Aslan

Helt enig. Jeg ble rett og slett dårlig av det innslaget.

Det sa jeg heller ikke, men det er en interessant ting lell

Det er det jeg tror er sentralt her. De som mistrives på sonen og har piggene ute 24/7 kontra de som trives. Hvem har mest rett?

Og for å snu det på hodet - man lettere blir oppfattet som kameratgjeng uten at det nødvendigvis er sant. Det er ytterst få her jeg kjenner personlig, og oppfatter heller ingen intern kameratgjeng her, men klart, det var vel et tegn på at jeg et inkludert, så det er jo trivelig

Jeg tror ikke jeg har vært innom et eneste forum som ikke har blitt beskyldt for å ha en klan og en interngjeng som er beskyttet mot alt. Det får meg til å undre litt på hvorfor det blir sånn i lys av de andre siste innleggene her.

To enkeltdyner, vanlig lengde (vi er begge ganske korte, så har ikke trengt mer ), vi sover greit med dobbeltdyne og, men foretrekker to enkle. Når vi flytta ilag hadde vi 120-seng og en enkeltdyne på deling faktisk, men tok etterhvert i bruk en enkel til. 120-senga beholdt vi dog til i høst, er først nå vi har stor dobbeltseng

Det syns jeg burde vært et krav til å bli moderator, nemlig

Takk Hehe, kanskje det var det Gjennomført trivelig dommer da, ingen tvil om at hun elsker hunder, bare masse godprat og klapp og kos med alle sammen

Jeg veit jeg ikke var der aleine Thorvald fikk excellent, ble nr to i åpen klasse med CK, uplassert i BHK Happy med den! Dommer var Dagmar Klein, og kritikken var følgende "Correct type. Correct head with beautiful eyes. Correct body prop. Very good bone. When moving front and back legs could be more parallell. Moves free. Nice temper. Well presented" Reisefølget ble bra i dag da, vi kom med 3 hunder og dro med 3 x CK Blir ikke mye bedre!

Gledespatruljen er min kulling Og helt enig med det siste

Ah, synd jeg ikke skal på Lillestrøm selv, du skulle gjerne fått hilst på min Sånn generelt vil jeg anbefale deg å vurdere flere oppdrettere, se gjerne etter oppdrettere som gjør noe med hundene sine, da er det noe større sjanse for at de er mer samarbeidsvillige. Se etter mødre som er rolige og avbalanserte (og gjerne med lite lyd), møt far om du kan (vi traff ikke faren til min før etter han var kjøpt da, så gikk greit det og ). Og ellers er det viktig med helsesjekk, på rasen er HD-røntgen påbudt og øyelysning sterkt anbefalt, pluss gentest for øyesykdommen prcd-PRA. Og ellers sunn fornuft, is i magen og ikke bli blendet av søte valper og første og beste I pelsterapi-bloggen (som er min venninne ) står det mye om både trening og valg av terapihund. I min blogg (link i signatur) har jeg skrevet endel om utdannelsen, bla deg bak i kalenderen, står fra september-desember 2012 I mitt kull på Terapihundskolen var det en finsk lapphund, en sheltie, en gordon setter, en golden retriever, en puddel/flat-miks, en miniatyrhundmiks (papillon/tibbe), whippet, Boston terrier og schæfer om jeg husker rett. Nesten alle besto

