QUEST

SH er drømmerasen jeg høyst sannsynlig aldri kommer til å skaffe meg og da nettopp på grunn av jaktinstinket. En hund som med relativt stor sannsynlighet ikke kan gå løs, krever sitt.. Dere har relativt unge barn og som kjent er, så kan barn glemme seg og ikke minst eventuelle besøkende barn. Det er fort hendt at et barn glemmer å lukke døra eller passe på at hunden ikke smetter ut, når døra blir åpnet. Skulle så hunden komme seg ut og det skjer noe, så er det trasig for både hunden, dere voksne og barna. Så jeg ville tenkt meg grundig om, når det kommer til å skaffe en hund med stort jaktinstinkt. Å eventuellt ha en enslig hund i hundegård, store deler av døgnet, anser jeg for å være en trasig tilværelse. Det finnes nok flere andre raser som kunne passe deres kriterier og som med større sannsynlighet holder seg ved huset

Ja, hvilke hvalpekjøpere vil du gjerne ha og hvilke selger du absolutt ikke valp til?

Som du selv sier, man har ingen garantier. Garantier hjelper deg forresten ikke så mye( kanskje rent bortsett fra økonomisk noen ganger) hvis du står der med en mentalt eller fysisk dårlig hund. Trasig er det, okke som. Med mindre man er så pass kald at man leverer hunden tilbake og tar pengene. Det beste ( og forsåvidt også det dårligste, se ovenfor) 'forsvaret for høye priser, er at det kan avskrekke endel impulshandlere. Det er jo positivt og det er vel dyrenes velferd, som er det viktigste , når alt kommer til alt?

Et levende individ med de samme krav og behov, som en renraset hund.

Tja..både og vil jeg si. På den ene siden så vil høye priser for blandingshvalper trigge mange til å produsere 'kreative' mix'er og det er jo selvfølgelig ikke positivt. På den annen side ( som jeg ser det) så er jo individet i seg selv like mye verdt og høye priser kan nok avskrekke endel fra impulskjøp og det vil jo være positivt.

Jeanette; den voksne importen du snakker om her, er det en hund du har kjøpt og skal beholde eller skal hunden tilbake til tidligere eier?

Det du skisserer her, er forverter/ eiere som kjenner hverandre godt og omgåes på regular basis med hundene. Jeg er åpen for at situasjonen blir litt anderledes da. Det er dog ikke alle forverter/ eiere som har 'omgang' og i slike tilfeller så vil jo tispa i realiteten havne hos en totalt fremmed. Vi er nok uenige når det kommer til leasing, enten det dreier seg om avl eller bare for at hunden skal oppnå titler i annet land( eventuellt en kombinasjon) . Jeg syns ikke det er ok eller kan forsvares på noen måte, at hunder blir sendt rundt som pakkepost, uansett hvor 'edelt' formålet måtte være.

Litt usikker på hva du mener med første setning? Er du enig eller uenig i at individet går foran rasen? Og ja, jeg har sett eksempler på det siste :/ F.eks når den inneboende rasen ikke ga nok avkastning, så var det på tide og bytte ut hundene med mer salgbar rase..

Mud; er dette i hovedsak polarhunder det er snakk om? Jeg har jo stort sett bare omplasseringshunder og min erfaring er at det tar en stund( varierende fra i divid til individ selvfølgelig) før de er 'hjemme'.

@2_ne; Nå var ikke den uttalelsen direkte rettet mot deg men mer generellt. Men du har forsåvidt rett, det var litt klønete formulert av meg, jeg har nemlig gjort det samme selv mange ganger, sett ting jeg har reagert på men ikke skrevet noe om det. Når det er sagt, så har jeg fått litt inntrykk av, både i denne tråden og i andre, at trekkhunder er litt unntatt 'kravene' for det man anser som god hundevelferd, sammenlignet med andre raser.

Nei nå..! Nå får det holde for en stund, alt det 'gøye' venter! Husarbeid, snømåking, pluss,pluss.. Jeg er verdensmester i prokrastinering..

