SFX

Har du ikke fått adressen til en av organisatørene som du skal skrive som avsender? Det har i hvert fall jeg, og det ble gjort i sist runde.

Jeg bare hang meg opp i hvor koselig det var å sende en "instant Christmas"-kit, hvor alt var ferdig. Men ingrediensene til pepperkaker er jo ikke akkurat dyre å skaffe (jeg liker ikke å gi gaver som fører til merkostnader for mottager uten at det er greit på forhånd), og vin har hun sikkert i hus allerede. Jeg skal beregne vekt på nytt, og sjekke posten.no i morgen. Bør vel få sendt avgårde gaven til uka, så den kommer fram i tide. Takk for reality check!

Jeg har ei god venninne i NY jeg vil kjøpe julegave til, og har lyst til å sende over "norsk jul". Jeg har pønsket på gløgg og solbærsaft, rosin- og nøttemix, julemarsipan, en boks med pepperkakedeig og et par pepperkakeformer. Men den pakka vil trolig koste over 300 kroner å sende. Er det noen som har forslag til noe annet?

Mormor og morfar får hvert sitt gavekort fra meg og søster med familie, hos Vita og Clas Ohlson. De ønsker seg aldri noe utenom dusjsåpe og barberblader, så i år kan de i hvert fall kjøpe det de vil ha selv gjennom året. Morfar er en sånn som stadig fikser og gjør ting, så håper han kan ha nytte av det. Tante får av meg og søster med familie to krimpockets hun ønsket seg, en pen duk og gavekort hos H&M til å kjøpe seg noe fint til utstillingssesongen 2014. Søster og samboer fikk julegave for fem år i 2010 eller 2011, så de skal bare få en liten symbolsk sak jeg ikke helt vet hva er. Nevø på 12 skal få dings som hjelper ham å stemme gitaren og kontaktkort fra ICA til å kjøpe seg musikk og stæsj til iPod'en sin. Niese på 16 måneder når jula kommer skal få klær, for det ønsket hun seg. Mamma, samboer og pappa vet jeg ikke, men jeg har ikke tenkt på det enda heller, så ingen hast.

Åh herregud, jeg har fått pakke i posten allerede, også skal jeg liksom vente helt til julaften med å åpne? Jaja, jeg får vel bare legge den i nissesekken med julegaver fra besteforeldre og tante, og ikke tenke mer på det.

For meg er julekortskriving en del av adventstiden - julemusikk, en million stearinslys, julemarsipan og julebrus, penner og klistremerker, adressebok og julekort, det er en helkveld for meg i sånt.

Ja, jeg sender julekort, og synes det er veldig koselig - men også koselig å få. Her henges julekort opp og er til pynt og kos, og har jeg fargeblekk i printeren pleier jeg å skrive ut mange av de som kommer på mail for å henge opp også. Og jeg har en stor, pen eske hvor jeg samler alt av kort jeg har fått gjennom årene. Jeg sender kort av jentene, håper jeg, jeg venter enda på litt snø så vi kan få tatt et pent bilde. Jeg har en del "bildeomslag" med julemotiv som ei dame ga bort på finn.no som jeg skal bruke i år, så jeg må bare fremkalle bildene i helt normalt format og skrive på en kort julehilsen. Jeg skriver ikke så mye mer enn det, for de jeg sender julekort til er stort sett så nære at de vet allerede hvordan året har vært. For meg er det en hyggelig gest til venner og familie. Jeg synes det er litt trist at alt av julehilsninger overlates på Facebook, for det drukner i alt annet av prat der, det er ikke direkte personlig, og jeg liker som sagt å ha kortene hengende på veggen gjennom adventstiden og jula. Det er noe jeg har tatt med meg hjemmefra, som mamma og pappa alltid pleide å gjøre.

