SFX

Takk for lenke. Jeg får ikke koblet "enheten" min til G+ kontoen min, og jeg finner ikke google play store-ikonet på enheten min for å laste ned noe.

Mens jeg har SEXphone... Sony Ericsson Xperia, that is. Æsj, nå kom jeg på at jeg hadde veldig lyst på iPhone etter å ha lekt med nevøens iPod han fikk til bursdag i sommer... Men en ønsker seg ikke så uvettige ting 11 dager før jul, når det er viktigere ting på ønskelista og jeg har en mobil som fungerer til det mobiler skal fungere til, i hvert fall når jeg har dekning uten forstyrrelser fra Gardermoen i stua...

Nå er det rett før jeg tusler over gata så @JeanetteH kan installere snapchat for meg på mobilen, for jeg skjønner pokker ikke åssen jeg skal få lastet det ned en gang. Det vil si, det skjer ingenting når jeg velger "Installer" hos Google Play...

Jeg har ikke noen skriftlig kilde på det, men det ble sagt på dommerkonferansen som raseklubben arrangerte, med over tyve dommere til stede, inkludert tidligere administrerende direktør i NKK. Og dommerutdannelseskomiteen sa det på dommerkurset jeg gikk på, at kjemisk kastrering går innunder dop-reglementet. Jeg vet om en kjemisk kastrert champion som ble stilt fordi eier ikke visste om dette, og den ble nullet fordi testiklene var skrumpet inn, og ikke oppfylte beskrivelsen i rasestandarden.

Jeg kan også spise alle tre, men jeg synes vanilje er smakløst og kjedelig, og da jeg var ung foretrakk jeg sjokolade, men nå synes jeg faktisk jordbær smaker best. Men jeg kjøper sjelden tress-is i dag, for det er jo så mye annen is som er bedre. Sjokoladeis med browniesbiter, for eksempel. Jeg elsker å lage dessertskål av is med fruktbiter, sjokoladesaus, non stop og peanøtter, når jeg en sjelden gang skikkelig skeier ut.

Så innmari leit å høre! Skuffelsen når en tror det er valper kjenner jeg altfor godt. 2014 er et bedre valpeår, satser vi på!

Min nevø kaller de engletisser. Åh, enig - før hadde vi gjerne fisk på andre juledag, etter tre dager på rad med fete og tunge kjøttmiddager. Ørret tror jeg vi pleide å ha, og det smaker innimellom flesk og svor.

Vi har mør som fast middag på lille julaften. Også er det fascinerende å lese om det ulike tilbehøret til pinnekjøtt. Vi har alltid hatt kålrabistappe og surkål (hater smaken, elsker lukta, så om jeg spiser alene en gang tror jeg nesten at jeg fremdeles må tilberede en pose for luktas skyld), men ikke noe saus eller annet. For to år siden feiret jeg jul hos søstra mi med hennes svigerfamilie, og de hadde en eller annen pølse til pinnekjøttet, men hun var fra en annen del av Vestlandet enn min familie er, så for dem var det helt naturlig. Jeg skal feire julaften der i år, og jeg tviler på at jeg kommer til å spise pølse, når magen mye heller vil ha pinnekjøtt. Diverse shyer og sånt forstår jeg, men hvit saus har jeg aldri hørt om. Tres interessant! Tradisjonelt repeterer vi pinnekjøttet på nyttårsaften, så har vi østfoldribba på andre juledag med fullt tilbehør, første juledag er det familieselskap på pappas side - og i og med at de er syv søsken med drøssevis av avleggere, tar alle med et fat med "noe" hver. Smørbrød og sånt. Pappa og jeg tar alltid med sveler, for det er det ingen andre som lager, og alle synes det er så spennende og godt. Ikke er det vanskelig å lage heller, så det fikser vi etter frokost på førstedag. Utover det har vi ingen store tradisjoner, annet enn at det skal lages så mye pinnekjøtt på julaften at en kan maule det et par dager utover, og vi har noen gigastore frokoster på julaften.

