SFX

Tusen takk! Og ja, det ble en sologutt. Jeg skal få gjort litt husarbeid mens mor og sønn sover, så får Glam litt selskap også. Jeg tenker han skal få litt kjøkkentrening også - kjøkkenet er langt nok til å trene begynnelsen på bli sittende.

Jeg stopper på steder jeg aldri vil la en hund gå uten bånd - bensinstasjoner, rasteplasser og andre egnede steder ikke langt fra veien. Jeg søker ikke opp øde steder jeg tør å slippe hund på. Det har aldri vært noe problem for unge hunder å kjøre langt uten å bli underholdt eller mosjonert underveis. Jeg hentet Glam i Finland i sommer, fire måneder gammel. Han klarte seg helt utmerket på både fergetur og biltur tvers gjennom Sverige med lufting i bånd. Det har andre hunder også gjort, når vi har vært på utstillingstur hit og dit. De slapper av og er trygg i bilen. Det er klart at de hadde LIKT å få løpe i snøen, men jeg vil heller forkorte kjøreturen, komme fram og gå en ordentlig tur ved reisemålet.

Jeg bor ikke sentralt nok til at det er en svipptur til Europris, men da har jeg et sted å lete når jeg skal til sivilisasjonen på tirsdag - takk for tips! Nå spiser jeg taco, og henger i stua med Glam. Han synes det er kjedelig med valp i hus så langt.

Men jeg har ingen av delene, så derfor lurte jeg på å kjøpe ei kattehule - den er jo ferdig myk og varm, tenkte jeg.

Gratulerer med dagen og velkommen til veteranenes rekke! Altså, han har plenty av pledd i valpekassa, han har bamser og varmeflaske også. Men han ligger så å si hele tiden et eller annet sted i, ved, langs, under eller mellom kroppen til mamma'n - så da blir det jo veldig ensomt i en "stor" valpekasse når hun er en tur ut etter hvert. Valper ligger jo gjerne litt i klynger, så jeg tenkte en slik hule kanskje kunne gi ham litt ro og trygghet. Jeg så på sist kull også, at de likte å søke tilflukt når de var alene, jeg lånte da et transportbur for katt av nabo'n, som sto uten dør i hjørnet av valpekassa.

Jeg sitter og lurer på om Mustrum Ridcully skulle hatt ei kattehule å søke tilflukt i når han må være alene mens Foenix er på tur og sånt - han har jo ingen søsken å varme seg på. Det er jo lurt å tenke på NÅ, når alle butikker tar påskestengt. Jaja, han er 61,5 timer gammel, han trenger sikkert ting til uka også, om det er sånn.

Så grusomt! Takke lykkestjernen at dette gikk såpass relativt bra, og håper det ikke er noe som sitter i ham lenge.

Jeg tror han vil bli tegnet mer som mamma'n sin når snuta strekker seg - en mørk side og en lys side. Det er ikke så lett å se på inntrykte, nyfødte snuter, men jeg synes det er en pitteliten forskjell. Det står i rasebeskrivelsen at de skal ha et symmetrisk snutebånd, men det er aldri noen som har kicket på at Foenix ikke har det, så han er i bunn og grunn helt perfekt tegnet. Han har fire hvite poter (ønskelig, og underlig nok noe som flere dommere har trukket for hos Foenix, som "bare" har tre hvite poter - det er ikke en feil), han har en liten haletipp (ønskelig, men ikke krav, men veldig gledelig når de innimellom dukker opp), og det er hvitt der det skal være i hodet. Tja, oldemora til Foenix fikk tre kull, og der var det 1, 12 og 6 valper. Det er vel et statistisk gjennomsnitt som sier 5.3 valper eller noe rundt der, men det er ikke unormalt med større eller mindre kull. De er dårlige på å holde seg til statistisk normalitet, disse avlsdyrene. Han har det! Jeg bestemte meg for lenge siden at valpene i dette kullet skulle oppkalles etter hekser og trollmenn i min favoritt bokserie; Discworld. Så litt artig at han er en trollmann med lyn i panna, uten å være You Know Who - The Other Who. Tusen takk for alle gratulasjoner og fine ord! Jeg har duppa en times tid i valpekassa, og vært stor skje for Foenix, som har blundet i armkroken min mens Ridcully hang fast i puppen hennes.

Og her er beviset for at jeg er klarsynt.

