Aslan

Haha, jeg og møtte min eks på nettet, og jeg gikk hele tida og var redd for det jeg og "Møttes på hyttetur" var alltid forklaringa. Ikke at min nåværende kjæreste er noe bedre egentlig, vi møttes på sørpefylla på internfest på Samfundet (med tema trafikklysfest, hvis noen vet hva det er.. Eller klinfæst som de kaller det i Trondheim, bare for å gjøre det tydeligere)... Satser stort på å slippe den historien i et evt bryllup i fremtiden Her er den offisielle historien "møttes på jobb".. Ellers har jeg en ting jeg går og angrer stygt på. Jeg har aldri vært noen mobber, jeg har mer vært den stille hestejenta og boknerden med briller bakerst i klassen, som ikke egentlig hadde flest venner heller. Men, i 6. klasse, da hadde vi et fosterbarn i klassen, som var ganske slem med endel andre barn og jeg husker jeg syns han var gørrteit ellers, og i noen dager dreiv jeg og noen venner og mobba han skikkelig. Ropte stygge ting etter ham og kasta snøballer på ham. Åh, som samvittigheten gnager! Han ble flytta til nytt fosterhjem en liten stund etter, og forsvant dermed fra klassen og ble glemt. Men, fosterbroren hans, som nå er naboen til mamma og pappa, hadde blitt oppringt av ham for en 5-6 år siden, hvor han spurte etter penger, men ikke ville si til hva. Fosterbroren hans var skeptisk og lånte ham ikke pengene, og etter det har ikke han heller fått tak i ham Han har bare blitt...borte.

Åh, takk

Jeg ble gjennomsjarmert av Casper i høst jeg Fin hund, altså!

Akkurat sånne hundeeiere som ødelegger for resten av oss

Thorvald har blitt stor gutt, og har i helga fått prøve å gå med kløv for første gang (vi har julius k9-sele som man kan kjøpe helt enkle kløvvesker til, de er kun fyllt med plastposer. Dette er kun for at han skal ha litt mer å tenke på når han går i skog og mark og plutselig er dobbelt så brei ) Sammen med mammaen hans som også var med på tur Hadde lyst til å ta enda et bilde av at de travet fint vedsiden av hverandre, bare i bedre lys, men.. ikke det nei..

Edit: Nevermind, foreslo en drink jeg trodde det var, men huska feil

Åj, litt for lenge sida jeg jobbet som bartender, husker knapt noe som helst Også er nok dette litt seint for deg, men til neste gang (tror jeg har klart å oppfylle kravene dine): Kyoto. Ganske lik Mojito, men blir i motsetning til Mojito alltid god, og raskere å lage (stort pluss når man er på jobb ) Sleng peppermynteblader med stilk i en shaker. Hell på; 4 cl gin (jo bedre type gin, jo bedre, jeg foretrekker tanqueray-typene, men denne funker helt fint med gordons også) 3 cl (fersk) sitronjuice (er null stress å presse selv, og det blir mye bedre) 2 cl sukkerlake 1 cl pasjonsfruktmonin (om du ikke har det kan du ta 1 cl ekstra med sitron og sukkerlake, går helt fint, siden du likte litt ekstra sur, ta mer sitron enn sukker) Sleng i is, shake KRAFTIG, hell over i et helt vanlig glass, etterfyll med is, og så med farris. Pynt med en sitronbåt og peppermyntekvast om du vil det skal se ekstra fancy ut. YUMMI. Du er dog avhengig av shaker, men da den er røflig 2000 ganger bedre enn mojito er det verdt pengene. Jeg har en kjempegod shaker jeg vurderer å selge, da jeg og samboeren min ikke trenger 2 stk (når jeg jobbet lagde vi ofte sånne tullesetninger for å huske drinkoppskrifter. For kyoto er det Geir Sier Sug Per ) Ellers: P2: Relativt lik smak som kyotoen. Vanlige isbiter 2 cl vaniljevodka (vil tro det funker fint med vanlig vodka også) 2 cl applesourz (eplelikør) 2 cl fersk limejuice (igjen, null stress med å presse selv) Hell på sprite og rør (potensielt kan du gi den en rask omgang i shakeren FØR du heller i brus, men det er bare en måte å få gjort ting raskere på, noe som ikke er så viktig når man lager drinker hjemme ) Pynt med limebåt. Ellers syns jeg drinker som lynchberg lemonade og sånn er nam, men jeg vet jeg er litt sær som liker whiskeysmaken

Hellandussen for en pelsdott Kjempesøt!

