QUEST

Hvis du ikke trenger et eksakt tall heller, da undres jeg på hvorfor du henger deg så voldsomt opp i akkurat det begrepet; 'svært mange' ..? Er det for å flytte fokus bort fra hva diskusjonen egentlig handler om? Med fare for å bli beskyldt for å være 'Disney'sk eller PETA'sk, ser du forskjellen på å sykle å gå/springe i terrenget? Forskjellen på å måtte følge etter en på sykkel, uten mulighet for å stoppe, galloppere eller undersøke noe man finner interesaant og å springe løs? Og siden du spør, nei jeg anser ikke sykkel'tur' som noen erstatning for å springe løs i terrenget .

Veldig enig, jeg ( med flere) vært inne på nettopp den tanken at mange av de rasetrekkene , deriblandt pels og sporer, har oppstått nokså tilfeldig og som du sier, pga av de aktuelle hundenes bruksverdi og derav flere avkom må man anta, så festet disse egenskapene seg og i senere tid tilla man de betydning de i utganspunktet ikke hadde.

Jeg gir meg..jeg innser nå at det var tåpelig av meg å tro at det var hunders velferd kontra 'utstillingskondisjon' det var snakk om her..ikke å tallfeste eksakt hvor mange 'svært mange' er.. Problemet med å sykle med hunden i trav er at det ble anbefalt som 'mosjon' ISTEDET for å la de løpe løse.

Omatt og omatt..eksakt HVOR mange og HVEM man kjenner, er faktisk ikke essensen i denne tråden, ikke for meg i alle fall. Det finns puddler som ikke får være i skauen pga av redsel for at det skal skade pelsen, sa jeg at det gjaldt ALLE pudler eller pelsraser? Hvorfor kverulere på slike ting og ikke heller fokusere på saken, som i dette tilfellet gjelder begrenset livsutfoldelse fordi eieren er mer opptatt av pelsen enn bikkja.. Det var ikke snakk om sykling i travfart for kondistrening, det var for å 'utvikle' 'rett' sort muskler for utstilling.. Japp, idioter finns overalt , det vi er uenige om, er vel i hvor stor grad eller mengde de finnes. Dette var ikke noen hemmelighet, det var råd som ble publisert i rasefora og fremført muntlig. I tillegg til andre 'gode' råd når det kom til fremvisning. Whippets skal ikke bære halen for høyt eller ha ståører/'lette' ører. Jeg kan opplyse om at det var 'råd' for den slags uønskete ting også.. Og det var ikke snakk om 'pølsemetoden'..

TS har vel i alle fall fått opplyst at enkelte raser lukter blæææh.. Jo, selvfølgelig kan man i enkelte tilfeller bli vant til lukt og 'immun' men ikke alltid.. Fett ja..nå er det jo forskjell på raser og individer men min erfaring ( med mine hunder) er at hvis pelsen blir fet, så er det noe som ikke stemmer. En frisk ( normalpelset) hund har selvrensende pels, hvis man ikke forstyrrer den for mye. Som Smartingen nevner ovenfor, mange bassets f.eks stinker så mye at jeg har problemer med å være i nærheten av hundene. Samme har jeg opplevd med nuffer, blodhunder og diverse mastiffer. Det er ikke den 'våt hund' lukten som man kan kjenne fra f.eks settere når de er våte, dette er en sterk sur og kvalmende lukt.

..og jeg sa at JEG ikke kjente alle som har hunder med voldsom pelsmengde..Som allerede nevnt, min påstand er ikke basert på bare folk jeg kjenner personlig men fra diverse fora og bilder. Kan vi la den biten være ferdig diskutert nå? Når jeg sa svært mange, så snakker vi om på verdensbasis..ikke bare i Norge. Jeg refererte heller ikke til puddel spesifikt, det dinnes som både du og jeg vet, mange raser med overdreven pelsmengde. Men siden vi nå er inne på utstillinger og hva slags innvirkning det har på hunders livskvalitet.. Det er slett ikke bare pelshunder som lever et begrenset liv pga utstillingsvirksomhet. Raser som f.eks whippet og italiener skal ha lange muskler, ifølge dommere. Det tolkes tydeligvis av en del, som at for tydelige muskler i f.eks lår, er uønsket.. Jeg fikk råd, den gang jeg stilte ut, at jeg burde ikke la hundene springe så mye løse,nei det var sykling i travfart som var tingen.. Samme 'gode råd' kunne man også lese i rasepublikasjoner. Jeg for min del ga beng i disse rådene, jeg la faktisk mer vekt på hvor stort utbytte, nettopp LØPSHUNDER, hadde av å springe løse.

