SFX

De blir fort grønne når jeg hittil bare jobber to dager i uka, da tror jeg knekkebrød er mer holdbart. Jeg har gått tur med Fjompen og Foenix, og kom på underveis at jeg hadde glemt å spise - svimmelhet og kvalme er en god reminder. Men nå står pannekakerøre til svelling, jeg fant bacon i fryseren, og jeg har igjen bær og pisket krem fra tirsdag. Jeg hadde ambisjoner om å komme på plass så tidlig at jeg kunne være med å rigge i morgen, mens akkurat nå lurer jeg på om jeg heller kjører opp lørdag morgen. Jeg har en 29 punkts to do-liste før jeg kan dra, og har gjort fire av dem - inkludert tur. Jeg burde kanskje føye til punkt 30: Spise Det blir ikke noen koselig pinse om jeg stresser meg syk, så jeg forsøker å roe ned til tredjegir. Men det er ikke så lett. Aww! Heldiggris!

Hjemme fra jobb, og altfor sliten til å finne noe som helst motivasjon til å gjøre klart til pinsetreff. Kanskje planen om å reise på morgenen skal reforhandles, slik at jeg kan utsette noen gjøremål til i morgen. Jeg må finne en god rutine på å lage niste også, for jeg er mer sulten på jobb enn hjemme, og det blir for dyrt å spise ute i lengden. Ta med noe knekkebrød og pålegg, kanskje. Men nå skal jeg partere 20 kg vom, rydde bilen, gå tur med F&G, vaske opp, og pakke effekter som er bestilt. Jeg hadde ambisjoner om å beise terrassen til 17. mai, men det får bli før 17. mai 2017. ****, jeg er sliten, og det er før jeg starter på den lista...

Det føles som om alt må gjøres nå... Men jeg må jo bare lage en prioriteringsliste. Jeg har alltid sagt at jeg og mine hunder skal komme før ethvert tillitsverv, så blir jeg ikke ferdig får det bare være. Det er jo også en løgn at vervet kommer sist, for det er mye tid jeg før ville brukt på hobbyer og oppussing som nå går til ledervervet. Jeg hater å føle at jeg ikke strekker til, og akkurat nå gjør jeg ikke det. Tviler ikke!

Jeg beklager om du føler deg truffet, men meg bekjent har ikke jeg vært ringsekretær for deg, og jeg uttalte meg om mine opplevelser som ringsekretær og hvordan enkelte mennesker rett og slett trenger å ta seg en reality check med tanke på hvordan de reagerer - er utstilling virkelig en hobby for dem, om de skal snappe sløyfe og kritikk kjapt ut av hendene mine, trampe ut av ringen og mumle kommentarer som er lett å høre om dommerens udugelighet fordi de ikke fikk certet de ville ha? Jeg har vært borti folk som blir nummer to i klassen med CK, og derfor ikke kommer inn igjen i BHK/BTK, fordi de gikk for BIR'et. Jeg har vært borti folk som stiller flere hunder, men bare henter kritikkene til de som fikk CK og lar de "dårlige" ligge igjen. Jeg har vært borti folk som kommer med ganske syrlige kommentarer når de ser hvilken vei det bærer. Jeg har vært borti folk som sender ungen inn i ringen når hunden har fått very good men skal plasseres i klassen, og det er mulig det er fordi barnet vil prøve seg, men for oss i teltet ser det ut som dårlig taper-mentalitet at en ikke vil gå inn igjen i ringen med en hund som ikke vinner. Jeg har vært ute for folk som av en eller annen grunn har valgt å lage se base rett bak teltet, og tror det er en tett lydmur mellom oss og dem, slik at vi ikke hører alt det negative de sitter og sier om dommers bedømmelse, mitt stemmevolum og skrivers håndskrift. Jeg har vært borti folk som nekter å stille opp på BIR og BIM-bilde fordi de ikke ble BIR. Jeg har vært borti folk som drar hjem før de har stilt alle påmeldte hunder, fordi dommer ikke likte den første de stilte. Jeg har vært borti folk som skal oppdra dommeren på rasestandarden. Jeg har vært borti folk som når de får sin premiegrad må fortelle dommeren at den hunden faktisk har sånn og slik merittliste, så der tabba han seg ut. Misforstå meg rett, de er i et mindretall - men jeg opplever dem som umodne og bitchy. Det er faktisk bare en utstilling, og hunden har ikke fått en dødsdom av å få en slett excellent. Jeg synes det er fryktelig umodent når folk blir såpass uhøflige og ufine, og da kan de revurdere om de passer til å drive med utstilling. Ingen hund er uovervinnelig og garantert seier hver gang. Utstilling er også mye mer enn de tre minuttene en er i ringen, og det burde da være bedre med litt avreagering, riste resultatet av seg og ha det trivelig med vennene sine, framfor å tjate om det i flere timer etterpå. Jeg har da blitt både sur og skuffet over resultat før, jeg, men det er noe med hvordan en håndterer det. Jeg kjørte til WDS i Salzburg med ei juniortispe, som dommeren fire måneder tidligere dømte på et valpeshow med en meget god kritikk, og hun slo ut flere andre valper. Jeg var ikke imponert over at dommeren da valgte å gi tispa very good begrunnet med tegningene, som var identiske som de var på valpeshowet. Så du er ikke den eneste som kjører tosifret antall timer og legger ned mye penger for av og til å få deg en metaforisk right jab. Men det er en del av gamet - dommeren hevet terskelen på WDS for virkelig å få sortert ut kremen, og så lenge han var konsekvent den dagen må en respektere det, også får jeg ta med andre gode minner fra den turen. Og vurdere hvorvidt jeg skal melde på om han kommer til Norge en gang. Men jeg må få legge til at de aller fleste menneskene jeg har innom ringen når jeg praktiserer som ringsekretær er helt ordinære, noen er usedvanlig hyggelige (for to helger siden fikk jeg en klem av en utstiller som fikk very good, for det utløste et championat), noen er morsomme, og noen er direkte ubehagelige. Men det store flertallet er vanlige mennesker med folkeskikk.