Når det gjelder forvertavtaler, så er det i denne sammenheng snakk om at man flytter tispa fra sitt hjem, bare for at den skal få hvalper. I mange tilfeller vil nok oppdretter fremstå som fremmed for hunden og jeg syns ikke man skal 'omplassere' hunder bare for ett slikt formål og slett ikke under slike omstendigheter. Uansett om hunden skulle 'tåle' det. Det er forskjell på å tåle og ha det bra. Leasing; nei, jeg er ikke enig i at det er ok å sende hunder rundt omkring, i inn og utland for kortere eller lengre perioder bare for å bruke den i avl. Det blir det samme som å drive å omplassere en hund, i hytt og pine, bare fordi det lar seg gjøre. Jeg vet ikke hvordan det er med andres hanhunder men det skal litt mer til, enn bare parringsklare tisper til, for å ha et bra liv. Hva slags forhold har man f.eks til hundene sine, når man leaser ut en hund fra Amerika, i ett års tid, for så å få den tilbake , der en ny tur venter på den? Jeg lurer jo også på hva slags forhold man har til hund, når man syns det er ok? Glem ikke følesesladde 'avskjedsord' fra leaseren, der man kommer med 'hjertesmerte' ytringer over hvor mye man kommer til å savne den.. Urk.. Skuddredsel/ lydberørthet; her er det jo grader og stor forskjell, så det er litt vanskelig å si noe kategorisk, syns jeg. Det sier seg selv at direkte skuddredde jakthunder ikke bør gå i avl. Hvis man derimot f.eks har en puddel som kun reagerer på skudd( fra våpen) så er det litt mindre problematisk, i mine øyne. Det er vel uhyre få pudler som brukes til det det opprinnelig skulle brukes til og med mindre man er bosatt ved en skytebane, så er det vel antagelig ikke noe stort problem? Derimot vil hunder som er lydberørte når det kommer til stadig forekommende fenomener som vind, motorlyd, innendørs 'skrammel' ( ting som faller ned , skapdører o.s.v) både ha det fryktelig slitsomt selv og det vil være vanskelig og føre en normal tilværelse med en slik hund.

Jammen,jammen..jeg har også hatt puddel og jeg syns fremdeles de øverste hundene ser krøllete ut.. OT ; hvorfor får man ikke puddel med normalpels.. Herlige hunder

Altså..jeg inviterer deg herved til å komme å kooose deg med snøen her..laaang innkjørsel og greit stor gårdsplass..

Eventuellt observere. Separasjonsangst er du nok avhengig av oppdretters ærlighet , det kan jo bli vanskelig å få testet , når det ikke gjelder egne hunder. Når det gjelder luftrørskollaps, så ville jeg ønsket å se hundene i aktivitet og da mener jeg ikke en runde rundt i ringen. Her mener jeg de voksne hundene først og fremst, da hvalper ikke behøver å vise symptomer i særlig grad, før de blir eldre/voksne.

Ah, så det er mer pelskvaliteten det er snakk om altså Siden en av de avbildede var rimelig høyt premiert, så gikk jeg ut fra at den ikke kunne være helt feipelset.

Luftrørskollaps? Nei, du skjønner det at det er ikke noe problem.. Det er bare 'chihuahuahoste' og ikke noe å bry seg om Hundene er nesten ikke plaget av det, bare når de blir glade, leker, løper, bjeffer eller når de blir utsatt for temperaturforskjeller. Såe, no problem..

Øverst i tråden er det flere bilder av hunder som jeg ville sagt har krøllete pels?

@Mud; Feil: for lang, silkeaktig, krøllet, bølget eller kort ; dotter av fint hår i den ruhårede pelsen.For lang pels rundt øynene eller som hakeskjegg. Busket hale. Uh? Jeg trodde pelsen skulle være krøllete?

