QUEST

Jeg tviler ikke..

Jeg forstår godt at man ikke kvitter seg med hunden, de fleste blir jo glad i 'problembarna' også . Det som er sterkt beklagelig er at det blir avlet på 'grisene'. Jeg hadde en gang to kullbrødre av en liten rase. Den ene var en skikkelig 'skvettlapp' som markerte hyppig, den andre omtrent aldri. Den renslige ble far til et tyvparringskull. De to brødrene i det kullet er i alle fall renslige innendørs. Nå er dette jo ikke noe bevis, man måtte hatt ett mye større antall å gå ut fra men interessant er det.

Jeg har hatt whippet i 35 år.. Jeg fikk høre det allerede første gang jeg kjøpte whippet. Det er heldigvis ikke alle oppdrettere/eiere som 'glemmer' å fortelle om negative aspekter ved en rase.. Det forundrer meg ikke at omtrent ingen hadde hørt om det..Enten fordi de faktisk ikke har hørt om det/opplevd det eller så er det fordi 'sånt snakker vi ikke høyt om'... En norm som beklageligvis ikke er så uvanlig, i flere raser. Vi må jo ikke nevne noe negativt om rasen, det kan jo gå ut over interessen..

Når du nevner etnahund, så husker jeg at en som hadde faraohunder for mange år siden, sa at rensligheten var et problem. Kjenner ikke flere eiere, så jeg vet ikke om dette er et allment problem på rasen.

Så når det er snakk om sikkerhet , så er det typ; A-du spaserer ut av flyet på egne ben eller B- du avslutter turen som 'puslespill'?

Som overskriften sier, dette handler om hunder som er urenslige/markerer inne. Hunder ( og her er det snakk om voksne hunder, ikke hvalper) som er urenslige og /eller markerer innendørs er et problem..Ikke bare for eieren, antagelig går det mest ut over hunden selv. De aller fleste eiere har nok ganske lite toleranse for urenslighet/ markering inne. Selvfølgelig er det en del situasjoner der hunden er 'skyldfri', så og si. Sykdom, dårlig mage, for lange intervaller mellom lufting , besøk av løpetidstispe eller markerende hund, o.s.v. Det er ikke slike situasjoner jeg tar opp, det er 'hverdagsurenslighet/ markering jeg tenker på her. Det sier seg selv, at har man en hund som stadig markerer inne/ er urenslig selv etter hyppig lufting, så er det ikke bare stressende for eieren men også for hunden. De aller færreste har tid/mulighet/lyst til å følge en voksen hund med argusøyne hele tiden, det er bare stressende og slitsomt. Resultatet vil ofte bli at eieren stadig kjefter på hunden , bellyband blir vurdert eller hunden må oppholde seg i bur, store deler av tiden. Omplassering eller avliving kan også være 'løsningen'..Mao, så er det store sjanser for at en urenslig hund må betale en høy pris for adferden. Det er relativt vel kjent, ( innad i rasekretser i alle fall) at enkelte raser er mer utsatt i så måte. Miniatyrhunder, lundehunder, whippet og italiensk mynde er alle kjent for å kunne være vanskelige/trege å få husrene eller er ivrige 'pissenisser' ( markerer innendørs). ( sikkert fflere raser som jeg har lite kjennskap til) Nå kommer det sikkert noen som kan fortelle at deres xxx ble husren på 1-2-3, uten problemer.. Flott men det faktum at mange ikke blir det, gjenstår. For hundenes del først og fremst men også for potensielle eieres del, burde ikke dette være mer belyst og bør man ikke ta hensyn til slikt i avlen? Tillegg; Antallet hunder/ kjønnsfordelingen kan nok også påvirke denne adferden men det finnes nok av eksempler med 'enslige' hunder der dette er et stort problem. Når hanhunden skvetter ned hele huset, sofaputer og bordpynt inkludert, så sier det seg selv at eieren blir både lei og fortvilt. Kastrering kan hjelpe på men det er ingen garanti. Enkelte fortsetter markeringen, i like stor grad etter kastrering.

