SFX

Men hvorfor har klubben så angivelig dårlige dommere på sine egne spesialer?

Bare hyggelig - jeg er laaaaaangt fra ekspert, men jeg har startet en håndfull ganger, og er fremdeles på "shit, hva holder jeg på med, jeg må dobbeltsjekke alt fire ganger"-stadiet for hvert stevne

Det va'kke det du sa da X'en hoppet opp i været og snappet et griseøra ut av neven din før noen av oss kunne reagere Care to share på PM? *nysgjerrig* Det er mange raser jeg egentlig ikke har noe forhold til, men vet at jeg ikke vil ha uten å kjenne den inngående likevel. Det er raser jeg føler jeg kjenner godt, som jeg ikke vil ha uavhengig av individene - men rasene passer bare ikke meg og mitt hundehold. Jeg synes det blir vanskelig å nevne en rase basert på enkeltindivid - jeg har jo møtt drittbikkjer av egen rase også, men har den for det, fordi jeg vet hva rasen kan og skal være med rett avl og hundehold. Men jeg er veldig sikker på at jeg aldri kommer til å eie en hund fra gruppe 3, 4, 5, 6, 7 og 10 - av ulike grunner. Så er det raser i de andre gruppene som tiltaler meg på et "vi er bare bekjente"-nivå, men jeg tror kanskje de ikke vil matche meg likevel om jeg blir bedre kjent med de. Jeg er sikkert sær, men jeg er også veldig fortrolig og komfortabel med min rase. Beklager kjedelig svar

Har en hatt valper selv, har en jo NEDTELLING til den dagen det er hensiktsmessig å ta røntgen, for å få vite antall. Mens en desperat drømmer om 3D-ultralyd på hund, så en kan se kjønn og tegninger og sånt også...

Men røntgen kan ikke taes før dag 49 i drektigheten, da valpene ikke har dannet nok kalsium og dermed fått nok skjelett som røntgenstrålene kan se før da.

Betaler jeg påmeldingsavgift først etter trekning/ bekreftelse for deltagelse? Eller ved påmelding? Det kommer an på hva som står i terminlista - noen av stevnene jeg har vært på har hatt betaling på stedet. De andre har jeg fått bekreftelse på deltagelse før betalingsfristen, og deretter kunne betale. Resultatbok, hvor i alle dager får jeg tak i det? NKK, NBF eller andre steder? Jeg fikk i hvert fall fra NBF i sin tid, men så på sist stevne at noen hadde en som så ut til å være fra NKK. Tjenestetegn skal kun brukes ved rundering og rapport ikke sant? Jeg trenger ikke det til budføring feks? Korrekt. Har fått beskjed om å løse startkort. Startkort, hva og hvor??! Startkort er en konkurraneavgift til NBF. Gå til deres hjemmeside, så finner du en lenke til høyre om hvordan du betaler, så printer du ut kvittering fra nettbank og startkortet fra NBF. Tar jeg med egen apport til lydighetsdelen? Nei, det har aldri jeg gjort, i hvert fall. Har man lov til å ha med leke i lommen som man kan belønne med etter sporslutt, eller lar man alt ligge igjen i bilen/stolen? Jeg har i hvert fall stappet mat i trynet på X'en ved sporslutt, som belønning, fordi for henne er mat det samme som sporslutt. Leker er noe vi aktiviserer oss med i påvente av å få mat som belønning for at vi lekte... I regelverket står det at hunden skal få ca ti meter line i starten. Gjelder dette gjennom hele sporet? *Ser for meg glade kaos...* Jeg har justert avstanden etter terrenget, for eksempel gått nærmere ved tett og høy vegetasjon, når jeg har følt jeg trenger det for å ha kontroll, eller hvis jeg må holde igjen X'en for å komme fram i terreng hun lettere beveger seg i enn meg. Men jeg har også fått trekk for å gå for tett på et par stevner. Noe annet jeg bør vite? Vann, myggspray, stol og sånt? Og jeg pleier alltid å ha med to par sko - fordi jeg har et par jeg liker å bruke i skogen og et jeg liker å bruke på appellbanen.