Hvor skal man sette grensen for hva det enkelte individ skal gjennomgå bare fordi man skal 'redde' en rase eller fordi man ønsker nytt avlsmateriale? Jeg nevner noen eksempler; 'Leasing' av avlshunder. Her låner man altså ut hanner/tisper for en kortere eller eller lengre periode for bruk i avl. Dette utlånet inkluderer ikke sjeldent svært lange og anstrengende flyreiser for de uheldige. Er det ok å anse hunder som en vare, som kan sendes land og strand rundt, bare fordi man ønsker 'nytt blod'? Forvertavtaler som går ut på at tispa skal bo hos oppdretter når den har hvalpekullene. Raser som har invalidiserende rasetrekk som begrenser 'normalt liv'( både fysisk og mentalt). Her kan man nevne diverse redsler som f.eks gulvskrekk, lydberørthet for normale og ofte forekommende lyder ( vind, ting som faller på gulvet, motorlyder o.s.v) Raser der det anbefales å ta spesielle hensyn i forveien hvis man ikke skal risikere fatale lidelser. Jeg forventer faktisk at en hund skal kunne spise 'alt' ( som ikke er direkte giftig for hunder) uten store problemer. Hvis en rase sånn generellt ikke tåler 'ditt eller datt', ja da er det noe veldig galt. Jeg anser det f.eks som en selvfølge at en hund/ rase skal både orke og tåle lek og mosjon i 'normale temperaturer' uten respirasjonsproblemer/ fare for kollaps og død. Rasen skal både takle parring og fødsel selv, uten at man skal regne med at det kan oppstå komplikasjoner/ behov for hjelp. Hunden skal selvfølgelig være i stand til å stelle seg selv, dvs den skal være istand til å nå alle plasser på kroppen en ulv kan nå. Ulven blir her brukt som mal på en normal konstruksjon. Jeg syns veldig mange avvik har blitt normalisert etterhvert og prisen for det, er det jo dessverre hundene som må betale.. Hvis en rase har så mange/ alvorlige avvik fra det som jeg i mangel på ett bedre ord, kaller normal funksjon at det vil være vanskelig å få en stort sett frisk populasjon, ja da har den ikke livets rett, etter min mening. Vi snakker tross alt om menneskeskapte hunderaser, ikke utryddningstruede dyrearter.

@Siri;

Snø ja... Er det noen her inne med god kjennskap til jus? Hvis jeg f.eks uheldigvis skulle komme til å drukne den første idioten som sier til meg; 'Snø! Å det er så koselig med snø!'i nærmeste snøfonn, etter at jeg har vært ute et par timer å slitt med all den koselige snøen.. Kan jeg da forvente å få noen strafferabatt, så å si? Jeg mener, kommer man med en slik idiotisk uttalelse, så må man jo forvente en motreaksjon?

Jeg syns det er uakseptabelt å avle på egenskaper som hindrer hunden i å leve et normalt liv. Enten det dreier seg om fysiske eller mentale brister. For meg går individets velferd alltid foran rasens eventuelle bestående. En hund som f.eks reagerer på vind eller ikke takler å krysse et gulv, har absolutt ingenting i avlen å gjøre. Hvis rasen er så 'befengt' med en eller flere brister at det ikke lar seg gjøre å opprettholde en hensiktsmessig genpool, så har den rett og slett ikke livets rett. Å bevisst avle på individer med fysiske eller mentale brister bare for å 'redde' rasen er i mine øyne ikke etisk forsvarlig.

Nå skal jeg bare snakke for meg selv men den om 'ingen stygge tanker' stemmer nok ikke helt, for min del.. For å si det slik, det er ikke få ganger jeg har tenkt, etter å ha lest innlegg fra medlemmer her, at hadde jeg drevet oppdrett, så hadde jeg ALDRI solgt hund til vedkommende og da var det ikke antallet hunder i husholdningen jeg reagerte på.. Men når vi snakker om antall, det ble tidligere i tråden linket til en artikkel fra Troms, om jeg ikke husker feil? En bedrift hadde altså 300 hunder oppstallet. Ett for meg helt vanvittig antall med mindre de har minimum 10-15 stykker ansatt i full stilling, bare for å ta seg av hundene. Jeg kan ikke huske at noen okket seg over disse hundene og her hadde faktisk MT vært inne i bildet. Men det var kanskje ikke så farlig med disse, siden de bodde utendørs og var trekkhunder?