SFX

Tusen takk for fine ord! Det er overhode ikke like ille å miste en ukesgammel valp som det var å miste åtte år gamle X'en før jul, det var det verre å reise seg opp igjen fra. Jeg er vel ikke helt i vater etter henne enda. Men jeg har lagt noen planer framover og funnet en annen hest å satse på for nå, eller noe sånt. Tenke seg til at sonen fortsatte som før uten meg! Det høres da ut som meget trivelig styrearbeid - og morsomme årsmøter? Kan jeg melde meg inn i deres klubb?

Tusen takk, alle sammen! Det er et hardt slag i magen og hjertet, og jeg har brannsår under øynene etter å ha tørket tårer og enda flere tårer. Men vi reiser oss opp igjen. Det viktigste nå er Foenix, tross alt - i går var ikke den enkleste dagen for henne, hun måtte opp på soverommet og sjekke valpekassa et par ganger (jeg lar henne gjøre det, tror det gir henne mer ro enn om hun stenges vekk), og hun satt mye tett inntil meg og virket sånn passe betutta. Men det kan jo være at hun merket min sinnsstemning vel så mye også. Jeg har sovet to netter på sofaen, for jeg orker ikke å sove i senga som står inntil valpekassa, og jeg har ikke orket å demontere den enda. Kanskje i morgen... I dag synes jeg hun er tilbake til sitt vanlige seg, og jeg jobber med å legge planer og gjøre avtaler så vi kommer oss litt ut av huset. Det er veldig tomt her uten den lille, og kalenderen ble også plutselig veldig tom. Men vi karrer oss tilbake. Jeg er ikke direkte klar for å planlegge nytt kull enda, og jeg har øyeblikk hvor jeg benekter at jeg noen gang kommer til å ha valper igjen. Men gi meg et par uker, så har jeg nok revidert den holdningen. Takk for omtanken, det er godt å vite at andre forstår hvor trist og urettferdig dette føles.

...skal jeg dytte i meg frossenpizza, pepsi og sjokolade. Jeg trøstespiser litt enda etter at Ridcully døde for snart to døgn siden, men det er også latmannsmiddag fordi jeg er sliten etter en lang (i et eremittperspektiv) og god dag med bra mennesker. Trengte å komme meg ut av huset, og jeg tror hundene syntes det var greit også. Jeg kan ikke huske sist jeg lo så godt som i dag, og det er jo både trist og deilig. Jeg lurer dog på hvor vanndrivende er etter at jeg flyttet, for nå leker ankelbruddet rave-party med meg igjen, og det har jeg ikke kjent siden før jeg flyttet. Vanndrivende er det eneste som hjelper, ikke smertestillende. Ble nok litt for mye tid tilbragt på hardt underlag i dag. Jaja, jeg kan sitte med beina på bordet resten av kvelden, jeg, det koster meg ingenting. Må bare bevege meg til komfyren når pizzaen er stekt, ellers har jeg ingen større aktivitetsplaner. Har jeg gått glipp av noe? Jeg orket ikke å lese meg opp på alt siden sist...

Lille Ridcully sovnet inn i går. Han gikk ned i vekt hver dag, ingenting hjalp, og han ble bare svakere og svakere, mer og mer apatisk. Jeg begynte å tilleggsfôre, ga han store porsjoner annenhver time, og likevel gikk det galt. Han ble mindre og mindre interessert i mat, og til slutt kastet han opp det han fikk. Han er dessverre et klassisk eksempel på FPS (Fading Puppy Syndrome), og hadde han ikke sovnet inn i går kveld hadde jeg nok latt ham få slippe i dag. Jeg er helt knust, og akkurat nå er det ikke morsomt å drive med hund i det hele tatt.

Det fjerner jo ikke problemet med at jeg synes det er klønete å måle opp små enkeltporsjoner - det er ikke å koke vann jeg synes er vanskelig...