Complete OT, men slufse er for enkelte det samme som den sløyfa en får i utstillingsringen, eventuelt rosetten en kjøper etterpå

Nei, ikke som jeg er klar over, i hvert fall. Jeg tror jeg het Sfx i et minutt til jeg fikk Anette til å skrive det i versaler, men det tells ikke.

Hundene jeg kom med ble sjekket begge dager for vaksinasjonskort. Stamtavla sier ikke noe om smittefare og friskhet, og jeg vet ikke om noen arrangør i inn- eller utland som skal se stamtavla før du eventuelt skal søke om championattittel eller slike ting. Men hvis hundene i startinnlegget ble smittet på Orkdal, skjønner jeg ikke hva D4A har med saken å gjøre, egentlig. Det har for øvrig blitt foreslått å innføre påbudt antibac for dommere, men forslaget ble avvist da smitten like godt kan sitte i klærne til dommeren. Derfor er det for eksempel anbefalt å dusje og skifte klær om en kommer fra utstilling/hundeansamling, og har valper i valpekassa hjemme før en oppsøker disse valpene. Eller å holde seg hjemme i åtte uker, men det er ikke alltid gjennomførbart. Jeg er vel på en 30 utstillinger i året, både som utstiller, arrangør, tilskuer, ringpersonell og andre funksjoner, og har siden X'en kom i hus i 2007 hatt kennelhoste én gang. Dette ble med stor sannsynlighet plukket opp i Letohallen, ut fra hva vi hadde gjort og hvor vi hadde vært i perioden før. Jeg hadde med tre hunder, og kun én av dem viste symptomer, og de varte i 48 timer. Men jeg opprettholdt karantenetiden for alle tre, og droppet to utstillinger hvor alle tre var påmeldt (sure tapte påmeldingsgebyrer, men c'est la vie). Jeg synes personlig det er skumlere å gå tur i skogen på sommeren, med risikoen for å møte hoggorm, enn jeg frykter å dra på utstilling og få med meg smitte av et eller annet hjem. For øvrig er D4A den ENESTE utstillingen jeg har vært på i Norge i år hvor de faktisk har sett på en viss andel av vaksinasjonskortene. På alle andre utstillinger vifter en startnummeret for å vise at en har gratis adgang, og går rett inn uten noe mer om og men. Men likevel er folk pisseredde for D4A. Hvor det er romsligere mellom ringene og større plass til å gå og titte uten å tråkke ned hverandre, og langt fra så tett og crowded som det for eksempel kan være i Letohallen eller Telemarkshallen.

Jeg lurer på om det er mange som starter på sonen og ender på Canis, eller om vi stjeler alle de kule og beste...

Det kan stemme. Vanligvis har fylla skylda, men her inne er chatten alltid syndebukken.

Har ikke du en oppdretter som er en erfaren utstiller?

Var det bare på mine skoler at dusjene var et evig tema i elevrådet, på grunn av manglende varmtvann, eller dusjhoder med 12 vannstråler som føk i hver sin retning, eller dusjhoder uten vann i det hele tatt? Det kunne være syv ulike problem på dusjene i én garderobe. Å måtte stå keitete i et hjørne med håndkleet rundt seg mens en ventet på at den ene dusjen som fungerte skulle bli ledig er også et minne fra gymtimene. Og problemet var alltid større på slutten av dagen, selvfølgelig.

Ureg på valp betyr ikke uregistrert - det betyr under registrering. Det er altså så en kan få stilt valp på uoffisielle ting mens registreringsarbeidet er "in process" hos oppdretter og NKK.