I dag lager jeg en rett som sikkert står for minst 1/3 av middagene i huset, med variasjoner. Du tager en ildfast form, og dekker bunnen med skivede poteter. Deretter lemper du oppi det du måtte ønske av grønnsaker (i dag ble det gulrøtter, brokkoli - og fordi jeg er gærn, tester jeg å lage spinat for første gang i mitt liv. Jeg har brukt mye sopp, men akkurat nå er jeg skikkelig lei sopp. Men jeg har lyst på kålrot, jeg må huske å kjøpe kålrot en dag). På toppen legger du ønsket proteinkilde, dypfryst går finfint - i dag ble det en 600 grams blokk med seifilet, men jeg har også brukt kyllingfilet, annen fisk, koteletter, etc. Over det hele heller du ønsket saus - jeg er veldig glad i bretagne kyllingsaus. Har jeg ikke mulighet til å bruke saus, smører jeg forma og har oppi noe væske (vann, cider, fløte, smør, whatever som er flytende, jeg er skikkelig ingen Arne Brimi) for at potetene skal ha noe å trekke i mens de stekes. Dette lar jeg stå i stekeovnen på 200 grader i en times tid, og deretter varmer jeg opp igjen halvparten i morgen for ny middag. Enkel latmannsmiddag, også kan en bruke den timen til å gjøre noe fornuftig, og spise god mat med god samvittighet etterpå.

Jeg har jobbet litt med DogArra når jeg har vært med å arrangere utstillinger og stevner før, og det er ikke et veldig vanskelig system - men jeg skjønner jo på eksemplene som gies at "noe" ikke stemmer.

Bare hyggelig I utgangspunktet skal det være vanskelig å få til feil i PM, fordi DogArra regner dette ut automatisk om alle elektroniske påmeldinger er lastet ned og alle manuelle påmeldinger er lagt inn. Men, det kan jo være at noen manuelle påmeldinger ikke er lagt inn. Siden det er valpeshow for alle raser begge dager, kan det jo også være at noen har meldt på feil dag, og at PM derfor ikke stemmer med det de tror de meldte på. Det skjer av og til. Ille surt for de som er påmeldt lørdag og kommer søndag...

Det gjelder kun om du ikke har fått startnummeret - startnummerer er din bekreftelse på at du har betalt. Jeg som ringsekretær har ikke lov til å slippe inn ekvipasjer uten startnummer, siden en må betale for å få dommers vurdering. Om ikke arrangør har registrert mottatt betaling, får du ikke startnummer. Og om en betaler elektronisk, går jo påmelding og betaling samtidig, så det skjer for veldig få nå at de må ha med betalingsbekreftelse.

Neida, det holder med selve tallet - jeg bretter alltid A4-arket tre ganger, før jeg fester det i klypa. Det andre som står der er primært informasjon til deg.