Æsj, og jeg som syntes jeg var så lur - både beholde kroppstemperatur, og noe som har lokk så det ikke kommer hundehår oppi, og at det kan veltes uten skade Det er så pøtete å lage en og en porsjon om gangen... Jaja, finne en annen beholder da. Du blir ikke arrestert eller bøtelagt for å få en null heller

Definer mye? Jeg skulle til å si at det kanskje kan sammenlignes med en støvsuger, men så er jo også de så himla forskjellige i støynivå. Jeg vil tro min blåser bråker noe mindre enn støvsugeren min. Høres jo veldig lovende ut, dere har masse detaljer på plass som jeg ikke hadde tenkt på Lykke til, koselig å høre at dere gjør sånne ting sammen og ser ut til å trives med å komme på plass i nyheimen! Det sto i den store, grønne boka at han skal ha 22-25 prosent av fødselsvekta - og det er mye mer enn jeg hadde trodd, så han får mer av meg i dag enn i går. Jeg vil ikke fôre på ham mageknip og diaré heller, så jeg tar det litt gradvis. Han gulper i hvert fall ivrig nedpå når han får tilbud nå, stakkars liten. Jeg har gjort klar en termokopp med oppblandet melkeerstatning det han skal ha i dag, så kan jeg bare trekke opp i engangssprøyte det som er estimert porsjon, og til grei temperatur. Jeg er livredd for å gjøre feil som skader ham, men jeg er mer avslappa nå. Så avslappe en kan være av å gi ham mat annenhver time. Klesvask og tørketrommel er satt på med klær til meg, jeg har funnet fram tykkere ullpledd og en ekstra oljeovn til valpekassa, jeg har spist frokost, Foenix insisterte på å komme ned i stua en tur hvilket Glam ikke hadde noe imot, og jeg vurderer faktisk å kjøre bort på bensinstasjonen for mer sjokolade. Jeg blir godtesjuk når jeg er så stressa... På den annen side har jeg mye pavlova i kjøleskapet, det kan jo hende det funker også.

Ser vi dere på Sinnasnekker'n om et halvt år, eller er dere sånne som faktisk har peiling og får alt til å se bedre ut når det er gjort selv? Jeg vil tro du må ut med en 1500 kroner og oppover for en god blåser - lappen har jo såpass tykk pels at du må ha litt styrke på motoren. Det er jo viktig å nå helt inn til huden, så ikke fukt og skit irriterer der.

Men så er det jo positive ting også, selv om jeg må innrømme at jeg har tenkt tanken minst 17 ganger den siste uka at ALDRI igjen. Det hjalp ikke å se at valpen har gått ned i vekt igjen i morges - men nå har jeg lagt en ny plan med en erfaren oppdretter. Hittil har jeg tilleggsfôret når han har pistret og virket sulten. Nå skal jeg fôre ham som om Foenix ikke har melk i det hele tatt, hver andre time til å begynne med. Jeg må lage meg en tabell for hvor mye han skal ha, få veid litt og sånn. Har jeg ikke fått ham opp i vekt til tirsdag, ringer jeg veterinæren min da. Så nå har han fått mat, de voksne/"voksne" har fått mat, og jeg skal se om jeg får hevet i meg frokost før han skal ha mat igjen. Også tror jeg at jeg skal ha litt mer varme i huset, det er 20 grader i stue og soverom, men jeg fryser, og da gjør sikkert valpen det også. Anbefales! Moro...

Lykke til! Håper det går raskere hos dere - her tok det 36,5 timer fra aller laveste målte temperatur til vannet gikk.

