SFX

Jeg skal foreta en enkel overflateoppussing av kjøkkenet i februar. Jeg er ikke veldig imponert over kjøkkeninnredningen, og skal bestille nye knotter - det manger på en del skuffer og skap fra før av, noen er i ferd med å løsne, og da bytter jeg like godt ut alle med helt nye nå. Jeg ser for meg at å male kjøkkeninnredningen ikke er så lett, jeg innbiller meg at overflaten ikke vil la malingen ta så lett. å male krever også både penger og tid. Derfor har jeg tenkt at wallstickers på et par av skapdørene kan være et alternativ. Jeg har søkt litt rundt i kveld og funnet noen alternativ, men tenker at kanskje flere her inne vet om flere alternativ? Jeg ser først og fremst for meg tekst. Jeg vil ikke ha wallstickers som har med vin og kaffe å gjøre, siden jeg ikke drikker noen av delene. Jeg vil ikke ha de som snakker om kjøkkenet som familiens hjerte og alt sånt - det blir litt for lykkelig kjernefamilie for meg. Foreløpig har jeg disse på vurderingslista, og vil gjerne ha tilbakemelding på hva folket synes om de: (Jeg ville nok fjernet "Alf Prøysen") Og tre jeg ikke får limt inn bildet til: Dessert First Bon appetit! For mye av det gode Edit: Jeg ser altså for meg å ha wallsticker på en, maks to, skapdører. Jeg har ikke så stort kjøkken.

Og jeg vil jo da tenke at en påkjørsel er en av de større skadene du er redd for.

Imouto er så myk og god å hvile rumpa på!

Det jeg ikke skjønner, er at du sier du har Agriaforsikring og betaler så mye. Jeg har forsikret X'en og Foenix der, og jeg valgte å forsikre Hudson mens han bodde hos meg i fall noe skulle skje - i og med at han ikke var min valp følte jeg et ekstra ansvar for å ta godt vare på ham. Og i det jeg forsikret en tredje hund hos Agria, fikk jeg flerhundsrabatt, så han kostet meg bare noen tiere ekstra i måneden om jeg ikke husker feil. Hva gjør du om hunden blir påkjørt på en mørk, glatt vintervei, og det er et halvt år til skattepengene kommer tilbake? Den skjønner jeg selvfølgelig - det jeg prøvde å si, var at med forsikring behøver ikke hundens helse å gå utover min økonomi. Som jeg skrev - Even var frisk hele livet, og fikk alle veterinærutgifter etter fylte ti år, føltes det som. Først blodøre, deretter trekking av 11 tenner, og til slutt magedreining med påfølgende avlivning. Det var mange lapper som fløy der, uten at det spilte noen rolle, for hunden skal ha den hjelpen han trenger. Men det var fryktelig surt at han ikke var forsikret i et selskap som dekket skader og sykdom etter ti år. Da har du jo en god start, det er sant - jeg sitter i en helt annen økonomisk situasjon, så for meg er forsikringen virkelig alfa og omega. Spørsmålet er om du rekker å "spare" inn 20.000 i ikke-betalte forsikringer før du trenger penger ut for et eller annet som skjer - hvor sjelden må hundene skade seg for at du sparer på ikke å ha forsikring. Jeg har pissedårlig økonomi for tiden og budsjetterer omtrent på krona, men å kutte ut hundenes forsikring for å minimere utgiftene har for meg ikke vært en tanke en gang.

