Aslan

Man kan forøvrig fint sette grenser uten å være ihuga opptatt av denne disiplineringa. Just sayin'. Min hund er vant med klikker til ny-innlæring av det meste, samt til perfeksjonering av kommandoer. Grunnprinsippet i mitt hundehold er forsterking av adferd jeg vil ha mer av i alle situasjoner, og jaggu har tenåringskrapylet fått grenser og klarer å overholde dem, uten at han en eneste gang har mottatt noen form for disiplin. Går fint an om man bare vil og gidder å sette seg litt inn i hva dette individet man har av en hund fungerer best på Til trådstarter: er ikke noe kjent i Bergen, men vil varmt anbefale Canis/Fjellanger på bakgrunn av det jeg har hørt fra andres erfaringer. Samt vil jeg også på det varmeste anbefale følgende bøker; Karen Pryor - Ikke skyt hunden Jean Donaldson - Kulturkollisjonen mellom hund og menneske. Du får ikke så mange treningstips på enkeltkommandoer i disse bøkene (noe er det), men for min del ga de meg et nytt syn på hund og hundehold, og veldig nyttige grunnprinsipper jeg daglig bruker ovenfor min hund. Og, det funker

Nydelige farger på hunden din altså! Kjempefine bilder (:

Hej!

Vel, HUNDEN vil ikke ha noe problem med å lære seg å sove i egen seng på ditt rom, men det kommer til å avhenge av deg og din evne til å være konsekvent og gidde å bruke tid og ork på det. Er enig i at det er greit å holde hunden unna senga hvis du har latent allergi. Er selv egentlig pelsdyrallergiker, men har hunden min titt og ofte i senga lell Dog er han en pelsdott så det blir for varmt for ham etter noen minutter, og han sover resten av natta på gulvet evt i gangen på senga si, og det er helt greit. Vi har aldri lært ham opp til det, egetlig. Min hund har både flydd og kjørt bil uten særlig tilvenning. Det er også forøvrig to ulike bur det er snakk om. Jeg bruker ikke bur i det hele tatt hjemme (jeg vet jeg er heldig med en særs rolig og enkel kar da, ekstremt lite destruktiv, og kan sove og slappe av hvorsomhelst og nårsomhelst, men det er jo også delvis fordi jeg faktisk har trent direkte på det, selv om moren hans også er sånn). Det å fly/sitte i bil er fundamentalt forskjellige bur-opplevelser fra det å sitte i buret hjemme i stua, så tilvenning sånn direkte er ikke så enkelt. Eneste tilvenninga vi gjorde før første flytur var at vi sjekket hvordan han reagerte på at burdøra var igjen, og at buret ble løftet på og ristet på mens han satt inni det. Tilsammen var han da i buret kanskje en halvtimes tid, fordelt på et par minutter av gangen i en ukes tid før flyturen. Med noen hunder trengs det nok mer tilvenning (ikke alle takler at døra er igjen), og det er ikke dumt å bruke noe mer tid på akkurat dette, men bare forteller dette som et eksempel på at det faktisk ikke er dødsnødvendig med timesvis med burtrening før en flytur eller biltur, da det faktisk ikke er så veldig generaliserbart. Så se an hunden din! Forøvrig, min fløy da første gang når han var 3,5 mnd gammel, og har flydd flere ganger etter det til tross for den minimale tilvenninga. Har ikke noe problem med å gå inn i buret sitt igjen eller være på flyplasser. Altså, han DIGGER det jo ikke, men han takler det veldig bra. Edit: min personlige erfaring er at det, særlig i forhold til flyturer, er mer matnyttig å miljøtrene på vanskelige steder med mye folk, høye og rare lyder, og mange ukjente lukter og gjenstander, heller enn direkte burtrening (som i å trene på å sitte i buret). Jeg tror at en trygg og miljøsterk hund takler dette med buret ganske greit av seg selv. Men, min erfaring da, sikkert noen som har erfart annerledes.

Jeg er for reflekspåbud. Jeg har ikke lyst til å bli drapsmann fordi folk er idioter. Det ER sinnsvakt vanskelig å se folk i høst/vintermørket, selv om det er gatelys! Og personlig syns jeg den overraskelsen når du plutselig oppdager noen litt for selv er ekkel nok, selv om jeg har god klaring og de går langt utforbi veibanen, er grusom. Det er hjertet i halsen hver gang, og det er ikke en trivelig følelse. Nå er jeg fersk sjåfør (tok lappen i august) og har nå min første vinter som sjåfør og får sikkert hjertet i halsen av det meste - men det er en helt forferdelig følelse. Minimumet her er reflekskobbel, reflekssele/halsbånd (dog er effekten av det litt for liten, da jeg har en pelsdott av en hund), pluss slapwrap på meg selv. Dette er hvis vi skal krysse veien for å gå inn i skogen (eneste som er mellom meg og skogen er veien vi skal krysse ), skal jeg gå endel langs veien (selv om det er fortau) er det reflekskobbel, refleks på selen, refleksvest på hunden, pluss blinkelys, samt refleksvest og iblant hodelykt på meg selv.

Canon 40D Canon EF 35mm 2.0 Canon EF 50mm 1.8 Canon EF-S 18-55mm Canon EF-S 55-250mm Sigma 105mm 2.8 Er blitt mest glad i fastobjektiver jeg.

Ååh, så bra. Nå ble jeg letta igjen. Begynte virkelig å lure! Hehe.

Er tilknyttet organisasjonen i Trondheim og har absolutt planer om å ta det opp selv, men jo flere jo bedre Jeg har for ung hund til å ta utdannelsen selv, derfor hadde jeg ikke hørt noe om dette, men høres absolutt på trynet ut. Hjelp, nå ble jeg flau på egne av "min" organisasjon! Edit: ble såpass irritert at jeg spurte om det på facebooksiden deres med det samme, jeg, eheh. Beklager OT.

