SFX

Vi har jo alltid med oss verdens vakreste hund hjem igjen Det er også et argument for å stille unge hunder - for å få bort uønsket atferd og lære dem hva de skal. Dommerne aksepterer som regel mer "fjas" fra en junior enn en som kommer inn i åpen klasse og skal være "voksen". Det er veldig enkelt å forklare: Det er få haller på leiemarkedet hvor det er lov til å ha hund, på grunn av allergibekymring. Kombinert med at mange haller koster en kvart formue å leie, fører det til at de fleste klubber og deres kasserer foretrekker uteutstillinger. Det koster ikke like mye å leie en grusbane. Jeg vet også om en håndfull haller på Østlandet hvor det pleide å være utstilling før, men som nå ikke lenger er aktuelle fordi de er for små, de rommer ikke alle som ønsker å stille. Et underargument er også at folk flest er villig til å kjøre mer og lenger på godt føre, slik at distriktene får flere påmeldte. Det er jo også de som har pels på sommeren - tisper røyter mer etter hormoner enn årstid, for eksempel. Tispa mi har hatt løpetid så sjelden som hver tiende og ellevte måned, og da kommer røytingen etter løpetid, og ikke etter kalenderen. Hannhunden min røyter nå, men det er jo også på tide å få av valpepelsen når han har fylt et år, så det er ikke sikkert det er bare årstiden heller - det er ikke som at vi har hatt noe varme til å sette i gang fellingen, i hvert fall.

Det har jeg tenkt på også - hvordan noen MÅ trene hunden på bur i fall den trenger det etter en stor operasjon eller noe sånt. Trener de også hunden på å gå med potesokk eller skjerm, som kan bli tilfelle etter kuttskader og sår? For etter min erfaring, synes hunder som regel en skjerm er mer ekkel enn å bli satt i et bur, første gangen det skjer.

Som du selv sier, så er det hovedsakelig for trening, og treningen får du uten pelsen også. Jeg har meldt på min junior til sin offisielle debut nå, selv om han røyter - han trenger treningen (og jeg ville gjerne på den utstilllingen). Noen dommere ser bort fra pelsen, så lenge de kan bedømme struktur, lengde og farge. Andre trekker en premiegrad, eller holder tilbake CK'en. Nå er vi jo også nærme en årstid hvor flere hunder finner fram badetøyet. Det er også forskjell på hvordan hunden røyter - min forrige tispe så ikke ut når hun var nedrøytet, det var bare grå grisebust igjen og en pisk til hale. Hun stilte jeg ikke da. Mens den forrige hannhunden min kunne stilles når som helst, for han hadde så lang og tykk pels at han hadde plenty å gå på. Jeg tenker at i Norge er utstilling en hobby for amatører, ikke bare for proffe. Du har en hund, da stiller du ham når du vil. De som har ti hunder å velge mellom, kan la de uten pels være hjemme og komme med noen andre. Men vi som har færre hunder og liker denne hobbyen stiller hunder som andre kanskje hadde latt vente. Det er våre penger og vår tid, og de fleste dommere anerkjenner det. Noen fra de mer "proffe" landene forventer at alt som stilles er velstelt og i topp kondisjon - men har de dømt noen ganger i Norden, så vet vi at vi er mer sidrumpa og likeglade her - og aksepterer at vi stiller som hobby. Noen stiller ikke sin hund før den er ferdig utviklet og kan konkurrere om cert, andre av oss har ikke tålmodighet til det - og legger lista deretter. Junioren min debuterer på en lokal spesialutstilling, jeg vet det blir mer enn fire i hans klasse - men jeg håper han kan hevde seg nok til å plassere seg i klassen. Han er ikke stilt på nesten et halvt år, så jeg er i grunnen først og fremst interessert i at han skal stå tidvis rolig og trave innimellom kengurugallopen sin. Jeg synes han er pen (for alderen), men jeg vet også at han ikke er klar for å hente cert. Så da lager jeg andre mål og ambisjoner for ham, selvfølgelig. Og pelsen kommer tilbake på hunden, selv om den akkurat nå er i alle hushjørner, under møbler, i støvsugeren og utover i hagen.

Og den klarer å kutte rå grønnsaker i terninger?