Jeg kjenner at jeg for en gangs skyld er veldig glad for at jeg er oppdretter av en særdeles tallrik rase, hvor vi har så høye påmeldingstall på utstillingene at championatet henger relativt høyt sammenlignet med raser som sjelden oppnår tosifrede påmeldingstall. Det betyr at vi i min raseklubb forhåpentligvis har en annen holdning til titler, fordi vi kan ikke utelukkende bruke de få hundene som hvert år klarer å oppnå championatet. Vi kan ikke se oss blind på titler, for da har vi nesten ikke hannhunder eller tisper å bruke. Det er 12 storcert-sjanser i året, og det sier seg selv da at maks 12 hunder i hvert kjønn kan bli champion hvert år. Realiteten er som regel en annen, fordi det er gjerne en ung, vakker hund som tar flere enn ett storcert før den fyller to år. Kombinert med dette får ingen hannhund (eller tispe, men det er ikke like reelt) ha mer enn 30 avkom før den stoppes for en grundig avkomstgranskning. Dermed unngår vi matadoravl på den siste flunkende nye championen. Jeg vet i hvert fall om få oppdrettere på min rase, om noen, som eksplisitt sier at de kun bruker championer, eller som du kan se på deres oppdrettergjerning at de er tittelblinde. Det er også sjelden at en hannhunds avlskarriere tar av etter at han får tittelen - fordi er han så bra, er han brukt før han blir champion, og maksgrensa på 30 gjør at ingenting kan eksplodere. Vi har 300-400 registrerte valper hvert år, så det sier seg selv at det blir en bredde på hva slags hannhunder (og tisper) som brukes, og selv om ikke JEG personlig ville brukt alt det som går i avl, liker jeg å tro at vi er velsignet fra tittelsyken i min rase. Men, jeg har også hørt tispeeiere si at oj, nå oppfyller jo hunden min avlsreglene, det hadde jeg ikke tenkt på, da må den i avl. Som tidligere nevnt, kan en hund være avlsklarert hos oss med en very good, og det synes jeg simpelthen ikke er nok. På en så tallrik rase kan en legge lista høyere, når en ser hvor lite good og sufficient som deles ut. Klart, vi har krav til helse, men med tanke på at det de siste to årene har vært problematisk å få solgt bernervalper, gjør det ikke noe om noe strengere krav fører til noe færre fødte valper. Selvfølgelig kan og bør en skjerpe inn på andre faktorer enn utstilling, men det er vanskelig å sette krav til noe som ikke er målbart. Det er lett å sette krav til HD- og AD-resultat på avlsdyret og dets fullsøsken, men ikke like lett å sette et konkret krav til forekomsten av kreft på linjene, selv om det er kreft som er vår utfordring. Det blir mer en subjektiv vurdering og evaluering av kombinasjonen enn det tester og undersøkelser bistår med. Derfor er kartlegging av levealder og dødsårsak i hvert fall noe jeg personlig bruker mye tid på, i håp om å finne ut hva hannhundlinjene byr på, og om det blir doblinger, og å finne mine grenser for når noe er for mye og når noe er akseptabelt. Hvor mange hunder i en stamtavle på fem generasjoner kan dø av noe før det er problematisk?

Jeg er av de som forsøker å tenke framover, som har tanker om hvilke kombinasjoner jeg vil gjøre framover - også for ufødte valper som ikke er unnfanget en gang. For meg handler avl om mer enn å lage valper etter en ok hannhund og ok tispe. Jeg har et mål med det jeg gjør, og det er både linjer og kvaliteter jeg ønsker og trenger inn i mitt oppdrett. Derfor holder jeg øynene åpne, og har mentale og fysiske lister over aktuelle hannhunder. Foenix på to år har jeg hatt hannhund klar til lenge - men om hun ikke ble bra nok for avl ville jeg ikke parret for enhver pris. At en planlegger, betyr ikke at en gjennomfører. Jeg synes personlig det er verre at folk plutselig oppdager at tispa har løpetid, vil parre, og ikke har en eneste klar tanke om hva de ser etter i en partner. Når jeg har potensielle kombinasjoner i bakhodet over måneder og år, betyr det også at jeg gjør et kontinuerlig granskningsarbeid, for å styrke eller svekke ønsket om den kombinasjonen. Altså, selv om jeg så en hannvalp da den var fire uker gammel og "visste" at den ville jeg bruke (basert på stamtavle og det lille en kan se av eksteriøret der og da), tar jeg stadig opp den avgjørelsen opp til ny evaluering. Det er lov til å ombestemme seg om det kommer fram noe en ikke liker. Og om en er ute i god tid, er det lettere å oppdage det en ikke liker for å forkaste uønskede avlshunder fra sitt avlsprogram. Er det forståelig hva jeg skriver? Altså, når jeg har tanker om hvilken hannhund jeg vil bruke på Foenix sin datter som jeg skal beholde når hun skal parres i 2014 - så er det ikke fordi jeg tar for gitt at hun blir drektig og får tisper, og det er ikke fordi jeg tar for gitt at valpen blir bra nok. Men det er en del av den langsiktige tenkningen min, fordi jeg har en plan som varer lenger enn en løpetid. Derfor har jeg flere hannhunder som er aktuelle, med back up-planer. Mine foreldre hadde til sammen ti bernertisper, og bare tre av disse ble brukt i avl. Men samtlige kom til hus som potensielle, håpefulle avlshunder, dog primært som familiehunder. Ulike faktorer gjorde at de syv andre ikke ble brukt i avl. Så selv om intensjonen, håpet og planen er der, betyr ikke det at det gjennomføres.