Hvilken organisasjon var dette? Send gjerne på PM om du ikke vil svare i tråden

All logikk for meg, på bakgrunn av kunnskap om sykdomsutvikling hos mennesker, tilsier at man bør ha anlegg for HD for å få det. Men at anlegg ikke betyr at man nødvendigvis får det, men at man kan. Hvor stor sårbarhet man har for HD (ergo, hvor mye som skal til for å utvikle HD) vil variere. Noen vil få det selv om man gjør "alt" riktig, andre vil ikke få det samme hvor mye belastning og feilforing de får. Jeg kan ikke helt se for meg at HD er som et virus, liksom

Gleder meg til å bli ferdigutdannet!

Så, fordi HD kan komme av andre ting enn arv, så er statistikken postet over her bare ljug?

*dytt* Savner aktive lapphundfolk her! Jeg har en gutt på snart 9 mnd som er helt herlig. Kommer fra Kennel Hakasitas Han har et gjennomført trivelig gemytt, miljøsterk og stabil, og ålreit og leken med andre hunder. Han skal forhåpentligvis bli terapihund når han blir stor, også står det mer om ham i tråden hans som det er link til i signaturen min. Kunne virkelig ikke vært mer fornøyd med hunden min, og har et godt inntrykk av rasen generelt

Tja, er ikke kjempeerfaren på dette området, men har en pubertetslus som er litt høyt og lavt av glede og hormoner, det vi gjør er å rett og slett være ute i skiløypene når det ikke er så mange andre her, få inn greie passeringer på de få vi treffer og få inn gode vaner på ski, før vi seinere beveger oss ut på søndagsformiddagene.. Men, det avhenger jo at man har mulighet til det da, jeg bor basically i skiløypene, samt at jeg i perioder har endel formiddagsfri, så jeg kan gå både seint på kvelden og på hverdagsformiddager, da har vi plass til å surre og trene på det som trengs. På plass er nok nyttig å lære inn godt, pluss at jeg tror det er nyttig å lære hunden å holde seg til venstre eller høyre etter behov, samt en knakendes god innkalling hvis du har hunden løs.

Er ikke sånn kjempemange som vet hva for slags rase jeg har, så de fleste kommentarene går på "hva slags rase er det der?" (med påfølgende forslag om schäfer, husky, malamute, "trekkhund", eller sheltie). De som har sett en lapphund før spør om det er det, men der stopper det egentlig

Hei! Trivelig med deg her inne

Gaia er så fin

Er sånn av og på aktiv på begge nevnte/unevnte forum. Syns de har sine fordeler og ulemper, begge to Nå er jeg en sånn som alltid leser mer enn jeg skriver, og har stort sett altid en lang snokeperiode før jeg registrerer meg og blir aktiv, så jeg håper jeg klarer å unngå de verste newbie-flausene ^^

Jeg liker bilder: Min egen, Thorvald; Pappa, Sarek: Mamma, Sita; (slettet ene bildet da jeg plutselig så i åpningsposten at det helst bare skulle være tre bilder per post)

Har dette og liker det godt, men skulle ønske det jeg hadde en lengre versjon og. Ikke at det er et stort problem, for han går stort sett løs, men lell. Praktisk og godt å holde i - men så har jeg ikke verdens største og sterkeste hund heller, da.

Altså, jeg skjønner bare ikke hvorfor navnet skal gjøre det lettere for noen å stjele hunden. Hvis noen vil stjele hunden - så gjør de vel det uavhengig av den navnebrikka eller ikke (og for å se navnebrikka, i alle fall sånn som jeg har, må de jo ofte nært på hunden, nært nok til å uansett måtte ha en hånd på halsbåndet for å ta tak i brikka og sjekke ha som står på den... Regner med at tyvene da ikke slipper bikkja for så å kalle inn )? Eller er det sånn at hundetyver ombestemmer seg når de ser at det ikke er navn der? Hunden vet jo ikke hva som er navnet sitt (vet som i et personlig bånd eller bevissthet rundt navnet), så det er jo likegyldig hva den blir kalt for dens del. Den kan jo tross alt ikke norsk.. For hunden er det jo bare som en hvilkensomhelst kommando. Og å lære en hund et nytt navn er jo ingen sak om man går inn for det, er det vel? Er jo endel som bytter navn på f.eks. omplasseringshundene sine uten noe problem, liksom.. Jeg bare skjønner ikke logikken i den påstanden, men tar gjerne imot overbevisende forklaringer om noen har

Vel, nå er jo ikke hunden min gammel nok til å trekke noe enda (8,5 mnd), men det er jo planen på sikt. Så han er med på noen småturer, men kun for å trene på kommandoer og da passer jeg på at han ikke trekker. Jeg har flaks og er nabo med lysløypa, så kan luske meg ut på treningstur når jeg vet det er liten sjans for å treffe noen Mye av denne treninga kan jo gjøres mens jeg går langs veien, men syns det er greit å øve litt i skisporet også. Endel av treninga vi holder på med går også på å løpe til høyre for skisporet så langt det er mulig. Snørekjøring er en fantastisk artig aktivitet, og jeg kommer til å fortsette med det (dvs, starte når vovven blir voksen), og da må jeg nesten ha dyret med meg! Jeg er litt fan av det å ta hensyn jeg. Hvis man som hundeeier passer på at hunden ikke tråkker altfor mye i skisporene, samt plukker opp etter hunden, syns jeg vi absolutt skal få være der. Det er tross alt turterrenget mitt resten av året og, og jeg har tenkt til å bruke det

Ååh, fantastisk hund!