QUEST

Husker jeg ikke feil så var jo barnevernet inne i bildet flere ganger, etter flere bekymringsmeldinger. Det var også snakk om omsorgsovertagelse men det ble aldri noe av.

Som sagt, så er dette fakta basert på reelle tall, ser man ikke det, så tror jeg ikke allverdens ekstra kommentarer hjelper på forståelsen.

Det jeg syns er kjipt er at desperate folk ( hvis de har mistet en hund/katt f.eks) vil gjerne prøve alle utveier, for å finne dyret igjen. At noen da ganske kynisk utnytter dette for grov betaling.. Så mye benyttet dette later til å være, så er det jo litt merkelig at man ikke hører flere ( om noen..) fortelle om tilfeller der den seende var den som gjorde utslaget ( hevet over tvil) for at man fant dyret? Derimot har jeg hørt endel eksempler på det motsatte..Der bombastiske utsagn om at dyret var å finne der og der, ikke holdt vann i det hele tatt.. Men som regel er jo slike stedsangivelser så vagt angitt, at de kan passe inn på en haug med plasser i det aktuelle området..

Later som om du trodde det var i 'Debattkjelleren'?

Å spørs det jo hva man mener med 'moderate' endringer? Er det f.eks greit å moderere bort sterke vaktinstinkter hos en rase fra et annet land, hvis det faktisk var det som var hele grunnen til rasens eksistens i utgangspunktet?

Alle disse eksemplene du gir ovenfor mener jeg er meget gode grunner for å sterilisere psykisk utviklingshemmede, om så med tvang. Hvor mange psykisk utviklingshemmede får beholde barna, hvis de skulle bli gravide og føde? Svært få vil jeg tro og som du nevner, alle andre 'preventive' tiltak vil jo være både belastende og traumatiserende. Så da er muligens sterilisering det minst belastende, må man velge.

The good old way! Det enkleste er ofte det beste!

Spørsmålet er interessant ja. Hva mener man er det som først og fremst definerer en rase? Eksteriør eller egenskaper? Hva er det som er viktigst å bevare, hvis man 'må' velge? Er det i det hele noe poeng i å 'redde' en rase, hvis det innebærer store endringer i temperament/egenskaper?

Noen 100%garanti kan man vel aldri få. Hvis feks fiktiv person NN blir godkjent som donor og donerer , en eller flere ganger, så er det vel en rimelig sjanse for at sæden blir brukt? Skulle NN ett par år senere vise seg å begå massemord, så vil det vel være litt sent å 'angre'? Forsåvidt ett interessant spørsmål det der. Hvis det skulle vise seg at man faktisk har fått barn etter en slik person, bør mor/foreldre informeres? Hva slags konsekvenser kan det få, for barnet?

Helt klart kan det være store psykiske skadevirkninger av prostitusjon men jeg vil tro at en 'rugemor's belastning med å gjennomføre et svangerskap, føde og så måtte gi barnet fra seg( uansett om 'rugemor' gikk inn i dette frivillig fra starten) kan være en vel så stor belastning. En del av disse 'rugemødrene' går jo gjennom dette flerfoldige ganger. Forsåvidt enig i at IV og sæddonasjon også er en form for 'kjøp og salg', selv om jeg kanskje anser den sistnevnte for den 'mildeste' varianten av dette. Nå er jeg av den oppfatning at ingen av disse alternativene burde være tilgjengelige. Det er ingen menneskerett å få barn, jorden er allerede ekstremt overbefolket og befolkningstilveksten ser ikke ut til å stoppe. Det er en av flere grunner til at jeg mener at alt annet enn naturlig befruktning bør være utilgjengelig. Sorry, glemte ditt 'norske' eksempel på surrogati. Jeg vil tro at det kan være belastende for 'rugemor' uansett om det er penger involvert eller ei og man kan jo undre seg over hva barnet vil tenke senere, hvis det får kjennskap til sin tilblivelse? Og det bør det vel, vil det være riktig og skjule barnets opprinnelse, enten det dreier seg om surrogati, IV, sæddonasjon eller adopsjon? I tilfeller med 'gratis' surrogati, så kan man jo ikke se bort fra at en form for 'mild' tvang /overtalelse kan forekomme? Mette og Kari er søstre og begge har ønsket seg barn fra tidlig alder. Mette har allerede fått flere barn mens Kari kan ikke få barn. Hvis Kari spør/foreslår for Mette surrogati, hvor enkelt vil det være for Mette og si nei?

