-
Innholdsteller
8,627 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
-
Days Won
65
Innholdstype
Profiler
Forum
Blogger
Articles
Alt skrevet av SFX
-
Åh, da var du jo ved min ring i dag - jeg var ringsekretær for afghanerne. Denne hunden var fra Litauen. Eier kom med denne og kullsøstra, og dro hjem med en excellent og en good. Jeg håper de skulle noe mer mens de var her.
-
Jeg ville bare kaste innpå at om det er noen som ønsker litteraturtips, har jeg hyllemeter på hyllemeter hjemme å hente inspirasjon fra. Av de mer populærvitenskapelige, folkelige er nok Jan-Erik Ebbestad Hansen og Kari Møllers Kjønn og androgynitet. Judith Halberstams Female Masculinity er også relativt lett tilgjengelig (altså at en ikke trenger å ha lest seg opp på queerteoretisk poststrukturalistisk feministisk teori for å kunne ha glede av den), og en artig bok for å lese mer om kvinner som gjør maskulinitet gjennom historien, og viser hvor mye videre spillerom kvinner har for å uttrykke og leke med kjønn uten å bli sett som "avvikende", men boka utforsker også de som avviker fra det tradisjonelle og forventede hos kvinner. Og dermed glir vi videre til mannsforskningen, hvor det også er skrevet mye bra, og det er jo deprimerende at en mannsforsker ble sett på som omtrent profetisk da han begynte å snakke om maskuliniteter i stedet for maskulinitet - men faktum er at det er mer snevert i vår kultur hvordan en mann kan få oppføre seg og være, før han bryter kategorien mann. Det er færre roller tilgjengelig å navigere innenfor eller identifisere seg med. Bare tenk på hvor fort en mann blir ansett som homo hvis han er litt for lite maskulin, mens en kvinne kan være ganske lite tradisjonelt feminin uten å bli ansett som lesbisk. Så er det jo en helt egen og omfattende problemstilling hvordan identifikatorene homse og lesbe er sett som noe avvikende og nedsettende... Og om stereotypier kontra "passing", som kan gjøre det vanskelig å være både hetero og skeiv. Det blir vanskelig å slå seg til ro med seg selv om en ikke føler seg hjemme fordi omverdenen har så store forventninger til hvordan du skal gjøre din seksualitet og ditt kjønn. Det finnes for eksempel forskning som viser at noen unge menn føler seg presset til å oppfylle visse stereotypier for å bli akseptert som homofil, både innenfor og utenfor miljøet. Og det er en begrensende diskriminering i det også. For dere som ser på Glee, er jo Kurt og Blaine to åpent homofile tenåringer, og mange i miljøet ser på Kurt som det store forbildet på grunn av det han gjennomgår og overkommer i de tre sesongene, og hvordan hans forhold til David ender. Som Ryan Murphy har uttalt, representerer Kurt en gay happy ending, og ikke bare en tragisk historie - for en gangs skyld. Men Blaine har også blitt sett som en rollemodell for det skeive miljøet, for han er en homofil karakter på TV som ikke sklir rett inn i den stereotypiske "ung homse"-kategorien, og gir dermed en identifikasjonsfigur for "passing young gay men". Han bidrar dermed til å utvide spillerommet for unge homofile, og motvirke "gruppepresset" til å passe inn i en viss rolle. Han bidrar til å synliggjøre et mer mangfold. På samme måte som jeg snakker om maskuliniteter i flertall lenger opp, og ulike måter å være mann på - så er det også mange måter å være homofil på. Vi vet det er vanskeligere å komme ut om en ikke kjenner seg hjemme i den stereotypien en tilhører, og derfor er det viktig å synliggjøre valgmuligheter - for dermed også å avsløre at en kan skape sine egne valg og roller. Ikke alle homofile menn er feminine skruller, ikke alle homofile kvinner er mannhaftige traktorlesber. Det er ironisk, synes jeg, når noen peker ut en butch kvinne og sier hun er åpenbart homo. Er ikke feminine kvinner homo nok? Å være homo handler om å elske og begjære mennesker av samme kjønn. Feminin og maskulin er hvordan en gjør og ikke gjør, leker med og utforskjer kjønn. Men det må ikke knyttes til seksualitet. Derfor er Blaine en viktig rollemodell. (For så vidt det samme med Sebastian, men han er for mye anti-helt og vi blir ikke godt nok kjent med ham til at han blir en reell modellfigur.) Derfor er Santana og Brittany interessante, selv om de også kan sies å spille på noen lesbiske stereotypier. Men en stereotypi come true ville vært om Coach Beiste hadde vært lesbisk, mens hun i virkeligheten (eller så virkelig som en TV-serie lar det bli, men drit i det, da!) har vært gift med en mann. (Og for dere som ser på Glee - gi beng i å nevne noe fra sesong 4, for jeg har ikke fått sett alle episodene enda, og vil ikke ha season spoilers goddamnit!) Kremt, nevnte jeg at jeg drømmer om å skrive en PhD om Glee i et kjønnsforskningslys?