For en som er noob - kan jeg bare røske opp gresset med fingrene? Eller bør jeg klippe? Jeg er så redd for å ødelegge noe. Og hvordan vet jeg hva som er vissent og hva som bare er i dvale?

Ugh, planene om å få gjort en del før jeg drar på jobb forsvant i drømmeland. Jeg var brått sliten og trøtt, og kom meg ikke opp til planlagt tid. Jeg trenger ikke å kjøre på jobben før om en time, så ingen fare der - men jeg rekker ikke beise terrassen, sette på klesvask, klippe klør på åtte poter og partere 20 kg vom først, som var planen. Kanskje jeg er litt mer sliten enn jeg tror, når tempoet er skrudd opp en god del hakk. Jeg frykter dog at dagens arbeidsdag blir fylt med tanker om alt som venter på meg hjemme og som må gjøres før pinsetreffet. Sjansen for at hundene gjør noe av det mens de er alene er jo heller minimal... Trøøøøøøøøøøøøøøtt...

Er det mulig å si noe fornuftig ut fra bildet om dette blomsterbeddet? Hva er ugress, hva skal jeg fjerne, hva blir til noe pent?

Opp er opp Vi går faktisk i underskudd hver eneste pinse, fordi vi prioriterer mye premier og rosetter, byr på tilbehør når det er fellesgrilling på lørdagen, og generelt forsøker å ha et godt tilbud med lave priser, og ulike familievennlige aktiviteter. Vi har for eksempel LP-dommeren der hele helga, så han dømmer offisiell LP på lørdag, og på søndag dømmer han bronsemerke og en aktivitetsbane for barn med hund. Det koster mer, men da trenger vi ikke lete etter folk fra egne rekker. I år har vi invitert en instruktør i RL for å ha frokostmøte og deretter demonstrasjon resten av lørdagen. I fjor hadde vi to svensker på besøk som demonstrerte deres "arbetsprov" (bane/løype for sennenhundraser hvor de trekker "melkekjerre", en offisiell gren i grannelandet). Alt i forsøk på å gjøre pinsa til mer enn jakten på storcertet. Men vi har Letohallen som gir oss overskudd og finansierer pinsemoro. Jeg aner ikke hvordan spinatsuppe smaker, men jeg er sikker på at jeg ikke gidder lage neslesuppe Ikke er det så store mengder enda heller, så det skal DØ først som sist. Jeg elsker hammocken min, jeg må bare finne noen puter som passer. Også vil jeg ha en liten kabeltrommel som bord ved siden av, hvor jeg kan ha et glass med drikke og ei god bok. Hva er poenget med å lage kake som ikke skal spises? Nemlig! Wow! Nå måtte jeg nynne på In the Ghetto. Bare hyggelig Mener du å ha positive, gode erfaringer med det å være tillitsvalgt - eller mener du å ha lang erfaring med verv? Nei, finne senga, det er ny arbeidsdag i morgen, og jeg håpte å få gjort litt først, siden jeg begynner sent. Som å beise terrassen.