Tusen takk! Og ja, da jeg slet som verst og han sank som mest i vekt, så trillet tårene mine mens jeg tryglet om at han skulle holde seg i live til han fikser fast føde. Han har ikke vært slapp eller syklig, men det er jo grenser for hvor mye en valp kan gå ned i vekt uten problem, og det er jo en rimelig sårbar fase. Men jeg er mye mer optimistisk nå, altså. Jeg var litt gærn i stad - jeg orket ikke gå opp og hente kjøkkenvekta, så jeg tok 200 gram sukker litt på slump. Jeg vet at 1 dl er 90 gram, så jeg tok 2 dl og litt til! Det løser seg som regel - og det er jo bare en som må fôres her, så nå som vi har funnet teknikken er det jo bare kosestund. Marerittet er jo å få et stort kull og miste tispa - da gjør en jo ikke annet enn å fôre, for når sistemann har fått skal førstemann ha igjen. Jeg skjønner hva du mener, og at det sikkert har med immunforsvar å gjøre og sånt - men det er litt ironisk at en må være frisk for å få medisiner Hva! Du er jo verre enn Ingrid Espelid Hovig! De sa på radioen at vi skal skru klokka fram, og at det betyr at vi får en time mindre å sove. Men altså atte, det er jo påske, er det ikke bare å sove en time til? Det skal i hvert fall jeg være trassig nok til å gjøre. Eller, jeg skal vel som vanlig sove til Ridcully våkner, og gudene vet om han er på sommer- eller vintertid. Men jeg kan bare krype oppi valpekassa og sove videre der når de tre på fire har fått frokost. Det er lite som er mer søvndyssende og avslappende enn knirkingen til en fornøyd valp.

Nei, jeg har lagt det under kaka Kan teste det neste gang. Åh nei, eksperimentere og spise mer kake? Hvilket ork! Det er en gammel ovn, så oppskriftene er sikkert kalibrert for mer normaliserte ovner. Jeg er bare ikke så tøff på kjøkkenet at jeg improviserer i vilden sky - men jeg må nok prøve det nå. Ja, han trenger jo mer av henne enn bare fullfôring. Hun hadde masse melk sist, sånn "disse valpene blir feite og kommer ikke til å gå innen leveringsalder"-mengder, så det er nok bare en kombinasjon av uflaks og singleton denne gangen. Hun er så søt - jeg sitter i senga mi (valpekassa står inntil) og gir ham mat, hun ligger inntil meg og hviler hodet sitt på låret mitt, og etter hvert begynner hun med rumpevasken mens han fremdeles får melkeerstatning av meg. Vi er et godt team. Må ikke bli syk i ferien - sånt venter en med til jobben er i gang igjen Men god bedring, håpe du holder det på avstand. Stakkars liten Jeg skal teste noe sånt neste gang - det skal etter planen være styremøte her i april, og jeg tenkte å servere pavlova. Så jeg får finjustere stekingen på noen forsøk framover, det er lett å ofre seg nå det er favorittkaka mi Jeg må jo strengt tatt bare steke bunner, ikke pynte og spise... Glams første møte med pinnekjøtt - det lukta GODT! Han tigger ikke, han bare sonderer terrenget for rester.

Å kaste opp er noe av det verste uansett årsak, vi trenger ikke flisespikke på navn for å føle sympati. Da er pavlovaen ute - den kunne ikke steke full tid, for det begynte å bli brent på toppen. Det skjedde sist også, jeg mistenker at ovnen min ikke synker til 150 grader like fort som nye ovner gjør. Jaja, nok krem og bær, så blir det nok bra for meg. Men jeg hadde tenkt til å servere den til folk en gang - noen som har tips til hva jeg kan gjøre for at den ikke blir brent? Sette lavere i ovnen? Steke bare på 150 grader, selv om det står i oppskriften at ovnen skal være forvarmet til 180, og settes ned til 150 når kaka går i? Så leit Selv om det er lettende å finne igjen hunden, så er det ikke et hyggelig utfall. Ja, jeg forsøker så godt jeg kan, men jeg tror ikke det blir nok, dessverre. Vi satte oxytocin-sprøyte i tre omganger på onsdag, og det hjalp noe - men det ga også økte etterveer og graving, hun ble så stressa og oppfaren at jeg vil ikke sette flere. Hun har fremdeles runder med graving, men de er færre og mer kontrollert. Hvis jeg må velge mellom rolig tispe som tar seg av valpen på alle andre måter enn amming, eller stressa tispe som ikke helt finner roen til å legge seg ned for å amme - da velger jeg det første. I hvert fall nå som jeg har funnet en teknikk for å tilleggsfôre. Men ja, jeg stimulerer/melker, har vasket jevnlig med varmt grønnsåpevann, og fulgt de kjerringrådene jeg finner, i tillegg til små og hyppige måltider.