Tja..jeg vil tro det i høy grad kommer an på luktesansen til den enkelte.. Det er ikke til å komme vekk fra, at enkelte raser ( og individer) lukter eller for å si det rett ut; stinker.. Rene eller ei. Siden jeg ikke stiller ut lengre, så bader jeg heller ikke hundene, med mindre det er absolutt nødvendig, og det er det svært sjeldent. Jeg har hunder som nå er veteran og som aldri har vært badet, annet enn frivillige svømmeturer ute. De lukter godt og jeg er touchy når det kommer til lukt. Jeg har opplevd at en enkelt hund kunne forpeste ett helt rom. Jeg spurte faktisk eier om h'n ikke reagerte på lukten? Neeei, var det litt forundrede svaret. Akkurat denne rasen later til å være særdeles 'luktsterk' og det er det ikke bare jeg som har opplevd.

Har jeg sagt at jeg kjenner 'alle' som har pels, ikke hund først og fremst? Det finnes som kjent hunder flere steder enn i Norge.. Man behøver forøvrig ikke å kjenne personlig hundene eller eierne heller, det er som allerede nevnt godt mulig å lese, på diverse fora( både innenlandske og utenlandske) at skogsturer er absolutt no, no av hensyn til pelsen. I tillegg så kan man se på bilder.. Tror du f.eks når du ser hunder med monsterpels , at disse hundene lever det 'gode liv' med hyppige turer i skog og mark? La meg presisere at det for meg betyr at hunden kan springe og kose seg, uten å være innpakket som en mumie, for å bevare pelsen. Ja, jeg betviler sterkt at så mange ville dyrket pels i det omfang som man ser, hadde de ikke skullet stille ut hundene. Som nevnt ovenfor, jeg betviler at vi hadde sett så mnge pelsmonstre, hadde det ikke vært for utstillinger.

Ja..min omgangskrets består bare av egoistiske posører som er mer opptatt av å vise seg i frem i utstillingsringen enn velferden til bikkjekrekene.. Jeg går ut fra, at du muligens besøker diverse hundefora, i tillegg til folk du treffer IRL? Meget mulig vi ikke har lest samme innlegg og råd om bevaring av pels, og hva man absolutt ikke må gjøre for å bevare pelsen..

Nei hvorfor det? Hvorfor ikke bare bytte ut bikkjer etterhvert som det passer og man finner noe mer interessant. Herrejemini det kan da ikke være meningen at man skal dras med ett bikkjekrek eller to, som man har mistet interessen for heller? Hundehold skal jo være gøy først og fremst og da må man vel kunne bytte når man går lei? Merk! Dette er IKKE stilet til TS, jeg har vært borti en lignende situasjon selv og jeg føler med henne, det er ingen lett avgjørelse :/

@2ne og @Siri; sa jeg at alle som hadde pelshunder brydde seg mer om pelsen enn hundene? Jeg kan ikke huske å ha sagt det.. 2ne; jeg er fullt klar over at puddelklippen hadde en funksjon opprinnelig. Jeg tviler dog på at den gang puddlene ble brukt til apportører( jada..noen blir fremdeles brukt på den måten) at eierne holdt bikkja unna alt som kunne ødelegge pelsen.. det ville muligens begrenset bruksverdien noe..? Det er også mulig at alle dere kjenner setter hunden først og lar bikkjene fly i skogen støtt, uten tanke på at det kan , gud forby!, knekke noen hårstrå! Jeg kjenner til utstillere som ikke lot hundene få oppleve turer, nettopp av hensyn til pelsen og jeg betviler sterkt at jeg er den eneste..

Takk for svar Interessant, trodde at de hadde litt ' hardere' pels en puddel. Da vil de kanskje klabbe også, i kram snø, hvis de er nedklippet? Lettstelt eller ikke, for meg hadde det vært helt uaktuellt å ha en fullpelset puli..Det er nok at jeg ser bilder av slik pels, jeg får sterk trang til å finne fram saks og barbermaskin.. Avsky for regn, er dette et vanlig forekommende trekk hos rasen, eller er det bare en 'personlig greie' hos Nico? Det ville i mitt tilfelle vært noe upraktisk, da det sterkt ville begrenset turdagene..

Det er kanskje ikke helt 'riktig' eller rettferdig, at en eldre hund må flytte, bare fordi man har fått en 'ny og artigere' modell i hus heller?

Jeg ser at jeg var for 'lettvint' da jeg omtalte skuddredsel som 'bagatell i forhold' til underlagsredsel.. Så klart, det vil bero på graden av redselen. Jeg tenkte nok mer på 'vanlig' ( ikke den beste betegnelsen men kom ikke på noe bedre i farta) skuddredsel, der hunden blir noe berørt av skudd/raketter men henter seg inn igjen, relativt kort tid etter. I den grad du beskriver, vil det selvsagt ikke være noe 'bedre' enn underlagsredsel. Begge deler vil være invalidiserende og ikke forenelig med ett normalt liv. Nå ser man jo på diverse fora runt omkring, at definisjonen på et 'normalt liv/normalt fungerende' hund er svært variabel.. For meg vil det si at hunden skal fungere normalt, uten at ting og tang skal måtte tilrettelegges,for at hunden skal ha det bra.