Da er H-"kullet" vårt her! Jeg har aldri hatt en singleton, så det blir en ny utfordring, men jeg er glad for at vi fikk beholde ham, i det minste. Foenix hadde en lett fødsel etter en lang oppblokking, og to gutter kom ut med cirka tyve minutters mellomrom. Den siste viste ingen livstegn, og jeg jobbet alt jeg kunne med ham i over en time, men han responderte ikke på noe som helst, så da måtte jeg bare gi opp. Valpene ble født natt til i går, men jeg har ikke sovet mer enn to timer i strekk siden fredag, så jeg er utslitt, og utsetter mer utbroderende nettoppdateringer til jeg er mer i vater. Jeg har informert de nærmeste og de som fortjener å få oppdatering fra meg og ikke en generisk beskjed på Facebook. Nå skal jeg fortsette å se at mamma og sønnen har det bra, jeg skal forsøke å sysselsette Glam med andre ting enn å gnage på ene skoen min, og jeg skulle kanskje ha tatt litt vare på meg selv også. Jeg tror ikke jeg har spist siden frokost i går Jeg klarer ikke å slappe helt av før det har gått noen dager og jeg ser at alt fortsetter å gå som det skal. Valpen hadde vektnedgang det første døgnet, og jeg vet rasjonelt sett at det er helt normalt. Men alle mine valper har hittil bare økt i vekt, så det er jo nok til å sette meg i alarm-beredskap... Hva skal barnet hete? Tradisjonen tro har jeg valpekassenavn, mens det blir noe annet på stamtavla til slutt. Så mens han er her, vil han bli kalt Mustrum Ridcully. Det er en lang og fin (?) historie bak det navnevalget, men det skal jeg ta en dag jeg ikke holder på å implodere av sult.

Det er jo helt sjukt! Nå ser jeg lenger ned i tråden at hun fikk dra, men det er jo overtramp mot dyrevelferden. Hva slags veterinær er det som sjekker en hund ved å gløtte på den og konstatere at den logrer? Gratulerer med trillingene, vi gleder oss til playdate! Du trenger mer tricolor i den flokken

"Tannfekting" og annet tull som helt oppriktig bare er tull er det også mulig å korrigere - hvis han bygger opp forventninger når andre mennesker tar på ham, så må han lære å sanse seg, konsentrere seg. Eller at du justerer forventningene hans. På det stadiet du er nå, med en såpass stor og gammel valp, tror jeg at jeg ville tenkt trening etter prinsippene som for tannvisning i lydighet - han må sitte i ro når det kommer et menneske bort, og får belønning for å sitte rolig. Reiser han seg opp, snur figuranten og går vekk, og når hunden sitter igjen, kan figuranten igjen gå mot ham - og han belønnes for å sitte rolig. Dette strekkes til en kan gjennomføre en ordinær lydighetstannvisning. Det prinsippet kan jo overføres på de fleste settinger - form ham så forventningen ligger i å få belønning for å være rolig. Når begynner han å tulle? Belønn rett før. Begynner tullet når figurant strekker ut en hånd? Når figurant tar tak i snuta? Når figurant løfter leppa? Når figurant tar fingrene borti tennene? Når figurant er en meter unna? Når blir han en liten dustefjert? Finn det punktet, belønn rett før, og øk toleransen hans. Husk også å bruke ulike figuranter, for å generalisere at det gjelder alle, alltid. Kombinert med at du kompliserer treningen du gjør hjemme - får du gjøre absolutt hva du vil med munnen hans uten at han protesterer? Hvis ikke må du tøye grensene hans - håndteringstrening er viktig uansett utstillingsplaner. Får du lov til å pille og pelle så lenge at du kan telle alle 42 tenner? Protesterer han hvis du tar tak i snuta for å se på bittet fra ulike kanter? Hva gjør han hvis du skal finstudere de innerste jekslene for tannstein? På mine valper så fikler jeg mye med munnen (og poter/klør) - i ulike settinger og situasjoner. Når vi koser i sofaen, når valpen er på trimmebordet for å gres, før valpen får hoppe ut av bilen, mens vi går tur. Jeg bare gjør det, for det skal ikke være en stor greie. Valpen skal akseptere at jeg gjør mye mer enn bare å lette på leppene for å se at det er tenner der, hvilket er hvordan for mange trener tannvisning. Eller så kan det også hende at om jeg hadde en kjekkas som fjaset, så ville jeg også sagt fra at det der er tull. Mindre dill og mer kontroll, om du vet at det ikke er usikkerhet. Han er i en brytningsalder og skal bare bli "kjekkere" med tenårene, så jeg forsøker i hvert fall å være påpasselig med å stagge tull før det blir større tulleting.