Har du ikke livsforsikring? Da vil du jo få tilbake kjøpesummen når en hund faller fra og har ferske midler til en ny valp. Jeg har forsikret begge mine, og har ikke vurdert å la være - selv om jeg neppe har fått tilbake like mye som forsikringen har kostet - om en ser bort fra keisersnittet i fjor. Men en dag kan det skje noe alvorlig, og da vil jeg være sikret. Det er en investering i trygghet for meg - jeg behøver ikke å låne penger eller tømme sparekontoen om noe skjer. For meg er det mer bortkastede penger å betale for en operasjon jeg kunne fått igjen på forsikringen, enn det er bortkastet å betale noen hundrelapper i måneden for å vite at jeg kan få behandlet hundene mine hvis de blir syke. Jeg vet at de som har mange hunder ikke forsikrer, fordi summen av forsikringen på kanskje ti hunder er både penger til ny valp og til en god del sykdom og operasjoner. Men jeg tenker at skjæringspunktet der går på flere hunder enn tre. Jeg ville heller ikke latt være å forsikre en hund fordi den er gammel - veteranhannen min fikk oppsagt sin forsikring da han var ti år av forsikringsselskapet, og ETTER det hadde vi masse veterinærutgifter på ham. Andre selskap ville ha latt ham være forsikret også etter fylte ti år, og som du sier kan ting oppstå med gamle hunder. Jeg skjønner du synes det er litt surt med Cita, når du har hatt så store utgifter på henne - men for meg er det et argument for å opprettholde forsikringen på Tia og Ikke - selv om du har mulighet til å legge ut pengene, er det ikke nødvendig om en har forsikring. Å ha tilgang til pengene betyr ikke at de helst kunne gått til noe mer morsomt enn operasjoner, rehabilitering og medisiner.

Det navnet oser det jo porr av... Jeg og vil spille! Jeg ELSKER scrabble! Men jeg ha'kke 'fon til det

Solgt! Tror du at Marvin - hunden - og Foenix klarer å dele bur? Så behøver ikke hun være hjemme alene så lang dag.

Gratulerer med enkel fødsel og fin kullstørrelse! Lykke til videre til mor og barn!

Jo, den ser jeg - men jeg bodde på studenthybel og felleskjøkken hvor folk lagde mye grandiosa og ostesmørbrød, og etter at vi innførte regel om papir ble det mye mindre brent ost i bunnen. Så det hjelper litt på visse ting

Bruker ikke folk bakepapir?

Kanskje OT, men jeg kom til å tenke på at V&H ikke finnes i størrelsesvarianter - der er mat mat og næring næring, uansett hva slags rase en har. Føler meg dum som ikke har tenkt på det før nå...

Min hund veier 56 kilo, og får tørrfôr for Large Breed, ikke Gigant. Dog er hun ikke akkurat en liten representant for sin rase. Jeg personlig ville ikke kategorisert berner sennenhund som en gigant, men jeg synes jo de er akkurat passe store, så Med gigant tenker jeg IU, GD, StB, Nappe og den dimm'en.

Den tanken har aldri falt meg inn, nei. Bilen låser jeg alltid, om jeg så bare skal vekk to minutter - så om noen knuser ei rute for å åpne bilen og ta ut hundene virker ikke det mye harmløst. Jeg kan for så vidt heller ikke huske å ha hørt om hunder som blir stjålet på den måten. Fra ulåste biler, fra hager, fra oppbundne stolper og slikt - ja. Men jeg kan ikke huske å ha hørt om biler hvor ruta blir knust for å ta ut hunden - med mindre det er for å redde den fra solsteken. Jeg har en "pizzabil", og jeg vil jo tro at den "roper" på tyver mer enn en personbil, fordi slike biler enten transporterer verktøy og verdisaker i jobbsammenheng, fordi det er hunder i den, eller fordi de har god plass til potensielle verdisaker. Men det er en risiko en får ta. Jeg vil tro at GPS'en som henger i frontruta er mer tyv-lokkende enn hundeklistremerkene. Jeg har endog merker på bilen med kennelnavnet mitt, og skal en være overforsiktig burde jeg jo ikke gjøre det, for da kan tyver google kennelnavnet mitt, finne ut hvor jeg bor, skjønne at jeg ikke er hjemme og robbe huset mitt. Men jeg har alarm, om noen fikk noen ideer nå

Gutta kan få hver sin dag?