For meg kommer det an på begrunnelsen og kritikken. Foenix, for eksempel, har både good og CACIB. Hun har fått good to ganger, den ene gangen for en feil hun overhode ikke har, den andre gangen for en feil hun har. Jeg ble sur under førstnevnte tilfelle - men ikke før jeg var langt vekk fra ringen, mens jeg aksepterte det lett i andre tilfellet. Jeg vet feilen er der, jeg forstår og respekterer at den dommeren vektla det såpass mye. Andre dommere har holdt tilbake CK for samme feil, og det er greit at de legger seg på ulikt nivå, så lenge de er jevne og rettferdige gjennom dagen og forutsigbare over tid. Altså, du kan ikke trekke juniorer for en feil og ignorere samme feil i åpen klasse, er poenget mitt. Mens CACIB-dommeren også så den feilen, men mente at helheten hennes var såpass bra at han så bort fra den feilen. Alle har feil, og ikke alle feil er like lett å trekke likt for når det ikke er spesifisert i rasebeskrivelsen. Som ringsekretær har jeg tatt fatt i utstillere som vipper over mot å være respektløs overfor dommer. Det står i reglene at det ikke er lov til å klandre dommers vurdering, er en så vilt uenig får en heller levere klage i sekretariatet. En har bedt om dommers vurdering av hunden når en meldte på, og da får en ta imot selv om en ikke er enig. Jeg synes det er umodent når utstillere ikke klarer å ta seg sammen og oppføre seg som folk. Jeg har dommere jeg ikke vil stille for igjen fordi jeg ikke forstår eller er enig i deres bedømmelse - men jeg behøver ikke å være bitchy i ringen deres for det.

Stor klem til Nora! Og der innså jeg at jeg ikke har vært på XXL heller. Men det er det kjøpesenteret ved Scandic, der jeg alltid bodde da jeg var ringsekretær i Vikingskipet? Gratulerer med dagen, søtnos! Jeg måtte google Resurrection Day, og det er visst andre påskedag eller noe - men jeg tror ikke det var så viktig for verken dommer eller meg Jeg skal dog være bedre forberedt neste år Vi har kost oss med egen-tid, så jeg har ruslet i hagen for å plukke bæsj og studere ting som vokser. Jeg har fått en håndfull påskeliljer i et hjørne, og jeg har et bed med ganske mye rart, og det er blomster på vei på epletrærne. Det har skjedd masse i hagen, og jeg aner ikke om jeg bør ta vekk noe av det, hva som er ugress og hva som er plante. Brenneslet langs husveggen kan jeg identifisere, så den skal jeg få vekk. Men de lange, stive stråene - er det dødt, eller er det blomst? Prøve å hive ut noen bilder på hagetråden, tenker jeg. Kvelden ble avsluttet gyngende i hammocken mens jeg skravlet med pappa, og hundene løp rundt og hadde stafett med en vedkubbe. Sauene breker i bakgrunnen, og jeg ser hundene hører, men de ser ikke noe, så da er det ikke noe å sjekke. Glam bjeffet en gang på en sau som breket veldig dypt, men ellers har de vært stille. Noen ganger har jeg så mye idyll rundt meg at jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. I stad fikk jeg hengt opp gaven fra @Raksha - som jeg har spraymalt i gull, fordi enhjørninger bruker gullsko, og jeg vil ha litt enhjørningsmagi i denne heimen:

Jeg tror dette er en innstilling som er litt raseavhengig. Jeg vet aldri hvem alle påmeldte bernere er før jeg har sett utstillingskatalogen. Vi har alltid tilstrekkelig høye påmeldingstall slik at det er vill gjetning om hvem som dukker opp denne gangen. Jeg har aldri mottatt et PM, sett påmeldingstallet og visst at "åh, da kommer Gunda og Gunder, da blir jeg hjemme for jeg tror de er bedre." Men jeg har venner i andre raser som på brorparten av utstillingene har stålkontroll på hvem som kommer, fordi rasemiljøet er mindre - og dermed mer åpent. Så da vet de at Astrid, Beate, Constance og Doris kommer, og kan velge å bli hjemme fordi Beate slår deres egen Eva. Eller de kan velge å melde på til en annen utstilling, fordi de har hørt at konkurrenten skal til Leto, så da kan de dra til Leangen. Jeg har venner som kan avtale at de melder på de og de hundene, for å fordele certene seg i mellom, framfor at begge melder på begge dager på en dobbeltutstilling. Da er det ikke bare fordi de har bra hunder, men fordi det er få påmeldt i rasen og en kan "planlegge og bestille" på det viset. Mens vi som har 40-60 på NKK-utstillinger og 20-40 på nasjonale utstillinger, og enda mer på spesialer - vi har ikke samme muligheten til å ha den oversikten. Joda, av og til hører en at "shit, Fido fra Danmark kommer til Bjerke" - men det gjør ikke at noen blir hjemme. Vi har for mange veldig gode hunder som kan ende på førsteplassen, det er for mange hunder å velge mellom for dommerne, og da er det ingen grunn til å ha som strategi å være hjemme. Ingen vinner hjemmefra. Det er tosifret antall hannhunder OG tisper i championklassene våre på spesialen til helga, det er ikke gitt på forhånd hvem som vinner. Det kan i grunnen være en junior som aldri har vært på utstilling før som vinner, det har skjedd før det også.