Jeg har to berner sennenhunder, og de spiser for cirka 800 kroner i måneden. Diverse tilskudd og stæsj i maten utgjør vel en hundrelapp - vanskelig å si, jeg kjøpte en kilosboks i januar til 500 kroner som jeg har brukt litt mer enn halvparten av, de får egg og ølgjær av og til, også videre. Forsikring - med full rehabilitering, medisin, liv og avl - utgjør 800 i måneden. Utstyr kjøper jeg lite av, for jeg er ingen stor utstyrsfreak - de to siste halsbåndene vant jeg i loddsalg på rasespesial, og siden de var verdt over 1.000 kroner til sammen, håper jeg de varer en stund. Halsbåndet som Foenix bruker, brukte også Even som var født i 1998. Jeg kjøpte fire lenker til 600 kroner på D4A nå, men da hadde jeg bare ei lenke på deling som ikke var ødelagt, og hadde ikke kjøpt lenke siden 2011 (da Foenix ble født), og før det i 2007 (da X'en ble født). Jeg har egentlig alt jeg trenger av utstyr, om en ser bort fra forbruksvarer - jeg kjøpte ny børste og karde i september, men da hadde jeg ikke kjøpt noe sånt siden 2006, tror jeg. Shampoo og pelspleie har jeg også et lavt forbruk av. Så i snitt vil jeg tro maks en hundrelapp i måneden på utstyr. Jeg kunne tenkt meg en ny saks, men da en skikkelig god og ordentlig en, som sitter godt for meg som er keivhendt og har litt tykke fingre. Det betyr nok at den vil koste atskillelig, så hittil har jeg ikke tatt meg råd. Jeg klipper ikke så mye hund at jeg synes jeg kan forsvare å kjøpe det enda... Godbiter og tyggesaker aner jeg ikke - de får relativt mye av mine foreldre, som kompenserer for at min søster har to menneskebarn som de kjøper ting til, så de blir ofte gitt en pakke griseører eller levergodbiter eller markies eller annet når de ser jentene. Så det er ikke veldig ofte jeg kjøper noe selv, og da er det gjerne noe fra Kiwi'n mens jeg handler mat til meg selv. Kjøttboller og pølser og sånt for lydighetstrening. Utstilling er en stor utgift, og det er en viktig hobby for meg, så det meste av det jeg har til overs går til utstilling, og gjerne enda litt. Jeg dropper mange utstillinger som jeg kunne tenkt meg på om pengene fløt i huset, og jeg stiller stort sett bare den ene, og ikke begge. I år brukte jeg for eksempel åtte dager og mye penger på utstillingstur til Sveits - men det var da kombinert ferie og utstilling, og jeg hadde bursdag samme uka, så familien overførte penger til kontoen min den dagen jeg dro i gave, og ønsket meg god tur og håpte jeg kunne kose meg og få oppfylt en drøm om å stille egenoppdrettet hund i rasens hjemland. Så turen kostet jo ikke meg direkte så mye som en skulle tro. Det går også penger til stevner nå og da. Klubber - jeg er med i tre klubber, så det er vel i snitt en hundrelapp i året. Som Jeanette, forsøker jeg også å lage valper av og til - i juli/august brukte jeg for eksempel 12.000, og tispa gikk tom. Men det er en kalkulert risiko, og ikke akkurat noe jeg gjør hver måned.

Joda, men det er forskjell på en mousse en bare svelger og fordeler innimellom kålrabistappe og pinnekjøtt, og for eksempel rispudding som legger seg tungt i magen. på toppen av alt annet. Jeg vil heller fylle dessertmagen med pinnekjøtt, for jeg spiser ikke det mer enn to ganger i året.

Til dessert har vi sjokolademousse eller noe annet enkelt - kjapt å lage, lett å svelge unna. En er jo så sprekkemett etter pinnekjøtt, at en orker ikke dessert.

Hos oss er det pinnekjøtt, og heldigvis mente deler av eksens familie det samme de ti julene vi var sammen, og min søsters svigerfamilie mener det samme. Så uansett hvor jeg har feiret julaften, har det vært pinnekjøtt. En eneste jul har vi ikke hatt pinnekjøtt, og det ødela hele jula, jeg kom helt ut av rytme, og ingenting fungerte. Men det var også det året vi forsøkte å feire julaften 23. desember, fordi min søsters sønn skulle feire julaften med sin far for første og siste gang. Så julaften hadde ikke vi noe feiring, knapt middag, ingenting. Men det ble ikke jul 23. desember heller, for det stemte ikke med øvrig program. Jeg er litt konservativ på noen av juletradisjonene mine...