Tusen takk for svar, alle sammen, jeg setter stor pris på det! Utrolig hvor mye en glemmer fra den ene til den andre valpen. Tusen takk for påminnelse om at dette eksisterer - det skal jeg forsøke! Kan jeg få henne til å sitte pent med intens blikkontakt på meg med et halvt kilo vom rett foran seg, skal jeg vel få henne til å sanse seg rundt en bolle med en frolic i også. Da blir det sikkert lettere å få styrt henne litt i treningen, fordi forventningen til belønningen ikke kretser rundt fingertuppene mine. Hun er en veldig kvikk og morsom sak å trene med, så om jeg bare var mer strukturert i treningen tror jeg hun kan ta ting veldig fort. Jeg har en tendens til å glemme at hun ikke er mora si; at hun er en relativt liten valp som ikke har lært så mye enda. Mer tålmodighet fra min side, og fokusere på det grunnleggende, og fortsette på det jeg har gjort. Prøve å huske på det... Der har jeg nok vært sløv - her er det om å gjøre å komme seg ut av boligfeltet ASAP, krysse veien og komme inn i skogen, så knepper jeg av lenkene på begge to og de får rase på tur. Jeg har ikke vært så flink til å tenke gå pent i bånd-trening, passeringstrening og slikt med valpen - rett og slett fordi vi trenger det så veldig lite i hverdagen. Jeg bor på landet og det kan gå uker uten at vi passerer folk. Mens valpens mor vokste opp i Oslo, kjørte kollektivt hver dag og MÅTTE lære sivilisert, urban oppførsel. Jeg burde ta med meg valpen noen turer inn til Jessheim og trene på kontakt/ignorering/passering. Hun er miljøsterk så det suser, men hun er jo så overvettes nysgjerrig og lykkelig. Så hun er sosialisert, men ikke tam! Hunder skal oppføre seg uansett størrelse Og den lille, søte plushvalpen min blir stooooor. Hun er en valp med mye potensiale jeg er redd for å sløse bort på grunn av manglende egenkompetanse og selvdisiplin i treningen - men når hun får en sjanse, lærer hun veldig kjapt. Det tok meg cirka tre dager x 2 måltider å lære henne at hun må sitte rolig mens jeg setter matskåla på gulvet, og at hun må sitte rolig til jeg sier vær så god, og at hun skal spise av matskåla foran seg, ikke den ved siden av som er mora si. Og eneste taktikk jeg brukte var fjerning av matskåla og et rolig "nei" når hun hoppet maten i møte eller brøt sitten. Hun er så innmari ivrig, men hun fatter kjapt hva som lønner seg også, så jeg må bare gi henne en sjanse. Nå er treningssesongen i klubben i gang igjen også, så da kan en jo bruke kollegaer der til å få hjelp til hilsing og slike ting. Ja, og jeg tror eieren trenger litt selvdisiplin i treningen også Hundene var med på biltur i morges, så jeg testet det der med henne da - og jeg henne til å vente i buret fram til jeg sa kom - men når hun var vel ute av buret var det å hoppe rett opp på skuldrene mine. Men hun viser jo i hvert fall at hun skjønte noe av det, så jeg tror det er en strategi som kan fungere. I og med at hun hoppet opp etter at hun var ute av buret også er det vanskelig å stenge døra som korreks - men kanskje jeg kan møte henne med en lavt holdt godbit for å få oppmerksomheten hennes mer kontrollert. I don't know... Jeg ønsker at hunden skal vente inni bilburet til jeg får kneppet på lenka, deretter kan de gå ut av buret og hoppe ut av bilen, men forbli rolige ved meg. Jeg driter egentlig i om hunden står eller sitter, så lenge de er rolig og lar meg få på lenka. Ja, det er en vanskelig balansegang - jeg elsker iveren hennes, men jeg orker ikke å blø for hver bidige treningsrunde heller. Så jeg vil ikke korrigere og dempe henne, jeg vil bare roe ned tanngarden noe. Sansethet er vel stikkordet der også. Tusen takk! Jeg har beskrevet over hvordan jeg ønsker at hundene skal te seg i forhold til det å komme ut av bilburet - rent praktisk foretrekker jeg at de står eller sitter fordi det er lettere å finne halsbåndet i all pelsen når de ikke ligger, og de er såpass store dyr og burdøra ikke bredere enn den må, så jeg føler hundene er mer håndterbare når jeg får hodet opp fra gulvnivået. Jeg er også sabla streng på at lenka SKAL på før de får komme ut - og de får ikke stupe ut, flekke avgårde, spinne meg 180 grader rundt og ha full texas med en gang. De skal hoppe ut av bilen og forbli ved føttene mine til jeg sier noe annet. Det er ekstra viktig nå som jeg har to stykk. Jeg vet ikke hvordan Foenix vil reagere på