Vi hadde spesial på himmelspretten om torsdag, og dommeren lurte på hvordan det kunne ha seg at så mange kunne komme på utstilling på en hverdag, hvorfor dette var en høytidsdag. Ikke det spørsmålet jeg var mest forberedt på da jeg gikk fram til dommerbordet, jeg var mer klar for å svare på hundens alder Men dommeren var blid og jeg var blid, så jeg forsøkte jo å forklare: "Well, Jesus died in Easter, and then he went back to heaven." "I see, but we celebrated Easter back in March." "Yeah, so did we. But this is a special day, to celebrate his return to the sky." "Oh, it's the Resurrection Day?" "Yes!" sa jeg, og håpte det stemte, men det hørtes riktig ut. "I'm not a very religious man," smilte dommeren og hilste på Glam. "And I'm not used to being religious in English," klarte jeg å svare. *facepalm* Og jeg anser meg som god i engelsk, altså, men jeg ble tatt bittelitt på senga. Ikke er jeg så religiøs på norsk heller...

Jeg blir like satt ut hver gang hundefolk IKKE skal noe i pinsa! Jeg fikk for en tid siden en ringsekretærforespørsel "til spesialen vår i mai", og jeg tenkte automatisk, nei det kan jeg jo ikke, da har vi spesial. Men de har spesialen helga ETTER pinse! Alt polpratet fikk meg til å innse at jeg ikke vet hvor polet i Hamar er. Jeg har bodd her i et halvt år. Men jeg tror jeg står over drikking på pinsetreffet, jeg er stort sett så sliten på søndagen etter alt kjøret på lørdagen at jeg ikke trenger alkohol for å hjelpe formen nedover. Siden vi har fullt kjør søndagen også, er det greit å være mest mulig i vater. Nå har jeg spist kveldsmat som utløste brannalarmen, og snart skal jeg gi meg og hundene litt oss-tid. Det har vært klubbarbeid i absolutt hele fordømte dag fra jeg sto opp og til nå. Jeg må bare svare på en epost, så skal jeg avspasere, og gå ut med F&G.