Tallene taler vel svært klart for seg selv..ytterligere kommentar er vel relativt unødvendig..;)

Jeg har faktisk fulgt cochlear implantat debatten, selv om det er lenge siden nå. Jeg fant det tvilsomt da og jeg mener det samme nå, at foreldre kunne velge bort å gjøre sitt barn mindre funksjonshemmet, for uansett hvordan man snur og vender på det , så ER døvhet en funksjonshemning. Det er ikke slik at vi ble født med ører som ekstrautstyr, i fall vi skulle like å høre på musikk, senere i livet.. Jeg er klar over at det er en 'døvekultur' og jeg underkjenner den ikke men hvor mange ville frivillig valgt å være i denne kulturen? Er det etisk forsvarlig av foreldrene å 'tvangsrekruttere ' sine barn til denne kulturen, hvor rik den enn måtte være, ved å nekte dem implantat?

Ville psykisk utviklingshemmede få lov til å adoptere barn? Nei. Nå er det jo selvfølgelig mange grader av psykisk utviklingshemning men de aller, aller fleste ville vel ikke bli ansett som gode nok omsorgspersoner over tid. Så jeg mener det er riktig å sterilisere. Da kan de også ha gleden av sex med hverandre, uten komplikasjoner. For mange år siden snakket jeg med en som hadde jobbet med psykisk utviklingshemnede og h'n sa at det var ikke nøye hvor 'gærne' de var ( dette var lenge før alt skulle være PK) sexdrift hadde de uansett.

Man kjøper et barn som ikke ville ha eksistert, hadde det ikke vært for bakmenn, betalingsvillige 'foreldre' og surrogatmødre. For det er jo ikke slik at Per og Pål reiser til India , stiller seg på et gatehjørne med plakat og søker etter en surrogatmor vel? Det er en ganske stor industri bak surrogati.. Liker man ikke sammenligningen med slavehandel så er det vanskelig å komme bort fra at det har sterke likhetstrekk med prostitusjon. Ergo, mener man at surrogati er greit , så kan man vanskelig argumentere mot prostitusjon. Som nevnt, begge deler dreier seg om å kjøpe rettighetene til et annet menneskes kropp, for kortere eller lengre tid. Faktum er at for den 'benyttede' vil det vel være en mindre belastning hvis jeg kjøper sex av henne ( jeg bruker kondom og har ikke lyster som går ut på å banke skiten ut av henne) enn om jeg kjøper bruksretten til hennes livmor. Som kjent er både svangerskap og fødsel forbundet med en viss risiko for både skade og død.

Veldig enig her. Surrogati burde etter min mening være forbudt. Det er etter mitt syn ikke noe annet enn kjøp og salg av mennesker og skal man tillate kjøp og salg av barn, så må man vel legitimere all form for slavehandel? Hvis Per og Pål kan kjøpe ett barn, så er det vel ok at jeg kjøper en ungjente fra samme land, som kan være hushjelp hos meg? Jeg akter å behandle henne pent og med tanke på at mange barn i India( populært surrogatiland) ikke har en så alt for lys fremtid i møte, så gjør jeg vel bare en velgjerning? Som Vims påpeker så er det ikke bare barnet selv det er snakk om her men også den kvinnen som blir benyttet som rugekasse. At det kan være en stor følelsesmessig påkjenning for 'moren' er vel hevet over enhver tvil. Husker spesiellt et program jeg så om surrogati, der ett amerikansk par kjøpte ett barn( for lets face it, det er det det i realiteten er) . Fruen virket absolutt ikke 'helt god' og hun som hadde båret frem barnet lot til å være både tvilende og ulykkelig, hvilket jeg også ville vært under samme omstendigheter. Hvis man mener at surrogati er greit så må det vel være helt ok å benytte seg av prostituerte også? Begge deler dreier seg jo om å kjøpe rettigheten til et annets menneskes kropp, for kortere eller lengre tid.