En finsk lapphund som er skeptisk til fremmede mennesker har en alvorlig brist i mentaliteten, for slik skal de ikke være! De skal være imøtekommende både ovenfor hunder og mennesker, men ikke slik at de tar helt av. Jeg vet det finnes oppdrettere som avler på tisper som er så sky at de må settes vekk når valpekjøpere kommer på besøk, og jeg har rett og slett ikke ord for hvor feil det er Rasen kan ha endel lyd, men de som gneldrer ustanselig uansett setting har en like stor brist som de som er reserverte mot mennesker. Enkelte "luringer" tror det er rasetypisk og avler videre på det, men en korrekt lapphund skal ha en god avknapp og vite når den skal ti still og ikke. Min sier knapt et knyst, valgt spesifikt fra stille foreldre og jobbet med lyd fra dag en. Jeg har en finsk lapphund på 2,5 år som er godkjent på besøkshundnivå, har tenkt til å ta ham opp til terapihund så fort jeg finner et kurs som matcher jobben min og hvor mye fri jeg har Vi har gått et halvår på sykehjem men måtte ta pause fordi jeg flyttet, men håper å få startet opp igjen veldig snart nå. Først og fremst må jeg si det at individet er langt langt langt viktigere enn rasen. Stort sett alle raser fungerer fint, så lenge du finner det riktige individet. Det som jeg både gjennom utdanning og erfaring syns er bra som terapihund/besøkshund er en avbalansert, stødig og trivelig hund med god avreagering. Hunden skal trives med og være trygg på alt av mennesker, enten de lukter rart, beveger seg rart eller gjør rare ting. Men de bør ikke bli så overlykkelige at de vasker mandlene til alle de hilser på, det blir fort slitsomt Det er viktig at det er en hund som tåler en støyt, hundene kan bli utsatt for mye rart, som lugging, klyping og pirking rundt øyne og ører, og bør håndtere dette uten å ville rømme eller ta igjen. Du som fører skal jo aldri la noen mishandle hunden din, men det er ikke lett å unngå alle ubehagelige opplevelser. Ei venninne av meg fikk hunden sin (en lapphund på 18 kg) løftet opp etter ryggskinnet av en pasienten en gang, hun er instruktør på kurs og har lang utdannelse innen både hund og menneske, så slikt kan skje alle. I tillegg så skjer det ofte mye rart på et institusjoner, som store elektriske rullestoler, mennesker som faller, ting og tang som går i gulvet etc, så en hund som fort kommer over skremmende hendelser er virkelig alfa og omega. En hund som har ekstrem matlyst eller har ressursforsvar er BIG no-no, det er mye mat i omløp på institusjoner, og hunder som ikke kan styres rundt mat kan fort få i seg potensielle farlige ting (medisiner eksempelvis, jeg har selv opplevd at en pasienten som hilse på min hund på besøk hadde gjemt en haug tabletter inni ermet, som raste ut og rundt på gulvet når hun bøyde seg ned for å hilse..), og ressursforsvar er jo veldig uheldig. Jeg har gått både på allmennavdeling og skjermet avdeling på sykehjem med min, og det er utrolig givende. Er psykolog og håper jeg snart kan begynne å bruke ham i jobben, men i nåværende jobb i akuttpsykiatrien er det ikke lett å kombinere av flere årsaker. De fordelene jeg har oppdaget med finsk lapphund til jobben er størrelsen, stor uten å være diger, og et veldig snilt utseende. Min er liten nok til å ikke virke stor og skummel, han blir akkurat for stor for fanget, men er liten nok til å sitte vedsiden av i en stol eller komme opp i sofa og seng. Var fantastisk koselig ene gangen vi var på besøk og det var en pasient som hadde så vondt i ryggen at han ikke klarte å lene seg ned for å klappe Thorvald, så Thorvald fikk komme opp i sofaen til ham og satte seg tett inntil og lente seg på ham, pasienten ble så utrolig glad Pelsen (hvis den er av riktig kvalitet) er lett å holde ren, og er tørr og god å klappe i, og han lukter stort sett lite sammenlignet med en del andre hunderaser. De fleste, selv de som er redd for hunder, syns lapphunder ligner kosebamser og vil gjerne prøve å hilse fordet, og pelsen er veldig innbydende til kos Gladtass etter koselig besøk Vi har utdannet oss gjennom Norske Terapihundskolen, og det var en veldig kjekk utdannelse Det poenget mitt egentlig er, er at mange, stort sett alle raser, kan funke flott som terapihund, så det viktigste er at du finner det rette individet i den rasen du selv liker best. Hunden skal jo størstedelen av tida være familiehund, uansett

Er av denne grunnen jeg ikke gidder å sende inn bilder til slike fotokonkurranser i det hele tatt. Synd dere ble slått på målstreken nok en gang!

Julebrus og chips? Hm, jaja.