1000,- for en halv time?! Sweet..dvs at to timers 'jobb' pr.dag gir 120 000,- i måneden... Ikke rart det er stor interesse for 'yrket'..

@Turb; som sagt, jeg er rimelig sikker på at en del folk har evner utenom det vanlige , så jeg er ikke så overasket over de to hendelsene du nevnte. Jeg er dog like sikker på at det er MYE humbug ute og går, der evnen til å tyne penger ut av fortvilte folk, er den mest fremtredene..

Du får være fornøyd Pringlen..det kunne ha vært verre..Hun kunne jo f.eks ha blitt aktivt ( og hissig) medlem av PETA.. Da hadde det vel blitt liv i heimen tipper jeg.,

Hva slags opplysninger fikk vedkommende, bortsett fra bildet og stilte h'n noen spørsmål, overhodet?

Nå syns jeg du er unødvendig kritisk altså..Alle vet da at overgangen mellom levende og død er ganske flytende.. Denne dyretolken..skulle vel ikke ha ett etternavn som henleder tanken på ett meget vanlig forkommende bartre i Norge? 1000 kr. for åndekommunikasjon..oj..jeg ser pengene rulle inn.. Sterkt beklagelig at man ikke har 'mage' til å drive på med sånt, det ville nok ha gjort underverker på bankkontoen..

@enna; ift ferier har vi litt felles og litt hver for oss. Han tar med seg unger pluss sin mor på byferier i utlandet jeg ikke makter tanken på. Dobbel gevinst: jeg får fri OG han blir såpass metta av moren sin at jeg slipper å ha henne hyppig på besøk En skikkelig vinn-vinn situasjon, med andre ord!

Jeg har en hund der chip'en har vandret fra nakken til utenpå ribbena på den ene siden. Kan en slik vandrene chip utgjøre en risiko for hunden? Kan den f.eks havne et sted der den utgjør en fare?

Interessant at såpass mange hunder spiser sitrusfrukter frivillig, jeg kan til bød forstå klementiner men sitron?

Polfarer; jeg tror at enkelte mennesker har evner utover det 'vanlige' men jeg må si jeg stusser på at temmelig mange plutselig har fått 'evner'..For ikke å snakke om at man kan gå på kurs for å bli dyretolk..Jeg skulle veldig gjerne visst hvordan ett slikt kurs er lagt opp og hva elevene lærer..?

Ja den ER bra!

He he..personlig skulle jeg ønske at mange fler ønsket å bo midt i byen, så ble det bedre plass til oss andre, som mener at nærmeste nabo bør bo minimum en km. unna.. Fred og ro er sterkt undervurdert! Glemte barneoppdragelse, der vil jeg mene at det er en stor fordel å være samkjørt, både av hensyn til en selv og ikke minst barna. Jeg ser ikke ulike ønsker om hvordan f.eks ferien bør tilbringes som noe problem, medmindre man tilhører den kategorien som opphører å være en selvstendig person , så snart man er i ett parforhold.

Glemte helt bær.. Mine liker ( og plukker selv) jordbær,blåbær, bringebær og i noe grad krøkebær. Tyttebær er ikke interessant, det samme med solbær og rips. ..og melon, både honning og vann.