en slik taktikk - jeg innbiller meg at hun vil synes det er stas at noen vil leke, men om en klarer å være brautende nok kanskje hun tar hintet. Hun er i hvert fall ikke en spak, forsiktig valp. Hun er for øvrig superflink i overfylte utstillingshaller - det er når vi treffer få i slengen at hun vil dele litt kjærlighet. Men så har hun vel vært mer i utstillingshaller enn truffet folk på gatene også Jeg har vurdert rustningshansker... Jeg liker at hundene kan "vent"-kommandoen, for den er så praktisk i ulike settinger - "vent" er en slags "frys"-kommando for meg. Stakkars valpen kan jo verken dekk, sitt, vent eller bli, så uansett hva jeg skal bruke i bilburet må hun lære det på utsiden først - eventuelt at hun bare fatter at hun skal vente uten at jeg legger kommando på det, at vi får det inn som en rutine. Men hun er vel - kremt kremt - gammel nok til å lære seg litt mer enn "kom" nå... Hun er jo bare liiiiiiiiten! Hun har ingen lydighet inne som jeg kan bruke, det være seg å gå ved foten eller sitte på kommando. Jeg har ikke prioritert å trene på det enda. Hun er bare seks og en halv måned, og jeg hadde det for travelt med den forrige valpen, så jeg skal ta det roligere med denne frøkna. Fokus er på å bli kjent, trene kontakt, leke, og selvfølgelig hverdagsrutiner. Og nå har vi kommet så langt som at jeg vil ha inn bilburmanerer, hilsemanerer og godbitmanerer. Hun er en perle å ha i huset, så da får en se på det som kan bli bedre utenfor husets fire vegger nå. Jeg tror denne frøkna passer godt til det du beskriver om å la hunden skjønne selv framfor å legge kommando på absolutt alt fra første stund - de hverdagsrutinene vi har i boks, har hun jo tatt veldig lett bare ved at jeg har gjort og ikke gjort, forhindret og tillatt - for eksempel fjerne matskåla hun stuper over, sette ned matskåla når hun sitter rolig. Ikke åpne utgangsdøra før begge to er rolig. Også videre. Men det er ikke all situasjoner hvor sitt er det som passer best - for eksempel passering. Jeg vil også ha en hund som gjør som den skal uten å måtte få beskjed om det hver gang - jeg frykter at en utstrakt bruk av "sitt" vil føre til at hun alltid må ha beskjed om å gjøre noe annet enn det hun vil, mens jeg vil at hun skal miste ønsket om å hoppe fordi det lønner seg å ikke hoppe - om noen forsto hva jeg mente nå. Jeg vil at hun skal la være å hoppe alltid, ikke fordi jeg i enhver tenkelig situasjon er på forskudd og får henne i sitt. Mange fine tanker her, og du har jo sett frøkna i ulike situasjoner. Jeg også har tenkt at jeg må trene henne til å ta godbit pent før vi kan trene på noe som helst annet - at det er to ulike "øvelser" eller rettere sagt prosesser. Men om jeg får henne någet mer sanset i godbitssituasjonen, kanskje hun blir litt mer sanset generelt også. Jeg har også grublet i natt, og tenkt at kanskje jeg skal fôre henne FØR jeg trener, for at hun ikke skal hogge og hoppe etter godbiten like intens fordi hun er sulten. At hun kanskje ikke trenger å være så sulten som andre må ha sine hunder for å få opp motivasjonen. Det er jo verdt å forsøke, i hvert fall. Hun er jo en berner - de er ikke stappmette bare fordi de har fått kveldsmaten sin. Det er alltid plass til mer. Men kanskje det er et steg på veien for å skåne fingertuppene mine. Jeg tror det er en veldig god konklusjon for Lykkeliten. Og hun er en valp, jeg har da ikke lydighet på en valp! Men så ikke folk tror valpen min ikke kan noen ting, så kan hun navnet sitt, hun kan "kom", og jeg har vært opptatt av å lære mor og datter å gå i bånd sammen - det er ikke lov til å leke i bånd, det er ikke lov til å herje med den andre selv om bare en av dem er i bånd, det er ikke greit å leie i hverandres lenker, også videre. Valpen kan trave pent i utstillingsringen, hun kan stå rolig lenge om gangen, hun lar dommere sjekke tenner og beføle seg overalt uten å mukke, hun lar seg håndtere i all verdens situasjoner jeg setter henne i, hun er stueren, hun er godt sosialisert, hun kan gå relativt pent i bånd alene, og hun har en knallkontakt med eieren sin. Så hun kan masse jeg trenger i hverdagen, men det blir ikke noen lydighetsdebut på denne siden av nyttår. Denne valpen skal jeg ikke herpe som lydighetshund ved å stresse, slurve og skynde meg i treningen. Men jeg behøver kanskje ikke sette på håndbrekket heller...