Fortsatt god bedring til lillesnupp! Umm, spøkelsesgalleblære? Krysser fingrene for at det bare er summen av rare tilfeldigheter, og ikke noe alvorlig! Det er nesten så en lurer på om det ville vært billigere å knuse et vindu - men du er kanskje litt lei av snekkere også Men jeg bodde der jo i fire og et halvt år, uten at jeg trengte nøkkelen til annet enn å låse meg inn for å lufte og fôre valper, så dette er jo bare super-uflaks Jeg blir sliten av å lese det, jeg - flinka! Deilig med sånne dager en får gjort mye, håper du har noe å belønne deg med i kveld. Jeg hørte det på radioen mens jeg lagde middag, og nå synes jeg det er mange store som har gått i år! Jeg har skikkelig lat dag, men når jeg sover tre timer på sofaen så trenger jeg kanskje en sånn dag. For å fortsette den sløve trenden, lagde jeg meg middag som det tar nesten to timer å lage. Men den ble skrekkelig god! Det tar mest tid fordi jeg er teit med kniv... Poteter, gulrot, kålrabi og purre, biffstrimler og bacon kokt til lapskaus, og et par buljongterninger for ekstra smak. Det er så godt! Men sjelden jeg gidder å hakke opp grønnsaker. Jeg vet det finnes fryseposer, men nå hadde jeg disse grønnsakene i kjøleskapet, og jeg har ikke spist for mye grønnsaker i det siste. Kroppen får nok vitamin-sjokk nå. Har noen en eureka-kur for hvordan en lettest mulig skjærer kålrot? Den er så haaaaard

Det er flere tisper som har blitt drektig uten heng, så lenge hannhunden faktisk har tømt seg i tispa, ikke utenfor. Lengden på henget påvirker heller ikke antall valper. Jeg er litt usikker på om jeg klarer å se for meg scenarioet du beskriver - hang de, eller "hang" de? Har hannhunden svulmet opp utenfor henne, er det derfor det tok tid før penis trakk seg tilbake? Uansett, det er sæden og ikke henget som gjør tispa drektig, så lenge hun har eggløsning og alt annet fungerer. Det er tisper som går tomme etter veltimede parringer med langt heng også, så det er umulig å spå noe utfall. Befruktning kan skje opptil 48 timer etter parring, det er så lenge sæden kan leve om parring er litt for tidlig i forhold til eggløsning. Dermed er det vanskelig å beregne nøyaktig termin - din tispe kan ha blitt befruktet på dag 11, men også på dag 15. Personlig setter jeg meg slingringsrom når termin kan forventes, og legger ikke planer fra første mulige termindag og utover. Når jeg tar ultralyd, regner jeg derimot alltid termin ut fra siste parring, slik at jeg ikke kommer for tidlig på ultralyd - sist var tispa parret på fredag, lørdag og søndag - og da tok jeg ultralyd mandag 4.5 uke etter første parring, siden anbefaling er UL 28 dager ut i svangerskapet. Rasespesifikke spørsmål er det trolig lettere å få mange svar på om du spør din oppdretter, raseklubben eller andre rasekanaler. Det er ikke veldig mange chi-oppdrettere her inne. Lykke til!