Ja, dette emnet har vel vært oppe tidligere men siden det stadig er ( blir mer og mer ser det ut til..) aktuellt, så skader det kanskje ikke med en diskusjon til? Jeg skal ikke legge skjul på at jeg er skeptisk..Både på grunn av diverse referater på ulike fora og slikt som jeg har fått fortalt av folk med stor tro på slikt. La meg si, jo jeg tror enkelte har evner utover det vanlige men det er muligens ikke de som reklamerer på nett, har svært stor tiltro til egne evner og tar 600,- kr.timen.. Jeg har fått gjenfortalt en del slike 'tolkninger' og akkurat disse var så pinlig forutsigbare at jeg hadde problemer med å holde maska.. Her snakker vi om ting som hvem som helst med ørlite innsikt i adferd/ situasjoner kunne prestert. Jeg syns stort sett det jeg har sett er svært overfladiske og lett tenkbare svar. F.eks; løs hund med langline etter seg; sitter fast i busker. Løs katt i boligområde; holder seg ved ett lyst hus , det er butikker i nærheten( området har fullt av lyse hus og det er ganske mange butikker å velge mellom..) Hund forsvunnet på fjellet; ligger under en rød hytte med hvite karmer...jaa..da er det jo ikke mange å velge mellom.. Omplassert hund som er urolig; den er redd for å bli omplassert igjen..o.s.v, o.s.v.. Jeg tror at i de fleste tilfellene dreier det seg enten om 'cold reading' og/ eller så svevende svar at det kan passe på omtrent alt. Riktig morsomt er det jo at man kan gå på kurs for å bli dyretolk.. Jeg vil gjerne bli konsertpianist..ikke at jeg har spillt piano eller er særlig musikalsk men jeg regner med at det finns sikkert et kurs som jeg kan ta? Helst ikke over to uker langt.. Er det noen som har funnet igjen savnede dyr/ fått en 'tolkning' som virkelig er troverdig og som ikke er relativt forutsigbar?

Det heter jo at motsetninger tiltrekker hverandre og rent biologisk, så kan det jo være noe i det( genetisk variasjon) men jeg har stor tro på, at i lengden så leker like barn best.. Før noen saler opp stridshesten, jeg snakker IKKE om rase/ hudfarge. Jeg tenker på kulturell bakgrunn, verdisyn , alder , syn på økonomi, religion og sikkert en hel del annet som jeg ikke kom på i farten. Hva er din mening/erfaring?

Kjenner meg igjen der.. 'Peker på den største hanhunden' - Det er vel sjefen det da? ' Nope.. Jeg har forrsten merket at rangordningen endres noe ved høy alder og det uten forutgående 'oppgjør' hundene imellom. Andre med samme erfaring?

Noen av mine er svært glad i banan. Jeg har prøvd å ta en banan( de ligger på kjøkkenbenken) svært forsiktig opp og bryte skallet så lydløst som mulig..Svosj! Så står de på kjøkkenet! Jeg har lurt på om det er lukten de kjenner først eller om de virkelig hører at jeg åpner en banan?

Høres slett ikke usannsynlig ut Jeg tenkte dog litt mer på de med 'Jeg er sjefen' oppdrager metoder og de som har hunder med drittoppførsel mot andre hunder og som karakteriserer det som dominans.

Jeg har jo en liten flokk og mest populært er pærer, epler, banan, gulrøtter, slangeagurk og i noen grad isbergsalat. Potet spises kokt, jeg har ikke prøvd å gi rå poteter. Sitrusfrukter og tomat er det ingen interesse for. Dog er det ikke alle som spiser alle de nevnte sortene og begeistringen er svært variabel. Vegetabilene blir kastet på gulvet, så det er bare å forsyne seg. Banan ( moden) spiser de fleste med varierende iver. Den ene tispa var forresten et studium verd, da hun ble presentert for banan.. Når man har flere hunder, så vet de at det er best å skynde seg, skal man få . Så da jeg ga henne en bananbit, tok hun den kjapt men spyttet den like fort ut igjen med tydelig utrykk for at dette var æææssj! Nå er hun ikke av den sorten som deler, tvert om! Så da hadde hun ett problem, ikke ville hun ha den men ingen andre skulle få den heller! Hun ble jo snart lei av å stå og passe på biten, så da var det bare en løsning, hun måtte spise den.. Jeg skulle hatt video av den episoden, for det utrykket av ytterste avsky da hun med stor møye svelget den..det var ubetalelig! Nå har hun blitt mer tilvent og spiser banan men ikke med stor begeistring dog. Hadde hun ikke levd i flokk, så tviler jeg på at hun ville spist banan i det hele tatt.