Foenix slapper av i senga etter første utstillingsdag, og knuger på HP'en sin.

Nei, egentlig ikke, jeg er bare litt i forsvarsposisjon etter å ha fått en del pes for at jeg ikke fjernet ulveklørne da valpene ble født, og ønsket å kunne snakke om ulveklør uten å få høre at jeg er en dyremishandler Det er snakk om en valp på seks og en halv måned, så verken beinstamme, tær eller pels er ferdig enda - så jeg får jo bare se an hvordan det ser ut etter hvert, og teste med saksa hva som fungerer og ikke. Det er lettere å prøve seg fram når det faktisk har grodd ut pels, hehehe. Klørne klipper jeg dog jevnlig, der er jeg påpasselig, særlig siden de begynner å vokse i sirkel og selvfølgelig ikke slites på samme måte som øvrige klør.

Takk for svar - jeg ville gjerne ha svar fra folk med andre raser, siden det er så få i egen rase med ulveklørne intakt. Hos oss er det ikke så mye beinhår, bortsett fra fanene - men de starter jo gjerne litt lenger bak enn der ulveklørne sitter, og vi er noen som klipper de nederst også, så de starter over ulveklørne - da får en klippet fram litt mer vinkler og pote. Så jeg er usikker på hvordan jeg skal innlemme klørne i fanene - men jeg må vel bare prøve meg fram. Jeg vil at hundens poter skal se velstelte ut, og det virker litt rotete når pelsen gror rundt - samtidig som det kunne vært greit å kamuflere de litt, siden jeg regner med at noen dommere vil kicke på det, ukjent som det er. Takk for svar! Jeg er rimelig godt oppdatert på diskusjonen for og imot ulveklør, og vet det er en het potet. Jeg synes det er vanskelig å si at de vil være til problem for hundene, så lenge vi har fjernet de i alle år (på min rase, i det minste) og dermed ikke har noen god empiri å basere vår frykt på. Jeg er helt fortrolig med at hunden har ulveklørne, og legger ikke merke til dem, men har det jo i bakhodet at en eller annen utstillingsdommer kan gå i fistel over det. Jeg har hatt brukket ulveklo på frambeinet til en hund uten at jeg ble for å fjerne de ulveklørne av den grunn, så jeg er per i dag ganske avbalansert til ulveklør. Vi kan godt diskutere for og imot fjerning av ulveklør ytterligere, men da synes jeg det skal gå i en egen tråd med en mer beskrivende topic - og ikke en ren pelsstellstråd. Det er flere raser som har ulveklørne intakt og skal ha de intakt, så jeg tenkte noen av deres eiere hadde "groomingerfaring" å dele. Det du sier med pels som beskyttelse er for så vidt et godt poeng, det har jeg ikke tenkt på. Men jeg oppfatter at det er selve kloa - og ikke tåa - som kan være et problem i forhold til å henge seg fast i kvister, rives av, etc - og da vil jo kloklipp være viktigere preventivt enn pelsen. For øvrig har hunden doble klør på den ene siden, men jeg har foreløpig ikke sett at det kladder snø der - i dag svømte vi i snø. Det må vel kroppstyngde i stegene til for å kladde mellom tredeputene som settes i bakken, vil jeg tro.