Ja, psykologtimene og planene vi har lagt der har jo vært en del av aktivitetsplanen jeg har signert under hos NAV, så en skulle jo tro at det var bra nok nå også. Men kanskje jeg må bli tydeligere overfor rådgiveren. En blir jo så sårbar i slike situasjoner, og klart en blir lei seg og frustrert når en ikke får den hjelpen en ønsker eller trenger. Så vidt jeg vet, er ikke frustrasjon en psykiatrisk diagnose Stakkars begge to, håper dagen tar seg opp! Det er privatpraktiserende, fordi ventelisten til DPS der jeg bodde før var så lang at psykiatritilbudet ble beskrevet som ikke-eksisterende. Psykologen min er suveren, og har skrevet utfyllende brev og uttalelser om mine behov, og har sagt jeg bare må si fra så er h*n tilgjengelig på telefon om de trenger mer info. Psykologen er i Oslo og NAV er i Hamar, så det er litt tungvint å få til møte (jeg bor midt mellom), men mye kan jo sies over en telefon også. Tusen takk for innspill og omtanke! Vi har hatt styremedlemmer fra Larvik i sør til Tromsø i nord - nå er kassereren i Tromsø byttet ut med et varamedlem på Sunnmøre, så fremdeles geografiske avstander. Takk og lov for Skype! Vi har tre fysiske styremøter i året, og to av dem er i forbindelse med representantskapsmøtene våre hvert halvår. Også er vi gode på å ta epostavgjørelser når det er hastesaker. Men Skype har også sin svakhet, vi hadde et varamedlem som sjelden fikk vært med på et helt møte på grunn av dårlig nett. Kommer han med innebygget snoose? Høres ut som du trenger en klem eller to for både gode og vanskelige nyheter Jeg avspaserer i dag. Jeg har vært "på" siden mamma kom på onsdag, nå er jeg sliiiiten. Så i dag skal jeg legge tørre klær i skapet, vaske opp, lage god middag, og trene klasse 1-hopp med Foenix. Mer orker jeg ikke, når jeg skal fungere i helga også. Hmm, hvilket minner meg på at jeg må ringe noen telefoner og finalisere helgeplanene. Også har jeg lyst til å skrive på den o store romanen min, kanskje jeg skal unne meg et par timer til å dykke inn i den verdenen og få unna et kapittel eller to. Også må jeg dusje, for jeg våknet med dette bedheadet: Den forrige runden med hårfarging har gjort noe innmari rart med håret, det blir plutselig en sær blanding av fett og tørt, og står rett ut i alle kanter. Lurer på om jeg skal farge håret i dag også, så det er nytt og fint til jeg skal slå ut håret på Rockefeller i helga. For som sagt, tar jeg ut hårstrikken nå så ser det virkelig ut som om jeg har slått ut håret og lar det stå av seg selv Det var altså helt normalt i går, jeg mangler ikke helt hygiene

Hva er det vi sier om hundeoppdragelse og kloklipp? De trenger ikke å være begeistret for at det skjer, det holder at de aksepterer at det må gjøres? Det er klart at fysiske møter er triveligere, og gir litt mer kommunikasjon gjennom kroppsspråk og slikt - men Skype gjør også at møtene er noe mer effektive, og alle sparer tid og penger. Jeg husker da pappa satt i styret, bodde i Østfold og hadde styremøte på Nebbenes eller Rudshøgda, og kom ofte hjem både klokka ett og senere på natta, for å stå opp klokka seks og dra på jobb neste morgen. Med Skype kan en også benytte seg av hele medlemsbasen for å finne tillitsvalgte, og ikke bare de som er kjørbare.

Tusen takk for gratulasjon og omtanke! Glam takker! Jeg tenkte jeg skulle se an om det konkrete temaet blir tatt opp igjen på senere samtaler - og gjør det det, involverer jeg psykologen direkte. Praksis på en arbeidsplass er for så vidt uproblematisk, i hvert fall i forhold til triggere, men rådgiver - som sikkert er velmenende - foreslår ytterligere tiltak for å forbedre min helsesituasjon, og det er det jeg ikke ønsker fordi psykologen og jeg har et opplegg. Jeg vet at det sto i epikrise og siste legeuttalelse, men kanskje rådgiver ikke husker det, eller ikke forstår at vi jobber med det. Jeg forsøkte i dag å formidle at ikke ALLE trekk ved min personlighet er farget av min sykdom - når jeg har klare minner av at jeg før skolealder foretrakk mitt eget selskap framfor å leke med barna i gata, så tror jeg kanskje at mitt fraværende behov for mange kollegaer og sterkt sosialt miljø på arbeidsplassen ikke er et sykdomstegn. Og løsningen er ikke da å tvangs-sosialisere meg på et ***** treningssenter, ærlig talt. Jeg var lei meg i stad, nå er jeg bare forbanna. Jeg er veldig fornøyd med alt annet som har skjedd i denne prosessen, altså, men akkurat maset på dette punktet til tross for min reaksjon plager meg. Jeg skjønner at jeg må samarbeide, forsøke å bidra og gjøre en innsats for å beholde trygderettighetene - men et sted må vel grensene gå?

