SFX

Joda, men om det er 400 raser i verden er det ikke 400 måter å snakke på for hund - mange raser har mye til felles i språk og uttrykk. Derfor tror jeg ikke på at en berner kun vil trives med berner, eller at en portis ikke kan leke med en annen rase. Satt på spissen. Det er jo også nevnt flere eksempler i denne tråden på hunder som ikke helt forstår eller liker rasefrender. En må ikke glemme at hunder av samme rase også kan være forskjellige i aktivitetsnivå, lekemåte, hvor språkdyktige de er, også videre. Våre hunder har alltid blitt dratt med på valpeshow, utstillinger og arrangement som trekker hunder av ulike raser, og jeg har i grunnen ikke opplevd veldig ofte at de har reagert på andre hunders utseende - ikke som i at de leker med alt, for de trenger ikke å leke med alt, men som at de ikke reagerer. Vi hadde ei tispe som var livredd to raser som ligner på hverandre etter at hun ble angrepet av en hund som så slik ut, og det er like beklagelig som det er forståelig. Men ja, jeg ser at de logrer på en annen måte når vi ser en berner - men det er når vi treffer en udde på parkeringsplassen eller i køen, jeg synes ikke de viser like stor gjenkjennelsesglede når vi treffer sytti bernere ved ringen. Det er også mange eksempler på hunder som vokser opp med andre raser som i utgangspunktet ikke minner om dem, men som er en viktig del av den tidlige sosialiseringen, og derfor noe de har meget positive assosiasjoner til.

Jeg eier nå familiens fjortende og femtende hund, og om en ser bort fra at den yngste ikke har opplevd fyrverkeri, har vi kun hatt en eneste hund som har reagert negativt på fyrverkeri - hun ble til gjengjeldt veldig skremt av et tordenvær som ung, hvor det slo ned hardt i stua og ei lyspære eksploderte rett over der hun lå. Etter det var hun vár på lignende situasjoner. Poenget mitt er at vi ikke har hatt andre enn henne som har reagert negativt på fyrverkeri noen gang - men vi har heller ikke gitt de sjansen til å få negative opplevelser. Våre hunder har aldri noensinne vært alene under rakettoppskytning og fyrverkeri, så en har mulighet til å se hva som skjer. Det å se hvor redd Minnie var hver gang det var torden eller fyrverkeri er mer enn nok motivasjon for å beskytte andre hunder mot dette - heldigvis klarte aldri Minnie å overføre sin redsel til den øvrige flokken.

Jeg også er overbevist om at det handler om hva slags raser de er vant til, framfor hva slags rase de er registrert som. Om en er aktiv i raseklubben på treff, har venner med samme rase og henger mest med rasefrender vil jo hunden bli vant til den type hund - både fasong og språk. X'en blir innmari lykkelig når hun ser engelsk springer spaniels, og tror at det må være Norma eller Orry, som hun har lekt, trent og gått mye tur med. Men når hun kommer nærme nok, innser hun at nope, det var noen andre. Hun er også veldig glad i langhårede collies, etter mange playdates i valpetiden med Mikkel - men også der skiller hun på Mikkel og collie når de kommer nærme nok. Foenix er foreløpig happy for alle hunder hun ser - men hun reagerer ekstra mye når hun treffer artsfrenden Gross og schäferhannen Arok, som er to av få eksterne hunder hun hadde noe forhold til allerede i valpekassa. De er fineste onklene, de!

Lykke til, nå starter den grusomme ventetiden fram til UL!

Takk for svar! Da skal jeg sørge for å ha pæng.

Tok de betalt for parkering i dag? Jeg mener Romjulsutstillingen har hatt gratis parkering før, men vil ikke drite meg ut med tom lommebok heller...