Jeg har fått en hopper! Jeg hater det! Foenix er snart syv måneder, og er en spretten, nysgjerrig, livlig og leken valp. For så vidt helt normalt, men hun er fæl til å hoppe opp i tide og utide. Jeg hadde aldri det problemet med mora, og er litt blank på hvordan jeg skal håndtere det. Hun hopper opp på fremmede for å hilse, det prøver jeg å korrigere, jeg forsøker å være litt foran for å forhindre, og jeg forsøker å instruere mennesker til å ikke gi henne oppmerksomhet, og heller stoppe når hun nærmer seg (så hun ikke når bort) eller ta et steg bak, kombinert med at vi stopper/går bakover om hun er i lenke. Hun er fæl til å hoppe og klatre når jeg åpner døra til bilburet - hun tar sats og hopper/klatrer opp på meg, og lander oppå skuldra mi. Det funker ikke, hun skal bli 50 kilo, hun må kunne gå normalt ut av bilburet uten å bruke meg som snuplass. For the record så mistrives hun ikke i bilburet og går inn frivillig, hun er bare så ivrig på å komme ut og se hva for noe moro vi skal gjøre nå. Her tenker jeg at en god vent-kommando, burdøra i fjeset når hun jumpstarter et par ganger og mer konsekvent konsekvens fra min side vil roe henne ned. Men hun er så innmari kvikk og kjapp. Og tung. Den største utfordringen er når vi trener eller hun av andre grunner skal ha belønning i form av godbiter - da hopper hun og hogger etter fingrene. Dette skulle jeg gjerne hatt innspill til hvordan jeg skal få bort. Hun er et matvrak, men lell, det der går ikke an. Strategi hittil er at når hun skal belønnes for innkallinger så sørger jeg for å bøye meg ned/sette meg på huk før hun er helt framme, slik at belønningen kommer nærme bakken - i håp om at det skal fjerne behovet for å hoppe godbiten i møte. Noen som har erfaring med det, vil det kunne fungere? Andre tips, så jeg har mer å spille på? Jeg vil jo belønne i situasjoner hvor hun ikke starter unna meg, slik at jeg ikke i like stor grad rekker å bøye meg før hun er i lufta. For eksempel belønne en fin utgangsposisjon eller at hun går fin "lineføring" - om hun mistenker at belønning er på vei hopper hun opp og snapper etter fingrene mine, og fordi hun allerede er så nærme meg vet jeg ikke hvordan jeg skal komme henne i forkjøpet. En annen strategi går på mer sansethet rundt mat - hun får ikke spise mat servert i matskål før jeg sier vær så god. Jeg jobber også med å holde godbit i hånda i nærheten av henne, uten at hun får ta den - for å lære inn nei. "Nei" når hun forsøker å ta, og godbiten fjernes/hånda lukkes. Når hun tar kontakt med meg - blikkontakt - får hun godbiten. Jeg forsøker å holde godbiten nærmere og nærmere snuta hennes, for å styrke konsentrasjon og kontakt, men også da for å lære henne at en ikke skal hive seg over enhver godbit som er innenfor synsrekkevidde som en annen pirayadille. Dette fungerer faktisk ganske bra når vi trener på oppstilling til utstillingsringen - da kan hun stå stramt og rolig, og stirre på godbiten foran seg. Men i andre situasjoner er hun ikke tilsvarende sanset. Flere innspill til strategier og øvelser jeg kan gjøre for å få bort hopping og snapping etter godbiter? Akkurat nå føles det litt ambivalent å trene med henne, fordi jeg vil korrigere hennes atferd mens jeg belønner. Jeg har sikkert fortrengt det, men jeg klarer ikke å huske at forrige valp var på den måten??? Og misforstå meg rett, for valpen er superblid, positiv, lærevillig og herlig - men det er på tide å ta tak i den hoppingen/godbitsnappingen og finne ut hvordan jeg kan belønne det hun gjør rett uten å få belønnet hoppingen samtidig.