Glee The New Normal How I Met Your Mother Gilmore Girls Coupling The Secret Lives of Us Ellers får du jo slått ihjel noen timer om du tar en real maraton med Star Wars, Matrix, Pirates og andre trilogier+++.

Da Oddvar Brakk Staven Eddie the Eagle Brandenburger Tor Så mange gode hundenavn vi har å ta av, vi med noen år og kilo på baken! One Direction? Hvilken retning? Hva er det for noe?

Vi er ikke gamle. Vi er kunnskapsrike og har livserfaring.

Vel, nå anser jeg dette som en diskusjon ikke bare for deg og meg. Selv om det er mange kunnskapsrike brukere på sonen, tør jeg påstå ikke alle kan alt det jeg skrev. Skal jeg være ærlig, vet jeg ikke hva du kan heller, du skrev for eksempel at du ville parret din hund selv om den har høy hale - og derfor tok jeg det som en case for mitt svar, fordi det KAN være dårlig funksjonalitet og sunnhet bak en høy haleføring. Jeg synes også det blir litt vel rundt å si at det ikke skal minske livskvaliteten til hunden, for om vi skal være litt realistiske og jordnære her, så er de fleste familiehunder ikke overdrevent aktive, og det skal derfor mer til for at dårlige vinkler påvirker de daglige rusleturene, enn for en hund som skal utdannes som redningshund i fjellet (og det skal jo de færreste). De fleste hunder har det jo helt greit, uavhengig av ekstreme rasetrekk og generell konstruksjon. Svake mellomhender er ikke en hyppig dødsårsak, selv om mange hunder har det. Men selv om en hund kan leve med noe uten at det preger hverdagen i større grad, betyr ikke det at det er noe en skal avle videre på uten å tenke seg om - en blir ikke kvitt det og det kan bli et større problem om en ikke tar hensyn til det over generasjoner. Og det er selvfølgelig et problem om en hund legger seg til et annerledes bevegelsesmønster for å avlaste og kompensere for sin konstruksjon - hunden lever helt greit, kvaliteten er kanskje ikke redusert signifikant en gang. Men det gjør det ikke riktig å ignorere i avlsarbeidet av den grunn. Jeg trodde også denne diskusjonen var såpass generell at en skal se bort fra raser med særtrekk som dvergvekst og forkortet snuteparti. Av 400 raser, er det faktisk ikke så innmari mange med dvergvekst. Og da skal jeg ikke en gang åpne den ormekrukka diskusjonen rundt sunnhet i ekstremrasene er, for det er ikke det vi ser på her.