Å sette samme rase i to ringer ved siden av hverandre burde være det minste en kan forvente seg, og er helt normal praksis på enhver annen utstilling hvor en må fordele rasen på flere ringer. Selv om ikke alle har både valp og voksen, er det likevel mange som har lyst til å få med seg mest mulig av rasen som bedømmmes, og det skaper mer stemning rundt ringen og rasemiljøet er samlet. Jeg er for øvrig veldig takknemlig for at arrangørene som leier Letohallen har sluttet å bruke kjelleren til valpeshowringer, for DET er snakk om pariabehandling og utestengning fra det gode selskap, totalt manglende følelse av å være på samme utstilling som de i etasjen over, møkkaforhold å stille valp på, og i det hele tatt ingen god løsning. Jeg løper heller i en utendørs ring da, selv på vinteren.

Ja, jeg ville også tro det er myk overlinje - på en så langstrakt rase som corgi er selvfølgelig en god og sterk overlinje alfa og omega, så jeg antar dommer mener den søkker sammen enten i bevegelse, eller at hun ikke klarer å holde den oppe under stående. Det kan forbedres med muskeltrening, samt at det er noen triks en kan gjøre i ringen også for å få hunden til å spenne de rette musklene og dermed stramme ryggen noe - om du får hunden til å se ned på gulvet (mot en godbit, for eksempel) vil den bruke muskler i nakke og fremre del av ryggen som gjør at den strammer seg. Noen får også ryggen til å se rettere ut ved å bruke en finger under buken eller i lenden, men det krever at en vet at en gjør og ikke sørger for at hunden framstår som karperygget i stedet. Samt at en hund med dårlig overlinje aldri stilles opp rett mot dommer, så denne virkelig kan se ryggen svaie - en stiller hunden litt på skrå, så hodet er vendt mer mot dommer enn hva bakparten er Gratulerer med det første certet - det smaker godt! Grattis! Ser vi dere som heiagjeng under BIS'et i morgen? Gratulerer til alle andre som er fornøyd også!

Jeg leser det som at han er sufficient in chest - tilstrekkelig brystkasse. Han er ung, og skal utvikles, om et år vil han kunne ha fått en bredere og dypere brystkasse. Muskler er ikke alt, de må få tid til å utvikle seg også. X'en er løs i sin front, jeg har ikke klart å få den helt bra - med mye mer muskeltrening ville hun sikkert blitt fastere, men jeg har ikke kapasitet til å klare det på det nåværende tidspunkt. Det er ingenting som plager eller smerter henne - men det er klart at det er ikke det mest effektive og avlastende bevegelsessettet for en hund som skal yte over lang tid, og det vil sikkert kunne bli slitasjeskader hos for eksempel en trekkhund som avlegger mangfoldige mil daglig. Men i hverdagen i et normalt hundehold har det ikke noe å si - det henger ikke sammen med AA og OCD, for eksempel. Mange, mange hunder har løs front, og for mange blir den bedre med alderen. Mens for andre er det snakk om konstruksjon. Fronter er veldig kompliserte for det er så mange element som henger sammen og påvirker hverandre.

Grattis med vel overstått debut, selv om Angus ikke syntes det var like gøy. Det er mye rart å se i en slik hall for første gang, så forhåpentligvis blir han mer komfortabel med situasjonen med mer trening. Kan det være sufficient depth in chest? Tilstrekkelig brystdybde? Løs front handler om skulderplassering i forhold til brystkasse, og hvis ikke skulderbladene ligger korrekt plassert, vil hunden få padlende frambeinsbevegelser - frambein som slenger i mer eller mindre grad, som en liten eller stor hjulvisp. Skuldrene har ingen eller mindre støtte enn de skal ha, og får dermed ikke et logisk bevegelsesmønster slik et perfekt skjelett ville gitt. Dette kan være en utviklingsgreie - om han enda ikke er ferdig utviklet i brystkassen og sin bredde, har heller ikke skulderpartiet den hvilen det trenger for å ligge korrekt - en smal brystkasse vil kunne skyve skuldrene framover (det kalles framskutt skulder), og da får en dette løse bevegelsesmønsteret. Det kan selvfølgelig også være at skuldrene HAR feil plassering, men på unge hunder kan en håpe at de blir bedre tilbagelagt og får mer hvile i korrekt posisjon når hunden blir bredere og presser skuldrene på plass. I og med at dommer sier hunden har gode vinkler framme, er det ikke for kort overarm som er problemet - det kan også ødelegge fronten. Så, dette kan være en utviklingsgreie på en ung hund som endrer seg etter hvert som han legger seg ut og får voksenmasse. Mer muskler kan også gi fronten bedre støtte.