Oj..! Dette emnet engasjerer tydeligvis mange! Jeg er overveldet av responsen og min 'plan' om å svare på hvert enkelt innlegg føles allerede en smule overveldene.. Jeg får 'hoppe inn' her og der og @2_ne får ha meg unnskyldt hvis det blir endel poster fra meg.. Jeg har mer enn en gang opplevd å bli logget ut hvis det går for lang tid mellom jeg starter å skrive, til jeg er klar for å sende innlegget. Femten minutter har flere ganger vært 'for lenge'. Andre som har opplevd det samme? En ting vil jeg gjerne gi et 'felles svar' på her; det later til at en del mener/tror, at hvis man syns det er interessant å diskutere ett emne og lufte forskjellige synspunkter, så betyr det at man nærmest automatisk vil innføre en lov mot 'fri formering' ( i denne diskusjonen) for alle. Nå kan jeg selvfølgelig utelukkende svare for meg selv men for min del så er det en himmelvid forskjell på å diskutere noe/ utveksle synspunkter og å ville innføre lover mot dette og hint.. Jeg syns det er interessant å diskutere en hel del emner også for å se om det kan komme frem vinklinger jeg selv ikke har tenkt på tidligere. En diskusjon er litt som å kaste ball til hverandre men man behøver kanskje nødvendigvis ikke pælme ballen i motparten? Fortsett gjerne, veldig interessant tema ! Svarer etterhvert som jeg er opplagt

Jeg skal svare ganske kort her, siden jeg fikk litt tidsnød nå, så det er mulig jeg misser enkelte ting. Det er helt ok at du syns jeg er dømmende, selvgod , sneversynt og fordomsfull. Jeg finnes ikke PK i det hele tatt..og det er jeg sant å si glad for. som jeg har nevnt endel ganger før, etter min erfaring så er de som liker å fremstille seg som 'omsorgsfulle, varme, tolerante og en hel haug med lignende adjektiver, ofte ikke så fryktelig tolerante, hvis noen gud forby! , skulle være en smule uenige med dem.. Da er man Hitlers trofaste disippel og har 'Mein Kampf' som nattbordslektyre.. Enten man liker det eller ei, så ER det faktisk folk som lever helt godt med å leve på samfunnet..og da ikke fordi de ikke kan/får jobb men fordi de syns det er helt greit/samfunnet skylder dem såpass.. Det betyr som jeg sa tidligere IKKE at det gjelder alle som er trygdede! Enkelte av de som lever på trygd ( uten noen grunn) er ikke snauere enn at de sier det rett ut selv, men vi får vel gå ut fra at de lyver da? For det gir vel mer status å være 'lat' enn uføretrygdet?? Vi kan kalle vedkommende 'Kari' igjen. Fem barn, alle med ulike fedre. Det de har til felles er at de så absoluttikke er så dumme ( egne utsagn..) at de lar seg fange i rottehjulet som samfunnet skal lure dem inn i. Nei, dette er selvstendige menn som rent bortsett fra trygda sper på med litt brekk og dealing. Bortsett fra det, kjekke karer. To av barna har allerede fulgt i fedrenes fotspor og to har i før myndighetsalder, allerede blitt mødre. Sistemann er vel ennå for ung til å ha valgt karriere.. Tilfeldig? Oppvekstforhold og omsorgsperson( er) har vel antagelig ikke hatt noe å si her? Det var det jeg fikk tid til nå, følger opp senere.

Man kan aldri gå i andres sko, uansett hvor nær man er i 'skostørrelse', så man kan altså ikke kategorisk slå fast at 'Karis' liv er uuutholdelig mens 'Olas' liv er innafor 'grensa'. Det finnes mange eksempler på mennesker som har store handicap( enten medfødte eller ervervede) som tilsynelatende ( og i følge dem selv) har bra liv. Det finnes også mange eksempler på folk med relativt 'små' plager og / eller har vært gjennom hendelser som de fleste ikke 'knekker 'for, som omtrent overhodet ikke fungerer. Problemet er, at det vet vi vel ikke på forhånd, hva det nyfødte mennesket vil tenke etterhvert om sin situasjon som alvorlig syk/handicappet? Jeg går ut fra at de aller fleste mennesker ønsker en noenlunde frisk og fungerende kropp? De som er født døve og blinde 'vet' selvfølgelig ikke hvordan de er å ha de nevnte funksjoner men kan man si at de overhodet ikke plages av det, det er tross alt ganske alvorlige mangler for de det gjelder. Men i forhold til mange andre med multihandicap, så er de jo fungerende. Det er temmelig grovt, for å si det meget pent og forsiktig..å si til noen at hadde jeg vært deg, så hadde jeg tatt livet av meg.. Det kan jo nærmest oppfattes som en oppfordring. Forhåpentligvis så er det ubetenksomhet i mange tilfeller.

https://commons.m.wikimedia.org/wiki/File:Religion_of_Nobel_Prize_winners.png Denne her er interessant. Legg merke til antallet nobelprisvinnere i hver religion i forholdet til antallet mennesker som tilhører den enkelte religion.