Problemet med det du sier, er at det er skremmende mye kunnskapsløshet blant både utstillere, oppdrettere og ordinære hundeeiere. Derfor er utstilling et av flere verktøy for å få litt hjelp, når eier selv ikke kan nok. Konkret, men generelt eksempel. La meg ta utgangspunkt i høy haleføring, siden du selv nevnte det som årsak til at din hund ikke får bra utstillingspremiering. Men jeg diskuterer ikke din hund, for jeg husker ikke hvordan hun ser ut, har ikke sett henne bevege seg i trav og har ikke tatt på henne, så jeg sier ikke at det jeg nå skal gjøre rede for stemmer om din hund. Men vi har begynt å få et problem med høy haleføring i min egen rase, og jeg er rystet over hvor mange som åpenhjertelig mener at høy haleføring KUN kommer av glede i ringen, og derfor ikke er riktig å slå ned på. En hund som har høyere haleføring enn normalt for sin rase kan ha det av rene temperamentsårsaker - vi ser for eksempel mange unge cocky hannhunder som drar opp halen i ringen i de lavere klassene, men drar den ned når de blir mer jordnære og fattede. Derimot er det lett å anslå om en hund har høy haleføring kun på grunn av temperament, eller om det kommer av for høyt halefeste slash dårlig kryss. Et dårlig kryss gir høyere halefeste enn ønsket, og et dårlig kryss henger sammen med bekkenet - det er enkel skjelett, beina henger faktisk sammen og påvirker hverandre. Bekkenet er et kompleks område på hunden, med mange bein som påvirker hverandre. Men om bekkenet har feil helning, gir det et kort kryss, og for høy haleføring - helningen i bekkenet påvirker hvor halefestet ender, om slutten av ryggraden som går over i hale bendes i den eller den retningen. Er dere med meg? OK, så det høres jo ikke ut som om det påvirker sunnheten i stor grad. Men, bekkenet er jo koblet til flere bein, og hunden har noe som heter hoftebein og lårbein. Et bekken med for lite helning gir mindre og dårligere muskelfester, og god muskulatur kan vi jo være enig i at er sunt? Og om det er mindre fysisk rom for musklene, er det åpenbart at en hund vil ha dårligere muskulatur enn en hund med store beinflater og festeanordninger. Dette kan vi for eksempel se på en hund som har lange og smale lår sammenlignet med raseidealet. Videre vil dette også kunne påvirke knevinkelen. Og vinkelen muliggjør bevegelse, ikke sant - se for dere et hengslet ledd. Jo mer spillerom, jo lengre steg. Derfor vil en kunne se at en hund med kort kryss står og går understilt - dens konstruksjon i haleområdet fortsetter nedover i baklemmene, og forhindrer muligheten for full utstrekning av kneleddet, og den må derfor stå og gå understilt for å kompensere. Denne hunden vil kunne få korte, trippete steg - og det er da ikke sunt, funksjonelt, effektivt og hensiksmessig i lengden? Hvis hunden til alt overmål er godt vinklet i framparten, får vi en manglende samstemning mellom hundens mulighet til å bevege seg fram og bak, og du får som en konsekvens av dette et avvikende bevegelsesmønster framme med for eksempel paraderende hackneybevegelser eller slengende frambein for å få utløp for overskuddsenergien hunden ikke har i bakparten. Det er ikke vits for hunden å ta steget helt ut fram, for den klarer ikke å henge etter med bakparten likevel, derfor må hunden bruke opp evnen til å ha "full reach" i framparten på store, unødvendige bevegelser mens bakparten gjør sitt beste med sin begrensede konstruksjon for å henge med. Dette ser vi lettest i trav, at en ikke får det jordvinnende steget en ønsker. I skogen på tur uten lenke vil hunden trolig ta seg fram i andre bevegelsesmønster, men det som ser ut som en vilter gallop kan i realiteten være mer kaving enn framdrift, på grunn av konstruksjonen. Problemet er at mange ikke ser annet enn at hunden har høy hale, og vet/ser ikke resten som påvirkes av denne konstruksjonen. Mens om en stiller for en god dommer, som skriver utfyllende kritikker, lærer en at det er mer enn "glad hale". Og brått har vi et spørsmål om sunnhet å ta standpunkt til. NKKs kynologikurs forklarer mer om dette, og alle som er interessert i avl og utstilling burde gå på dette. Så må jeg få legge til at jeg har beskrevet et ekstremtilfelle, det finnes hunder med dårlig kryss og greie bevegelser - men det er lettere for en hund med dårlig kryss å bevege seg tilsynelatende godt om den er like dårlig vinklet framme som den blir bak. Og det må da være bedre å ønske seg korrekt haleføring, enn å akseptere dårlige vinkler i alle bauger og kanter?