Hehehe, trøkk der og sikt der, i motsatt rekkefølge Men da satser vi på at vi får til noen bilder med deg eller Hilde bak kamera. Jeg får jo så mange bilder av gutta, men glemmer å ta av Foenix selv...

Kan du knipse med mitt kamera, da?

Er det noen der på fredag som vil hjelpe meg å få tatt oppstilte seksmånedersbilder av Foenix utendørs i pent lys?

Slurvejente!

Jeg tror jeg skal fortsette å vaksinere de en gang i året, så er det en rutine og rytme på det som ikke går så lett i glemmeboka - men jeg har jo bare to. Dog er de vaksinert med et halvt års mellomrom, så det hadde jo vært gull å få de samtidig - mer praktisk og økonomisk. På den annen side er jeg 90 prosent sikker på at X'en ikke skal stilles utenlands neste år - så er det da bare bortkastede penger? Jaja, jeg vet ikke hvor hun skal parres, så kanskje like greit å gi ny vaksine i februar når det da er et år siden sist. Ja, det var det jeg skrev - tur til veterinær etter ankomst hjemmet, for stempel og signatur

Nei, ormekur skulle også i år dokumenteres i passet - for eksempel etter en utstilling i Danmark blir det signert og stemplet i passet av veterinæren som er på utstillingen, også må en til veterinær innen fastsatt tid etter hjemkomst for å få stempel og signatur da også. Det er i hvert fall beskjeden jeg har fått hver gang.

Gratulerer til begge to!

I dag skal jeg klippe klør, poter og ører på Foenix, i morgen tenkte jeg meg en tur i hallen for å skravle med kjentfolk, fredag morgen bader jeg lille krølle og håper blåseren holder krøllene borte til hun er ferdig i ringen Hun er veldig vakker for tiden; to meter lange bein, tyve centimeter bred kropp, ører som jeg kan knytte foran nesa, og masse krøller i pelsen. Men for å fokusere på det positive, så har hun også korrekt bitt, rimelig jevn overlinje til å være i hurtigvekstfasen, bra forbryst for rasen, gode bakbeinsvinkler selv om beina har skutt i været og verdens blideste innstilling til andre mennesker. Jeg gleder meg til å vise henne igjen, jeg, men forventer ingenting med 16 valper påmeldt.

Jeg ser hodet som ligger på høyre side, men resten aner jeg ikke om bare er farger, eller hører til figuren. Jeg vet ikke hva "ferret" er på norsk, så jeg fikk ikke noe hjelp der for å dekode mønsteret, jeg trodde jeg så et pandahode til høyre, googlet ferret, og anslo at det jeg så var faktisk et dyrehode - men resten får jeg ikke fasong på.

Absolutely Fabolous Coupling Futurama The Secret Life of Us The West Wing

De emosjonelle, filosofiske og sjelelige nyttårsforsettene: *Ta en dag av gangen *Ved behov, ta en time av gangen *Lytte mindre til mine antagelser om andres forventninger til mine handlinger, valg og tanker De praktiske nyttårsforsettene, en for hver måned minus en sommerferiemåned og en julemåned: *Male ferdig taklistene i stua *Male tverrbjelken i stua *Male peismuren i stua og hunderommet *Male minst ett av følgende rom: Kjøkken, kontor, soverom *Få opp gjerde i hagen *Male gulvet i kjelleren *Gjøre kjellertrappa mer sklisikker *Bytte ut alle knotter i kjøkkeninnredningen *Sparkle og male den nye brannstolpen *Beise trappene ute + plattingen