Hunden skal i utgangspunktet bedømmes i forhold til den aldersklassen den er påmeldt i - derfor ville jeg aldri meldt på en uferdig hund på 15 måneder i åpen klasse, fordi hunden der i større grad vil være forventet å være mer ferdig, og må konkurrere mot mye eldre hunder. Det vil også si at en som regel får litt mer slingringsrom i for eksempel junior klasse, at en hund på 15 måneder lettere får excellent i junior enn om den stilte i åpen klasse samme dag, fordi du i junior måles opp mot alderen din. Men det er klart - du skal jo ha en del kvaliteter på plass for å gå til topps i rasen, uansett klasse. Og en skal være særdeles velutviklet, balansert og moden for å slå de voksne. På den annen side - i åpen klasse møter du også de hundene som aldri blir championer, som ikke er bra nok, men eies av eiere som synes det er morsomt å stille selv om de "bare" får very good. I hvert fall er det et mønster i en del raser, at åpen klasse er litt sånn oppsamlingsheat. Så om du har en meget god junior, vil den jo kunne slå de i åpen klasse om det ikke er kvalitet påmeldt i den klassen. Jeg vil i hvert fall heller stå med en allright junior i juniorklasse, håpe at dommeren imponeres over hvor flott den er til å være 12 måneder og dermed er rausere med premieringen og husker førsteinntrykket av en meget lovende ung sak - enn å komme inn i åpen klasse med samme hund, som da faller helt gjennom ved første øyekast fordi den mangler alder, bredde, stabilitet, modenhet og alt sammen i forhold til de andre. Sånn praktisk så får ikke junior lov til å motta CACIB på internasjonale utstillinger, men det er ikke noe å tenke på, og er eneste praktiske forskjell. Ellers er det samme bedømmelsessystem - men du vurderes litt forskjellig i klassene avhengig av alder.

Også sitte på puta da, du! Drektig Diva <3

Rykter er bare rykter inntil en har dokumentasjon eller sikre kilder Pannekaker er knallgodt, jeg har det rimelig ofte. Jeg liker sånn intervallkokkelering, jeg får gjort småting mellom hver pannekake, og det er lettere enn å gjøre alt i en sjau

Raseklubbene har ansvar for å forvalte rasen og sette rasespesifikke krav, så det kan godt tenkes at det er restriksjoner i raseklubben - men det forhindrer ikke registrering i NKK. I vår raseklubb må for eksempel utstillingsresultat være oppnådd etter fylte 18 måneder, så ingen får brukt hannhunder yngre enn det om de vil følge våre regler. De mister da valpeformidling og tilsvarende rettigheter i klubben, men kullet kan registreres i NKK. Nå skal jeg steke pannekaker til middag.

Det er ingen alderskrav for hannhunder, utover at de må være gamle nok til å ha gjennomgått de helseundersøkelser som eventuelt kreves for den rasen for å få registrert avkom. En miniatyrhund kan bli pappa før han har blitt junior, for eksempel.

Gratulerer med vel overstått debut! BIR må ikke deles ut selv om du var eneste i rasen, og du har fått mange gode ord i kritikken. Jeg tolker forkortelsene som good, balanced head (godt, balansert hode), in full coat (i full pels), dark eyes (mørke øyne).

Nå er det pyntet til påske overalt, alle hyller og overflater er pusset støv av, et stuevindu står åpent for å få inn frisk luft, Glam leker med seg selv i snøen ute, og jeg har lyst på marsipan...

Satt på vaskemaskin, satt på tørketrommel, støvsugd stue og kjøkken, dytta alt rot inn i ballsalen så kjøkkenet ser ryddig ut (og fikk dobbelt så mye gulv, jøss, jeg har jo stort kjøkken!), og nuh pusse støv på overflater og pynte til påske. Og tette et par hull i kjøkkengulvet med gafferteip før en valp finner ut at to små hull kan bli til et digert. Jeg forsøker å gjøre meg fortjent til sjokolade i kveld

Til alle flexibåndmotstandere her inne: Ikke like håpløst og unyttig likevel, sier du?