Mye bra som sies av flere her, derfor quoter jeg ikke. Med kniven på strupen kan jeg lage meg en prioriteringsliste i mitt avlsarbeid - men i utgangspunktet ser jeg etter en helhet som har alt, og oppfyller et minstekrav for meg på både helse, gemytt, eksteriør, levealder, stamtavle, bakgrunn og "personlighet". Jeg mener for eksempel i utgangspunktet at en avlshund bør være en CK verdig i min rase, for å brukes. Avlsreglene krever derimot very good, noe særdeles få ikke er i stand til å oppnå om de forsøker litt. Men ingen regel uten unntak - mitt neste planlagte kull blir etter en hannhund som "kun" har fått excellent. Men jeg vet hvorfor han ikke er stilt siden han var en uferdig ettåring (han er fire år nå, og jeg mener selv at han er av CK-kvalitet, og derfor har jeg ikke pushet på å få ham utstilt ASAP for å få dokumentert den CK'en jeg fra før av mener han lett skal ha). Jeg har også mine krav og ideal i forhold til statistikk på hofter og albuer når jeg velger hannhund til mine tisper. Men jeg har også vært i situasjoner hvor jeg har firet på egne krav, fordi hannen er utenlandsk, de har en annen tradisjon for hva de røntger og bruker enn i Norge, og jeg må derfor fire på de kravene til fordel for å få nytt blod. Også videre. Avl er hele tiden en forhandlingssituasjon med seg selv, hvor helheten består av mange komponenter, og hva slags vekting de ulike komponentene får kan variere fra kombinasjon til kombinasjon - også fordi det er ulike tisper med ulike "pakker" en skal finne hannhund til. Når jeg som oppdretter jobber mot neste generasjon, ser jeg for meg sunne, snille familiehunder som ser ut som rasen de er registrert som og kan leve et langt og godt liv. Fordi det er det familien som skal kjøpe valpen vil ha og skal bruke de til. Jeg personlig ønsker selvfølgelig enda mer, men det er et minstemål. Og jeg vil tro de fleste andre oppdrettere på min rase kan være enig i det avlsmålet. Forskjellen går i på hvor en legger lista og hvordan en definerer og begrenser de ulike komponenetene i helheten.

Siden trådstarter ser bort fra helse og gemytt, så står vi jo ikke igjen med så mye annet enn bruksegenskaper i tillegg til utstillingsresultat. Min rase var opprinnelig en gårdshund som bidro med en rekke ulike oppgaver - fra ren vokting av gården til å trekke melkekjerrer med 300 liter melk til ysteriene, litt gjeting, litt ditt og litt datt. I Norge har vi ingen offisielle konkurranseformer som kan fortelle meg noe om hundene har sine opprinnelige bruksegenskaper intakt - for de skulle ikke gjete som en border collie, men hjelpe bonden å drive kveget til fjøset; kyr som gjerne visste hva de skulle uansett, og det var andre raser som ble brukt mer enn berneren til dette. I Sverige har de noe som heter arbetsprov, som er en offisiell sport, hvor hunden drar ei kjerre gjennom ei løype med ulike utfordringer (grind, bro, tunnel, svinger, osv), og skal gjøre jobben på kommandoer (høyre, venstre, stopp, start, osv). Men dette handler jo primært om læring, og hundens arbeidslyst kan således etter min mening sees like lett på en lydighetsbane som på et arbetsprov. Da er vel weightpulling mer interessant, i forhold til at en berner skal være bygget sunt nok til å kunne trekke 300 liter melk. Men igjen - det er ingen bernere som trenger å utføre den jobben i dag, og de færreste er vel nok muskulært og i kondisjon til å delta i den type konkurranser. Men jeg liker kvikke bernere som liker å jobbe, som har arbeidslyst og -glede, som viser samarbeidsevne og adre rasetypiske trekk. Jeg liker at berneren er den poteten de opprinnelig skulle være, men det må ikke dras ut til en offisiell konkurransebane for min del når jeg velger hannhunder - i så fall hadde jeg heller ikke fått mange hannhunder å velge mellom. Men jeg setter meg inn i hannhundens personlighet og atferd, på samme måte som at jeg leser kritikker og studerer hundens konstruksjon og type. Jeg liker dog å vise til hva egne tisper har oppnådd - både for at tale og handling skal gå hånd i hånd, og for å gå foran og vise at også bernere kan prestere noe.