Nei, det er i og for seg korrekt begrep, for de består eller ikke består en avlskåring. Det er først og fremst en eksteriørbeskrivelse, men kommer det fram at hunden har diskvalifiserende feil, så får du ikke bestått beskrivelsen - eventuelt om beskrivelsen er der, men du blir ikke anbefalt for avl. Detaljene er litt udde for meg. Men da skal det jo være feil som er diskvalifiserende i henhold til rasestandard, som størrelse, bitt, testikler, ekstreme overtegninger, og håndtering. I Sveits vet jeg også at det er med en mentalitetsvurdering, med en enkel testløype som mange trener på på forhånd - da synes jeg den blir litt habahaba. Vi er jo veldig påpasselig med at en ikke trener på k-test eller MH i Norge, derimot trener vi jo på håndtering i en utstillingssituasjon. Men når denne mentalitetsvurderingen i Sveits for eksempel innebærer å gå gjennom en menneskegruppe og å gå under en presenning som er høyt festet, blir det vel så mye lydighet som mentalitet i mine øyne. Litt sånn ferdselsprøve-aktig. En avlskåring er mer omfattende og ressurskrevende - det er for eksempel gjerne to som beskriver eksteriøret i de systemene jeg har sett på berner, og det krever mannskap for mentalitetsbiten. Jeg vil tro 15 hunder er maks for en dag, og enten må en betale veldig mye for å få autoriserte dommere til å ta på seg jobben, eller så må en bruke av klubbens egne oppdrettere og avlsråd - og da vet vi jo også at det kommer inn litt misunnelse, konflikter og trynefaktorer. Jeg synes i hert fall det er lettere å be om to utstillingsresultat enn en avlskåring. Utstillinger er det hvor som helst i landet, kåringene krever det mye mer å få gjennomført. Når det er sagt, så vil jeg på papiret heller bruke en hannhund som er utstilt 15 ganger med excellent, enn en som er utstilt en gang med cert. Og jeg parrer aldri med et avlsdyr, jeg parrer med hele familien - søsken, halvsøsken, tanter og onkler. Litt sånn My Big Fat Greek Wedding-tankegang. Jo flere slektninger jeg har sett, finner resultat på eller har info om, jo bedre. Det er selvfølgelig mange som ser seg blinde på titler og utstillingsresultat - men jeg vet ikke om syndebukken nødvendigsvis er utstillingssystemet, men at det heller handler om uerfarne og kunnskapsløse oppdrettere. Jeg vet at to internasjonale championer som parres ikke gir bare internasjonale championer. Vi har faktisk gjort en slik kombinasjon, det er det verste kullet vi har hatt noensinne, hehehe. Oppdrettere må lære seg hvordan en gjør en kombinasjon, hvordan en velger avlspartnere, hva en skal se etter. Det hjelper ikke å bruke den som er mestvinnende gjennom fem-seks år, hvis han har nøyaktig samme feil som tispa di. Utstilling er ikke en avlsklarering i så måte - det er ikke gitt at BIR-vinneren er den beste avlshunden. DET må folk lære. Men vi ser jo litt for ofte at en hannhund blir knapt brukt i avl, men i det øyeblikket championatet er i havn så får folk øynene opp for ham. En hund blir ikke bedre med tre cert og et diplom. Kvalitetene var der hele tiden. Det er litt som importsyken, som en del også lider av. Jeg møter i hvert fall mange i min rase som er så begeistret for importer, for da får vi nytt blod, så får vi ned innavlsgradsprosenten, også må det bli sunnere. Så de hiver seg over alt av importer, eller importerer selv. Men om en ikke vet hva som ligger bak importen, så er det da ikke noe sunnere oppdrett enn å bruke en matador i Norge en i hvert fall vet hva har gitt på de åtte siste kullene og kjenner fem generasjoner bakover. Jeg fikk mye positiv interesse for Glam da han kom til Norge - og folk skrøt av meg for å ha tatt inn helt nytt blod. Hvis de ser på stamtavla hans, så er det ikke helt nytt blod. Oldefaren på farssiden har flere kull i Norge, oldemora på morssiden er født i Norge. Han er en miks av gammelt og kjent - og nytt og kartlagt. Jeg har møtt folk som har importert hund uten å vite hvem besteforeldrene er, og da har du fankern ikke gjort bakgrunnssjekken. Manglende research kommer ikke av at folk sanker BIR-titler.

Det heter avlskåring, og foregår på min rase for eksempel i Tyskland, Sveits og Nederland. Det er en eksteriørbeskrivelse av hunden, som hunden må gjennom for å bli avlsklarert. De bruker også disse beskrivelsene som hjelpemiddel for å matche tispe og hannhund, til varierende suksess (type "min hund fikk 1 på beinstamme fordi den er spinkel, hvis jeg parrer med han som fikk 5/5 så får vi sikkert middels bygde valper". D'ække sånn det nødvendigvis fungerer i praksis).

DET er helt sant, det er noe med å vinne med stil også. Respekt for dommeren, respekt for konkurrentene, respekt for tilskuerne - generell høflighet, heter det kanskje? Vi drar hjem med den samme hunden uansett, og uansett om de fikk BIS eller null, så synes jo folk flest at de har en fantastisk hund. Utstilling i Norden er heldigvis delt opp i individuell bedømmelse OG konkurranseaspektet, slik at vi både får en vurdering av hunden opp mot rasestandard, men også kan se hvordan hunden ligger an mot rasen for øvrig i landet. Jeg synes utstilling er gøy, men det er ikke sååå gøy at jeg bevisst stiller hvor som helst og hva som helst. Det er for mange utstillinger å velge mellom i mitt geografiske nedslagsfelt. Jeg stiller både for å få avlsklarert egne dyr, for å få en vurdering av mitt avlsarbeid, og fordi jeg er et konkurransemenneske. Men jeg er såpass ambisiøs som oppdretter at jeg ønsker å ha avlsdyr som er mer enn jevnt over very good-hunder. Jeg personlig legger lista høyere enn som så. Jeg stiller også for å se hva andre oppdrettere/avlsdyr får til, for å lære mer om hvordan kombinasjoner kan slå ut, og for å studere rasen og se etter partnere til mine tisper. Jeg er ambisiøs, men jeg ser ikke motsetning mellom å ønske seg mye og lave påmeldingstall. Det er ikke de som er fornøyd med å stille en gang i året på den lokale utstillingen som bidrar til høye tall. Selv om vi er flere ambisiøse utstillere i denne tråden, så bidrar vi også med påmeldingstall og deltagelse - det er ambisjoner som gjør at vi kjører 50 mil for en utstilling, selv om vi kanskje dropper en lokal utstilling helga etterpå fordi dommeren ikke likte hunden vår for åtte måneder siden.