Jeg har for første gang en hund med intakte ulveklør på bakbeina, og er litt usikker på hvordan jeg skal klippe pelsen der. Dere andre som har ulveklør på hundens bakbein - hva gjør dere? En del av meg tenker at jeg skal finklippe pelsen rundt de klørne/tredeputene, på samme måte som jeg gjør på øvrige tær på bakpotene. Mens en annen del av meg tenker at jeg bør la pelsen vokse og få "kamuflert" klørne blant fanene. Jeg er av de som klipper mest mulig pels mellom tredeputene på hundene, både for å gi de bedre grep på glatte gulv, for at de skal dra inn minst mulig skit, for å minimere snøklumper og av andre praktiske hensyn. Men ulveklørne er såpass høyt oppe at de ikke har samme problem. Og da blir jeg usikker. Det er særdeles unormalt i min rase å la ulveklørne være intakte, så jeg har ingen i utstillingsringen å sammenligne med. Derfor ser jeg utover eget rasemiljø, og spør hva andre gjør. Selve klørne klipper jeg selvfølgelig jevnlig for å holde korte, dusteklørne vokser jo i sirkel om en ikke passer på. Mitt spørsmål dreier seg altså om selve pelsen rundt.

Jeg bruker også Groomers Edge Furst Aid, og er veldig fornøyd med den - den lukter ikke noe særlig, hunden kjennes ren i pelsen lenge etterpå, den skummer lett, den er lett å skylle ut, jeg får fin glans i pelsen på hundene, og de får virkelig rene og klare farger både i det sorte og det hvite. Flaska er drøy, og den er mild mot pels og hud. Men nå var flaska tom, og jeg forsøkte et annet merke jeg hadde liggende en vareprøve på - den var jeg ikke like fornøyd med, jeg synes hundene lukter litt rart, og de kjennes ikke like rene i pelsen lenger, enda det er under en uke siden de ble badet. På sist utstilling kjøpte jeg et testkit for Chris Christensen black on black, så skal jeg i hvert fall teste den siden så mange er fornøyd og jeg uansett trengte ny shampoo. Selger lovte godt med volum, hvilket jeg trenger - men samtidig virker det som ren hazzle å skulle måtte bruke fire ulike remedier for å få hundens pels bra nok, jeg kjenner at det ikke ligger til min groomingtålmodighet Furst Aid er én flaske, og pelsen blir flott. Mens pakken fra CC var shampoo, balsam for volum, så en rens for å få ut restene av de to andre, og deretter en finish-spray for når en føner og klipper. Det føles som unødvendig mye pes, men jeg skal gi det en fair sjanse.

Nope, Paris var i fjor - i år er det i Salzburg

Jeg tittet på dommerlista for årets verdensvinnerutstilling, og der er det faktisk satt opp gruppevis juniorfinaler - jeg kan ikke huske at det har vært det før, men mulig jeg husker feil.

Så trist! Håper alt går bra med mor og sønn, og at når oppdretter får hodet over vann kan hjelpe dere i retning av andre aktuelle kull.

Hvis oppdrettere av planlagte blandingsavler ble sittende lenge med sine valper, ville de kanskje ikke hatt et nytt kull igjen om kort tid.