Tusen takk, for begge deler! Tusen takk! Jeg tror det er best for oss alle at vi ikke skriver timeliste. Vi har styremøter på Skype, så det blir lite kjøring for klubben - og vi har mulighet for å skrive kjøreregning om vi må kjøre langt. Jeg har gjort det et par ganger når økonomien min har vært trang og jeg må kjøre et stykke, men vanligvis tenker en jo at det er en del av det å være tillitsvalgt og jobbe frivillig. Yikes, det er mye pels! Eller mye floker... Jeg brukte under 20 minutter på Glammen nå, inkludert proteinkur som masseres inn i pelsen, så det er jo ingenting. Men for en pysegutt, han HYLTE da jeg dro ut en floke fra brystet. Even var også sånn, han HYLTE hvis det lugget. Er hannhunder mer hårsåre? Jeg er selv veldig hårsår, og har hatt mine hyl og ul når det gjør vondt, men dette var til alt overmål en floke jeg nesten kunne dratt ut med fingrene. Så har jeg satt opp grind i døråpningen på groomingbordet, og det var jo en utfordring i et hus som er bygget i tre etapper uten at noen har hatt vater. Jeg har IKEA-grind, og slet med å få de to delene til å møtes - og jeg fikk ikke til at grinda og den nedre stopperen kunne møtes. Så det ble litt improviserte og kreative løsninger, men satser på at det holder. Jeg tror ikke jeg har noen utbryterkongelige i huset, og grinda skal uansett ikke brukes ofte. Jeg innser dog at jeg ikke er like kreativ som enkelte andre, når jeg ser de har laget en båt av en kombicamp på TV

Tusen takk! Som vi sier her inne når det kommer tråder fra nye brukere som etterlyser tisper til sine hannhunder - så er det jo ikke helt opp til meg om han blir brukt i avl. Bortsett fra at jeg har tre tisper selv, selvfølgelig. Han skal avleses på albuene også, så liker jeg å skjele til resultatene på søsken selv om klubbens retningslinjer ser bort fra søsken på importer for å gjøre det lettere å få brukt nytt blod (norskfødte valper må ha en viss andel frirøntgede søsken) - men i Finland er røntgenalder 18 måneder, så jeg må vente en stund til der. Han skal gjennom en DNA-test, som ikke sier noe endelig, bare om hunden har lavrisiko, normalrisiko eller høyrisiko for å utvikle en bestemt krefttype. Derfor åpner vi for å bruke alle dyr i avl, men vi parrer ikke to høyrisiko-hunder, så jeg må jo se om hans DNA-prøve matcher med mine tispers resultat. Han skal gjennom en MH, men det er mitt private krav for mine avlsdyr, ikke noe klubben foreskriver. Så må han ha et par utstillingsresultat etter fylte 18 måneder - men DET er jo det enkleste. Hvis ikke han klarer to ganger very good eller en excellent, da klarer ingen det. Helt subjektivt sett så er han ****** fin til å være ettåring, og har alt jeg trenger til Foenix, per i dag. X'en het Xkumle X-Faktorer på stamtavla på grunn av alle de uvisse X-faktorene som skal klaffe først, og det er jo en ny runde for hver hund. Men jeg dro ikke til Finland for å kjøpe en hund jeg håpte skulle bli eksepsjonelt god på å kose i sofaen Tusen takk, til begge deler! Og NÅ skal jeg rive meg løs fra maskina og få gredd litt på fjompestompen. Det er klubbarbeid her også som lenker meg til maskina, men nå får det være nok. Tusen takk! Jeg satser på at det blir en bra praksis - men har også fått beskjed om at vi finner et annet sted om det ikke fungerer. Så jeg er ikke bundet.