Shit, jeg vil bo der du bor! Er forelska i Nordland, og har alltid vært det. Herlige bilder

Dét lurer jeg på også! Har en unghund som har litt sånne tendenser nå. Prøver så godt det er mulig å dra ham med meg, evt trekke meg unna og få ham til å ihvertfall stå med sida til, og helst med ryggen til, for å slippe den BC-stirringa, for den ønsker jeg ikke at skal bli en vane, akkurat. På tilfeldige hundemøter på tur kommer vi oss stort sett ikke langt nok unna til at han er noe særlig å trene kontakt med, men vi jobber med saken, og det er planen etterhvert

Min var 10,5 uker første kurskveld, og var en av to yngste, de andre var fra 3,5 mnd og opp, eldste var vel litt over 6 mnd om jeg husker rett. Så virker som det varierer litt

På de finske er jaktinnstinktet VELDIG variabelt, så regner med at det samme gjelder de lapske, ja

Tror det uten tvil er mye dulling ute og går. Blir matt av folk som lar hunden få viljen sin fordi hunden ser ut som den ikke liker noe. Det er da vel mye bedre å rett og slett trene på det? Samtidig blir jeg litt sliten av den oppfattelsen av at belønningsbasert trening og hverdagslydighet er det samme som fri oppdragelse. For dét henger ikke på greip for meg

Som med så mange andre her, også syns jeg ikke det er nødvendig. Min hund har heller noen hunder som vi kjenner godt som han får være med jevnlig, og da både turgåing og å være løse sammen. Opplever at dette er mye mer hensiktsmessig interagering for hunder enn 10 sekunder snusing snute-til-snute. Dessuten har jeg en hannhund som er pubertal, og jeg er ytterst forsiktig med hvem han får hilse på, da jeg ikke har lyst på noen uheldige hendelser. Pluss; sosialisering går ut på kvalitet, ikke kvanitet!

den lapske har et relativt høyt aktivitetsbehov, så der passer den finske bedre. Ingen av de er direkte lettmotiverte, de er sta jævler, men finner du den riktige knappen å trykke på går det greit (jeg anser min egen som greit lettmotivert). Og de er langt fra BC, men det ville du jo ha Jaktinnstinktet varierer mye mellom linjene, men det er mange hunder som kan gå mye løs, inkl min egen. Jeg, personlig, syns det er litt økte tendenser til hannhundknuff, men det varierer veldig.. Gjør du jobben godt klarer du nok å unngå det (igjen, for å referere til min egen, som tror at hele verden eksisterer utelukkende for å glede ham, og alle han møter, menneske eller hund, er hans potensielle nye bestevenn), pluss noe av det viktigste er jo god sosialisering (kvalitet over kvantitet) med trygge og ålreite hunder. FL opplever jeg at ikke er helt borte vekk i forhold til det du skriver i åpningsposten din i alle fall

Haha, ohjess, kjenner følelsen så INNMARI godt. Vi passer mammaen til Thorvald nå i helga, og jeg skal innrømme at det til tider er godt å gå med en hund som ikke er bajas Ikke at jeg ville byttet bort bajasen min for alt i verden, men, fint med avveksling ellerno Men heldigvis er de sånn her så lenge de er innendørs; http://i25.photobucket.com/albums/c90/Kluss/sitathorvald2.jpg?t=1327610558 og da er det liksom ikke noe problem, hehe!

Min skal helsesjekkes for det som er relevant, hofter og øyne, samt at jeg vurderer sterkt å ta albuer i samme slengen. Både for min del, hundens del, oppdretters del og for rasen generelt. Og hvem vet, kanskje han viser seg duganes nok til å kunne brukes i avl og, så da er det greit å ha gjort det. Samtidig har jeg store planer om å gjennomgå MH, fordi jeg er nysgjerrig, og syns det er en interessant ting å gjøre (er mer enn gjennomsnittlig interessert i atferd både hos mennesker og dyr, hehe). Jeg personlig oppfatter min hund som trygg og med god avreageringsevne, men jeg har lyst til å få et objektivt blikk på det også. Samtidig som at jeg har lyst til å bruke hunden min som terapihund, og det er endel momenter i MH som er spesifikt interessante for det. Skal prøve å få gjennomført MH til sommeren, da er han halvannet år, og gleder meg

Må ikke tro alt du ser på TV Snusken Forøvrig: (jada, jeg vet at du selvsagt ikke leste de innleggene før du lagde tråden innleggene er postet som svar på, men jeg tenkte at viktige poeng aldri ville kunne poengteres nok)

Gemyttet og egenskapene den har passet ypperlig til hva vi ønsket i en hund, som også passet overens med hva vi kunne tilby hunden. Men som sagt, det er ikke sikkert at man ikke reagerer på den selv om jeg med flere ikke gjør det, men det er bare en måte å finne ut av det på. Utsett deg for allergenene

Fine fine Leo! Vi jobber med akkurat det samme som dere for tida, kontakt med andre hunder i nærheten. Utfordrende, men vi ser noe fremskritt iblant. Selv om han jevnt over er en enkel kar han her og, så kjenner jeg at det blir litt godt når han lander litt mer og blir mer voksen Selv om de har sin sjarm disse ungfjottene..