Jeg vet om flere utstillinger hvor BC har lov til å stille, men det er altså raseklubben som styrer dette. Grunnen til at du ser for eksempel stabyhoun, er fordi fuglehundforbundet forvalter det meste av rasene i gruppe 7, som dermed får et kollektivt nei til det meste som ikke er egne utstillinger (og NKK, men ingen kan nekte å være med på NKKs utstillinger). Mens for eksempel italiensk spinone så vidt jeg vet ikke har egen raseklubb, og dermed blir en RUR, som alltid er med. RUR = Raser uten Rasegruppe. Stabyhoun var en RUR, inntil de dannet raseklubb for noen år siden, og denne raseklubben vil være med på flere utstillinger enn fuglehundforbundet vil for sine raser. Drentsje P. er også enten en RUR, eller har en raseklubb som sier okeydokey til utstillinger. Det samme ser du i gruppe 6 - dachser og de fleste andre rasene sier nei gjennom sine to klubber, mens rhodesian ridgeback, dalmatiner og av og til bassets er med. Eller i gruppe 8, hvor spaniels og retriever er begrenset gjennom klubben, mens spansk vannhund, lagotto romagnolo og portugisisk vannhund har raseklubber som sier ja eller er en RUR.

Jeg husker forresten at jeg leste mye her inne før jeg bygget opp mot til å skrive noe, og dermed trengte en brukerkonto. Så jeg er en slags 2005-modell, for det var da jeg oppdaget Sonen, men jeg hadde observatørstatus i flere måneder.

Border collie får vel i utgangspunktet stille på mange utstillinger, men på de arrangert av andre klubber enn NKK må de oppfylle strenge krav til oppnådd gjeterhundpremiering, og dermed blir det til at de så å si aldri er å se. De kan derimot stille uten gjeterhundprøve på NKKs utstillinger, og nå i helga var det vel nesten 20 BC påmeldt. Her kaster begge jentene pelsen, så det blir ingen påmelding fra oss, men jeg håper å ta turen bort likevel. Jeg må bare finne ut hvor i verden jeg er i jula først.