Dommer må jo tro h*n har gjort noe veldig glad, hvis folk får orgasmiske opplevelser av å motta en excellent - det er åpenbart noen alvorlige feil ved hunden dommer har oversett, og det ligger trolig i bakhodet når en skal plukke vinneren etterpå. Jeg kan godt stille bare for moro - for å støtte en arrangør eller fordi det er gøy eller fordi det er en spesiell utstilling, blablabla. Jeg er ikke der at jeg har bra nok hunder til å kunne forvente å få BIR så ofte. Men jeg stiller alltid for å gjøre det best mulig, og lar gjerne dommeren tro at jeg har superhunder ved å komme pent antrukket, komme med velstelt og forberedt hund, jobbe effektivt i ringen, takke høflig (men ikke orgasmisk) for den individuelle premieringen, og se ut som om jeg forventer å bli satt først når dommer skal rangere. Og når dommen er falt, viser jeg gjerne genuin glede - på sist utstilling vant jeg for eksempel juniorklasse med "bare" very good. Jeg jubler ikke når jeg får den blå sløyfa ved dommerbordet, men da vi løp inn til seier (av seks) så viste jeg glede, jeg tar de høydepunktene jeg kan få. Jeg hadde neppe jublet like mye om vi var alene i klassen, hehehe. Men selv om vi ikke fikk excellent, så føltes det som prestasjon å være happy for når jeg slo fem andre. Jeg håpte han skulle vinne, men erfaringsmessig så går det dritt når jeg føler at en seier er garantert Tilsvarende i åpen klasse tispe - jeg ble nummer to med CK, og det er jo egentlig en sur plass, men samtidig så er det et resultat jeg er kjempefornøyd med, så da klemmer jeg vinneren og klemmer bikkja, og synes at dagen har vært ille fin. Men jeg gikk inn i ringen for å spille Jeg Er Klassevinneren-rollen. Alltid. Poenget, synes jeg, er hvordan en reagerer og oppfører seg ETTER at dommer har dømt. Dårlige tapere er aldri sjarmerende. Jeg respekterer dommers avgjørelse, men når jeg logger inn på DogWeb for å melde på er det jo med et håp om glitter og glam i bilen på vei hjem (og nå har jeg alltid Glam i bilen på veien hjem!).

Ifølge drektighetsdagboken, så ble tispa inseminert med begge hannhundene på samme dag, og dagen etter forsøkte de parring med den hannhunden som bodde nærmest, men det ble ikke noe av og de inseminerte derfor med ham en gang til. Så svaret er ja, men nei De har også målt progesteronet fire ganger i løpet av drektigheten, så sent som syv uker uti, men jeg formoder det ikke har noe med dobbelt farskap å gjøre, men er mer for å følge med på om tispa er drektig og alt er som det skal. Hun har absorbert foster før og mistet et helt kull. Tispa fikk for øvrig ti valper, hvorav åtte lever. Jeg vet oppdretter var bekymret for fertiliteten hennes etter at hun gikk tom en gang og mistet det neste kullet, så hun har jo arrestert de bekymringene og vel så det. Men det var slik jeg forstår det også litt av årsaken til at de brukte to hanner - tispa begynner å bli godt voksen for sitt første kull, og de ville øke sjansen for å bruke hannhund som gir valper. Det er ikke de to verste rasene å blande, men ikke akkurat det som var planen. Jeg er ikke sikker på om jeg synes tispeeier var naiv eller dust. Det gror jo ikke ut en propp etter parring som gjør at tispa ikke kan befruktes en gang til...