Jeg sitter stort sett langt bak i bussen, så det er sjeldent et issue. Men de gangene det har skjedd har jeg reist meg for de som ser ut som de trenger det. En gang jeg tok en halvfull buss med hunden jeg passet før satte han tiggeøynene sine i en eldre dame som satt (jeg sto ved barnevognplassene), og hun spurte leende om hun burde reise seg, for det så ut som hunden min hadde lyst på plassen hennes ^^ Det ble til en hyggelig samtale hvor jeg fikk høre om hundene hun vokste opp med Har ingen fast rutine på det, så det blir nok litt for sjeldent. Dog gjør jeg som tulip og lufter godt hver dag. Dyna helt bort, og har det alltid beinkaldt med åpent vindu på soverommet. Har middallergi nemlig Når det trengs, ergo antageligvis for sjeldent Nai, aldri vært vant til det, så blir bare ikke sånn. Ca 8. Blir sjeldent det da Har jeg god tid leiter jeg. Er litt mann på sånt ^^ Hunden min røyter veldig lite, så ikke et stort problem, ei gjør jeg ikke noe spesielt for å unngå det. Han får sove i senga iblant, men blir for varmt for ham til at det blir hver natt etc. For hans del tror jeg at han skulle ønske han kunne kle av seg pelsen sin på natta, for han elsker kroppskontakt En gang jeg var på en snurr og fikk masse rødvinsflekker på en topp som jeg ikke oppdaget før et stykke utpå kvelden dagen etter, funka det faktisk med å legge toppen i hvitvin før jeg vasket den. Kom over et kjerringråd om det via google. Har ikke prøvd det igjen, men det funka da i alle fall. Både barn og voksne tilhører arten menneske, og gjensidig respekt er en selvfølge. Jeg har aldri vært noe fan av "barn skal sees men ikke høres", og mine fremtidige barn skal få oppleve å bli verdsatt også i voksne selskap. De er barn og det er en selvfølge. Altså, enig med deg borderen!

Seconded... Min er og 9 mnd og er tidvis en dust... En søt dust da, heh.

Jeg er i utgangspunktet pelsdyrallergiker, men gikk for en godt bepelset rase allikevel (finsk lapphund). Allergi er innmari vanskelig å forutsi, og man kan like gjerne reagere på allergivennlige hunder som ikke. Man må nesten bare prøve. Vet dog av flere allergikere som ikke reagerer på FL, men det kan være tilfeldig. Tenkte jeg bare skulle nevne det, for du har faktisk endel valgmuligheter om allergien din er litt som min Hund på prøve er nok lurt, og man kan ofte oppleve at man kan reagere på valper og ikke voksne, eller omvendt Besøk folk med hunder du er interessert i (seriøse oppdrettere er gjerne veldig positive til sånt), og virkelig utsett deg for allergener, det kan jo hende du reagerer på andre hunder enn du tror

Kan skrive under på det der! Har en hannhund med både lopper i hjernen og i blodet for tida (9 mnd), og det der er akkurat det vi jobber med for tida. Kontakt og samarbeid. Vi sitter på ukentlige hundetreninger og jobber og jobber med dette, mens de andre hundene går fvf og hva det måtte være på glans, men jeg sitter der med en pipende unghund som bare vil bort og leke med de andre. Frustrerende, JA. Men det er sånn det bare er, og jeg må bare tåle det. Jeg prøver å fokusere på det positive vi faktisk får til, og minner meg selv daglig på at det bare er en fase, og at det kommer til å gå bedre på sikt, i alle fall om jeg bare fortsetter å jobbe godt med det nå, og ikke gir opp. Forøvrig kobler jeg også på trekksele og strikk i hoftebelte for å la ham ta seg ut skikkelig når han er i verste snuseperiodene, det fungerer veldig godt (leking i hagen kan ikke sammenlignes en gang! Ungdottene MÅ få bruke kroppen sin, ellers blir summinga i hodet bare verre. i alle fall på min. Men man skal selvfølgelig være forsiktig med å overbelaste da, så er jo ikke trekking på ski hver dag, akkurat). Ellers lar jeg ham bare være når han er helt blåst i tispetiss på enkelte turer, mens tar vare på de turene og stundene vi har hvor han er skikkelig på, for de kommer de også. Og da trener vi på kontakt og kommandoer som bare rakkern, og har det kjempegøy begge to. På en tur samme dag kan han være blåst igjen, så, det er lurt å bruke de stundene man har. I bunn og grunn er det bare synd på disse tenåringene, for de gjør det jo ikke for å være slemme, de er bare superhormonelle, og det er vanskelig for dem og. Stå på og lykke til! Unghundtiden er en skikkelig utfordring!

Åh. hihi. Tror vi er fra ca samme sted, det var mye likt