-
Jeg kan vedde mye på at jeg drar - det er så mye bra finske bernere, at det må en få med seg. Det er spesial dagen før vi bedømmes på WDS, så da får en jo enda mer med seg. Om jeg har noe å stille vet jeg ikke enda, men det kan en jo ta en vurdering på i mai. Det går fint an å dra på utstilling uten å stille. Da får en jo faktisk sett noe også.
-
Da har ikke vi stilt samme årene, nei. For jeg har vært der i høljregn. Men jeg har også vært der og blitt så solbrent at huden på skuldrene boblet seg og ble fylt av gugg. En mellomting av det hadde vært fint. Jeg husker en gang på begynnelsen av 1990-tallet, så sto vi opp drit-tidlig (kjenner jeg oss selv rett, la vi oss vel egentlig aldri), badet hunden og kjørte fra indre Østfold til Trøndelagen for å få det siste CACIB'et til det internasjonale championatet. På et tidspunkt begynte vi å gå tom for bensin, men fant ingen åpne bensinstasjoner, for sånt åpnet jo ikke før ni sikkert, men det gikk til slutt bra, selv om vi fryktet å kjøre bilen tom eller komme for sent på utstillingen. Det regnet hele utstillingsdagen, det var kaldt og surt, Minnie ble 3 BTK og var ikke i nærheten av noe CACIB, og vi dro hjem med en gang for å kjøre en 70 mil til. (Og et par måneder senere tok hun det avgjørende CACIB'et et eller annet sted i Oslo, jeg tror ikke det var på Bjerke, da. Øvrevoll, kanskje? Jeg husker ikke alle detaljer fra forrige årtusen.) Jeg håper årets NKK Trondheim-helg blir hyggeligere enn ovennevnte minne.
-
Hahaha, det tenkte jeg også! Fantastisk navn! Også ligner hun jo helt på den gamle sonenlogoen. Hun kommer jo til å bli en sonenmaskot hun, uten tvil. Gleder meg til mer skriveri og bilder, for det gjør du så bra, Mari!
-
Send meg en PM med adressen din, så kan jeg sende den i morgen, jeg skal likevel på postkontoret da.
-
Men er det ikke forståelig at når personnumrene nå en gang er kjønnet, så handler det om aksept og anerkjennelse å få endret det? Det virker kanskje som en overdimensjonert fanesak, men det har stor symboleffekt å få lov til å bli ansett som det kjønnet en ønsker å identifisere seg på samtlige områder og felt, uavhengig av de praktiske implikasjonene - og teoretisk vet vi allerede at de kan være store. En viss parallell er forskjellen mellom partnerskapsloven og ekteskapsloven, hvor førstnevnte gir en lov til å liksomgifte seg, men det blir ikke helt et ekteskap likevel. Den grunnleggende problemstillingen i artikkelen er slik jeg ser det heller ikke det niende tallet i personnummeret, men hvordan det offentlige har bestemt seg for å definere en mann og en kvinne. Hva må til for å bli identifisert som det kjønnet, hva er minstekravet, hva er ufravikelig. Og vi ser altså at for å få fullstendig gjennomslag, bunner det ned til reproduksjonsorganer. Og det latterlige er jo at jeg kan line opp 100 damer for dere, og dere vil ikke kunne peke ut de syv som ikke lenger har eggstokker og livmor. Det vil være helt andre ting som avgjør om dere vil gjenkjenne hver enkelt som dame eller ei. Og hva det er som gjør at hver enkelt av de 100 føler seg som en dame (og nå mener jeg slettes ikke å gå helt Shania Twain her) kan være hundre forskjellige ting. Om de i det hele tatt identifiserer seg som dame. Det er i det hele tatt ulogisk politikk og brister i argumentasjonen. FTM må altså fjerne livmor og eggstokker for å bli anerkjent som mann, for å få fullstendig aksept, for å være ansett for å ha gått langt nok i kjønnskorrigeringen. Så det kvinnelige ligger i livmor og eggstokker. Men MTF får ikke transplantert livmor og eggstokker under sine kjønnskorreksjonsprosesser. Så når er en en kvinne da?
-
Gratulerer med Putle, og lykke til videre, håper det blir masse kos og moro!
-
Kan jeg ikke sende den i sånn ferdigfrankert konvolutt? Da snakker vi i så fall 40 kroner.