Tusen takk! His hips don't lie! (Jeg vet ikke om jeg er helt normal, men jeg har nynnet på den en stund nå...) Og tusen takk! Tusen takk! Og ikke noe problem, jeg har vært tidvis relativt åpen om ting på sonen før, men forventer ikke at alle husker - eller har vært her så lenge. Jeg ble sykemeldt september 2010, fordi jeg "gikk på en smell", og nå begynner jeg å bli såpass frisk at vi kan forsøke å få meg tilbake i jobb. Den stillingen jeg hadde ble oppløst desember 2010 på grunn av manglende finansiering, så jeg har ikke noen arbeidsplass å gå tilbake til. Derfor må vi finne ut "hva jeg skal bli når jeg blir stor", og hvor jeg kan passe inn. Men før det igjen, skal jeg ut i praksis hos en av samarbeidspartnerne til NAV - både for å venne meg til å jobbe, for å teste hvor mye jeg kan klare å jobbe, og selvfølgelig for å ha et lavterskeltilbud med annerledes oppfølging og tilrettelagte vilkår for å hjelpe meg i gang. Det ser ut til at jeg skal begynne å jobbe litt allerede til uka, og det er greit - jeg er overraskende positivt innstilt til det, selv om det føles skummelt også. Men min rådgiver ønsket å legge til noen flere planer for å hjelpe meg å bli bedre, og det er ting som havner rett i mine verste triggere. Jeg ønsker at NAV skal fokusere på det som har med jobb å gjøre, så kan alt annet i livet være noe jeg tar med psykologen jeg har gått til i fire år. Denne rådgiveren mente sikkert bare vel, men det føltes som et stort overtramp, særlig når forslaget er motsatt av hva psykologen og jeg har blitt enig om som strategi. Jeg ønsker ikke å framstå som vanskelig, unnvikende eller kranglete med NAV, men det er frustrerende at en person som har møtt meg hele tre ganger på to av disse møtene har foreslått tiltak som treffer midt i angsten min, og det er ikke en gang jobbrelatert. (Vedkommende vil at jeg skal delta på treningssenter. Jeg ble verbalt og fysisk mobbet blant annet i garderobe- og gymsituasjoner på barne- og ungdomsskolen. Enkelt regnestykke, synes jeg...) Tusen takk! Jeg må legge til at jeg er veldig fornøyd ellers, det har vært god dialog, jeg har fått stor innflytelse og påvirkning i prosessen, og føler virkelig at jeg blir sett og hørt på alle andre punkt enn dette. Jeg har fått velge hvor jeg vil ha min første praksis blant tilbudene som finnes, så det skal føles mest mulig trygt for meg. Vi har gått fram saktere enn jeg hadde sett for meg, så det skal gå gradvis og ikke overvelde meg. Stakkars rådgiveren kan ikke noe for at h*n tråkket midt i salaten, når h*n bare kjenner diagnoser, og ikke detaljer i bakgrunnen min. Masse lykke til, det går som regel bra, tenk så mange som er i NAV-systemet og IKKE trenger å bruke media fordi gladhistorier ikke selger forsider. Jeg har spist middag allerede, dette var veldig rart... Da kanskje jeg skal få gredd ut noen floker på Glamarama, montert ei grind, og pusse 2 mm på en dørlist som ble sagd litt for lang. Jeg klarer ikke presisjonssaging med ei grov håndsag.

I dag har jeg hatt nok en forberedende samtale for å kartlegge før jeg skal ut i praksis, og i dag ble jeg presset så mye at jeg endte med å gråte. Jeg skjønner at jeg må utenfor komfortsonen for å bli bedre, men det er jo grenser for hvor mange sonegrenser jeg skal bryte i ett jafs. Jeg pusher meg allerede så mye, utfordrer meg daglig med ting folk flest ikke finner ubehagelig, og da blir jeg frustrert når jeg blir bedt om å prøve enda mer. Jeg har bare så mye å gå på, men jeg vet ikke om det kom fram i dag gjennom snørr og tårer. Jaja, ny samtale til fredag, så får vi se hva som skjer da. Det hjalp i hvert fall å komme hjem til oppdatering på DogWeb - Glamtastic har A-hofter! Nå er det bare den ekle ventetiden på albuer igjen, jeg er mer nervøs for dem siden jeg ikke har like mye erfaring med å skjønne albuebilder. Hoftene så flotte ut, så jeg regnet med at vi slapp unna de sterkeste gradene. Men albuer er gresk for meg

Nemlig! Ei venninne med pelsstellraser har plassert trimmebordet foran TV'en, så hun kan kombinere sine favorittserier med flokekrig. Jeg vil heller slange meg i sofaen med bikkjene i armkrokenforan TV'en. Tøft! Jeg er jo vant til matvrak som ikke nøler med å spise ting de blir tilbudt, så da fungerer det meste X'en og Foenix ble tilbudt en bit jalapeno etter en tacokveld av ei venninne, og de tok imot. Foenix ble litt rar i trynet, mens X'en svelget nedpå da hun ble tilbudt en bit til. Jeg tror hun sjelden rakk å smake det hun åt. Jeg er stappmett, men Foenix vil ligge tett for å kose - hun skviser på vomma mi...