Du trenger et dokument fra landet hunden ble champion som bekrefter den nye tittelen - diplom eller annet brev, og dette sendes inn til NKK sammen med søknadsskjema for registrering av championat. Du finner mer informasjon her.

Og BC i nummeret til hun fra Slovenia står sikkert for bearded collie. Det er mange østeuropeiske land som har en raseforkortelse i registreringsnummeret, erfarte jeg da jeg jobbet med omregistreringer i NKK. Mens det var ikke like lett å se fødselsår ut av registreringsnummeret, og jeg synes jo det er mer interessant enn rase når jeg ser ei stamtavle, for som regel er jo alle dyr i ei stamtavle av samme rase.

Gratulerer så mye!

Jeg har enda til gode å se at noen kommer med veterinærattest på noe sånt i ringen. Jeg tror det egentlig ikke har noen hensikt - det står vel ikke noe i attesten om hva slags pels hun hadde før, og dommer dømmer det den ser i ringen. Men de er jo ofte noe mildere med veteraner, noen får jo dårligere pels på grunn av alderdom også. Ja, beklager den grove bommerten.

Jeg klarer ikke å huske det, dessverre. Jeg innbiller meg at det er seks måneder, men tør ikke si det sikkert. Jeg ville dobbeltsjekket med NKK om det er en reell situasjon.

Tisper har alltid hatt generell dispensjon fra det punktet, og får stille uavhengig av livmor eller ei. Det er jo ikke alltid så lett å vite om tispa er kastrert, spesielt om det er en glatthåret rase eller eier er meget god med pelsstellet. Det står jo heller ikke noe i rasestandard om at tisper skal ha velutviklet livmor, mens det står at hannhunder skal ha to velutviklede testikler. Hannhunder fikk før ikke stille i det hele tatt, men for en håndfull år siden ble det endret, mot at en søkte NKK om utstillingstillatelse. En må da legge ved bekreftelse på at begge testiklene var nede på et eller annet tidspunkt (husker ikke alderen), og at de ikke er fjernet på grunn av gemyttet. En hannhund som derimot er kjemisk kastrert, har ikke lov til å stille, da dette er å anse som dopet hund.

Jeg kjenner ikke til papillon, men det er regelen for berner at de får dårligere pels som krever veldig mye mer pelsstell etter at livmora er røsket ut. De får mer pels, lenger pels, mer underull, og i tillegg har den en mer ullen kvalitet, som gjør at den lettere tover seg og lager floker. Mange må klippe sine kastrerte tisper både for hverdagsfunksjonalitet og for at de ikke skal se ut som en moskus fanget på Dovre i utstillingsringen. Jeg vet om noen som har kastrert tispa si for at den alltid skal være i utstillingspels, og aldri nedrøytet, men de har angret, for det krever så mye arbeid. Og uansett hvor mye en klipper og grer, vil strukturen fremdeles være feil.

Min australske valpekjøper sier at det fra årsskiftet er snakk om å endre karantenereglene - det var bare en måned da Hudson dro ned i 2011, og fra 2014 kan det være nede i 10-14 dager, men det stilles da strengere krav til en god del vaksiner, ormekurer, godkjente blodprøver og andre forberedelser før hunden får komme inn. Det er allerede slike krav, men de vil da bli ytterligere innskjerpet og utvidet i omfang for å kompensere for kortere karantene. Men for hunden er det jo bedre - den bryr seg jo ikke om at eier må bruke penger på vaksiner i stedet.

Jeg mente ikke nødvendigvis at V&H er løsningen på alt, men at fôrendring kan påvirke noe - noen hunder funker ikke på V&H, noen får super pels av Labb. Men her merket jeg i hvert fall endring da jeg skiftet kosthold. Jeg forsøkte et par ganger å få X'en midlertidig omregistrert til grosser schweizer sennenhund da hun var naken, men en må visst være den rasen en er...