Aww, jeg elsker Foenix! Vi har trent en god økt med LP ute, og hun blir bare bedre og bedre jo mer vi går - hun må virkelig varmes opp for å lande. På RL-stevnet på lørdag varmet vi opp omtrent fra jeg var ferdig med briefing til vi startet (vi var nummer 17, et par ikke møtte), og hun gikk bedre enn noensinne. Hun er så forbanna lykkelig og ivrig, så hun må rett og slett få noen burnouts først. Jeg begynner å skjønne henne nå. En del av meg kan slå meg selv halvt i svime over at hunden må bli nesten fem år før jeg skjønner det - men så forsøker jeg å minne meg på diverse fakta: 1) Hun har fått ett eneste kurs, da hun var valp, resten er basert på mine tilfeldige, ustrukturerte, impulsive og planløse egen-treninger 2) Hun har gått en bronsemerkeprøve (i fjor) 3) Hun har gått to LP-konkurranser (i fjor) 4) Hun hadde lang treningspause, fordi jeg mista motivasjonen etter et stevne hvor jeg startet med X'en og arrangøren fortalte meg at det var å kaste bort dommerens tid å komme med en så dårlig hund 5) Hun har hatt en lang treningspause etter at X'en ble syk, og deretter døde 6) Hun har hatt treningsfri i forbindelse med parring og valper Men nå begynner det å bli fasong på ting, og det er så himla artig å se progresjonen bare på seks-syv repetisjoner. Og det er så fantastisk å ha en hund som vil ha seks-syv repetisjoner, og enda mye mer enn det - hennes mor var en helt annen type, og det har vært litt av en omstillingsprosess. De kunne neppe vært større motsetninger. Nå skal hun faktisk bli trent og få vise hva hun kan, også skal vi jage både det ene og det andre av prestasjoner i konkurranseringen. Første mål er bronsemerke i RL, RL1-tittel, sølvmerke i LP, og tre tellende LP-stevner til raseklubbens mestvinnende. Jeg har mer hårete mål også, men vi skal ikke jinxe noe. Vi får nå også se hvor gammel hun blir og om det blir barselpermisjon på henne igjen. Vi klarer ikke alt i morgen. Glam skal få være dum og deilig en stund til - han kan få trene på elementære ting som å ikke være livets midtpunkt. Jeg er ikke imponert over ham, når han tar sats og henger med frambeina ut av vinduet i andreetasje mens han uler som en sibirsk ulv fordi han ser oss trene på gårdsplassen og ikke får værra meeeeeeeeeeed! Derimot er jeg imponert over Foenix, som lå i "fellesdekken" mens jeg forsøkte å kjefte og gestikulere til fjompen om at han måtte dra seg inn igjen.

En dansk oppdretter fikk akkurat valper hvor det var inseminert med to hanner - spent på hva DNA-testene kommer ut med. For meg ville det vært helt avgjørende for kjøp av valp at jeg visste hvem faren var. Jeg kan se situasjoner hvor jeg ville brukt to hanner selv, som en helgardering, men det er jo også ekstra stress når flere skal involveres. Jeg vet også om ei bernertispe som ble parret med en bernerhannhund, og da tispeeier kom hjem satte de tispa i løpestreng i tro på at hun var ferdigparret. Det mente naboens rottweiler at hun ikke var, og ni uker senere kom det ut en drøss med valper som ikke hadde altfor mye berner i seg, nei. Så der vant rottissæden... Den følelsen når du skal gjøre noe klubbarbeid du håper tar en time, og det tar tre og en halv. Da avspaserer jeg resten av kvelden, selv om det er mer å gjøre. Nå skal jeg lage chicken tikka masala og brookies, og drikke fanta for å feire at jeg overlever både jobb og klubbverv, tydeligvis.

Jeg vet om noen kull hvor det er gjort helt bevisst, for å utnytte at en hannhund er kort tid i landet, gammel, har lav sædkvalitet, tispa er gammel, eller alskens andre argument de måtte ha for å parre med to på en gang. Nå skal jeg ta meg sammen og gjøre dritkjedelige klubboppgaver i en time, før vi går ut i hagen og koser oss.

Enhver person, ikke bare dommer, har anledning til å kontakte utstillingens leder og rapportere om truende hunder, så de kan vurdere en utvisning fra utstillingsområdet. Det har skjedd flere ganger. Det er et felles ansvar, og ikke bare opp til dommer de tre minuttene hunden er i ringen. Jeg vet om bernere som har mistet plassering på grunn av utagerende atferd i ringen, men jeg vet også om dommere som har berømmet det gode gemyttet vi har her. Nå ser jeg mye, mye oftere redde hunder enn aggressive hunder i min rase - men jeg ser enda mer av det i utlandet, så jeg forstår at utenlandske dommere synes de har sett godt gemytt hvis de er vant til andre ting i hjemlandet. Jeg har også observert norsk dommer dømme rasen i utlandet, og trekke en eller to premiegrader på for dårlig gemytt (sjenerte og redde) - hvilket utstillerne reagerte på, for han hadde jo fått tatt på dem til slutt. Flere mente også at en burde unnskylde juniorer, hvilket jeg personlig ikke er enig i - en dømmer hunden slik den framstår den dagen, og ikke den selvtilliten og tilgjengeligheten den kanskje får etter to løpetider en gang i framtiden. Som ringsekretær har jeg også vært med på at dommer holder tilbake premiegrad på grunn av kranglete oppførsel i ringen. Særlig en situasjon endte med at eier ble enda mer kranglete enn bikkja, siden det var snakk om et NKK-cert som glapp. Men nå er jo ikke dårlig mentalitet forbeholdt utstillingsringen. Det er jaggu ikke alt som er helt i vater som dukker opp i LP-ringen heller. Hannhunden til en bekjent måtte syes etter at noen smakte på ham under fellesdekk i klasse 3.