@Mari; se her! Det er tydeligvis briard du må satse på!

For det første; hva er 'supermennesker'? Folk som har en gjennomsnittlig inntekt og er friske nok til å være i arbeid? Inntekten bør være stor nok til at man kan forsørge seg selv og eventuelle barn, så lenge man er frisk. At ting kan skje senere i livet, er en helt annen sak og skal selvfølgelig ikke 'lastes' de berørte! Sånn normalt sett så er vel ikke ampurterte armer og bein arvelig..selv om senere forskning har sett på en mulig sammenheng mellom enkelte ervervede 'egenskaper' og arv. Men la oss holde oss til det vi vet pr.d.d. De eksemplene du nevner ovenfor; det kommer vel en hel del an på hvorfor man sitter i rullestol og hvor store plager man har i 'tillegg' men å bevisst føde barn som høyst sannsynlig ikke kan gå, syns jeg igjen ikke er særlig hjertevarmt, for å bruke din betegnelse. Døve og blinde. Tja..er det ikke temmelig egoistisk å sette barn til verden ( bevisst) som har handicap som begrenser normal livsutfoldelse ganske sterkt? Nå snakker vi altså om arv, hvis en person er f.eks blind /døv på grunn av en skade, så ser jeg ingen grunn til at man ikke kan få barn. Det mest praktiske, er vel muligens at en av partene har den manglende 'evnen' dog.

Du må gjerne kalle meg nazist og andre kjekke betegnelser, det har jeg ikke noe problem med, men det er interessant at hvis man har meninger som ikke er helt PK for alle , så skal man stemples med en gang som tilhenger av Hitler og hans tankegods..? En kjekk måte å kneble debattanter på.. Ikke uvanlig på venstresiden har jeg lagt merke til. ( uten at jeg vet at du tilhører den siden..) Forøvrig så har vel akkurat venstresiden et heller grumsete forhold til f.eks jøder.. Jeg har ingen problemer med at du er uenig, det var liksom litt av vitsen med å starte en diskusjonstråd..men det er kanskje mulig å være uenig uten å bli stemplet som monster? Forøvrig bør alle uansett hvor de står være svært glade for at Hitler ikke oppnådde sitt mål mht til jødene. Tar man en titt på artikkelen som jeg linker til her, så ser man at jødene står for en overveldende! del av nobelprisene.. Sett i forhold til antallet jøder. https://commons.m.wikimedia.org/wiki/File:Religion_of_Nobel_Prize_winners.png

Hvis man vet ( på forhånd) at man har arvelige sykdommer som er sterkt begrensende for livskvaliteten så syns jeg ærlig talt at det er egoistisk å føre det videre til sine eventuelle barn. Å 'påføre' eventuelle barn alvorlige sykdommer/lidelser, syns jeg heller ikke er spesiellt 'hjertevarmt'.. Ja, jeg syns ikke man skal skaffe barn ( bevisst) før man kan forsørge dem selv. Å produsere barn med den tanke at det er samfunnet som skal betale for dem, er i tillegg til en del annet, svært egoistisk.

Ja, nei si det.. akkurat når det kommer til sykling ( og sitting) så mangler de nok litt.. Apropos sitting; jeg kan ikke huske å ha sett en whippet eller (show) greyhound sitte frivillig. Derimot sitter gjerne italienere frivillig, så her må det vel være noe med konstruksjonen, vil jeg tro. Til dere som har greyhounds, sitter deres hunder frivillig? Ja, det er det tydeligvis litt delte meninger om..jeg mener at de bør få sjansen. Så godt som daglig Ikke jeg heller men det later til at endel av befolkningen foretrekker å se alle sine 'positive' handlinger i ett så godt som utelukkende flatterende lys.. Forfriskende dog når folk ser litt lenger

Sorry for dobbelpost men det gikk visst ikke an å tilføye en quote til en allerede eksisterende post? Skal det være mulig? Jeg liker selvinnsikten din her! Skal jeg være ærlig, så tror jeg vel at det er ett 'motiv' som delvis ligger bak mange overtagelser av omplasseringshunder. Det skader vel ikke direkte selvfølelsen å føle seg en smule altruistisk.. Når det er sagt, så lenge hundene( e) får det bra, så er det vel knekkende likegyldig hvilke motiver, man dypest sett, har for overtagelsen . Hm.. En liten sidebetraktning som sånn egentlig ikke hadde så mye må tema å gjøre men, men..