Jeg har lært meg å like røytetiden, for da sparer jeg så mye penger i utstillingspåmeldinger Hunder er også forskjellig - mor og datter her begynte å røyte omtrent på samme dag, men ser likevel veldig forskjellig ut i pelsen nå. Slik var det også sist gang. Foenix har hittil ikke blitt like naken som mora blir, i tillegg til at hun har lengre dekkhår, og dermed ikke ser så skrellet ut. Men hun er likevel ikke noe for utstillingsringen nå. X'en trenger lengre pause fra utstillingsringen når hun røyter enn det Foenix gjør, opp til tre måneder - og jeg har prøvd mye forskjellig for å forkorte den perioden. Det som kan ha hjulpet, er faktisk et valpekull. Nei, nå tuller jeg, for jeg mener det overhode ikke som et råd - men hennes røyting endret seg etter at hun hadde hatt valper. Hun var da fire år, så hun burde ha vært stabilisert i røytesekvensene sine til da, men jeg antar det skjedde en hormonendring som gir utslag i pelsen. Hun røyter ikke lenger like fullstendig ned, har sortere og mer glansfull pels selv om hun er nedrøytet, og ser rett og slett ikke ut som en frizzy gris i pelsen lenger. Det, eller så er det endring av fôr som hjalp, selv om det skjedde et halvt år før valpene. Jeg begynte å fôre utelukkende på V&H, og kuttet ut tørrfôr.

Fra og med 01.01.2014 innfører Svenska Jordbruksverket forbud mot å fjerne ulveklør uten medisinsk årsak, slik vi har hatt det i Norge i noen år nå. Se mer her.

I vår raseklubb skiller vi ikke på kjønn i våre avkomstgranskningsregler - men det er de færreste tispene som når 30 valper, som er vår grense. Dermed blir det ikke gjennomført i praksis fra avlsrådets side. Men enhver oppdretter står jo ansvarlig for sine tisper og sine valg, og hva en vil og ikke vil med sitt oppdrett. Det er vanskeligere å avkomstgranske en tispe, fordi det tar lang tid før hun får nok valper til at det er statistisk grunnlag for å si noe. Jeg kan jo ikke si at X'en gir sånn og sånn, når hun bare fikk tre valper før hun ble pensjonert fra avl. På tisper, er det nesten viktigere å kjenne linjene bakover, enn å vite hva et enkeltdyr ga på forrige kull. Altså, vi må ha begge deler, men om en kjenner sine linjer, er en mer klar over risikoer og potensiale. Blunt eksempel, men lell: Foenix er mørkt tegnet, men jeg vet jo at det ligger mye lyst bakover, altså kan jeg ikke forvente at hun bare gir mørkt tegnede valper som seg selv, og det ligger i bakhodet når jeg velger hannhund til henne. Og dette kan en jo si om ting langt viktigere enn kosmetiske detaljer. Selv om en venter med å parre tispa for andre gang til første kullet er røntget, er ikke det tilstrekkelig for en grundig avkomstgranskning - det er så mye mer enn HD og AD en skal se på, mener jeg, selv om det er det mange fokuserer på. Avkomstgranskning er noe en gjør underveis og på mange nivå, og en gjør det også før tispa parres ved å vurdere om hun i det hele tatt skal parres. En foretar avkomstgranskning, men tispa kan jo også endre seg. Jeg skal for eksempel parre Foenix (29 måneder) på neste løpetid, fordi jeg synes hun per i dag er bra nok til å ha noe å føre videre. Men hun er ikke ferdig utviklet eksteriørt, og kommer nok til å være fire før hun blir ferdig. Hvis hun derimot stopper, og ikke blir så bra som hun tegner til å bli per nå, er det mye mulig at jeg ikke tar et kull nummer to ene og alene av den grunn. Men jeg vil ikke vente til hun er fem år for å dobbeltsikre meg om at hun ble som hun tegner, for da synes jeg hun er for gammel til sitt første kull. Så jeg parrer henne nå, fordi jeg kjenner linjene og vet at de er sene i utviklingen. Men om hun som femåring ser ut som hun gjør i dag, da er hun i mine øyne ikke en bra bernertispe. Jeg har også bestemt meg for at hun kun får ett keisersnitt, hvis det skulle skje, selv om forsikringsselskap godtar to, og flere veterinærer og oppdrettere mener flere enn to er problemfritt. Men hun hadde en stor operasjon i buken i fjor etter at en gjenstand satte seg fast i tarmen, og da synes jeg det allerede teller som et keisersnitt i forhold til hva en hund skal gå gjennom. Så det er mange faktorer som for meg spiller inn.