Hvor utbredt er gulv/underlagsredsel på berørte raser, egentlig? Flere av hundene som er beskrevet i tråden ovenfor, er jo åpenbart direkte handicappede og frykten er jo uforenlig med et normalt liv. Ikke for å bagatellisere skuddredsel på noen som helst måte men det vil jo for de fleste bli småtterier i forhold til underlagsredsler, som beskrevet ovenfor. De fleste er vel ikke bosatt i 'skuddutsatte' områder og nyttårsaften er (heldigvis) bare en gang i året. Gulv/ underlag er man jo omgitt av, hele tiden.. Det forundrer meg en del , at en slik klart invalidiserende 'adferd' ikke har blitt/blir luket ut( i avlen) med hård hånd?

Enig med 2ne her. Jeg tenker at det kan ikke være særlig trivelig for hundene heller, hvis situasjonen er spent, mer eller mindre hele tiden. I tillegg vil det slite en hel del på eier også. Jeg har måttet omplassere en hund pga at det smalt over mat på gulvet. De to ( tisper begge to) hadde gått helt uproblematisk sammen inntil da. Den minste av de to endte opp som 'tesil' etter første hendelse med kraftig antibiotika kur som resultat. Dessverre lot ikke den som ble omplassert til å 'glemme ' hendelsen og selv etter flere forsøk, så sto det helt klart at det ikke var mulig å ha de i samme hus lengre. Med mindre man så for seg et hundehold der, de var adskilt med dører, i hvert sitt rom og ikke fikk noen sjanse til å møtes. Det var tøft å måtte omplassere den ene her men jeg så ingen annen mulighet, da jeg var rimelig sikker på at den minste ikke hadde kommet fra det med livet i behold, hadde de ved uhell kommet sammen, når jeg ikke var til stede. @Elusabeth; jeg vil gi deg 'ros' for at kommer det til omplassering for din del, så er det den sist ankomne som skal omplasseres, selv om du muligens har mer utbytte treningsmessig av henne. Jeg syns ikke det er fair å kvitte seg med 'de gamle' bare for at man har fått noe mer 'passende'

@Mud; Av ren nysgjerrighet; Hvis jeg nå skulle finne puli interessant pga av egenskapene ,kan man ikke bare holde hunden kortklipt? Lang pels og særdeles en slik pels gir meg 'kløe' i saksehånden. I tillegg takler jeg ikke luktsterke hunder.

Det kan være verdt å ta med i betraktningen, lukt altså . For som Elisabeth00 sier, enkelte raser stinker virkelig! Nå er det tydeligvis varierende fra person til person, hvor mye man reagerer på lukt ( det må det jo være, ellers hadde vel ingen hatt rasene..) .Jeg skal ikke uttale meg om det hjelper på med vasking, siden jeg av nettopp ovennevnte årsak aldri engang har vurdert rasene. Av den grunn er muligens ikke utstillinger beste arena for å sjekke eventuell lukt, siden de fleste er relativt nyvaskede der. Det beste vil nok være å treffe de 'på privaten', så og si.

Hvis man ser bort fra at det er hverken pent ( min mening) eller praktisk med monsterpels , så er det verste at svært mange hunder lever ett heller traurig liv, siden eieren er mer opptatt av pelsen enn hundens livskvalitet.

Skjønner jeg godt altså..jeg hadde også blitt skeptisk hvis noen hadde kommet mot meg på den måten. Hadde nok tenkt at vedkommende ikke var helt 'i vater'.. Men..hunder leser nok non-verbale signaler i mye større grad enn vi gjør og jeg tror at problemet /feilen er, at man overdriver i fremførelsen av de dempene signalene..På en slik måte at det ikke fremstår som naturlig men bare merkelig. Litt som forskjellen på å se noe på film og en teaterscene. På den sistnevnte blir jo gjerne fakter og ansiktsutrykk gjerne noe 'overspilt' nettopp for at alle i salen skal få det med seg. Noe kronglete formulert muligens men jeg håper meningen kom frem.

Helt OT men jeg leste fort igjennom aktuelle tråder og så følgende; Parring av nevrotisk eier..

Slike 'metoder' på en usikker/redd hund gjør det helt klart at man er en empatiløs idiot.

@Kaisen; Jeg ville tatt hunden med til veterinær, så snart som mulig, selv om hun virker midlertidig bedre. Jeg mistenker, ut fra beskrivelsen, at det kan være analkjertlene og det er ubehandlet veldig smertefullt for hunden. La oss høre hvordan det går

Ja har du sett,..hun har tydeligvis ikke gitt opp akita inu ennå..

Så man skal ikke nevne strangulerings'handling' og eksteriør som ikke er forenelig med et tilnærmet normalt liv da?