Jeg er en gymhater, og jeg hater fremdeles å svette - uansett situasjon - for jeg føler meg fremdeles som den rødsprengte, prustende hvalen som både gymlærer og klassekamerater så stygt på under ungdomsskolen. I syvende klasse fikk jeg Ng i gym (jeg var en person som lå på fifty/fifty Mg og Sg i alle andre fag), og den karakteren var basert utelukkende på ei løype vi skulle jogge, og læreren hadde en tidsskala. Kom du inn på XX minutter, fikk du Sg. Kom du inn på XX minutter, fikk du Lg. I åttende klasse ga læreren meg Lg fordi jeg ikke løp noe fortere enn et år før. Det spilte ingen rolle hva jeg fikk på teoriprøvene og hva som skjedde i de andre timene. Jeg ble en person som gjemte meg i gymtimene - drøyde tiden hvor vi skiftet klær, gikk ned til garderoben litt tidligere fordi jeg liksom måtte så tisse, tok hyppige drikkepauser mens vi hadde gym, måtte bare sitte litt for å få igjen pusten, sto i hjørner og langt til sidene i håp om ikke å bli sett verken av lærer eller elever. Jeg hatet gym av hele mitt hjerte, og hadde en gymlærer som så tydelig viste at h*n syntes jeg var lat og udugelig. H*n godsnakket derimot med gutta som var på fotballaget, han i klassen som deltok i fylkesmesterskap i sin individuelle idrett, osv. Hadde lærerne på skolen snakket sammen, hadde h*n kanskje visst at jeg var mye mobbet av mine klassekamerater, og at teamspiriten min ikke akkurat blomstret. Jeg var ikke interessert i å gi dem mer ammunisjon, så de kunne imitere lyden av at jeg hev etter pusten, at de kunne slenge kommentarer om at jeg ikke kunne løpe i fall gulvet ikke tålte vekta mi, og andre ting. I niende klasse fikk vi ny gymlærer, som så mer på helheten, og dessuten pushet oss på en mer positiv måte og sørget for at jeg ikke fikk sluntre unna i like stor grad - men også viste forståelse for at min kondis ikke var som de andres. Jeg vet ikke hvem som pratet med hvem, men jeg ble også satt på ballspill i valgfag i niende klasse - og det var noe jeg ALDRI hadde valgt selv, så der har noen bestemt seg for at det kunne være bra for meg. Jeg husker jeg til og med var hos rektor og klagde, for jeg ville ha EDB i valgfag, men rektor sa noe om at det ville vært sunt for meg å bevege meg. Det var en overvekt av jenter på ballspillgruppa, og en gjeng med snille gutter, så trivselen var høyere der. Jeg utviklet større trygghet og mestringsfølelse gjennom de timene, og læreren lot oss gjerne velge hva slags ballspill vi ville gjøre. Jeg ble innmari god på volleyball det året. Vi måtte innom alt av ballspill, og et minimum av timer måtte brukes på hver. Men vi fikk også delta i valgene, og jeg var altså på ei gruppe med mennesker som ikke allerede mobbet meg, så det gjorde underlig nok noe med trivselen En annen ting som hjalp meg å slappe av mer og ha det moro, var at det var et bestått/ikke bestått-fag, så jeg kunne blåse i at jeg ikke kunne noe ballsport, og bare forsøke, for da fikk jeg i hvert fall bestått uten at det står i karakterboka at jeg sugde i ballsport. Problemene med garderober er allerede beskrevet, og det jeg synes var verst var å dele garderobe med fremmede mennesker fra andre klasser. Det er en ting å skifte foran jenter som kjenner deg, men å stille seg så bokstavelig talt sårbar foran mennesker du ikke kjenner er verre, etter min mening. Juvenile gutter som forsøker å komme inn i jentegarderoben er også en uting, selv om det vel ikke er like utbredt på videregående. Men noe gymlærerne bør være oppmerksomme på. Dog er det ikke noen höjdare å ha den mannlige gymlæreren sittende i garderoben fra det tidspunktet han mente vi burde være ferdig å dusje heller. Men da jeg kom til videregående, endret alt seg. Jeg fikk en streng, men rettferdig lærer. Vi trengte et par uker med noen heftige diskusjoner, for det var svømming hver femte uke (tror jeg det var) på denne skolen. Jeg har vannskrekk, og gymlæreren trodde det var en unnskyldning for å slippe å gå i badedrakt foran klassen, så hun tilbød at jeg kunne få svømme i joggebukse og t-skjorte, og andre løsninger for at svømmingen skulle bli mindre sårbar for meg. Men jeg hadde reell redd-for-å-drukne-vannskrekk, og den går ikke over i løse klær, så vi kom fram til en avtale om at jeg enten gikk på styrkerommet, eller tok en runde rundt parken ved skolen hvor jeg skulle vekselsvis gå så fort jeg kan og jogge. Dette var noe jeg foreslo selv, og ga meg plusspoeng, vet jeg. Det ga også mer plusspoeng, enn hos jenta i klassen som mente at hun hadde mensen hver eneste gang vi hadde svømming, og satt på en stol hver gang uten å tilby å gjøre noe annet. Det samme skjedde på vinteren da vi hadde skøytedag - vannskrekken min er koblet til skøyter, og jeg nektet å forsøke, men jeg tilbød alternative opplegg og en dialog. Litt individuell tilpasning må være mulig. Denne læreren så både på innsats, framgang over tid, ferdigheter og teori. Vilje til å forsøke telte mye. Og vi forsøkte innmari mye forskjellig, jeg gjorde ting de tre årene med henne jeg aldri har gjort før eller senere - som badminton og gammeldans, noe de fleste sugde like mye i. I en måned før russeballet øvde vi på både vals og polonaise og andre danser. Gym ble et fag jeg ikke lenger gruet meg til, fordi vi hadde så stor variasjon, så jeg slapp fem uker på rad med for vanskelige eller kjedelige ting. Hvert år skulle vi også lage en treningsplan for en måned, hvor vi skulle planlegge oppvarming, hovedaktivitet og nedvarming for individuelle opplegg. Jeg ble aldri rask eller teknisk god, men jeg fikk bort en del hemninger fra ungdomsskolen fordi jeg både var i en klasse hvor jeg trivdes utmerket med mine klassekamerater, stolte på dem og var komfortabel med dem (og det er veldig, veldig viktig), og fordi læreren hadde så mye variasjon at en stadig var innom noe som var greit å gjøre. Vi hadde heller ikke to fulle timer med hjørnefotball eller styrketrening, det var variasjon i løpet av dobbelttimen. Jeg gikk fra Lg til 4 på grunn av dette. Dette var en lærer som var flink til å se hver enkelt student, både for evalueringen og for å få oss med i timene. Jentene som ikke fjernet sminken før gymtimene fordi de ikke regnet med å svette fikk ikke akkurat plusspoeng. Det var en god miks av variasjon, individuell tilrettelegging, deltagelse i planleggingen, en klasse med et godt miljø, og en gymlærer som av alle ble oppfattet som rettferdig som gjorde dette til tre okay år for meg. Men det jeg husker best og er mest preget av, er helvetesårene fra ungdomsskolen.