Æsj, du har hatt mer enn nok nå - fortsatt god bedring, får en si! Åh, men så mye morsommere om du klippet høyresiden først, så han kunne være en rase på hver side i stedet Nå er pavlovaen i ovne, og jeg har et logistikkproblem - den skal jo stå LENGE i ovnen. Når skal jeg brune pinnekjøttet da? Er det krise om jeg tar ut pavlovaen når steketiden er gått, selv om det står at den skal stå i komfyren til det har blitt kaldt?

Det finnes ormekurtyper som kan gies til drektige og diende tisper - den heter milbumax.

Tusen takk! Nå har jeg fått unna klesvask og litt oppvask, pinnekjøttet står til damping, også har jeg hvilt litt i valpekassa. Foenix har etter-rier enda, og de stresser henne litt, men hun slapper av inntil meg i kassa. Så da har vi sittet sammen og sett på den ufattelig søte sønnen hennes. Nå skal jeg se om jeg rekker å hive sammen pavlovaen og sette i ovnen, før Foenix skal få mat - hun får mange små måltider nå i håp om å stimulere melkeproduksjonen. Og kanskje avkommet vil ha også da, litt fra pupp og litt fra meg tenker jeg. Glam er her han også, altså, bare litt nedprioritert, stakkars.

Valpen sover, Foenix sover, Glam sover - og jeg vil sove, men noen må sette på ei vaskemaskin og en tørketrommel, noen må partere 20 kg vom (jeg mistenker jeg kunne fått opptil flere frivillige til den jobben...), noen må vaske opp, og noen må starte på middagen og kaka. Minimalt med søvn de siste... åtte nettene, men jeg tror vi begynner å finne en ro og rytme nå, i hvert fall for nettene. Dagene har jeg ikke kontroll på enda. Foenix har ikke nok melk, og jeg har vært redd for å miste valpen, har felt altfor mange tårer i redsel og frustrasjon. Jeg er grisesliten, men med tanke på at jeg denne uka stort sett har fått i meg en slags frokost, også dyttet innpå noe sjokolade og marsipan til kvelds, så kan det jo hende jeg føler meg bedre om jeg finner ro i meg selv til å lage ordentlig mat. Jeg har spist ordentlig frokost i dag, jeg har pinnekjøtt som har ligget i vann over natta, og jeg har store ambisjoner om å lage pavlova som helgekos. Og valpen gikk opp i vekt i dag, kanskje har vi brutt trenden med vektnedgang tre av fire morgener. Det gjør også noe med min puls og tåreproduksjon. Nuh tisse, og da kan jeg jo begynne på andre oppgaver som venter på badet.

Lykke til videre, Fenris, og klem til deg Ble det parring med heng?

Nope, ingen hvit knapp som jeg klarer å finne. Jeg sitter og lurer på om jeg kommer til å orke/gidde/rekke å lage middag i morgen, for da må jeg forberede det i kveld. Med tanke på at dagens middag ble en pose marsipan, så er jo oddsene lave. Jeg kjøpte inn til å lage god middag og kake i morgen, så jeg kunne ha en skikkelig kosedag i påska med ordentlig mat. Men jeg er ikke på kosehumør, jeg er ikke på kokkeleringshumør, og jeg er ikke på mathumør. Noen av ingrediensene kan fryses, men mye må kastes om jeg ikke spiser det i helga. Jeg vil ha en pille som dekker alle ernæringsbehov, jeg. På den annen side, jeg klarer ikke å huske på å ta p-pillene, da klarer jeg vel ikke en sånn pille heller.