*fniser lattermildt og tenker tilbake på alle forsøkene i ørten kuldegrader i Kirkenes i fjor for å få litt liten hannhund til å rekke opp til litt stor tispe - inkludert parring i trapp, grave grøft til X'en og grave brøytekant til hannen*

Så mye fint folk har fått! Jeg har fått så mye at det er nesten flaut, og jeg er så rørt og aner ikke hvordan jeg skal få sagt takk. Jeg har fått fargeprinter, mixmaster, Harry Potter-bøkene på engelsk, top hat til bilen, vifteovn, sag, øks, hammock, cremee brulée-former og brenner, Glee sesong 1 og 2, fine rammer, noen pynteting jeg ønsket meg, noen fine pynteting jeg ikke hadde på ønskelista men ble veldig glad for, masse telys, bukse, skjørt, overdel, kalender, ei bok med lister en skal fylle ut selv - 10 ting jeg må gjøre før jeg dør, 10 ting jeg er veldig god på, 10 ting jeg har fullført/avsluttet, osv. Liten stekepanne, puff med lagringsplass, og litt penger. Det er ikke en eneste ting jeg ikke virkelig ble glad for og likte, jeg er så priviligert og heldig. Hundene fikk diverse tyggesaker og godbiter, hver sin lenke med refleks i, hvert sitt branntau og hansker til meg som må fire de ned fra soverommet i andre etasje, og Nordic Cab-vogn! Men høydepunktet var å se søster og svoger gå på skattejakt fra post til post, før de fant gaven i garasjen og fikk noen ubetalelige ansiktsuttrykk da de åpnet maleriet de så i et i gallerivindu i Ålesund i september og falt totalt for, men har avskrevet da de aldri fikk tak i innehaveren. Men jeg forfulgte fyren til Thailand og tilbake, og fikk tak i bildet, og det var så dyrt at det er gave for de fem neste årene, men de elsket bildet og jeg er så glad for at jeg fikk tak i det til dem!

Så bra at alt fremdeles går bra med mor og barn! Vedrørende hva du skal og ikke skal beholde - ikke tenk på det det nå, det er ikke noe stress. La de vokse seg store og sterke, leve opp, komme over krisealderen, komme seg på beina, se om det er baller og bitt på dem, bli kjent med dem, kjenn etter hva du føler. Ikke bare har du selvskreven rett til førstevalg i kassa - som oppdretter mener jeg at en har rett til å vente med å foreta sitt valg til de er leveringsklare. På mitt kull i år var jeg jo lenge i tvil om jeg skulle beholde tispa, hjertet svingte veldig mot Hudson også. Jeg slet mellom fornuft og følelser, og jeg var usikker på hva som var følelser og hva som var fornuft. Jeg slet mellom å ville ha en lovende utstillingshund og å trenge en avlstispe. Og i det hele tatt. Men en dag oppdaget jeg at både fornuften og hjertet ville at tispa skulle bli værende, og da var det ikke noe mer å tenke på. Jeg elsker Hudson, hans eksteriør og uttrykk og alt - men det er null problem for meg at han er i Australia nå. For jeg har beholdt "min" valp, jeg trengte bare litt tid på å finne ut at det faktisk var henne. En må ikke stresse, og det er ikke krav til å måtte bestemme seg fortest mulig. Følg hjerte og magefølelse, men gi deg selv tid til å roe ned så du faktisk kan lytte til det mage og hjerte sier deg når det romsterer rundt der.

Det siste kortet fra vår side er det som ble trykket i papir, lagt i konvolutt, satt på frimerke og sendt ut - det ble tatt i fotostudio, da de hadde gratis fotoshoot som ble delt ut på en utstilling. Kvaliteten er bedre live enn når jeg tar bilde av det i stuemørket Modellene er altså Hudson og Foenix - God Jul!