Come on over, baby!

Thigh and second thigh - over- og underlår på norsk.

Jo, veteraner får cert. Veteraner kan ikke få CACIB, men enhver hund som ikke er norsk utstillingschampion konkurrerer om certet (da regner jeg ikke med raser som har premieringsunntak, blir fullcertet og andre avvik). I fjor var det ei bernertispe som tok alle sine tre cert for å bli champion fra veteran.

Men dette skjer jo på alle store arrangement - en eller annen hund har fått et eller annet. For noen sykdommer er smitterisikoen størst i inkubasjonstiden, altså før hunden i det hele tatt viser sykdomstegn. I så måte kan en dommer med hund hjemme som vedkommende ikke vet at er syk enda, bringe smitte til alle den dømmer. Det burde ikke være overraskende at shit happens med 6.000 hunder samlet, men en må ikke bli hysterisk heller. Om jeg oppdager noe på jentene i morgen kan jeg for så vidt heller ikke vite om de plukket det på digre D4A nå i helga eller mer moderat store Kongsberg hundeklubb sist helg - eller av den fuglehunden vi møtte på tur i forrige uke.

Det er jo også forskjell på å ha utviklingspotensiale og å være lovende - en ulenkelig tenåring kan fremdeles bli bedre, uten noen gang å bli bra. Også er det noe med å kjenne både rasen og linjene, og å kunne identifisere potensialet, eller "kjenne lusa på gangen." Hvis en vet at generasjoner bakover har typisk vært sånn i ettårsalderen og typisk blitt sånn i fireårsalderen, er det grunn til å tro med større autoritet at tiden leger stygge juniorer. Men ja, noen er blinde alternativt evige optimister, og hører mer på den ene dommeren som ga CK enn de ti andre som gir very good. Og noen vet ikke hva som faktisk kan bli bedre. Også må en huske på hvordan valpen så ut i valpekassa. Om den der hadde god beinstamme sammenlignet med søsken, så kan en håpe at den får god substans som voksen, selv om den har en litt lett fase i unghund. Om den var dårlig vinklet i valpekassa, skal det en del til for at den får meget gode vinkler som voksen. Om den derimot var godt vinklet i valpekassa, men gror ut av dem i unghundsfasen, så er det grunn til å håpe at vinklene vil sette seg igjen. Også videre. Det er vanskelig å uttale seg på generelt grunnlag, fordi det er så forskjellig og individuelt hvordan et utviklingsløp foregår hos en hund. På noen raser kan de si før hunden er junior om den noen gang blir bra, på andre raser kan en fortsatt håpe at championatet skal inntreffe selv om hunden går i veteran.

Ja, men om du ikke trenger helgas CACIB for tittelen, så er det mulig at de kan søke om å få reserve-CACIB'et omgjort i ettertid. Men jeg er usikker på det, så ikke lov noe, men det er verdt forsøket.