Det er visst fullt mulig å parre/inseminere med flere fedre i enkelte land, men da blir det jo tatt DNA-test slik at hver valp registreres med rett far. Men normalen er som for Glam - én pappa i unnfangelsesøyeblikket Ellers skal ikke jeg legge meg opp i hvilken vei hundene mine svinger, så lenge de går med på de parringene jeg ønsker, og de kan få ha de familiekonstellasjonene de vil for min del. Det var et godt forslag, bortsett fra at jeg bor med to støvsugere.

Ooh, pene pappa'n til Glam ble BIS i helga. Når jeg ser ham, så vet jeg i hvert fall hvor Glam har fått hodet sitt fra. Det er interessant, for oppdretteren til faren har jevnt over på sine linjer en hodetype jeg ikke foretrekker, men innimellom dukker det opp noen bra hoder fra dem, slik som her. Det er en oppdretter som gjør det kjempebra og jevnt over har høy kvalitet på sine hunder, men jeg foretrekker et mer "nordisk" hode om jeg skal pirke. Jeg var innstilt på at jeg kunne få dårlig hode på Glam, men var villig til å ta sjansen fordi jeg har så himla bra hoder på min tispelinje og ønsket mye annet fra denne kombinasjonen. Men slik som Glam ser ut, så har jeg vært heldig og fått både godt hode og andre ting jeg vil ha og trenger. Jeg tror for øvrig jeg hadde dødd om jeg vant 15 kg pedigree pal...

Tusen takk for tutorial! Veldig snilt av deg! Kanskje jeg også kan snike inn noen bilder her når jeg lurer som verst på hva som er ugress og hva som er blomster Litt av en diskusjon som har foregått siden sist jeg var på - og i fall noen tror at Monas Sanna faktisk ER en av de bernerbamsene de selger på IKEA, kan jeg jo avsløre at hun er en mester i å komme seg ut av grinder, i hvert fall var hun det på torsdagens utstilling. Hun har en fantastisk teknikk for å få lagt ned kompostgrindene tilstrekkelig til at hun bare kan sprette over og dra på besøk - hun var ikke en gang interessert i at Mona var i ringen med en hund, hun skulle bare ut og se på verden, hun Jeg er hjemme fra min første arbeidsdag, og det gikk jo innmari bra. De sendte meg hjem etter to timer, fordi de likte å la nye utplasserte begynne forsiktig og få ta hensyn til alle de nye inntrykkene. Jeg ble litt sånn paff, for har jeg stått opp tidlig og kjørt fire mil til Hamar, så kan jeg godt være der de fire oppsatte timene - men det kan jo hende jeg er litt sliten når jeg får tenkt meg om, akkurat nå skal jeg lage frokost for jeg var for kvalm i morges til å få i meg noe mat. Det ble litt sightseeing i sentrum også, for vi skulle ut og gjøre noen ærend. Det er et veldig koselig sentrum, jeg liker Hamar, kjenner jeg. Jeg skulle dog ønske at NAV snart fikk behandlet søknaden om støtte til reiseutgifter. Det er åtte mils kjøring og 88 kroner i bompenger for hver arbeidsdag/møtedag, og det kjenner jeg i lommeboka. Det er over en uke siden jeg søkte, og jeg lurer på hvorfor det tar tid. Jeg ble til og med lovet ukentlige utbetalinger mot ukentlig innlevering av kjøreliste. Da bør de jo kunne behandle søknaden på ei uke også... Jaja, frokost, klubbarbeid, hagearbeid, rydde bilen til pinsetreffet, også har jeg handlet inn godsaker til middag og dessert for å feire min første arbeidsdag. Selv om den ble bare kvart, men det var ikke min skyld. Jeg skal spise 100 prosent lell