Den underste er 7,5 cm fra undersiden av pinnen og ned, den øverste er 12,5 cm fra undersiden av pinnen og ned. Jeg vet ikke hvor smale belgere er, men Foenix er bredere enn 12,5 cm over ryggen. Jeg vil ikke ha pinnene for nærme kasseveggene, slik at valper kan sette seg fast bak der, jeg har sett eksempler hvor de får presset seg bak, får presset hodet opp på pinnen og setter seg fast. Det er 7 cm fra kasseveggen til innsiden av rundpinnen, slik at det er 4,5 cm glippe mellom kasse og pinne. Det skal være nok plass til at de ligger trygt de første to ukene uten at mor skviser dem inntil kanten. Dette er faktisk noe større avstand enn jeg hadde sist, og det fungerte fint. Men jeg måtte ha en annen patent for festeanordning. Nylig oppdaterte en tysk berneroppdretter på FB at en valp på nesten fem uker var ligget ihjel - garantier har en aldri.

Æsj, stakkars liten - og dere. Hjelper det å gi henne gulrot eller noe sånt som hun kan gnage på, det burde vel kunne ta litt tid for henne? Min erfaring med å flytte er at når jeg synes jeg har pakket mye, så har jeg igjen 90 prosent Jeg er hjemme fra de siste ærend før fødsel, og blir litt matt over hvor tungvint ting kan bli. Jeg måtte på tre ulike kjøpesenter for å få handlet alt jeg skulle ha. Jeg har unnet meg litt påskeplanter, og brukte et gavekort i blomsterforretning jeg fikk i julegave - men på det senteret var det ingen andre butikker jeg trengte. Så skulle jeg i bokhandel, men på det senteret var det ingen fotobutikk. Så da måtte jeg innom et tredje for å få kjøpt nytt minnekort til kameraet. Og deretter kjørte jeg til en separat Rema 1000, for å handle mest mulig mat for de 549 kronene jeg hadde igjen på kortet da På veien hjem gravde Foenix såpass i bilen at jeg lurte på om jeg måtte få politieskorte hjem, men tempen hennes er på 38.1, så ingen fare enda. Nå skal jeg mekke ostesmørbrød til middag, og deretter pynte til påske med gule kubbelys, planter og kyllinger. Det er lov til å pynte når det er palmehelg.

Gratulerer med dagen! Jeg har fått skrudd opp rundpinner i valpekassa, og ble veldig fornøyd med løsningen, @Snøfrost - det skal en del til for at tispa kan flytte på disse. Jeg paddet rundpinnene med møbelknotter og sølvteip i en ende, slik at de ble så lange at jeg må dytte litt for å få de på plass. Jeg skal bare re opp valpekassa med voksduk, tykt lag aviser, pads, laken og fleecepledd, så er vi klare. Så klare en kan få blitt, i hvert fall.

Ikke alle er gode pedagoger, selv om de kan mye om "faget" sitt. Det kan jo hende at du blir litt nervøs på ringtrening, så merker han det, og skal dempe ved å finne på noe tull og få deg til å tenke på noe annet? Jeg hadde ei tispe jeg konkurrerte i lydighet med, og jeg kunne bli så nervøs på stevnene - og da syntes hun at jeg var teit, og fant på egne ting. Jeg gikk for en lydighetsdommer som ba meg om å trene før jeg meldte på, og det såret noe enormt, for jeg visste at hunden kunne så mye mer når vi trente, og at problemet var mine nerver som kom så mye mer fram på stevner. Det er så lett å dømme en situasjon en ikke kjenner hele utbredelsen av. Det er klart at en valp på åtte måneder tåler å få beskjed om at ting ikke er greit, og det må tas tak i før han blir voksen og enda større. Men samtidig er det valper, med kort konsentrasjon og stor impulsivitet. Hvis han oppfører seg annerledes på trening, så må du bare tilpasse så det blir enklere for ham, hvis hans oppførsel er reaksjon av stress og/eller demping. Hold større avstand til de andre hundene, belønn hyppigere for å hjelpe ham å forstå hva du vil, senk kravene, og alle standard råd. Erfaringsmessig vil også mange valper oppføre seg helt anneredes på utstilling enn på trening, fordi ingen ringtrening klarer å replikere en utstillingssituasjon fullstendig. Du kommer til en hall med flere ringer, hundrevis av hunder og mennesker, masse lyder og lukter. Noen blir så overveldet at de blir roligere, og andre blir mer stresset. Men møt opp i god tid, så han rekker å bli varm i trøya, gjør ditt beste, og vær fornøyd med at du møter opp og gjennomfører. Det er ikke alle som kommer så langt en gang