rosetter, men plutselig ble det noen allikevel... Akkurat nå henger de på vinduslista i stua, men der skal de ikke være. Det egentlig bare to av de som betyr noe særlig for meg, så jeg får finne på noe lurt med de Resten havner nok i ei eske til den dagen jeg vinner i lotto, kjøper hus og frøkna får eget rom

Veldig glad for det ja. Det må være et slit å ha bikkjer som er så skrøpelige i topplokket at de må tilvennes hver minste lille ting.

Min har heller aldri trent på å ligge i bur. De to første årene av sitt liv så hun ikke innsiden av et bur engang, ettersom jeg ikke hadde bil. Når hun så begynte å ligge i bilbur gikk det helt smertefritt. Kan ikke skjønne at det skulle være noe som må "trenes på".

Unni Wikan er jo spesialisert innen islam og har en fin artikkel om dette; "Kulturfundamentalismen: En trussel mot frihet og menneskeverd". Burde vært obligatorisk lesing for noen og enhver i disse tider...

Venter på at universitetsbiblioteket skal åpne... Plutselig var eksamen rett rundt hjørnet gitt