Takk for tips - men det forklarer ikke hvorfor et splitter nytt minnekort ikke oppfattes av kabel/kortleser.

Nei, det er ekstern minnekortleser. Ja, men det var fordi bildene kom over i et annet format - NEF. Overføringen gikk greit, de var bare veldig rare i fargene da jeg fikk dem på maskina. Jeg hadde et minnekort i kameraet, som sluttet å fungere i oktober/november - og i fotobutikken forsøkte de det de kunne for å få ut bildene, for jeg ba om det siden det lå mange bilder av X'en der. Så fant jeg et nytt minnekort nå når jeg pakket ut ei eske for noen uker siden, men kortleser/kabel fant ikke det heller, og jeg sjekket i en fotobutikk hvor de heller ikke fant kortet i sin kortleser. Derfor kjøpte jeg nytt, som heller ikke finnes. Så da vet jeg ikke hva jeg skal gjøre - er det maskina, eller kabel, eller kortleser, eller kamera? Jeg har en håndfull bilder fra EDS-spesialen på maskina, så jeg har i hvert fall fått til overføring i september på denne maskina.

Det sa de ingenting om i butikken. Jeg har forsøkt både med kabel og med minnekortleser.

Hahahaha, herlig - veldig hyggelig at noen tar referansen. Jeg har hittil fått foreslått at navnet er rektoren på Hogwarts eller en trylleformel fra Harry Potter. Jeg skal se om jeg får oppdatert hjemmesiden nå, og da kommer forklaringen på navnet også. Dette, mener du? Ridcully har skremt sin oppdretter de siste dagene ved å følge boka! Hittil har alle valper hos meg økt vekt fra første stund, mens Ridcully sank i vekt etter både første og andre døgn. Og fordi jeg ikke er vant til det, var det nok til å gjøre meg noe over komfortabelt bekymret. Men nå har han økt i vekt igjen, og jeg regner med at han skal passere fødselsvekta si snart - han veide ved ankomst 561 gram, har vært nede i cirka 505, og var i morges på cirka 530. Jeg mistenker at Foenix var litt sen med å slippe melka, for jeg ser nå at han ligger lenger ved puppen om gangen og har lenger pauser mellom hvert måltid, han har fått mer bollemage, og selvfølgelig så virker jurene hennes mer fylte enn de var om mandag - i hvert fall noen av dem, andre har omtrent gått tilbake til normalt. Men hun trenger jo ikke full melkebar til en singleton. Jeg ser ikke mye til Ridcully i løpet av dagen - han ligger stort sett et eller annet sted på mamma sin kropp, og sort valp forsvinner lett i sort pels. Men hun ligger alltid slik at han er trygg, det er fascinerende å se på hvordan hun holder kroppen og bein i lufta etter behov, så han kan ligge trygt mellom bakbeina eller i armhulen uten å bli skvist. I natt sov jeg uavbrutt fra ett til syv uten forstyrrelse, så det er en god følelse - for jeg våkner med en gang han klynker. Jeg kan sove gjennom brannalarmer, vekkerklokker, ringeklokker og tordenvær ellers - men kommer det et lite misfornøyd klynk fra ham, så er jeg øyeblikkelig våken. Men da har vi nok funnet en god rytme og harmoni i heimen, så langt i hvert fall.

Masse lykke til!

**** altså, jeg kjøpte nytt minnekort til kameraet før påske, for å ha til valpekullet - vi sjekket i fotobutikken at de to minnekortene jeg hadde faktisk var ødelagt, siden verken kortleser eller overføringskabel her klarte å finne dem. Så nå sitter jeg med et splitter nytt minnekort, og en kortleser og en overføringskabel som ikke finner det kortet heller. Sånt gjør meg grinete.