Gratulerer så mye med vellykket fødsel og ni velskapte valper!

På mange drektige tisper vil du ikke se noen synlig endring på magen, eller se endring i magemålet når du bruker målebånd, før etter både fem og seks og syv uker - avhengig av kullstørrelse, valpestørrelse og tispas størrelse og fasong. Blandingshunder mellom stor hannhund og liten tispe finnes det flere av, så jeg ville ikke brukt det som "prevensjonsmiddel" - en corgi er jo heller ikke betydelig større enn en DSG. Selv om de ikke henger etter parring, holder det at hannhunden får tømt seg i henne, for å få valper. Og det trenger ikke ta mange minuttene. Jeg ville ikke latt min løpetidstispe gå alene med hannhund om det så var med en hannhund hun skulle parres med, fordi det kan oppstå stygge skader om de forsøker å komme seg løs fra hverandre mens de henger - kjønnsorganene deres svulmer for å låse seg fast og øke sjansene for befruktning, og det er ikke pent om tispa river seg løs fra en slik posisjon. Om hun hyler til når hannhunden trenger inn, er det for sent å løpe ut og avbryte noe. Og jeg sier ikke dette for å være slem eller vifte med pekefingeren, men for å forklare biologien bak, hva som skjer ved parring og hvorfor det er mange gode grunner til å være påpasselig. Min yngste tispe fikk større brystvorter da hun fikk sin første løpetid, og det dukket opp to jeg hittil ikke hadde sett/kjent hos henne. Disse har hun beholdt, og brystvortene er i dag større enn de var før løpetiden (hun har hittil bare hatt en) - så det skjer en kjønnsmodning som kan påvirke kroppen fysisk. Du sier løpetiden varte i tre uker - betyr det at hun sluttet å blø etter tre uker? For de fleste tisper slutter å blø når de står, og mang en tispeeier har latt seg lure av at de tror tispa er trygg, mens hun er på det mest fertile. En tispe kan også stå på vidt forskjellige tidspunkt fra løpetid til løpetid. Tispa di kan altså ha blitt parrret så sent som rundt 9. juli, altså for under to uker siden - og det er altfor tidlig å kunne se sikre drektighetstegn nå da. Ultralyd kan taes fire uker etter parring. Jeg vet det finnes en abortsprøyte, men jeg har ikke brukt den selv, kjenner lite til den, og vet ikke om det er noen tidsfrist for å bruke den, og hva slags bivirkninger en kan oppleve. Kontakt din veterinær, er mitt tips.

Jeg har sett enkelte bernervalper som har noen sorte prikker på nesa ved fødsel, og en eller to som er født med helt sort nese - men da har også tispa gått over tiden, slik at valpenes pigmentutvikling som skulle vært i valpekassa trolig har skjedd i livmora. Edit: Også har vi motsatt, med særdeles trege linjer, som ikke får helt sorte lepperender og pigment rundt selve nesa før de er i åpen klasse.

Gratulerer så mye med trioen! Og jeg ble overrasket over hvor sorte og pigmenterte de allerede var i snutepartiet, jeg så for meg at det var noe som kom mer og mer. Jeg er jo vant til store rosa neser og lepper på hvite snuteparti, så dette var veldig annerledes - kult å se!

Rømme og syltetøy er relativt normalt her også. Men så er det jo i visse steder de spiser vaffel med pølse her nede og, så... Som 2ne, synes derimot jeg også at det er best med smør på. Myke, varme, tykke, med smeltet smør, eventuelt litt brunost oppå. Mmm...