Selvfølgelig ikke - det ligger jo litt i tittelen, å være Prinsesse Vilikke. Jeg skal ikke skryte på meg briardtendenser her Det er i hvert fall så langt mye mer børsting på Glam enn på Foenix og X'en til sammen - både fordi han er hannhund med mer pels enn tisper, og fordi han har mye pels til selv å være hannhund. Han har en fantastisk bernerpels, en sånn som en ikke er altfor ofte. Men det krever at den stelles, og nå som han røyter og kvitter seg med resten av valpepelsen, så blir det tover. Når jeg tror jeg har gredd gjennom og fått ut alt, så går det fem minutter og jeg finner masse tover på halsen eller magen eller i skjørtene eller andre områder jeg VET jeg har gredd gjennom. Men for all del, nå er det ei uke siden han så en kam, så det er ikke mye-mye. Bare mer enn jeg er vant til Jeg er sulten, og vann som blir observert koker ikke. Tikka masala-kylling med ris og naanbrød, jeg har hatt verre middager.

Glam har vært på miljøtrening, og det var VANSKELIG! Åffer kanke han få hilse på alle hundene aaaa? Men han lander kjapt, og så lenge vi jobber med noe konkret kan han ignorere de andre - enten vi trener på kontakt, sitt og bli(d), eller gå pent forbi andre hunder. Og da er jeg fornøyd, jeg skjønner at han forsøker å hilse på de andre når vi frir ut og jeg ikke underholder ham. Han ser jo aldri bare noen få hunder, vi ser enten ingen eller flere hundre på utstilling. Så han tror jo han kan rekke å hilse når det bare er et dusin Det som derimot var aller verst for ham, var å måtte sitte i bilen mens jeg gikk gjennom klasse 1 med Foenix! Han uler som en sibirsk ulv, og jeg er usikker på om jeg bare skal ignorere ham kombinert med at han må sitte igjen i bilen mer - eller om jeg skal kjefte/hysje. Han må jo lære at ikke alt i livet handler om ham, og at det hender jeg stopper bilen uten at han får komme ut. Han er ikke bortskjemt, bare godt vant... Foenix jobbet for øvrig kjempegodt, jeg må bare finne igjen hva slags strategi vi hadde for å varme opp - for hun var jo ikke høy i det hele tatt etter å ha sittet i bilen en time mens Glam ble miljøtrent. Men hun landet noe etter litt ro-trening, og gjorde noen nydelige ting. Og noen "jeg er høy på livet"-kaotiske ting Masse fint i FVF/LF, springmarsj hvor hun ploger men i det minste ikke rygger ****** kjapt foran meg, nydelig dekk fra holdt, knalldekk hvor jeg må finne noen som vil hjelpe meg å gjøre det til en fellesdekk, innkalling med sladdespor i grusen, stå under marsj som er mer hopp og sprett i løpet av marsjen, og en avstand som funker om jeg kan stå maks en halvmeter foran. Ikke så verst for en snuppelupp som har hatt trekvart års pause fra lydighetstrening. Hun er så ivrig og lykkelig for å trene at jeg bare må bli glad, selv om jeg har tidenes kloremerker på puppene. Så fikk de litt action også, lenge siden sist. Ugh, der kom jeg på at jeg skulle ha gredd gjennom Glam i dag, men nå er det for mørkt på groomingrommet. I og med at planen er å kjøpe lampe i morgen, om jeg har fått trygda, så kan jeg vel utsette det et døgn? Hvor mye mer floker kan det bli på 18 timer? Gratulerer så mye, med begge deler! Blir det en hund til også da? Æsj, så kjedelig, håper det utvikler seg sakte før det eventuelt blir mer merkbart. Kan gulrot funke? Jeg synes mine faktisk må gnage litt på dem, slik at tennene får jobbe noe. De spiser vanligvis et griseøre på tre minutter, og da er gulrøtter i det minste billigere. Jeg ble bare nysgjerrig på hva dverghamsteret heter, når navnet er sensurert Nå skal jeg mekke middag. Noe med kylling, tenker jeg.

Tusen takk, jeg tror det virker! Gullmaling? Eller den dagen du flytter på noe, så viser det seg at de malte rundt og ikke bak, så du trenger akkurat den malingstypen til en halv kvadrat på veggen. Eller så er det bare søppel

Ja, det så jeg noe om, vet du om det er ved Skipet der vi parkerer til utstilling, eller et område i nærheten av Skipet? Jeg har ikke bestemt meg for om jeg skal dra... Men jeg tror at jeg nå er mer lat enn sliten, og da burde jeg kunne dra. Det er så deilig å få sånt bort! Men det er gøy å finne skatter også Så innmari kjedelig - og så smålig å stjele penger til veldedighet. Jeg har fått av maskeringstapen på kontoret, sendt diverse klubbmail og ordnet på hjemmesiden, og sto med gardinene i hendene for å henge opp på kontoret - men så innså jeg at jeg må ha gardinstenger også. *facepalm* Da står det igjen å få gjort noe med rene klær som ikke ligger i skuffer og skap. Men jeg er sulten først.