-
Jeg liker ikke villedende markedsføring.
-
*sende over lommetørkle* Det er noe med et tema som berører meg både personlig og profesjonelt, det gjør noe med skrivelysten og -evnen...
-
Heter CC'en Ponni? If so; driiiitkuuuult!
-
Åh, det husker jeg faktisk at vi lærte på barneskolen! Av all nødvendig, livsviktig informasjon å lære i fjerdeklasse. Jeg husker også at gutta flokka seg rundt ei jente for å få personnummeret hennes, for å dobbeltsjekke om hun var jente. Er det rart vi har hatkriminalitet og blind vold i landet?
-
Mens transseksuelle forteller opplevelser hvor de har blitt konfrontert med diskrepansen, og vi vet det gjøres når navnet ikke er åpenbart allmennkunnskapsbasert kjønnet (for eksempel hos ikke-etnisk nordiske) fordi det ER et ønske hos folk flest å kategorisere folk etter kjønn, og vi VET at det i visse (mange) ansettelsessituasjoner er uuttalte preferanser om hvilket kjønn kandidaten foretrekkes å ha. Selv om DU mener å gjøre en "kjønnsblind" jobb, betyr ikke det at det er slik samfunnet fungerer. Men du hadde anerkjent vedkommende som dame, til tross for biologisk medfødt kjønnsorgan med annet kjønnet koding? Nå tror jeg at en person med en kjønnstvetydig kropp ikke hadde brukt en åpen garderobeløsning som det heller, nettopp på grunn av flertallets fordommer, forventninger og kategoriseringer. Kropp er kulturelt konstruert som tabubelagt, hvis ikke hadde vi hatt unisex all over-system. Kvinner som må operere bort et bryst eller to på grunn av kreft har også problem med garderober. Fordi det er avvik og noe folk glor på. Dette vet jeg ikke en gang hvordan jeg skal svare på, for meg blir dette ganske snevert tenkt, for å være helt ærlig. Det må da være lov å ha sine grenser for hvor langt en er villig til å gå, særlig når det er innenfor områder som virker unødvendige å være så rigide på? GID ER et kompleks helseområde, som omfatter både medisin, psykiatri, juss, politikk - og innmari mye ideologi, religion for noen, fordommer, kunnskapsløshet, og et iboende ønske om A4-svar, ferdi kategoriserte bokser og fasitløsninger. Den kompleksiteten som ligger til grunn for GID burde føre til en selvfølgelig personlig tilrettelegging av behandlings- og oppfølgingstilbudet, hvor ingen pushes til å oppfylle konforme forventinger og gå lenger enn de er komfortable med. Med tanke på hva slags samfunn vi lever i - også i Norge - er det såpass tøft og modig å stå fram som transseksuell, at jeg tviler sterkt på at ditt "worst case scenario" slår til. Det er en lang prosess for den det gjelder, og det er heller ikke snakk om "jeg er litt feminin mann" eller "jeg er litt butch dame". GID handler ikke om spontanitet og impulsive holdninger - det hører i så fall mer til gender bending, queer action politics, også videre. Espen Esther Pirelli Benestad vet jeg jobbet hardt og lenge for å få to pass, i og med at hins ene kjønnsuttrykk ikke stemmer overens med passet. Men de fleste transseksuelle ønsker et mer helhetlig kroppsuttrykk. Det er en grunn til at de selv ønsker å benevne det som kjønnskorrigerende inngrep, og ikke kjønnsskiftende inngrep. Og behovet for kjønnsnøytrale personnummer var akkurat det jeg forsøkte å få fram i mitt forrige innlegg, men det kunne sikkert vært formulert enda tydeligere. Det ville hjulpet så mye. Men det er vanvittig mye som er bakstreversk og regressivt organisert. Derom hersker ingen tvil. For eksempel datasystemer hvor informasjon om damen er registrert på hennes ektemann, det er så 1950-talls at jeg blir lei meg av det.
-
Jeg gir bort Venstre hånd over høyre skulder av Selma Lønning Aarø. Jeg synes boka var provoserende dårlig, og orker ikke kaste bort verdifull bokhylleplass på den, så den går til den første og beste, eller blir kastet.