Hei sier Thorvald Nei, du, jeg har jo ikke så mye å tilføye enn det vi allerede har snakket om. Jeg syns det er knall at du har fått dialog med Christian, og om det er noen som kan hjelpe dere med lapphundlinjene så er det ham Drømmelappen er der for dere, om det er rasen dere ender på Jeg skulle mer enn gjerne klona Thorvald til dere, eller latt dere hatt ham i hus en stund, dere skulle gjerne fått passet ham, men det er dessverre ikke så ofte vi er på deres kant av landet OG trenger hundepass, da blir nok svigers fornærma.. Balto er fra Vintervidda Balto er en stor lapphund med masse motor, er på maks av rasestandard, men et fantastisk herlig vesen. I motsetning til Thorvald som tenker før han handler, så tenker Balto lenge etter at han har handlet og har gjerne gjort masse dumt på veien Balto er en liten (stor.. nei gedigen) brutus, men som jeg sa til deg så er han en hund med rimelig høyt tempo og mye motor, Thorvald er nok nærmere gjennomsnittet enn Balto Og han er en gjennomgående behagelig hund med lite vakt og lite lyd, som tåler det meste. Sånn er de fleste lapphunder jeg kjenner

Det der var jo på en prikk Thorvald :o Du dyretolken, vet du hva han helst vil ha til mat?

Var ikke det Sissel Grana da?

Mange! You'd be surprised! Jeg har ei kusine som elsker alt dette, har henne på Facebook, så det dukker stadig opp ting om at hun har vært med på fjernhealing og ditten og datten. Lurer faktisk på om hun har kjøpt seg hund, så blir sikkert tolking snart

Jeg syns Siri ga mening Jeg har gjort endel sånn med min sjøl. Min passet veldig lett som fjortistass, så jeg jogget baklengs slik at jeg lettere kunne se bevegelsene hans. Det har gjort at han stort sett løper fint rett frem. Jeg har vanligvis godbiten pent plantet i lomma, med mindre han er helt på utur, da har jeg en godbit jeg viser foran ham mens vi starter å løpe. Det andre jeg har gjort med hopp og sprett fjortis er å bare løpe og løpe og løpe. Min ble i alle fall tilslutt lei Han traver fortsatt ikke perfekt, men nå traver han stort sett alltid, og som oftest uten for mye hopp og sprett selv om han i perioder blir litt sånn "det var det ***** så fort du skulle gå å lineføringa i dag" og prøver å stirre meg i senk Min skyld!

Bruker aldri paraply, man har da vel allværsjakke

Syns Zana var det fineste av de to

Jeg vet dessverre ikke, men ser det kommer 4 pulier på Dogs4all http://web2.nkk.no/wp-content/uploads/2013/11/PM-Dogs4All.pdf så ville forsøkt å komme i kontakt med noen av de, og raseklubben (KUR) har vel kanskje en rasestand det går an å snakke med?

Ca sånn eller sånn Han har siden han var liten blitt vant til at formiddager stort sett er kjedelige, så han pleier å velge å sove. Hvis jeg står opp først er de ovenstående bildene synet mitt, hvis samboer allerede har stått opp og dratt pleier han å gå ut i stua og legge seg på sofaen i en ball (han vil gjerne bli liggende i senga om en av oss ligger der) Han krever stort sett lite før tidligst 12-13 hvis han kan få velge selv, og syns det er veldig kjekt å få komme inn og legge seg igjen hvis vi begge jobber dag og han må ut og tisse tidlig på morgenen Men det holder heldigvis å rope på ham da, så kommer han ut hvis han må ut, trenger ikke bære ham.

Thorvald ble født 30 min gange fra der vi bodde før, han er eneste vi har kjøpt Besøkte 4 eller 5 ganger etter fødselen (inkl henting) i tillegg til en gang før fødsel for å treffe tispa og oppdretter Følte oss alltid velkomne, og besøkene ble gjort på oppdretters premisser Oppdretter fødte eget barn mens kullet var 7 uker, og selv da fikk vi komme på besøk en gang til før henting Vi hadde egentlig avtalt besøk den dagen oppdretter dro på sjukehuset, så da kunne vi jo obviously ikke komme, men de inviterte oss hjem til seg dagen de kom hjem fra sykehuset av alle ting Men så var dette et lite kull og, 3 valper, hvor bare to skulle selges til ukjente og begge vi valpekjøperne bodde i samme avstand ca, tror vi var på like mange besøk faktisk

11-12 000, har nok steget med en tusenlapp de siste årene, men de prisene gjaldt da jeg kjøpte min i alle fall. Er en oppdretter som på siste kullet sitt tok 15 000 valpen nå i sommer, kjenner ikke årsaken til det, men jeg syns det blir komisk. Heldigvis kan jeg kjøpe valp fra det jeg syns både er mer spennende linjer (vedkommende hadde et stort kull med nesten identiske linjer for 2 år siden, samme tispe, fedrene er halvbrødre) og mer gjennomtenkte kombinasjoner til vanlig valpepris