Jeg solgte i sist kull en valp med overbitt, og de fikk avslag tilsvarende det en veterinær estimerte prisen for å slipe ned/trekke hjørnetenner - dette var haikjeft-bitt med en viss sannsynlighet for at hjørnetennene nede kan komme til å irritere ganen. Så de fikk prisavslag med en gang, framfor at jeg dekker en eventuell veterinærregning en gang i framtiden. Valpen har ikke trengt veterinær på grunn av dette enda, og forhåpentligvis slipper de unna (den er 17 måneder gammel) - men jeg tok den "økonomiske risikoen". Overbittet var over en centimeter da valpen var åtte uker, så det var ikke et tvilsbitt, og er et klassisk tilfelle på bitt som kan bli problematisk for hunden. For meg er det forskjell på om bittfeilen kan skade/plage hunden, eller om det er noen millimeter kosmetikk. Rake knevinkler og slarkete haseledd kan være mer plagsomt for en hund, for eksempel. Det er vanskelig å lage en fasit, så det må bli litt case by case-vurdering også, tenker jeg.

Jeg har LYST til å dra på lydighetstrening i klubben i kveld, men jeg vet ikke om jeg ORKER. Jeg føler meg utslitt etter de siste dagenes intense tempo. Håper jeg kjenner meg bedre senere. Jeg skal få gjort noen småting, i håp om å komme ut av det mønsteret hvor jeg har så lett for å sløve bort hele dager når jeg er sliten. Få av tapen fra gulvlistene vi malte på søndag, henge opp gardiner på kontoret, tømme to skittentøyskurver med rene klær, gre gjennom det finske floketrollet som skifter pels, og sende et par klubbmailer. Men først to episoder av Modern Family for å fordøye frokosten

Kranglete knær er ikke noe kjekt altså, så håper det ikke er lang ventetid før MR! Så fort pusser ikke jeg opp heller, men når mamma kommer inn i huset som en blanding av wreckingball og whirlwind, med stahet og determination som et lemen, da blir det effektivt i heimen Hun vet at jeg ikke er like effektiv, så derfor fikk jeg instruks om å sende MMS innen fjorten dager hvor kontoret har fått det gulvbelegget som mangler, og at jeg har montert den fordømte bokhylla. Men det var jo veldig deilig å få gjort så mye, da kan jeg pakke ut av flere kasser som har vært urørt siden jeg flyttet hit i november, og føle at det er litt mindre kaos rundt meg. Så får jeg bare forsøke å fortsette den gode tralten, og få gjort litt med jevne mellomrom. Jeg skal lage meg en overkommelig liste med delmål og konkrete datoer - når skal verandaen være skuret og beiset, når skal luke i blomsterbedet foran huset, også videre. HURRA!!! Gratulerer med dagen! Tredje dagen på rad som går med til møter i kraft av å være raseklubbens leder - i morgen avspaserer jeg. Jeg har vært på farta i 14 timer, nå er jeg utkjørt.