-
Uten å snakke på vegne av noen, men jeg mener at det ikke handler om at personnummeret i seg selv er viktig - men "hva en har i trusa" er rimelig privat, mens personnummeret brukes i mange offentlige instanser. Personnummeret oser kjønn (why, oh why???), og brukes når du er hos lege, når du er på ferie og viser pass, når du betaler skatt, også videre, også videre. Å få riktig kjønnet personnummer handler om en offentlig anerkjennelse, aksept og muliggjøring av å leve ut det kjønnet du ønsker å identifisere deg med uten å måtte forklare eller unnskylde det i enhver setting hvor personnummeret popper opp. Uavhengig av hvordan kroppen ser ut, det være seg innvendig eller utvendig. Om eggstokker er så viktige, burde vel enkelte kvinner vært kjønnsløse etter livmorbetennelser, hormonforstyrrelser og andre medisinske årsaker til å fjerne de... Jeg forstår at Håkon føler det som press, og henimot overgrep. Jeg sitter og tenker litt på tvangssteriliseringen som ble gjort av sigøynerne, og får en skikkelig vond smak i munnen av dette.
-
Nå er det jo ingen fasit for hva det vil si å være transseksuell, og skalaen er videre enn en kan se for seg - det er de som forakter sin egen kropp så mye at det fører til selvskading, og det er de som identifiserer seg som et annet kjønn enn biologien deres påstår - men er komfortabel og fortrolig med sin kropp for det. Så er det de som skulle ønske de ikke var jente - ikke fordi de identifiserer seg som mann, men fordi det ville gjort livet så mye enklere i likestillingens navn om de slapp å få tredd kvinnelige sosiale konvensjoner ned over hodet. Hvor vil en kategorisere de? Personlig er jeg relativt liberal queertenker, og liker ikke å måtte sette merkelapp på alt eller putte det i en kategori. Jeg prøver å fokusere på hvor langt vi har kommet de siste tiårene, men samtidig er det frustrerende at en ikke har kommet lenger enn som så i 2013. Det har skjedd mange fine ting på den politiske fronten i verden i år, og forhåpentligvis kan de siste vedtakene i USA føre til noen ideologiske og mentale kvantesprang som resten av verden følger med på. Men ironisk nok kommer vi ikke utenom at dette ikke bare handler om private, personlige opplevelser og identifikasjoner - det er politikk og det er byråkrati, og det er tidvis vanskeligere å endre et datasystem som er programmert etter et tokjønnssystem enn å få konservative medlemmer av Kristent Samlingsparti til å se humanitetslyset. Og det er dessverre slik at likestillingskampen tidvis er oppstykket og rangert, framfor å ha en helhetlig menneskeverdstilnærming. Vi har kommet langt i kjønnslikestilling, vi gjør framskrift i forhold til seksualitet, mens transseksualitet og gender-bending/kjønnsnormbryting føles tidvis som "the finale frontier". Og da toucher jeg ikke en gang innom faktorer som etnisitet, religion, alder og annet som også brukes som grunnlag for å forskjellsbehandle, diskriminere og nedevaluere. Så er det nå en gang slik at kirurgien kan bare så mye, slik at for enkelte blir det å beholde det de er født med en dyd av nødvendighet. Jeg kjenner et par som valgte å beholde det de hadde for å være sikre på å kunne opprettholde et godt sexliv, for eksempel. Som Louis i Paradise Hotell sa det; hun kan enda ha mye moro med sin penis.
-
Thank you!
-
Så deilig det må ha vært å ha hund for en stund igjen <3
-
Gratulerer med det internasjonale championatet! Er "gjør unna noe småtteri" kode for å gå bananas på eBay?
-
Jeg forstår godt at dere vil ha stamtavle og eierbevis - men om hunden er registrert nå, kan dere vel melde ham på med det registreringsnummeret han har fått, selv om dere ikke har dokumentene og det eventuelt står feil eier? Og selv blandingshunder kan chippes, men uten registreringsnummeret blir ID-nummeret kun registrert hos Dyreidentitet, ikke hos NKK. Men dere har jo registreringsnummeret nå. Det en burde gjøre med slike oppdrettere, er jo også å involvere raseklubben. Det er kanskje flauere å bli grålistet hos raseklubben, som har valpeformidling og er de en treffer på stevner og utstillinger - enn at NKK får en fortvilet telefon nå og da.
-
Åh, for en deilig feriedag!
-
Åh, nå er det lenge siden jeg har sett jentene dine live! Også så tøffe halsbånd de har fått seg! De har jeg ikke sett før; nye? Eller er jeg bare uobservant?
-
Hehehe, hun eier ingen skam, den der Veloppdragne og veloppdragne. De har vel funnet ut at en må justere seg litt om en skal ligge der - men vanligvis sover jeg i dobbeltseng, og da har de jo mer plass. Men akkurat nå renser jeg madrassene i dobbeltsenga, så da sover jeg i enkeltsenga på gjesterommet i mellomtiden, og da blir det bare plass til en. Tusen takk! Altfor lenge siden sist, så jeg fikk et innfall
-
Jeg tror kanskje 1700-bildet ditt er det kuleste jeg noen gang har sett i en EFIT!