Selvfølgelig må du ha belønning og motivasjon for å oppnå ønsket resultat ÆVV, det der hørtes bare kjempevondt ut! Så innmari kjipt! Jeg håper bursdagen din tok seg opp etter hvert! Gratulerer på etterskudd! Jeg har hatt en hektisk, men kjempefin, langhelg med mamma. Fra hun kom onsdag ettermiddag til hun dro søndag kveld har vi rukket masse! I groomingroomet (drøye 11 kvadrat) har vi malt taket to runder, hatt sperregrunn på alt av lister, karmer, døra og vegger, og deretter malt to strøk med maling på disse. Det var også et stort hull i taket og et hull i veggen der røret til varmepumpa kommer inn, så vi har tettet det med materiale vi hadde og MASSE sparkel, fyllmasse og gugge. Kanskje det får opp temperaturen i rommet... Det manglet taklister på halve rommet, men vi fant nye i garasjen som bare måtte sages og spikres opp. Og vi har hatt på nytt gulvbelegg. Jeg hadde to gardinlengder fra hunderommet i det forrige rommet, så mamma har sydd de sammen til et tak til vegg-forheng for å separere en smal del av rommet fra resten - og bak forhenget skal jeg oppbevare hundeutstyr. Jeg har fått opp en stor wallsticker på døra, og tatt inn igjen møblene jeg tok ut for oppussingen. To banankasser med bøker er på plass i bokhylla. Jeg må få montert en panelovn, og grind i den andre døråpningen, og jeg skal kjøpe ei lampe eller to. Jeg trenger noen hyller, skal ha på "splatwall" der trimmebordet står, og må avgjøre hvor bilder skal henge. Men vi kom kjempelangt! Vi hadde samlet oss i mellom fra før av både sperregrunn, heftgrunn, veggmaling og dørmaling, så vi (mamma...) måtte bare kjøpe gulvbelegg (hvor det jeg likte best var til under halv pris på butikken!), takmaling og listmaling. Jeg har både panelovn og grind, så det kan jeg få montert senere i dag. Som om ikke det var nok, fant mamma ut at vi kunne jo gå på et rom til så vi hadde noe å gjøre mens malingen tørket i groomingromet. Så da tok vi det som skal bli kontor, et seks kvadrat stort rom. Også her ble det to strøk i taket, sperregrunn på vegger og lister, to strøk maling - også rev vi av et spygrønt vegg-til-vegg-teppe som trolig har vært der siden 1973 eller den tid. Det var så ****** ekkelt og støvete at vi døde litt på oss. Men nå er det borte, og jeg skal finne en gulvbeleggrest senere i uka. Før vi kunne begynne, måtte vi få bort fire hyller, hvor skruene var så gjenstridige at vi nesten knakk en hammer i forsøket på å bende den av - men den åttende skrutrekkeren klarte brasene. Vi fikk montert to lamper jeg fikk til jul og ville ha der, og mamma la opp gardiner til to vinduer og en verandadør i det rommet - gardiner jeg arvet av min søster, så det kostet heller ikke noe. Nå har jeg lovet mamma at innen to uker skal hun få en MMS av det rommet MED gulvbelegg og at jeg har fått montert ei bokhylle som fremdeles ligger i papp og vel ble kjøpt for et par år siden på Bohus... Og prikken over i'en er at jeg fikk hjelp til å skru opp to hyllesaker på kjøkkenet, vi har skrudd opp ei grind jeg hadde på verandaen så jeg kan ha verandadøra åpen uten at de tricolore tar seg en runde. Baksiden er at jeg har 25 kasser i stua som før sto på kontoret, men det er jo incentiv nok til å få tømt de - når bokhyllene er på plass på kontoret. Neste prosjekt er å skure og beise verandaen. Så må jeg legge til at mamma sikkert gjorde 2/3 av dette, for jeg var mye på farta disse dagene - årsaken til at mamma faktisk skulle være her denne langhelga, for å passe valpene jeg trodde jeg skulle ha. I går var det fire timers styremøte på Nebbenes, lørdag var det årsmøte, og fredag var det veterinærbesøk. Og siden sist så har Glam hatt bursdag, tenk at lillefjompen har blitt ett år!

Det høres skremmende ut, håper testresultatene kan gi avklaring og være beroligende! Jeg skulle stått opp for tre timer siden, men må ha slått av vekkerklokka eller glemt å sette den på i går. Jeg skulle liksom rydde ferdig til mamma er her halv to, men slik blir det ikke. Nå har hun brukt store deler av barndommen min på å mase på meg om å rydde, så hun burde jo være vant til at hos meg er det rot... Jaja, jeg får i det minste skifte ferdig på gjestesenga, så hun føler seg velkommen, også se hva slags brannslokking jeg rekker til hun er her.

Nemlig - jeg tenker vi holder meg på egne føtter enn så lenge. Jeg har Rocky-vogn, så de kan få trekke, men jeg langer ut ved siden av. Om det er noen gang at jeg ikke synes han er kjekk, så synes han alltid selv at han er kjekk, så det går opp i opp Så morsomt!

Yikes, det er jo enda skumlere, hvordan får en stoppet de når de vil ned i grøfta og drikke vann??? Tusen takk! Han er egentlig ganske kjekk hele tiden, han Tøft! Er det veldig heldig plassert skygge, eller har frisøren klart å markere snute og øyne med mørkere brått? Grattis, og kos dere!